Jeg har time på sykehuset i april, og slik det har blitt nå så har jeg vært forberedt på at det ikke kom til å bli noen time. Og det har jeg full forståelse for.
Egentlig så frister det lite å dra «så langt» også, er tross alt ca 20 mil en vei. Men om man må reise så trenger man ikke stoppe eller innom noe sted, ha med seg litt å spise og drikke i bilen, og for oss som har bobil så har vi alt annet vi trenger også.
Men selv om timen som jeg, og mange andre har ikke er livsnødvendig, så er det en del av oss som har sykdommer, skader og annet som trenger oppfølging. Jeg er glad det ikke er jeg som er i en slik situasjon at jeg må bestemme hvem som skal få time/hjelp, og hvem som må vente. Det kan ikke være enkelt, men noen må gjøre det. Og noen må dessverre bare vente.
Jeg har gått å ventet på brev om utsettelse, men har ikke fått noe. I går ringte de fra sykehuset. Timen på sykehuset blir ikke noe av, men det blir telefontime! Jeg ble så lettet og glad! Jeg vet ikke hva som kommer ut av den timen, men jeg håper på noe positivt.
Migrenen min har blitt mye verre i vinter, helt motsatt av hva jeg trodde i høst. Jeg klarer å holde meg på maksdager med triptaner, men det er et mareritt til tider. Jeg stresser med å finne ut hvilken dager jeg skal ta medisin, og noen ganger bommer jeg helt. Da er anfallet kommet så langt at medisin har lite virkning.
Har noen anfall som er mye verre enn før også, og der ser det ikke ut som triptaner hjelper.
Hittil i mars har jeg 16 dager med migrene, og selv om ikke alle migreneanfallene er like ille, så blir man så sliten av de. Det blir ikke mye «tid» til overs til så mye annet enn det man må. Jeg prøver å prioritere å gå turer, siden det gir meg så mye. Og jeg har erfart at på slutten av et migreneanfall så hjelper det ofte å få vært ute litt.
Med tanke på alt som skjer nå så hadde jeg nok sikkert klart meg uten timen min, og dette innlegget er ikke ment som noe klage-innlegg (selv om deler av det kan se slik ut). Mange må trå til litt ekstra på den ene eller andre måten, mange må sette ting på vent, og veldig mange har det mye verre enn meg, både med migrene og mer alvorlige ting.
Stikkord: triptaner
Migrene og medisin 2
Var hos legen tirsdag pga oppfølging ang migrene og medisiner, vil si, ikke medisiner.
Jeg skrev jo at jeg egentlig syntes det hadde gått litt bedre enn hva jeg fryktet, i forrige innlegg. Og legen var også optimistisk og syntes det hadde gått bra.
Jeg spurte om det kanskje ikke var medisinen som hadde gjort at det var så mange anfall, men legen mente at det var det nok. Egentlig tror jeg det jeg også (selv om jeg ikke liker det), og på en måte er det jo bra.. for da er sjansene større for at det skal bli mye bedre nå etterpå.
Det er veldig greit at både nevrologen, og legen min her er så positive, og forklarer bra.
Det viser seg at jeg skal gå uten triptaner i 2 mnd! Det er 8 uker det! Enten har jeg fortrengt akkurat det, oversett det, eller jeg vet ikke. Men jeg er nesten glad jeg ikke visste det før de første 2 ukene. Da hadde det kanskje virket litt mer uoverkommelig. Jeg trodde jo (av uvisse grunner) at jeg kunne begynne igjen på triptaner etter 1 mnd. Så da hadde jeg igjen bare to uker nå.
For å gjøre en lang historie kort, så er jeg nå sykmeldt til ferien min starter, og når ferien er ferdig har det gått 8 uker.
Det skal bli noen spennende uker nå, for å ikke snakke om tiden etter de 8 ukene, den blir enda mer spennende.
Hodet var ikke helt greit den dagen, men ikke så mye å gjøre med det. Hadde bestemt meg for å ta med Jen å gå, var kjempefint turvær, lett skyet og småregn.
Vi hadde en fin tur til Bismo, jeg leverte Jen hos Tore før jeg hadde legetimen. Kjente at migrenen lå og murret, var på vippen mellom grønt og gult (appen jeg bruker har farger på hvordan migreneanfallene er. Grønt er mildt, gult er dårlig, og rødt er verst). Når jeg kom hjem var det over på rødt, og jeg ende opp med å legge meg. Klarte å sove noen timer, så når jeg våknet og sto opp så var jeg faktisk «ok».
