Det gjentar seg

Ikke mye tvil, Amanda er igjen i «tilstanden» innbilt drektighet. Det passer jo svært så dårlig, men kommer vel gjennom det denne gangen også. Jeg har skrevet om det flere ganger før, og vet hva som skal gjøres, Amanda har det helt sikkert verre enn meg.

Hun «irriterer» vannvittig med gravingen sin, er urolig, og temmelig håpløs ute.
Her rakk hun å lage seg en liggeplass, og legge seg ned på få sekunder, og hun skulle ikke bli med fra der (er fra åkeren vår)

boerboel

 

 

 

Senere oppdaget jeg noe merkelig under ene bærbusken vår

boerboel

 

 

Hun måtte pent bli med, og fikk heller ikke være under bærbusken, ikke vet jeg hva hun gjorde under der heller, og frister ikke å sjekke.
Jeg har sett antydningene til at det var innbilt på tur, men har vært så mye siste tiden,så trodde det kanskje kunne hjelpe på at Amanda glemte alt sammen,men neida.
Jaja,om en uke er det vel over igjen.

 

Jeg er veldig glad jeg ikke har en stor tung hund, at Amanda er liten og lett… Hun tråkket på ene stortåen min i dag, med ene bakfoten sin. Det var så vondt at jeg tok tak i nakkeskinnet til Amanda og mumlet veldig mange mindre pene ord, mens jeg tøyde skinnet til Amanda fram og tilbake… Hun liker det, og tror hun får kos… Jeg var nesten sikker på at tåen skulle falle av etterpå, men den henger den enda, kom noe blod, men skulle bare mangle, så vondt og ikke et eneste merke liksom!

Mannen var på fjelltur i dag, og kom hjem med redningen til juledesserten

multer i SkjåkJeg hadde egentlig vært fornøyd med en av boksene med molte, men sier jo ikke neitakk til flere :)Tror det er mye molte i Skjåk i år, men er vel slik alle steder har jeg inntrykk av.

 

 

Som skrevet før så har vi eldste barnebarnet på besøk, og Amanda kan å innrette seg

hund og barn

 

 

Norsk boerboeldag 2013

Nå nærmer det seg veldig den norske boerboeldagen 2013, dette er bedømmingen av Boerboel i regi av SABT/SABBA, som er den internasjonale raseklubben til Boerboel.
Kopiert fra mail

 

 

Norsk boerboeldag 2013 

«Da vil vi ønske alle boerboel eiere og interesserte hjertelig velkommen til Norsk boerboeldag på Sokna lørdag 3. august. Dette skjer i regi av den internasjonale raseklubben SABT / SABBA, og det er også de som stiller med dommere for de som ønsker sin boerboel bedømt / vurdert.
Grensen for å stille er som tidligere 12 måneder og prisen er 700 kroner, som går uavkortet til raseklubben.
Som tidligere vil det sikkert bli en uoffisiell vurderer av valp og unghunder, og dette koster 100 kroner.
Det vil bli salg av grillmat, mineralvann og boerboel effekter.
Dette er som mange vet en sosial happening og for de som ønsker å overnatte er det flere muligheter i rimelig nærhet som for eksempel Elvenga Camping eller Krøderen kro og motell, samt Sole hotell. Vi har også en eiendom med plass til telt eller campingbil om noen skulle ønske det.
Vi beregner å være i gang fra rundt 10 tiden lørdag og det vil pågå mesteparten av dagen og det gjør ingen ting om man kommer noe senere.
For dere som har boerboel å stille, HUSK STAMTAVLE ( kun SABT stamtavle godkjennes ).
På det meste har Norsk boerboel dag samlet så mange som rundt 100 boerboeler, og det hadde vært gøy om vi i år hadde klart enda flere, så husk har du boerboel ung eller gammel så ta dere turen, dette blir sosialt og hyggelig med mange fine boerboeler å se.
Gratis is eller saftposer til barna, og trampoline og bademuligheter for de som har lyst til det.
I fjor stilte det boerboeler fra mange ulike oppdrettere i inn og utland, og vi håper på det samme i år.
For å ha en liten oversikt over hvor mange som ønsker boerboelen sin bedømt er det fint med en tilbakemelding i forkant.

 

Da ønsker jeg dere en fortsatt god sommer, og med håp om at vi ser mange av dere her i august.»

