Ut i snøen

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

I helgen har vi storkost oss. God mat og drikke, og tur med hundene både i går og i dag.

I går var det bare et par minusgrader når vi gikk, så Jen fikk på seg en ullgenser, og Skye gikk naken. Vi var ute lenge og det var bare så godt å få gått en skikkelig tur igjen. Håper virkelig ikke at det blir noe «langvarig» kaldt igjen.
I dag var det -8 når jeg sto opp, og så ble det kaldere.. stoppet på -12. Heldigvis ble det litt mildere igjen, så når det var -9 så tok vi opp i skogen igjen. Startet på samme sted, men gikk en annen retning. I dag ble det dekken på begge hundene, men vi glemte å ha med sokker til de. Pleier å ha de med i lommen, i tilfelle kalde føtter.
Når vi var på tur hjemover igjen så kjentes det en del kaldere ut, og hundene hinket hver sin gang. Jeg så for meg at vi måtte bære de og ble nesten litt småstresset siden det var langt igjen til vi var hjemme. Heldigvis ga det seg, spørs om det var is eller snø som satt fast som ble borte igjen. Men vi gikk litt raskere resten av turen. Og nokså sikkert siste gang vi glemmer sokker. Etter en stund kjentes det forresten mildere ut igjen også. Var ikke fullt så kaldt som vi fryktet når vi kom hjem igjen heller, -11.
Så fem elg og en hjort på turen. Var garantert mange flere rundt oss som så oss, var fullt av tråkk alle steder.

Så fantastisk å komme opp til der det var sol, selv om det var bare et par minutt. Om noen uker har vi sol hjemme hos oss igjen også 🌞

Skodden ligger tett lenger nede i bygda

Flytt deg.. Skye kan være glad for at Jen er en tålmodig «søster»

Hjemmelaget polarbrød

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg, Mat

Så enkelt, og så godt.
Jeg synes polarbrød er veldig godt i perioder. Sist jeg kjøpte så kjøpte jeg et annet merke enn det jeg vanligvis gjør, de smakte så «ille» at jeg ikke spiste mer enn ett. Jeg tenkte at man kan da sikkert lage det selv. Et kjapt søk på nettet fastslo at joda, det fantes en del oppskrifter. Jeg tenkte jeg skulle se på det senere.. Senere ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, men nå denne uken så fikk jeg lyst på polarbrød igjen. Så da var det å sjekke på det store internett. Jeg lagret noen oppskrifter, og plukket ut en litt tilfeldig.
Jeg må ha hatt veldig til flaks, for de polarbrødene ble så gode, og ikke bare jeg som syntes det.. 😆 Så jeg tror ikke jeg kommer til å prøve noen av de andre oppskriftene. Deigen var kjempefin å jobbe med, brødene ble fine og myke, og som nevnt, de smakte veldig godt.

Du trenger:
120 g Bremykt
7 dl skummet melk
2 ss sukker
½ ts salt
1 pose tørrgjær
100 g havremel
500 g sammalt hvete, fin
350- 400 g siktet hvetemel

Oppskriften er fra bremykt, den og framgangsmåten finner du her (bremykt)
Jeg hadde bare lettmelk, så tok halve mengden lettmelk og resten vann. Tok også litt mindre sukker enn hva som sto. Startet heldigvis med 350 g hvetemel, som var akkurat passe.

Første brettet ble i stekeovn et par min for lenge.. men resten ble helt perfekt. Jeg gjorde som det sto, la de på rist, og la et klede over. Det som ikke sto, var at man burde stå å passe på! Jeg gikk på soverommet for å skifte på sengen. Etter litt så hørte jeg plutselig noe fra kjøkkenet, Tore var raskere enn meg, og fant Skye tyggende på et polarbrød. Selvsagt! Risten var langt inne på kjøkkenbenken, men det var tydeligvis ikke langt nok. Og når det lukter så godt.. Men hun kunne bekrefte at de smakte veldig godt. Hvor Jen var midt oppi alt dette vet jeg ikke, men hun gjør jo ikke noe sånt 😇 Jaja, polarbrød er vel ikke det verste en hund kan få i seg.

