Måned: april 2017

Tiden for beskjæring av bærbusker er her, og i år har jeg fått med hjelp. Men jeg begynne å tvile litt på kompetansen til hun som tilbød seg å hjelpe.

Det kan da ikke være bare de tynneste og nyeste greinene man skal kutta av? Det ser også veldig vilkårlig ut, en grein her, tre greiner der osv. Og ikke rydder hun noe særlig opp igjen etter seg heller. Jeg tror ikke jeg blir å anbefale henne til noen andre, men hun er jo veldig søt, og hvem i all verden har bruk for stikkelsbær!

Dette her kunne blitt et veldig fint bilde, men det var dette med å sitte rolig i to sekunder da! Akkurat når jeg trykket på knappen så måtte hun bare snu seg.
Får se om jeg får til et litt bedre bilde med det første, er jo greit med begge deler.
Jeg skrev jo for noen dager siden at det var nesten så hun var kraftig, vel.. nå er hun hengslete igjen. Snakk om å endre seg fort.

Jen vokser og vokser, og nye «morsomme» ting dukker opp rett som det er.
Hun har holdt seg unna sengen vår, til nå..
Vi har såvidt begynt litt på hjemme alene trening, og da ble det slik

Og når hun først hadde vært der, ja da var det veldig morsomt å være der.
Hjemme alene treningen har ikke kommet så langt, og vet ikke helt hva jeg synes om denne løsningen.. Men jeg konkluderte med at om hun ikke gjør noe galt i sengen, så ok.. ihvertfall foreløbig.
Vi har buret til Jen på soverommet vårt, og vi har alltid brukt soverommet og gangen til dette med å være alene. Mye fordi det ikke er så mye farlig der, egentlig ikke noe. Og fordi hundene tidligere har følt seg veldig trygge der, så håper det skjer nå også. Vi får ta problemet med hund i sengen senere, kan jo hende hun kan ligge der også, lov å håpe.. Amanda kunne ikke ligge i sengen, hun raserte alt av sengeklær. Chakira lå der helt uten problemer, jeg la et teppe over sengeklærne, og der lå hun.
Jen har det med å ligge under sengeklærne sine, hun kryper under dynen sin hver kveld, og sovner. Så da spørs det hvordan det harmonerer med å ligge i vår seng 🙄

På en måte er jeg litt glad ingen så oss når vi gikk på tur i formiddag, men på den andre side var den så «morsom» at jeg bare må skrive om den, den er mer morsom nå enn da vi gikk turen.. 😀

Jeg skulle sjekke en cache jeg har i nærheten her.. og når jeg nevnte det så sa Tore «du tar med deg Jen da», Jeg «neei, tror ikke det». Jeg skulle være veldig snar, og er jo ikke langt, men det ble til at jeg tok med Jen likevel.
Etter litt var jeg på tur til å ringe Tore for å få han til å komme å hente Jen. Hun skulle ikke gå tur, det var hustre og kaldt osv. Bortsett fra de siste meterne før cachen så bar jeg Jen hele veien, i skogen! Hun har vært slik før også, og jeg prøvde å lokke, dra, være bestemt osv, men neida, vil man ikke på tur, så vil man ikke på tur. Jeg satte henne ned to-tre ganger, men det nyttet ikke. Joda, jeg kunne bare dratt henne med meg, men for meg blir det feil, så jeg bar henne (det var jo så mye mer riktig) Det kan bli litt interessant om en halvt års tid dette her..
Amanda hadde også noen lignende episoder, forskjellen var at hun var litt eldre, og litt tyngre.. Men det gikk over, uten at stoltheten til noen av oss ble nevneverdig såret.

Men da vi kom til cachen ble det litt snusing rundt omkring (jeg satte henne ned noen meter før), og så skulle vi hjem, DA løp Jen så glad og fint, halen gikk rundt og rundt. Så for å holde følge måtte jeg jo bare småløpe jeg også.
Men på tilbaketuren kom Jen plutselig inn på starten på et blodspor hun gikk i går (var et blodspor på noen meter, og det gikk slik greit nok i går), når jeg så hva som skjedde i dag så fikk hun bare gå, og hun gikk bra. Heldigvis hadde jeg godbiter i lommen, så når hun kom til enden av sporet så drysset jeg bare ned en haug med godbiter.
Jen gikk et annet blodspor senere på dagen (som var planlagt), og alt i alt så ble det veldig bra! Hun virret litt, og gikk tilbake noen meter, men kom inn på rett spor igjen, og fant slutten uten problemer. Nå blir det ikke noe nytt spor før til helgen igjen.

Vi har vært en del ute i hagen i helgen, begynt så vidt å rake litt.. Jen er veldig til hjelp med akkurat det når hun føler for det.. 😉 Hun ser ut til å stortrives ute i hagen, og leker litt, rusler litt rundt omkring, sjekker hva som skjer osv.
Om det er pga aktiviteten eller hun bare » er sånn», vet jeg ikke, men hun slokner fort om kveldene, og jeg klager ikke!

Bilde fra Lofoten