Nytt barnebarn, hund og varme, og hagebord

Jeg og mannen har blitt besteforeldre igjen 😀
Sunniva kom til verden i går.
Jeg hadde jo planlagt at vi skulle direkte til det nye barnebarnet å hilse på, når vi kom hjem fra Lofoten…. Slik gikk det ikke, litt vanskelig å planlegge når det gjelder babyer. Jeg var jo så «redd» hun skulle komme like etter vi dro til Lofoten, men det hadde jeg sluppet å bekymre meg for ser jeg.
Vi hentet V før helgen, så vi har storkost oss med barnebarnet her hjemme. Vi kunne vært nede hos de, men vi synes det var best for alle om vi tok med barnebarnet hjem til oss.

Vi hadde skikkelig tordenvær nå en dag, som varte i flere timer. Hver gang jeg trodde det var over så begynte det å drønne igjen. Først og sist på så var det ikke slik veldig nært, men var noen skikkelige drønn over her en periode. Amanda forsto ikke så mye av det, prøvde å se hva det var som bråkte så, men så jo ikke noe.
V var midt i et måltid, så hun var også litt opptatt med å regne biter han spiste, siden hun får restene etterpå. Hun har vel ikke spist så variert noen gang som nå når vi har «besøk».
Så kan vel si at Amandas første skikkelige tordenvær gikk over all forventning, det blitzet jo så bra i perioder også… selv om hun aldri oppdaget hvem det var som tok bilder… Men det vanket et par godbiter underveis når vi tok noen kommandoer, så da kunne det være det samme hvem som sto bak «fotograferingen»».

Jeg synes Amanda «tåler» varmen dårlig, og har nå kanskje funnet ut hvorfor. Hunder som er kraftig bygget, og hunder med kort snute tåler varmen dårligere enn andre hunder, det visste jeg jo… men måtte lese det igjen før jeg kom på det. Eller det kan være det at hun ikke liker varmen så godt, pluss 30 grader inne er nok litt varmt for de fleste…
Nå er ikke snuten til Amanda (og Boerboel) så veldig kort, i forhold til andre «kort nese hunder», jeg hadde ikke tenkt over at den var kortere enn «vanlig» heller. Kraftig bygget er hun jo, så da kan det være en av de to, eller en kombinasjon av de to tingene som gjør at hun takler varmen dårlig.
Det skal jo sies (skrives) at man uansett ikke skal utsette en hund for noe særlig når det er varmt, uansett. Her er det så sjelden det er noen hetebølge, så er ikke så stort problem. Jeg gidder sjelden anstrenge meg så mye i varmen jeg heller.
Amanda takler jo alt annet vær bra, regn, snø og kuldegrader er helt greit. Og er jo det vi har mest av 😛

 
Har fått nytt hagebord!
Siden det andre på merkelig vis ble ødelagt har vi hatt bare et rundt «lite» bord. Jeg ønsket meg stort bord, skikkelig stort!
Siden ene sønnen er snekker, og mannen er svært så handyman var det ikke noe problem når de først startet. Jeg fikk det store hagebordet jeg ønsket meg, ble 2.5 m langt hagebord i tre, hvor bredt er jeg usikker på, siden jeg ikke målte, men er er bra bredde på det også, og tåler en støyt…

 

stort hagebord i tre

Flott besøk, og litt geocaching

Nå hadde jeg håpet at noen andre skulle rekke å skrive et blogginnlegg før meg, slik at jeg kunne ta den lettvinte løsningen og bare linke dit… så slapp jeg å skrive så mye… neida, gjør jo ikke slik (joda, om anledningen byr seg)
Jeg har hatt besøk noen dager av Kjersti og Nairo det har vært kjempekoselig 🙂
Vi har skravlet «litt» 😆
Vært på fine turer rundt omkring, og ikke minst så har Kjersti lært meg om geocaching.

Nå kunne jeg skrevet side opp og ned om geocaching uten at noe hadde skjønt så mye, så for å gjøre det enklest for oss alle så kan du lese om hva geocaching er og litt til her

Den første cachen jeg fant var morsom, den andre spennende, og den tredje morsom igjen, fant også en fjerde cache.
En av de hadde jeg aldri i verden funnet om ikke Kjersti hadde vært med, jeg hadde gått der enda.
Det lærte meg veldig mye: hvordan en cache kan se ut (jeg så den jo, men hadde ingen anelse om at det var en cache), at ikke «beskrivelsen» alltid stemmer slik en tror det er, at det kan føles veldig smart å gå å lete etter en cache (jeg håper virkelig de personene som var inne i det bygget ikke så ut mens vi var der)