Snart tør

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Denne uken har det vært bare finværet når jeg har gått på jobb. Startet på -19 mandag, og -14 i dag. Når jeg dro hjem var det -9 😀 I skrivende stund er det -4, jeg trenger ikke mildere vær, kunne gjerne holdt seg på -10 for min del. Men skal bli varmegrader til helgen, gjenstår å se om det blir noe av det.
I går fulgte jeg nøye med, og når jeg kom hjem var det -11, så vi tok med begge hundene opp i skogen, og ble ute et par timer. Helt fantastisk å få gått en skikkelig tur igjen, måtte det bare vare en stund.
Det har vært et par skikkelig rolige uker, såpass at selen til Jen var alt for trang. Så her skal det trakkes turer framover. Hun får såpass lite mat at hun ikke bør få noe mindre synes jeg. Så da må vi ta det på trening.

Skulle ha med Skye en tur etter veien i dag, så prøvde å få de til å leke litt ute her tidligere. Jen er ikke så leken av seg lenger.. mens Skye hopper og spretter alle steder. Jeg fant ut jeg skulle ta en annen leke, og fant en av de lilla ringene, da ble det litt mer liv i Jen 😁 Tydelig at hun ikke gidder leke om det ikke er riktig leke. Yndlingsleken hennes, en spesiell ball, får hun bare om hun er alene uten Skye ute. Skye får ikke engang se på den.. det har Skye bevis på, et par arr.
Vi krysser fingrene for flere fine turer denne uken, og neste 😀

En litt for rolig helg

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Tja, hva skal man si om denne helgen da, litt kjedelig 🙄 Har vært kaldt lenge, i hvert fall lenge nok for denne gang. Jeg var så sikker på at det kom til å bli bedre vær i helgen, og det gjorde det for så vidt, i dag. Men da ventet jeg på at det skulle bli enda mildere, og så snudde det. Nå er det -20 igjen. Ikke at det er så kaldt, men det frister lite å gå tur med hundene da. Blir alt for mye styr for lite. Ellers har det ligget på -25 til -27 hele helgen. I morges var det -21, og det kjentes veldig bra. Rart hvor mye noen få grader forskjell har å si.
Har fått lagt noen puslespill på nett i helgen (cacher), de var nokså langt nord, så blir neppe det året her vi blir å lete de opp. Men forhåpentligvis ligger de der senere også.
Har tatt ned de røde gardinene og hengt opp de grønne igjen. Har sett en del på tv, på nett.
Har slappet av mye, litt for mye.. Er jo godt det, men hadde vært så mye bedre om man kunne tatt en tur eller to med hundene også, og så slappet av. Forhåpentligvis blir de neste helgene bedre.
Jeg gikk på jobb fire av fem dager denne uken, så jeg ligger fremdeles godt an med minst to dager i uken.

Aimovig, igjen

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Jeg tror det var i slutten av november jeg skrev om migrene sist. Det var en aldr så liten nedtur, og jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre videre.
Tok jo den månedens injeksjon, men bestilte meg også time hos legen etter en stund. Passet på å få time en stund etter injeksjonen, for å se litt hvordan den perioden ble. Og med tanke på jula..
November ga meg en liten støkk, tre av ukene hadde jeg fire migreneanfall hver uke. Og de to første ukene av desember var det nesten like ille. Og det fristet utrolig lite å sette den 3. Injeksjonen med 140 mg Aimovig kjente jeg. Det var en stund før jul..

Jeg er ferdig på sykehuset hos nevrologen, igjen.. Men er bare å be fastlegen om å rehenvise(?) om det er behov. Så til vanlig er det fastlegen som følger opp. Nå har jeg ikke så stort behov for det heller til vanlig. Men så dukket det opp dette her da.
Fastlegen min har permisjon, men har jo vikar. Og jeg kunne jo være så heldig at det var en lege som viste en del om dette.
Tenkte legen kunne svare meg på hva jeg burde gjøre framover. Gå ned til 70 mg igjen, fortsette på 140 mg, eller prøve en av de to andre. Jeg viste ikke, og var veldig usikker.

Jeg la fram problemet for legen, og sa jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre videre. Men han visste ikke han heller..
Etter å ha snakket litt så syntes han at jeg skulle gå ned til 70 mg igjen, for å se hvordan det ble igjen. Og eventuelt henvise til nevrologen igjen.
Da fikk jeg svar på hva jeg skulle gjøre. Som oftest er det greit å snakke med andre om man er usikker. 