Dagen i går var grei, kjente det i kroppen etter dagen før, men når man er hjemme har man tid og anledning til å slappe av, og det er jeg veldig flink til å gjøre nå. Setter alt inn på at dette skal gå bra, og håper jeg får full uttelling for det etterhvert.
Jeg så litt svart på det da nevrologen snakket om det, når jeg var på sykehuset sist. Min første tanke var at «det går ikke». Men nå føler jeg at det er veldig riktig, og jeg er så glad jeg bare startet rett på, og ikke utsette det.
Migrene og medisin
Jeg har hatt migrene i ca 30 år, første årene var det bare et anfall nå og da, og så ble det litt mer..
For et par år siden ble det enda flere anfall, og det gikk fra «greit nok» til litt verre. Har vært gjennom «alt» av forebyggende, og ingenting av det fungerer. Når jeg var på sykehuset hos nevrolog nå sist ble vi enige om å kutte ut Botox, kanskje prøve igjen senere en gang.. Jeg så ikke vitsen med å bruke Botox når migreneanfallene kom oftere og oftere.
Fra i fjor var min «rekord» 18 dager med migrene på en mnd. Men det var en mnd med litt mye stress og diverse, så det var egentlig ikke så rart. Vanligvis ligger jeg på 15 +/- anfall i mnd, og over tid blir det litt mye.. Spesielt når man tydeligvis ikke skal ta triptaner (anfallmedisin) mer enn 8 dager i mnd..
Smertene ved migreneanfallet er ille nok, men med anfall over 3-5 dager etter hverandre, så blir hodet og kroppen sliten.
Man er ikke mye sosial i slike sammenhenger, og det er stort sett bare det man «må» gjøre, man gjør, og til slutt er det knapt nok det også.
Mai toppet seg med 19 dager med migrene, og heldigvis for meg hadde jeg time hos nevrologen på sykehuset helt først i juni.
Vi snakket om medisiner, og når man tar for mye av triptaner, så kan man får migrene av det også. Man kommer inn i en sirkel som er er som sirkler flest, litt vanskelig å komme ut av.
For å se om det kunne være medisinene som gjorde at jeg hadde så mange migreneanfall, så ble vi enige om å kutte ut triptaner en periode. Det hørtes mildt sagt forferdelig ut. Men skulle ta planlegging og oppfølging med fastlegen min. Skulle heller ikke ta noe som helst annet av smertestillende denne perioden, ikke en eneste paracet.
Måtte regne med en sykmelding, og i de aller verste tilfellene kunne man bli innlagt på sykehus. Man får heldigvis ikke noen rus av triptaner, man blir heller ikke avhengig av de på samme måte som en del andre smertestillende. Men man kan få mer migrene..
Jeg tenkte at det var sikkert ventetid på legetime, siden det er sommer og slik.. så ringte legekontoret for å bestille time dagen etter jeg var på sykehuset. Fikk
spørsmål om det var noe som hastet, og jeg svarte selvsagt nei. For min del kunne jeg vente noen uker, men det sa jeg ikke.
Da fikk jeg time på tirsdag, og jeg «nå tirsdag»? (jeg ringte en fredag), ja det er nå tirsdag, Men det er ikke noe som haster, sa jeg, og kjente nesten at jeg ble litt svett. Men det var ledig tirsdag, så da fikk jeg timen da. Tenkte at vi må jo snakke om det, og så får vi se. Joda, legen syntes egentlig ikke at det var så mye å vente med, og jeg fikk ikke tenkt så mye, og hadde egentlig ikke så god grunn til å vente heller. Så da ble jeg sykmeldt, og startet der og da. For meg var det nok veldig bra at det ble med en gang, så jeg slapp å tenke og grue meg for lenge på forhånd.
Følte at legen var veldig optimistisk, at dette skulle gå bra, og det var bare å starte, osv. Så jeg så litt lysere på det selv også, selv om jeg fremdeles gruet meg veldig. Men kjente også at noe måtte gjøres, uansett.