Jeg hadde lest litt hos Kjersti om geocaching, men trodde det var litt vanskelig å komme i gang, så tenkte det var greit å vente til hun kom. Det var veldig enkelt å starte, hadde registrert meg på geocaching.com for lenge siden, og da var resten egentlig greit.
Nå er det ikke så veldig mange cacher i Skjåk, men noen få er det. Og kommer nok til å prøve å få tatt de siste også…
Jeg kan gå litt i surr med ord og uttrykk innen geocaching enda tror jeg, men det kommer seg nok, det mest morsomme er muggler :mrgreen:

Kjersti hadde også bestilt sommervær til hun kom, og må si hun har gode kontakter, været var knallbra, nesten litt for bra til tider, siste turen vår ble litt kortere enn planlagt, men vi fikk tatt cachen på tur dit.

Nairo koser seg på tur

finsk lapphund

 

 

Kjersti og Nairo blir fotografert i riktig øyeblikk

IMG_8891 (800x533)

 

 

Jeg må selvsagt ta bilde av Kjersti og Nairo utenfor steinbua ved kulturstien på Aursjoen, det er jo obligatorisk 🙂

IMG_8906 (800x533)

 

 

Min første cache noensinne, heldigvis var denne «enkel» å finne og nok en av de jeg alltid kommer til å huske.

DSC_0074 (536x800)

 

 

Nairo kan å vinke, og det er da  noe jeg synes er veldig veldig søtt, har ikke sett hunder gjøre det før. Han ikke bare står oppe, men vinker fysisk med labbene 🙂

Finsk lapphund vinker

 

 

Her hadde vi virkelig flott utsikt, men var greit å holde seg oppe på bakkenivå.

IMG_8925 (800x533)

 

 

IMG_8928 (800x533)

 

 

Har vært flotte dager med flott selskap, flott vær, flotte turer, nye interesser og ikke minst veldig mange timer med koselig skravling med noen som har mange felles interesser.

Håper virkelig vi kan gjenta noe lignende senere igjen, og det er jeg sikker på at vi får til også 🙂

Nyter sommeren

Vi har så flott en sommer for tiden at jeg bare storkoser meg, Amanda sliter litt i varmen, merkelig nok.
Men siden det er så varmt for tiden er det rolige dager for Amanda, hun er stort sett med mannen rundt omkring på småturer eller slapper av hjemme, mens jeg flyr omkring i fjell og bygd 😀

Passer på at maten til Amanda er litt frossen, så får hun i seg litt kulde, og heldigvis er hun veldig flink til å drikke.
Rekner med at været ikke holder så lenge, så må bare nyte det mens vi kan

 

 

Amanda koser seg med tørrfisk

boerboel tørrfisk

Aukarsvatnet

I dag fant vi ut at vi skulle gå inn til Aukarsvatnet, vi kjørte opp til Aursjoen og gikk fra der, bilde fra min Endomondo

Aukarsvatnet

 

 

Var meldt varmt vær i dag, men heldigvis… ble det ikke slik. Da vi parkerte på Aursjoen så var det kaldt, blåste mye, og kom noen regndråper.
Jeg tenkte at vi kom til å snu etter litt, og dro på meg en ulltrøye. Været var bra å gå i etterhvert, og det klaret opp også.
Var en del sau i området, men det går greit, verre var det med flokken med kyr vi oppdaget. Vi gikk en omvei for å komme på god avstand til de, liker ikke å møte kyr når jeg har med hund.
Er veldig variert terreng innover der, men Amanda så ut til å kose seg

Boerboel på fjellet

 

 

Så kom vi til Aukarsvatnet

Aukarsvatnet

 

 

 

Aukarsvatnet

 

 

 

På tur hjem fikk jeg tatt bilde av flere vann, øverst er Lykretjønn, så er det Aursjoen til venstre, og Aursjotjønn til høyre

Aursjoen

 

 

Og så må man hvile litt underveis, ihvertfall når man er en liten en på fire føtter som blir varm. Vannet i bakgrunnen er Aursjoen

Aursjoen

 

 

Var helt annet vær når vi kom ned til bygda igjen, har vel vært rundt 25 grader igjen i dag, og er bare helt fantastisk sommervær.

Neste uke skjer det mye, det er jo sommer og ferie 🙂

Lofotenturen vår

Da var vi hjemme fra Lofoten, og så fantastisk godt å komme hjem til Sommer!
Nå dro vi ikke på ferie for å få sol og varme heller, men har hatt stort sett 11-13 grader når vi var borte, var oppe i 16 en dag, en liten stund…
Men var igrunn ok vær, var ute på noen småturer med Amanda, ellers var vi med far min.