Men, det er et lite men her.. Jeg kjente nokså fort etter timen at jeg egentlig ikke fikk det svaret jeg ville ha. Tror ikke jeg var klar over det selv på forhånd, men etterpå så føltes svaret litt feil. 
2 måneder, eller 2 injeksjoner er egentlig ikke nok til å vite om det fungerer bra, eller ikke. Men samtidig så kan man ikke leve med for mange alvorlige bivirkninger eller forverring. Og å få en måned til som november, det orket jeg ikke tanken på, spesielt ikke med tanke på at det snart var jul. Men om jeg «ga opp» nå, så fikk jeg aldri visst hvordan det ble om jeg prøvde 3 mnd. (Vet ikke, men virker som det er 3 mnd man «skal» prøve)
Skulle jeg gå ned til 70 mg så kunne jeg jo prøve 140 mg igjen senere, men da var det å starte på nytt.
Skulle jeg ha prøvd en av de to andre (Ajovy eller Emgality) så var det ingen garanti for at noen av de virket bedre, eller hvordan det ble med bivirkninger. Jeg synes dette er vanskelig, og det var jo grunnen til at jeg bestilte time hos legen. Og timen hos legen ble jo på en måte avgjørende for hva jeg gjorde, selv om det ikke gikk slik jeg tenkte i utgangspunktet.
Jeg bestemte meg for å følge magefølelsen, og tok 3. injeksjon med 140 mg en uke før jul. Da jeg hadde bestemt meg for det så føltes det veldig riktig.

Uken før jeg satte 3. injeksjon så hadde jeg 3 migreneanfall. Den uken jeg satte den (mandag), så hadde jeg ett migreneanfall, uken etter der hadde jeg to migreneanfall. 
Jeg hadde siste migreneanfall 2. januar, det er 2 uker siden. 

Kanskje det var helt tilfeldig at november og litt av desember var så ille, kanskje det er tilfeldig at det går så bra nå. Hvordan det blir framover blir veldig spennende, og jeg har hentet neste Aimovig med 140 mg. Jeg kommer til å fortsette med den så lenge det ikke skjer noe helt spesielt. 


Jeg var jo spent på bivirkningene når jeg startet med Aimovig, og merket ikke så mye til bivirkningene. Men er par ble litt merkbart etter hvert.
Vekt, har fått med meg at mange har lagt på seg. Jeg gjorde det motsatte etter litt, gikk ned ca 10 kg, uten å gjøre så mye for det.. Om det var tilfeldig eller hva vet jeg ikke.
Mister hår, det merket jeg plutselig etter en stund. Når jeg vasket håret så var det merkbart hvor mye hår jeg mistet. Jeg tok det ikke så tungt, siden jeg har litt mye av det. Sist jeg var hos frisøren så barberte frisøren håret i nakken/bakhodet, for å få ned volumet. Det synes jo ikke, for det ytterste laget dekker det jo, men «kan ikke» gå med hestehale.. Er ikke sikker på hvor lenge røytingen fortsatte, men ca 3 mnd eller noe. Plutselig så oppdaget jeg at det ikke var så mye hår i dusjen lenger. Så det gikk over av seg selv.

Fortsettelse følger sikkert.

 

Jeg skrev et innlegg om Aimovig, virkning og bivirkninger for noen mnd siden. Ser at det er veldig mange som søker på det, og får treff på det innlegget. Kommer til å sette inn link til dette innlegget her i det innlegget, siden det har endret seg litt.

Er det slik det fungerer

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

I går ble det mye kaldere en det i utgangspunktet var meldt. Og resten av uken skulle være grei også. Yr.no har litt problemer med å melde riktig hos oss, men i vinter har det ikke vært så veldig ille.
I går kveld spurte Tore om han skulle ordne til bilen til i dag tidlig, så jeg slapp å gå. Men neida, jeg går sa jeg. Tore mente det kom til å være kaldt, men det kom det ikke til å bli sa jeg. Jeg så på yr.no, og da skulle det være -15 hos oss (det var -20), og i dag tidlig skulle det være -10. Dette er bare omtrentlig. Men poenget mitt var at det var 5 grader mildere på yr i dag tidlig i forhold til i går kveld. Så da kom det til å være -15 hos oss i dag tidlig. Er det slik det fungerer? spurte Tore. Jepp. sa jeg. Altså det er vel logisk 🤔
I morges var det -22 komma noe 🙄 Så det er tydelig at det ikke er slik det fungerer. Men jeg gikk likevel jeg 😁

Nå i kveld er det -24 igjen, så gidder ikke engang sjekke hvor mye det skal være i morgen tidlig

Det sladres om alt

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Noe jeg ikke så på som et problem, ble plutselig ett lite problem. Det ble mye sladring, veldig mye.
Det ble litt mer utfordrende å gå med Skye etter veien enn jeg så for meg, når hun var yngre.
Helt til å begynne med så brydde hun seg ikke om noe når vi var i nærheten av veien. Men så skulle vi jo begynne å gå langs veien. To ting ble vanskelig, hun begynte plutselig å skulle etter bilene når de passerte. Og før bilene kom så «låste» hun seg på en måte når hun så bilen komme. Hun fokuserte så intens at jeg har ikke vært borti lignende.