Da var det bare å reise hjem å vente på neste migreneanfall.. Selvsagt så skjedde det ikke så mye, og jeg begynte å se veldig lyst på dette. Men så, «bang» Da kom migrenen, og det å ikke kunne ta noe anfallsmedisin var plutselig ikke så enkelt lenger. Jeg tok ingenting, men å la et migreneafall gå uten å ta noe, det var ikke greit. Det ble 2 1/2 døgn som var ille, skikkelig ille. Så letnet det litt, og var slik greit nok.. Og så ble det litt verre igjen. Men alt i alt så ble ikke disse to ukene så ille som jeg så for meg, kanskje fordi jeg så for meg at jeg skulle være skikkelig ille hver dag i to uker. Men det er ikke slik at jeg har så lyst til å gjenta disse to ukene.. har vært mye opp og ned, og det uforutsigbare er litt vanskelig å leve med. En dag hadde jeg tenkt å gå «den» turen med Jen, jeg følte meg egentlig «bra» når jeg kvelden før satt å tenkte på hvor jeg skulle gå. Vel, det ble ikke noen tur, jeg og Jen lå på sofaen den dagen. Vi har hatt flere dager på sofaen/sengen, og det er så godt å ha en slik hund som bare legger seg rolig ved siden av, eller krøller seg sammen helt inntil meg, og sovner.
Jeg er litt i tvil om det er for mye triptaner som har gjort at jeg har hatt så mye migrene, men det finner vi vel ut etterhvert. Skal begynne å ta triptaner igjen ved migreneanfall, men jeg er litt usikker på når. Er også veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det om jeg får migrene mer enn 8 dager i mnd, om jeg ikke kan ta medisiner flere dager.
Men dette får jeg vel viss mer om etterhvert, ny legetime i dag.
Bytur
I dag ble det bytur. Jeg hadde ny time på sykehuset, som ble en ny runde med botox, og en «ny» medisin jeg skal prøve. Var egentlig en annen medisin det var snakk om, men den kan jeg ikke bruke, så da prøver jeg noe annet.
Må få ned bruken av triptaner, noe som ikke er helt enkelt 😖 Blir ny time igjen om 3 mnd, så får se da.
Vi brukte bobilen nedover, det er lettvint og greit, og vi skulle hente noen varer på på tur hjem.
Jen synes det var veldig greit å på biltur, når hun fikk lagt seg til å sove igjen
Tilfeldigheter, og triptaner
Rart hva som kan skje om man skal på vinmonopolet.. Fredag var vi i Lom en tur, og når vi først var der så stakk jeg innom polet en tur. Ved siden av polet ligger apoteket.. og da stakk jeg innom der også, for å spørre litt. Der fikk jeg utrolig bra hjelp 😀 De ringte for å høre når medisinen jeg venter på er ventet tilbake til lager, det blir sannsynligvis i romjula. De sjekket andre apotek, og det viste seg at ihvertfall ett apotek hadde medisinen inne. De ringte dit, og da sender de medisinen i posten til apoteket i Lom. Så det vil si at neste uke får jeg den medisinen 😀
Vet jo at det ikke er sikkert den fungerer bra på meg, men jeg har veldig store forhåpninger. Hadde jeg ikke gått innom vinmonopolet den dagen, hadde jeg ikke gått innom apoteket.. Og kan hende jeg hadde måttet vente i mange uker, eller lenger.
Det finnes flere forskjellige triptaner. Den som fungerer for en, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
Jeg var inne på reseptregisteret for å se litt, og der var det mye interessant å finne. Det er veldig stor forskjell på hvor mange som bruker de forskjellige triptaner.
Jeg laget en tabell
Imigran og Maxalt er de to med kortest halveringstid, 2 timer. Er også de som det er flest brukere av.
Naramig har en halveringstid på 6 timer, og Migard 25 timer. Naramig og Migard er de to som det er minst brukere av.
Jeg synes jo at Naramig fungerer veldig bra, for meg. Jeg har prøvd en av de andre, som er mest brukt, og fikk den «listen» med bivirkninger. Såpass mange at de var bare å glemme å bruke medisinen. Heldigvis traff jeg bedre med Naramig.
I 2010 var det ifølge reseptregisteret 1501 som brukte Naramig, i 2014 var det 1940 personer, og i fjor 2239, så tallet er tydeligvis stigende.
Boerboelheidi 