Amanda imponerte stort under oppholdet, som jeg skrev tidligere. Hun er ikke den enkleste hunden å ha med å gjøre, så når det går så bra som det gjorde føles det veldig godt. Hun «vokser» jo på slike opplevelser selv også, og det er kjempeflott.

Hjemturen gikk like «greit» som den oppover, bortsett fra at nå sov hun når vi kom ned til bilen igjen etter fergeturen. På fergeturen på tur nordover og sørover igjen så laget jeg til litt snacks til Amanda, som hun fikk i buret når vi gikk fra bilen.

tørrfisk i tyggebein
Jeg rev strimler av tørrfisk og dyttet inn i et digert tyggebein, passet på å dytte godt inn i sprekker og åpninger i beinet, så Amanda hadde litt å gjøre. Så ut til å fungere bra, jeg bruker ofte å gjøre slik eller lignende, og Amanda koser seg.

Var en del pesing i bilen på samme måte som oppover, men vet egentlig ikke hvorfor hun peser slik. Når vi stoppet for å lufte henne og fant fram vann og mat, så drakk og spiste hun helt normalt som hun gjør hjemme. Hoppet inn i bilen med det samme vi var ferdige med lufteturene, og satte/la seg med det samme. Ikke pistret eller klynket hun en eneste gang, så er vel kanskje bare at hun føler litt ubehag ved bilkjøring.

Vi sto opp ved firetiden fredagen når vi dro hjem, og dro ved femtiden. Skulle rekke fergen som gikk åtte fra Lødingen, og det gikk greit.
Vi kjørte forbi avkjørselen til campingen der det er Boerboel treff i helgen, den var litt «tung». Kjøre så langt på ferie (134 mil), og være så nært et Boerboeltreff uten å være med. På grunn av forskjellige omstendigheter så klaffet det ikke slik at vi fikk vært med på treffet i nord, så håper vi får plottet det inn senere.
Vi kom oss velberget over Vestfjorden (såvidt…) Jeg er mildt sagt vettskremt på sjøen, om det er en liten gummibåt eller en stor ferge går ut på det samme. Nå fikk vi selvsagt litt vind over, ikke så mye (6 m/s) men nok til at jeg kjente veldig stort ubehag.

 

fergetur
Her sto/satt jeg mesteparten av overfarten, er viktig å være førstemann i køen ved utdeling av vester… Hadde egentlig tenkt å spørre om jeg kunne reservere en av disse boksene, men noe sa meg at jeg kom til å få nei…

Jeg vet jo at frykten min er «dum», det var nesten bra vær, ihvertfall ikke slik at det var fare for hverken det ene eller andre, men det hjelper ikke når frykten kommer. Men, jeg kan le av den og ha det morsomt med den, ihvertfall nå etter fergeturen er over… 😆

Etter fergeturen var det bare å kjøre… og kjøre… Vi hadde pauser ca hver tredje time for å lufte Amanda. Vi skulle i utgangspunktet overnatte i hytte igjen, men etterhvert slo vi fra oss det, og fant ut at vi skulle ta litt hviletid i bilen underveis, etter behov. Siden vi startet så tidlig gikk milene lett utover dagen.

Vi stoppet bl.a på Statoil i Fauske, og måtte bare ta bilde av toalettet der (og legge ut på fb også, haha) men toalettet der var ikke til å tro, det så slik ut

statoil Fauske
Dette er bare en liten del av rommet, var skikkelig stellebord, speil som dekket en hel vegg, og ikke minst det var var rent og pent der. Må ta med at de hadde noen fantastiske baguetter også 🙂

Når vi begynte på Saltfjellet så var det skilt der det sto stor fare for reinsdyr (eller noe slik) Og mannen sa at han tvilte på at de var der. Nå hadde vi kjørt så mange ganger der, og aldri sett et reinsdyr.
Like etterpå å løp en hel haug med joikaboller over veien…Tror faktisk det var den flotteste reinsimlen jeg har sett, helt mørk, og så flott. Etterpå så ploppet det fram rein alle steder rundt veien… Var da jeg benyttet anledningen til å si at jeg ikke trodde på julenissen…

Vi hvilte en halvtime på Oppdal, og var hjemme litt over tre i natt. Ikke å anbefale egentlig, men var veldig godt å komme hjem. Vi kjørte 134 mil på under et døgn. Da var det godt med en dusj, og gå å legge seg.