Nå er ikke vi av de som går så mye etter veien, selv om vi prøver å gjøre det nå og da på grunn av trening. Og vi gjorde det nok for lite med Skye også. Et par ganger syntes jeg at det begynte å gå seg til, men så gikk det plutselig noen dager uten tur etter vei, og da var fokuset hennes tilbake på bilene.
Det er ikke morsomt når det blir slik, og når man ikke er helt sikker på hvordan man skal løse det heller. Man må jo bare prøve seg fram og se. At valper/hunder vil etter biler og slik annet med hjul er ikke så uvanlig, og det så jeg egentlig ikke på som så stort problem heller. Regnet med at vi fikk det bort med trening. Men så var det dette med det intense fokuset når biler og slik var nokså langt unna. Hele hunden forandret seg, hun ble liksom i et helt annet modus. Selv om det var to forskjellige ting, så antok jeg at det på en måte hang litt sammen. Så det var bare å trene mer jevnt. Alt slik et enkelt når man leser om det.. 
Og her kommer sladringen inn. Sladre/kinderegg metoden er velkjent for mange som driver med hund. Usikker på hvordan det fungerer? Søk på det, kommer opp både videoer og beskrivelse. 
Skye tok det med sladringen veldig greit. Og det gikk nesten litt for bra.. Først så gjorde jeg det slik at hun satte seg ned og tok kontakt når det kom bil, og det fungerte bra det, helt til jeg fant ut at det ble veldig mye sitting. Etter noen turer med å sitte.. så fant jeg ut at det var på tide å flytte det over til å gå når vi møtte på biler og annet. Det ble et steg tilbake, da Skye begynte å fokusere litt for mye igjen. Men det var bare å drive på. Et par av de første turene var «slitsomme», men plutselig på en tur så var det som en helt annen hund. Fokuseringen var helt borte, og slik var det på de neste turene også. Det er så morsomt når man får det til. Dette er jo «lenge» siden nå, og det har gått veldig bra etterpå, tydeligvis bare en greie vi måtte gjennom.
Det dukket opp et litt morsomt «problem» i etterkant av dette. Skye lærer fort ser det ut som (selv om det ikke alltid virker slik der og da), og når hun hadde lært seg å sladre, så var det bare å utnytte det. En periode så sladret hun om alt! Hun hadde jo lært at hun skulle sladre, for da fikk hun godbit. Det var jo et luksusproblem i forhold til mye annet, og det gikk seg til etterhvert. Hun sladrer fremdeles, heldigvis. Men noen ganger får hun «bare» ros, og andre ganger godbit til. Og når vi går framover og ikke må stoppe opp hver gang så er det greit.
 
Ikke bare Skye som lærer av dette, jeg lærer også. Hva som gjorde dette intense fokuset hennes vet jeg ikke, og et par ganger var jeg faktisk litt usikker. Jeg var usikker på hvordan det skulle håndteres, og om jeg gjorde det rett. Man bør jo ikke skifte treningsmåte i hytt og vær heller. Heldigvis kom vi i mål på en veldig grei måte. Og i ettertid var det litt interessant også.
Vi har fremdeles mye å trene på, blant annet møtesituasjoner med folk, og spesielt de med hund. Skulle ønske det var flere som var ute å gikk med hundene sine der vi går. 

 

Ny blodprøve for Jen

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

I dag hadde vi time til ny blodprøve for Jen. Det har gått veldig bra etter sommeren. Var en liten periode hun ikke var helt på topp, men ellers har hun fungert veldig bra.

Vi hadde ikke tenkt å ta prøve så tidlig vi gjorde i sommer, men siden det skjedde noe annet så ble det tatt ny blodprøve. Jeg var veldig spent, men prøven var veldig fin. Lenge siden nyreverdiene hadde vært så fine. Kjente jeg ble veldig lettet, og det viser jo (forhåpentligvis), at det fungerer veldig greit slik vi gjør det, og dietten hun følger. Det er litt verre å være like påpasselig nå når vi har to hunder, og ene er helt frisk. Men det gjør at begge får stort sett samme godbiter og snacks. Og det er slik som er greit for Jen. Andre ting får Skye når hun er med en av oss alene på tur, eller er alene med en av oss hjemme.
Vi snakket om å ta blodprøve like før jul, men det ble ikke noe av. Og nå kjente jeg at det var greit å få gjort det.
Verdiene var helt greie i dag også, litt forhøyet fra sist, men innenfor hva som er greit. Nå har Jen hatt nyresvikt i over tre år, og bortsett fra første tiden så har hun vært nokså stabil. Hun har tatt blodprøve ca hvert halvår etter første tiden, og selv om det har vært litt svingninger så holder hun seg på en måte på samme nivå. Nå er det kanskje nok å ta blodprøve hvert år, men vi får se..


og kulda setter inn

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Så godt som hver eneste dag denne uken har jeg hatt troa på at «i morgen» blir det såpass til vær at jeg kan ta med Skye på en liten tur. Har det skjedd? Nei! Jeg kunne ha kledd på henne, og gått litt. Men så lenge jeg ikke må så gjør jeg det ikke. Vi fortsetter med leketid i hagen isteden. Skye elsker å løpe, spesielt om vi løper også 😂
Jen har ikke noe som helst behov for å leke eller løpe ute, hun er ute å gjør hva hun må, og så er det inn igjen.
Har et lite håp om at det blir litt bedre i morgen, skal bli litt annet vær da.. Nå i kveld er det -25 igjen, og jeg kjenner at jeg har fått nok, etter bare en uke. Dette kan bli en lang vinter 🙄


Jeg har som mål å gå på jobb minst to ganger i uken nå i vinter, helst tre.. Denne uken gikk jeg tre ganger. Kulden i seg selv har ikke vært noe problem, enda. Er faktisk verre med vind og regn når man går. Får se hvor lenge jeg orker/klarer/gidder 😄

Den morsomme unghundtiden

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Skye er snart 7 mnd, og snart ikke «bare» en valp. Og jeg synes unghundtiden er spennende, morsom og interessant..
Skye er, og har egentlig vært en veldig grei valp. Noen småting er det selvsagt, men det er et levende individ så noe må man uansett regne med.

Skye har alltid hatt mye energi, til tider litt mye. Heldigvis har vi ikke gått i den fella å prøve å slite henne ut, hverken fysisk eller psykisk. I perioder er hun veldig flink til å leke å aktivisere seg selv. Både rolig og ikke fullt så rolig.. I går kveld løp hun «fortfort» gjennom huset, opp i sofaen, ned på gulvet, og bort til soverommet vårt igjen. Og dette gjentok seg.
Jen syntes nok at det ble mye bråk igjen.. etter tredje gang gjennom huset så stilte hun seg opp foran sofaen.. Når Skye kom i full fart så løp hun rett på Jen, og Jen sa fra ganske tydelig. Da ble det litt roligere. Jen har stoppet henne i akkurat det samme en gang før, men ikke så enkelt å forstå når nok er nok. Det Jen sannsynligvis har glemt er at det ikke er lenge siden hun drev å gjorde akkurat det samme selv 😆 Men de får styre på så lenge det går greit.

Skye har ødelagt minimalt her, litt har det blitt, men ikke noe av betydning. Men en av siste dagene før jul fikk jeg noen bilder når jeg var på jobb, da hadde hun vært riktig så oppfinnsom. 

En av vottene som jeg knapt nok har hatt «råd» til å bruke, LB som strikket de og et annet par til meg. Nå hadde jeg brukt de en dag og lagt de fra meg oppe på en flate i gangen.. der lå ørevarmere også.. I sengen var det helt nytt laken, siden jeg hadde skiftet på til «julesengeklær» . Så nå passer vi på at døren inn til gangen er lukket, og vi bruker sengeteppe igjen.
Tore vasket filteret til støvsugeren en dag, og la det til tørk. Det falt ned.. og ble utrolig mange biter av det 🙄 Så måtte bestille nytt, som tar 1-2 uker å få.

Ser ut som kulda har satt seg her, noe så irriterende. De siste par morgener har det vært bare -17 og -18 når jeg har stått opp, men så blir det kaldere utover dagen, og akkurat såpass kaldt at jeg ikke vil gå tur med noen av hundene. Har et håp om at det skal gi seg litt i morgen, men får se. Det skal uansett bli mye bedre fra lørdag, og til da har vi heldigvis hagen å være i. Jen er ikke interessert i å være ute et sekund lenger enn hun må, men Skye synes det er greit å leke og løpe. Så da får Jen inn igjen etter hun har gjort det hun skal, og Skye får ofte være igjen å leke. Så lenge hun er i bevegelse så går det greit, og er jo kort vei inn igjen om hun blir kald.