Da er det klart for en haug med bilder

 

Overnatting i hytte på tur nordover, Amanda må selvsagt ha litt kos før hun sovner, hun hadde også med sin egen dyne (og pute…) mens vi hadde med sovepose, det er litt forskjell ja.

hytteovernatting

 

 

Nedover mot der vi var, kjempeflott utsikt utover

sennesvik

 

 

Boerboel på fjellet

 

Vi dro til en strand som ikke er så langt fra, var Amanda sitt første møre med sjøen. Det var både spennende, skummelt og morsomt. Hun sto veldig klar til å ta bølgen som kom innover, men etterhvert var det helt ok.

boerboel ved sjøen

 

Må undersøke litt det som er på stranden, det kan jo være det kan spises…

boerboel med tang og tare

 

 

Boerboel ved sjøen

 

 

Boerboel på stranda

 

 

boerboel på stranden

 

 

 

Nå etterpå ser jeg at jeg skulle hatt av Amanda selen når vi var der og tok bilder, men tenkte selvsagt ikke på det.
Bånd har hun på uansett, hun er ikke en hund som får gå løs, jeg stoler ikke på Amanda slik at hun får gå løs, og dessuten er det båndtvang.
Hadde hun vært slik at jeg hadde stolt 99 % på henne så hadde hun likevel ikke gått løs, om jeg har (eller tror jeg har) kontroll på hunden min og situasjonen vi er i, så har jeg ikke kontroll på andre hunder, dyr, mennesker eller situasjoner som kan oppstå. Og i veldig mange tilfeller er det dessverre slik at denne «type» hunder blir den tapende part, selv om det ikke burde være slik. Jeg tør rett å slett ikke utsette Amanda for den faren at hun må «betale» for at andre oppfører seg idiotisk.

Det var så godt å våkne hjemme i sin egen seng i dag, greit å være borte, men jammen er det godt å komme hjem. Vi kom hjem til DET flotte været, har vært 24-25 grader i dag, akkurat slik en sommer skal være. Og det beste er at det er meldt slik vær utover en stund.
Dagen i dag ble brukt til å klippe plen (synes igrunn plenklipping er helt ok…) vanning, klevask, fylle kjøleskap og slappe av.
Har ikke vært noe nedbør siste tiden så det er passe uttørket ute, men får jeg et par dager med vanning så har jeg vel kommet over alt her, for så å starte på ny runde…

 

 

 

Middag

Vi må jo spise fisk når vi er i Lofoten, torsk selvsagt.
Amanda har med sin egen mat, og blir ikke så mye annet på henne, vanligvis… Jeg står for matlagingen på ferie, og da selvsagt servering også… uhell kan skje.

image

Amanda fikk selvsagt fisken, måtte bare vente til det ble litt avkjølt.
Hun får egentlig veldig mye på denne måten her…

I dag har jeg vært å shoppet til Amanda ( hvem skulle tro det?)

image

Et speil…

Var forøvrig på Lofotsenteret, (om det er det det heter) Men tror det er det mest rotete kjøpesenteret jeg vet om, jeg måtte ut ett sted og inn igjen et annet sted for å finne Peppes (må jo ha middag)
Nå har jeg en elendig retningsans, og sliter med å finne fram ellers også, men likevel!

Vi hadde «besøk» i går, og etterpå var det å gå i gang med slåtten og vedkapping/kløyving. Greit å holde musklene vedlike i ferien 😛

Vi har vært på badestranden, men var ikke den helt store badetemperaturen der.
Vi har vel igrunn ikke vært så heldige med været denne gangen, mye regn og få grader.

Molter

Vi fortsetter ferien vår.
Har funnet ut at det er mye molte (multe?) i år, uansett hvor vi går så finner vi molte.
Nå er ikke jeg så veldig glad i molte, så plukker ikke noe av den, men så har jeg med noen som liker molte… Amanda klarer å finne fram til molten selv, og hun spiser den 😛
Hun kan nok være glad hun ikke blir oppdaget av noen superhysteriske molteplukkere.

Vi skulle gå en tur i dag, og like etter vi hadde begynt å gå så oppdaget vi plutselig at vi befant oss midt på en kirkegård.
Det ble en litt slik «uææ» opplevelse. Gravstøtter alle steder… Vi gikk bort fra stedet, og fant et annet sted å gå.

Har vært litt bedre vær i dag, ikke en regndråpe. Tror det skal bli slik i morgen også, gradene skal jeg ikke engang nevne!

Går like bra med Amanda, såpass bra at nå varsler hun når det går folk forbi «hennes» område. Skal ikke komme her å tro man kan gå ubemerket forbi når hun er ute nei.
Måkeskrik og annet fuglspetakkel gjør hun heldigvis ikke noe av, heldigvis, for her skriker de i ett nesten hele natten.

Amanda koser seg på tur, og er full av ablegøyer noen ganger.

image image image

Amanda på ferie

Amanda er på ferie, tror det er hennes første ferie.
Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med timevis i bilen, x antall tunneler, for å ikke glemme fergen.
Det startet forholdsvis greit, første dagen hadde vi vel omtrent 12 timer i bilen, Amanda «stresset» litt og peste noe i perioder, men hun hverken maste eller «sa» noe.
Vi var turister, og kjørte over Korgfjellet i steden for tunnelen på 8.6 km… Ikke sikker på om det er Norges tredje eller fjerde lengste tunnel.
Vi var veldig heldig med campingplassen ( den tredje vi sjekket) fikk hytte helt i en utkant, og hadde et stort område Amanda fikk lufte seg på. Det gikk nokså greit om natten også, med en tur ut.

Dagen etter ble litt mer innholdsrik… Jeg liker ikke (mildt sagt) å være i båt, hjelper ikke at det er stor ferge. Men nå var Amanda litt mer pesete pga tunnelene, vi hadde vel kjørt gjennom 29 tunneler til da, og det på få timer. Så min båt/vannskrekk kom litt i bakgrunn pga jeg var bekymret for Amanda og fergen.
Vi hadde bestemt oss for at hun skulle få være rolig i bilen under overfarten, så fikk vi bare se hvordan det gikk…  Det var en forferdelig lang tur, været var heldigvis greit.
Den som sto først for å komme ned til bildekk var meg (oss) og så fort de åpnet døren nede var jeg gjennom.
Der i bilen satt Amanda, helt rolig og så ut (vi har dekket til buret, så Amanda kan se bare forover) ikke noe pesing eller sikling. Og jeg lettet utrolig mange kilo.
Da vi gikk fra bildekk og opp så oppdaget jeg at det var et skilt det sto hunderom ( eller noe lignende på) så fergen hadde rom hvor hundene kunne oppholde seg i underveis, jeg var mest fristet til å snu og hente Amanda da, men fornuften seiret.

Det var en del hunder med i fergen, så mange av de ble luftet når vi sto i fergekøen.
Vi hadde luftet Amanda litt før, så slapp å ha henne ut der. Hvor de var under overfarten vet jeg ikke.

Etter fergen var det å kjøre enda lenger, og nye tunneler, selvsagt undersjøisk tunnel også. Jeg gjør ikke så mye av tunneler, men de under vann liker jeg ikke.

Amanda har hittil i ferien vært i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, ikke så verst på få dager.

image

Må spize litt underveis.
Jeg delte opp vom og hundemat i skiver før vi dro, (en skive til hvert måltid) og la matpapir mellom hver skive. La så x antall skiver i poser og la ned i fryseren. Når vi dro så la jeg et par fryse elementer ned i kjøleboksen, posene med hundemat pakket jeg inn i avis, og la ned i kjøleboksen.
Nå hører det med til den historien at strømkoblingen til kjøleboksen ble ødelagt første kvelden, så jeg var veldig spent på hundematen. Men den holdt seg stort sett frossen til vi kom fram. Det som hadde begynt å tine tok vi til de første måltidene.

image

Amanda må sjekke omgivelsene.

Jeg hadde også grudd meg bra mye til å ha med Amanda til fremmed hus og folk, men der overrasket hun mye. Det har gått over all forventning, og jeg kunne igjen puste ut 😀
Ett av de største probleme her er at det er strekkmetalltrapp, det er ikke helt greit. T måtte bære henne ned ene gangen ( jeg hadde dessverre ikke kamera for hånden) men etter den pinlige episoden ( hvem vil vel bli båret ned en trapp) så gikk det gradvis bedre, hun er veldig forsiktig, men går ned og opp selv.

Mobilblogging er litt begrenset (når man ikke kan det) så teksten kan inneholde en del mindre og større skrivefeil… Bildene har jeg ikke peiling på hvordan blir, men blir forhåpentligvis ikke så galt.
Har tatt mer bilder med kamera… Men de får vente til vi kommer hjem.

%d bloggers like this: