Utstilling og sporprøve

Vi hadde meldt oss på både NKK sin utstilling på Lillehammer, og Høstprøven på Utvikfjellet helgen som var.
Vi kjørte ned til Lillehammer fredag ettermiddag, skulle stille i ringen klokken 9 lørdagsmorgen.
Det gikk litt så som så, fra å være litt for glad i dommeren, så har Jen blitt litt «ikke rør meg», når dommeren skal ta på henne. Litt dumt, men heldigvis fikk dommeren sett på tenner etter å ha prøvd et par ganger. Jen trekker seg unna når dommeren blir for nærgående. Kritikken var ikke så verst

«2,5 år. M. god type. Fem. bra hode. Kunne hatt mørkere maske. G. hals. Kropp m passe lengde. Norm. Vinkler for og bak. Litt spe benstamme. G. bevegelser. Må bli mer tilgjengelig.»

Heldigvis «må» vi ikke på flere utstillinger, og er heller ikke det jeg ser på som viktig med hund. Klart at det er morsomt å stille, spesielt når det går bra. Men om hunden ikke synes det er greit, ja da trenger vi ikke gjøre det. Vi har de titlene jeg hadde lyst til å ha (viltspor og jaktchampionat).

Etterpå så dro vi et raskt ærend ned i byen, så hjemom en halvtime, og så var det vestover.
Vi har overnattet på Utvikfjlellet mange ganger med bobilen, så var veldig greit at høstprøven skulle være der.
Jeg var litt spent, vi har ikke gått så mange prøver, og dette var første EK vi skulle gå. Var 18 hunder påmeldt, 14 AK og 4 EK.
Var 5 dommere, så var 3-4 spor på hver dommer.
Jeg skulle gå sist for «min» dommer, men denne gangen gikk tiden fort. Var mange andre folk og hunder å treffe, så ble greit å vente.
Så ble det vår tur, jeg, Jen, sporlegger og dommer dro avsted. Vi møtte på sau når vi skulle gå til der sporstart var, men Jen er jo så grei med sau.. Når vi kom til sporstart så gikk alt veldig greit, første sekundene. Jen tok sporet og retningen, men så ble det litt «hultertilbulter». Jeg har aldri sett Jen så full av energi på et spor noen gang, hun vimset! Og så traff vi på sauer! Jeg fikk litt vond følelse en stund, og tenkte at dette gikk ikke bra. Men, så roet alt seg, og Jen ble sitt vante jeg, og vi fullførte veldig bra (mine ord). Jeg er så glad vi ikke ble stoppet, at Jen fikk vist at hun kan dette, og at alt gikk så bra.
Fikk blant annet skryt for å stole så på hunden som jeg gjorde, men hun har en mye bedre nese enn meg, så det å stole på henne faller veldig naturlig.
Fikk også med et par veldig gode råd fra både dommer og sporlegger, som kommer til å legge seg på samme sted som de andre rådene jeg har fått. Ting som jeg ikke hadde tenkt på, som jeg garantert ikke kommer til å glemme.
Så alt i alt er jeg veldig tilfreds med sporprøven vi gikk, selv om det ble litt tull på starten (glad det ikke ble på slutten det ble tull), og selve opplegget rundt det. Veldig koselig, håper vi får til å være med neste år også.

20190818_143237 (1024x438)

 

Sensommer

Det merkes at sommeren er på hell, og at vi er godt ut i august. Jeg synes det er litt godt, værmessig. I morges var det 3 grader når vi dro på jobb, var 2 grader litt før vi sto opp.
I dag ble det sol og skikkelig sommer igjen, og Jen koste seg ute, et skikkelig hundeliv 😍

20190815_132217 (622x800)

20190815_133748 (800x738)

 

Etter litt kommer Jen inn for å se hva jeg driver med

20190815_132834 (584x800)

 

Sladring og belønning

Sladring og belønning er to ord som ikke alltid hører sammen. Men i denne sammenheng hører det så absolutt sammen, til mer sladring til mer belønning 😀
Jeg skriver jo selvsagt om hund, og da er det sladremetoden/sladretrening det er snakk om, også kalt kinderegg metoden. Jeg bruker «bare» godbiter og/eller ros, ikke noen klikker.
På tur i ettermiddag ble det en del sladring, både med syklister, sau og hunder. Det fungerer ikke like bra hele tiden, men Jen begynner å bli veldig flink. Ser hun en syklist, selv om det er før jeg ser den, så sladrer hun (hun tar blikket fra syklisten, og tar kontakt med meg), og får da belønning. Og det er veldig morsomt når man får det til i de fleste tilfellene. Vi gikk forbi en hage med en hund som bjeffet høyt og tydelig, Jen tok kontakt med meg, og brydde seg ikke mer med hunden. Vi har trent en del kontakt trening også, og mye av det kommer igjen i sladremetoden.
Møter vi folk med hund, så sliter vi litt. Der er det ikke mye sladring fra Jen sin side, mest fra meg.. Men de gangene jeg får kontakt med Jen tidsnok (tiden har alt å si), så går det egentlig veldig bra. Det er jo slik at om jeg ser noen som kommer imot oss med hund, så tenker jeg «så bra!» Da får vi trent enda mer, og hver gang hjelper.
Vi har trent med kontakt og forstyrrelser osv  i hundeklubben også, spesielt når Jen var yngre, noe som har vært til stor hjelp. Men etter en stund blir hun vant til banen, stedet, hundene osv, og det blir litt «kunstig» i forhold til når vi møter folk med hund i en reell situasjon. Så jeg benytter hver anledning når vi møter på folk med hund 😀
I fjor hadde vi stort hell med sladring når vi gikk tur, og det var mye dritt etter sauene, utrolig hva man kan sladre om 😂 Der har vi ikke vært så flinke i år, så Jen gidder ikke sladre så mye om akkurat dette lenger, det frister mer å jafse i seg en bit 🤢
Ble første turen denne uken, forhåpentligvis blir det et par turer til.

20190814_153136 (800x389)

Ut å gå

Jen ble med Tore på jobb i dag, noe hun trives utrolig godt med, litt for godt! Hun ligg ute i bilen, utenfor kontoret, og synes det er så behagelig å være «på jobb» at hun ikke har lyst til å ut av bilen.. Jeg gikk ned til de når jeg var ferdig på jobb i dag, og skulle ha med Jen og gå hjem. Hun ble veldig glad for å se meg, og så la hun seg ned igjen 😂

20190808_130954 (389x800).jpg

Når jeg fikk på henne selen så var hun veldig rask ut av bilen, da er alt greit igjen. Men det er viktig å si fra at man drar

Ha det bra «pappa»

20190808_131434 (389x800)
Jeg trodde det skulle bli «kaldt» i dag, og overskyet, så jeg tok på meg t-skjorte og jeans i morges. Det ble varmt, når jeg dro fra jobb var det vel 22 grader. Skyet over etterhvert, og det begynte å regne både foran og bak oss, vi ble bare såvidt våte før vi kom hjem.

Viktig med drikkepause

20190808_133735 (433x800)

Gresset gror

Det hadde vært raskere å se malingen tørke, enn å høre om gresset gror.
Vi er ikke ferdige med å så, men er noen dager siden vi sådde de første gressfrøene, så jeg håper det gror mye framover.

Jen har virkelig prøvd, men hun kunne heller ikke høre gresset gro

20190805_145124 (389x800)

Hun må ha på bånd ute her, hadde hun vært løs hadde hun løpt «hurramegrundt» x antall ganger på eiendommen, noe som ikke er helt lurt med tanke på kommende plen. Men når plenen har grodd til skikkelig, da blir det å løpe fritt igjen.

Dag to på jobb i dag, siden juni. Det går veldig bra, og greit å være tilbake. Det går stort sett i voksing og high-speed…
Jeg sykler fram og tilbake på jobb, tredje dag i dag.. var innom en tur på søndag, satte maskinen på lading og litt slik. Og det merkes at jeg ikke har syklet på en stund, dette sykkelsetet er ikke av de beste. Heldigvis er det bare første dagene, ellers hadde det vært byttet ut.

Når jeg syklet hjem i dag så skjedde noe morsomt.. Jeg sykler, og tenker på alt og ingenting, og plutselig ser jeg rett inn i øynene på en elg. Jeg tenker meg ikke om, og begynner å bremse, men kan jo ikke stoppe der elgen står, så sykler på litt (haha, mye). Elgen står rolig, og når jeg har passert så snur jeg meg for å se, den står like rolig. Det er veldig tett av trær, busker og alt mulig ugress et stykke, og der sto elgen, helt i veikanten. Flaks for meg så syklet jeg på andre siden av veien. Hadde jeg syklet samme kant, så hadde jeg kollidert med den.
Det var ikke store elgen, fjorårets noe.. Men når det kommer så brått på, og så nært, så blir den likevel litt stor. Den måtte ha sett at jeg kom syklende, men brydde seg tydeligvis fint lite.
En morgen jeg sto opp tidlig for å gå tur, så dro jeg fra gardinen på badet for å se hvilket vær det var. Der sto et rådyr, det sto helt rolig (rart det der, lurer på om jeg skremmer de så de blir helt i sjokk..) Og mens jeg sto å så på rådyret så kom først en unge, og så en til, og så forsvant de alle tre.
Rådyrene går forresten drektige i nesten 300 dager..

Været har forandret seg litt, er mer passende temperaturer, og litt småregn i ettermiddag. Bare det ikke blir for mye regn, så er det veldig greit, slipper å vanne «hele tiden».

August

Da var vi allerede kommet et stykke ut i august 😃
Siste uken har vært litt opp og ned med hodet, mest ned.. Jeg hadde håpet å slippe unna en slik uke med mange anfall, men det skjedde ikke. Nå er jeg ferdig med det, og ny uke om noen timer, satser på mest opp i ukene som kommer. Jeg kan begynne med triptaner igjen nå, det blir litt spennende. Har time hos fastlegen om en stund, og er litt spent på hvordan jeg skal gjøre det framover. Er jeg heldig så blir det ikke noe problem hverken på den ene eller andre måten.

Jeg og Jen har gått to blodspor (trening) siste tiden, første sporet ble litt så som så, det ble det nest dårligste sporet hun noen gang har gått. Men hun gikk, og fant foten selv, så slik sett var det jo ikke veldig dårlig, selv om hun rotet veldig mye en lang stund 😖 Hverken hun eller jeg var i bra form, men om det hadde så mye å si vet jeg ikke. Noen ganger er det ikke dagen uansett.
Jeg blir litt «stresset» når det skjer slik, så Tore la et nytt spor til oss i går. Jeg trodde vi skulle gå det i kveld.. så jeg sto opp 6 i morges, og tok med Jen på en 2 timers skogstur. Når vi kom hjem så lurte Tore på når vi skulle gå sporet.. Så etter 1/2 time, var vi i skogen, igjen. Denne gangen gikk sporet kjempefint 😃
Selvsagt vi det variere mye når man går spor, er hunder det er snakk om, ikke maskiner. Men Jen har egentlig vært veldig jevn med sporene vi har gått, så vi hadde vel «godt av» et spor som ikke gikk bra også.

IMG_20190731_140340 (600x800)
IMG_20190804_093853 (601x800)Det var ikke smarteste antrekket å gå spor med 😂 Men jeg gikk nesten direkte fra tur, så da ble det slik..

Klauven! Jen er alltid glad i klauven, nesten litt mye.. og i dag ble det «liv» i den igjen også 😁
Bildet under er fra det forrige sporet, like stolt da, selv om hun ga meg noen ekstra grå hår 🤣

20190731_142844 (584x800)

 

Varmen kom jo tilbake for fullt 😞 Jeg er like lite glad i varmen som tidligere. Men det resulterte i noen tidlig morgenturer med Jen, og det er jo alltid koselig 😃

 

Slapper av litt, Jen er veldig glad i varmen.20190801_132704 (579x800)

 

Snart ny uke, og da er det tilbake til jobb.

 

Ta den ring

I kveld var siste kveld for Fort-fort Jen i hagen, på veldig lang tid. Jeg kommer til å savne det, mye! Og hun som er så glad i å løpe kommer sikkert til å savne det også. Jeg prøvde å løpe med henne lørdagsmorgen, når vi tok en rask tur, men det stopper seg selv nokså fort. Jeg har mine begrensinger når det gjelder løping.
Men uansett, i morgen kommer maskiner og jord og slik.. Så da blir hagen fredet for hunder resten av sommeren, og høsten. Heldigvis har vi skogen, så det får bli flere turer isteden.

Her driver vi med ringtrening..

DSC08014 (800x534)

DSC08015 (800x534)

DSC08016 (800x552)

 

 

I nattens mulm og mørke

Dette blir et litt blodig innlegg, dobbelt opp, uten at det var meningen.
Onsdagskvelden var Tore å la et blodspor til Jen. Både fordi det er varmt, og for at det er greit med litt variasjon. Vi dro ut ved midnatt, da hadde sporet ligget 28 timer. Mange er redd for regn når de skal gå blodspor, jeg hadde klart foretrukket litt regn framfor den varmen vi har hatt nå. Det var heldigvis ikke plagsomt varmt når vi gikk, selv om jeg ble varm nok 😄 Pga insekter osv, så dro jeg på meg bukse, og en skjorte over t-skjorten, egentlig lite lurt det siste der.
Men vi kom fram, og begynte å gå. Jen har gått blodspor om natta før, men ikke jeg.. Og kan si det ble en litt annerledes opplevelse enn på dagen. Det ble en del snubling, på meg. Jeg hadde selvsagt hodelykt, men er nok en treningsak det her også.
Jen jobbet mye, om det var pga varmen, sporet, meg eller hva vet jeg ikke. Men vi kom fram til sporslutt og klauven helt uten hjelp. Og jeg blir så stolt over henne, og glad hver gang vi lykkes slik. Det er «bare» trening, men jeg synes at det er morsomt og spennende likevel 😄
Å ta bilde om  natta er ikke så enkelt, ihvertfall ikke når målet beveger seg

20190726_003814 (389x800)

Jen legger seg tidlig om kveldene, men var ikke noe problem å få henne med ut, eller gå spor. Da var hun våken.
Hun var dårlig natten før, og til langt på dagen, men heldigvis så ble hun bedre til om kvelden. Heldigvis er disse periodene korte, og ikke så tett som de var i vinter/vår. Så krysser fingrene for at det går greit framover også.

 

Jeg klipper klør hos Jen en gang i uken, vanligvis på samme dag, så det skal være enkelt å huske.. Nå i sommer ble det litt annerledes, for å gjøre det lettvint. Før vi dro på ferie så klippet jeg lørdagen, så søndag uken etter, og for å komme » i rute» igjen, så fant jeg ut at da klipper jeg i dag, fredag.
Jen har klør som ser lange ut uansett, de vokser fort, så vi må klippe hver uke. Jen er veldig flink når jeg klipper, eneste er dette med at en klo = en godbit. Men som skrevet før, greit nok, om det er det som skal til.
Hun tok til seg foten ene gangen jeg klipper, men hender hun gjør det. Tror det kan være at jeg kommer litt for nærme, slik at det blir ubehagelig.  Men jeg fortsetter bare som vanlig. Nå så begynte hun plutselig å snuse så på teppet (hun ligg på puffen sin når jeg klipper), og når jeg så etter så jeg blod på teppet, og på gulvet nedenfor var det blodflekker. Jeg tenkte at det ga seg fort, men det gjorde jo ikke det. Ble blodspor over hele stuen, og på kjøkkenet.. Jeg måtte på kjøkkenet etter blodstopp pulveret, og hun fulgte jo med.
Jeg hadde igjen alle klørne på den andre framfoten, men merket at Jen ikke hadde lyst til å klippe mer. Hun fikk stå på gulvet, og med mye rosende ord, og noen ekstra godbiter, så kom vi i mål på en fin måte 😃
Det ble nok litt for få dager mellom kloklippingen nå, og det var helt sikkert ikke så galt som jeg syntes. Jeg synes det er ille, og får vondt når det skjer. Heldigvis veldig sjelden det skjer slik nå, 8 mnd siden sist. Nå blir det ihvertfall å vente en hel uke, og være litt obs på den jeg klippet feil.

Godt man ikke er større enn at man kan ligge på fanget 😄

20190724_114553 (389x800)

På fjellet

Mange bilder!

I går dro vi på fjellet en tur, vi er jo så utrolig heldige som bor på et slik sted som her 😀 Nå husker jeg ikke hvilken tjønn vi gikk til, men kjørte opp til Aursjoen, er en tjønn det er fisk i, for Tore hadde med fiskeutstyr.
Det var såpass hustre når vi skulle gå, at vi puttet hver sin jakke ned i sekken. Det viste seg å være veldig bortkastet, for vi ble utrolig varme etterhvert. Var heldigvis et par små vann underveis, så Jen fikk avkjølt seg bra.

Legg merke til, det er ikke til meg hun rekker tunge 😛

DSC07858 (800x533)

Nesten på dypt vannDSC07867 (800x533)

Mose, å den deilige mosen 😍DSC07875 (800x533)

Mer moseDSC07880 (800x533)

DSC07881 (800x526)
Vi hadde med bobilen opp, så når vi kom tilbake til bobilen, så grillet og koste vi oss med maten.

 

I dag skulle varmværet begynne for fullt, så vi bestemte oss for en tidlig morgentur til Lykretjønne.

Alltid godt å rulle seg i mosenDSC07910 (800x533)

Vann!DSC07896 (800x533)

 

DSC07898 (800x533)

Nå må du gi deg
DSC07900 (800x533)

 

Framme ved LykretjønnDSC07920 (800x520)

På tur hjemover igjenDSC07967 (800x533)

DSC07946 (800x533)

Mose her også 😂DSC07939 (800x533)

Ikke bare vi som er tidlig oppe på fjelletDSC07942 (800x533)

DSC07944 (800x568)

Vi koser oss, er dette som er ferie, og batteriene lades😃

 

Er meldt veldig varmt framover, og er ingen hemmelighet at jeg ikke liker slik varme. Men, får tro det ikke varer så lenge, og så får vi gjøre det beste utav det. Tidlig tur, veldig sen tur.. eller ingen tur. Jen er heldigvis ikke en hund som må ha tur hver dag. Kan vi, så går vi tur, hvis ikke er vi hjemme, eller finner på noe annet. Veldig greit med stor hage å aktivisere hund på også.

 

 

 

Villsvin, elg, cacher og besøk

Første ferie turen vår skulle vise seg å bli svært så spennende.
Vi brukte lang tid på første etappe, såpass lang tid at vi endret litt på reiseruten, men ble noen cacher. Ble selvsagt noen DNF også, spesielt en som vi lette etter bra lenge. Nå er jeg litt usikker på om den er der, etter Tore fikk forklart hvor den skulle være. Eller, vi har bare oversett den 😁
Andre kvelden var vi plutselig et helt annet sted enn planlagt, og vi bare fant en plass å parkere på, som så grei ut. Var et godt stykke inn i skogen, men det er jo greit.. Var en del bråk fra fugler der, og Jen var til tider litt slitsom.. Tore var ute av bilen en tur, og jeg og Jen satt inne i bilen med åpne vinduer (myggnetting). Jen murret og var veldig intens noen ganger, og jeg hysjet på henne. Vi hadde parkert slik at man ikke så bakover, bare foran og til siden. Om man ikke satt som Jen, som satt i passasjersetet foran, og blant annet så i speilet.. Tore kom inn igjen, og kunne fortelle at han skremte bort en flokk villsvin 😲 Jeg rakk akkurat å se noen få løpe over en bakketopp i skogen. Og i den skogen hadde vi gått å cachet i flere timer om dagen, både med og uten Jen 😲 Vi visste jo at det var villsvin i området, men ikke så nært! Og ikke så stor en flokk! Det var 30-40 dyr totalt.
Det var litt skummelt, litt morsomt, og litt spennende. Og jeg skjønte plutselig hva Jen hadde reagert på i bilen.
Vi satt i bilen etterpå, og snakket, bl.a om villsvinene. Så hørte vi det grynte, og snøfte. Og jeg tok opp myggnettingen i ene vinduet, så jeg kunne få hodet litt ut.. se ut og bakover. Og for et bråk det ble, mer og mer grynting og snøfting, og så mye andre lyder, av trakking og annet de drev med. De var ca 20 meter bak for bilen vår 😲 det som var litt dumt, var at vi hadde bakdelen av bilen inn i noe buskas/treklynger, så det gikk ikke å åpne vinduene bak.
Jeg fant ut at om jeg gikk rett ut sidedøren, og lot den stå åpen, så skulle jeg prøve å få tatt bilde.. Dessverre var villsvinene litt lettskremt, vil si, kanskje det var like greit.. For så fort de hørt noe særlig lyder fra oss, så løp purkene med ungeflokken sin avsted inn i skogen.
Det vi så var fire voksne purker, og unger i ihvertfall to forskjellige aldre.
Jeg fikk et litt dårlig bilde av ene purken, med det samme jeg tok bildet så gryntet hun høyt, og blikket hennes så ikke så vennligsinnet ut. Jeg nærmest hoppet inn i bilen til Tore sin fornøyelse 😂 og dro døren igjen. De forsvant alle sammen. De kom tilbake etter en liten stund, da bjeffet Jen en gang inne i bobilen, og dyrene løp sin vei. Virket som de ble mer lettskremt etterhvert.
Det begynte å ble sent også, men hadde så lyst til å prøve å få tatt ett bilde til.
Og  etter en stund kom de tilbake enda en gang. Det må være noe ekstra akkurat med den plassen, det så ikke ut der heller, tydelig at de har jobbet hardt.
Vi sto på «veien», og det var ikke aktuelt å gå nærmere skogen for å få tatt bedre bilde, jeg utfordrer ikke skjebnen. Tore fikk ikke prøve heller.. Han sa at de ikke var farlige så lenge man ikke gjorde de noe, og at man sjelden kom over de i skogen, fordi de trakk seg unna så fort de hørte noen. Det så jo ut til å stemme, men disse kom jo tilbake gang på gang, selv om bilen sto der den sto, med oss inni bilen.
Fikk tatt ett siste bilde, men da ble bare noen av ungene med. Resten er lenger til ene eller andre kanten. Det viste seg at buskaset der vi sto tok fokuset når jeg tok bilde. Det burde jeg ha sett, men var så opptatt av å få tatt bilde, så da ble buskene med, og de ble jo klare og tydelige å se på..

DSC07837

DSC07836 (1024x684)

DSC07847

Flere andre steder så vi tydelige tegn etter villsvin, og jeg kjenner at det skal mye til før jeg blir redd elg igjen.
Ene stedet vi var å fant en cache dagen etter, så brukte vi litt tid på å finne den, på vei tilbake hadde villsvin gravd og herjet med skogsveien. Men vi hverken så eller hørte noe til de, så Tore har nok rett i at de forsvinner fort om de hører noen.

Vi fant ca 140 cacher tilsammen, bl.a en hel GeoArt 😃 Vi hadde selvsagt ikke løst hele den alene, men prøvd oss på flere av oppgavene. Jeg begynner å komme over litt av den motstanden mot de blå ❔

Målet med turen var å besøke noen venner, som bor i Halden. Og der ble det caching både i Norge og Sverige, shopping i Sverige, og mange koselige timer med skravling 😃
Kjersti har en virtual-cache i Halden, så den måtte vi bare ta. Vi parkerte et stykke fra, og jeg sa » jeg tar på Jen halsbåndet, hun er så flink til å gå pent når hun bruker halsbånd og kobbel. Det har vi trent mye på». Men da kom beviset på at man så absolutt trenger å trene hele tiden.. Jen var hit og dit, dro og peste, og skulle sjekke alt! Hadde vært mye bedre å tatt på henne selen. Så gjett om vi skal trene på å gå pent framover ja. Når jeg sier/skriver «gå pent», så mener jeg å gå med slakt band, ved meg. Ikke ved fot og slik.. Men slik at det går an å gå med henne i byer og der det er mye folk osv. Det har vært så greit hele tiden, siden hun kunne det, trodde jeg. Men det begynner å bli lenge siden, så det får bli på min kappe, ikke Jen.

 

Jeg glemmer ofte å ta bilder når vi er på tur, men det blir mange snap, veldig mange til tider 😂
Her er noen bilder fra turen

Jeg griller, og Jen får «tyggeting» å kose seg med

Snapchat-2108410287 (533x800)

 

Jen blir ferdig før maten vår er ferdig..

20190717_180703 (583x800)

 

Hun prøver å overbevise Tore om at hun bør få en smakebit

20190717_180940 (690x800)

 

Vi møtte på stor-elgen 😀20190715_065411 (456x800)

Og lille-elgen 😂

cof

En del kirker i Sverige (kan hende det er slik i Norge også, men tror ikke jeg har sett det) har ikke klokketårn på kirken, med ved siden av, eller et stykke fra. her var det et stykke fra20190719_132256 (567x800)

20190719_132227 (647x800)

Det er sikkert en grunn til det, men jeg vet ikke hvorfor.

 

Vi ble med på en vedlikeholdsrunde 😃 Snapchat-186108324 (416x800)

20190719_193510 (1024x498)

Det ble en flått tur! Hvor mange flått Tore børstet av Jen vet jeg ikke, men det var i hopetall. Ikke bare Jen som ble utsatt forresten, ble noen på oss også.
Men en slik runde som dette er akkurat slike runder vi ser etter når vi er på tur, en runde bostavelig talt, og passe antall cacher. Tror runden er på 3.5 km, så er ikke store runden, selv om vi brukte to timer 😁

Jen trives heldigvis bra i bobilen, men er litt trøtt når vi står opp tidlig. Hun ligger rolig til jeg drar fram skuffen hennes, da vet hun at det er tid for frokost

20190719_075207 (800x389)

Det var ikke jeg som kjøpte blåbær til Jen, så det er sagt 😂 (selv om jeg kan finne på å gjøre det) 20190719_150218 (467x640).jpg

Vi kjørte tilfeldigvis forbi gårdsbutikken når vi var i Sverige, og da måtte vi innom igjen.
Jeg skulle bare se.. men de hadde slike tyggeting Jen kan få, og så hadde de lilla 💩poser

20190719_144206 (619x800)

Ble selvsagt litt til 😂
Nå bruker vi ikke hundeposer så mye, er noe med hvor vi er, og hvor vi går. Men jeg tar alltid opp etter Jen når vi er på slike steder som er mer «sentrale». Nå kan jeg legge en rull i begge bilene, og enda ha poser her hjemme, så vi har vel hundeposer for noen år nå 😛  Oh, shit.. nå kom jeg på to små hauger jeg skulle ta opp, men som ble glemt bort 💩💩

Vi hadde 33 års bryllupsdag på turen 😍 Det føles ikke som i går.. men det føles ihvertfall ikke som 33 år heller, det er lenge!
20190721_150355 (532x640)

 

Det var en fin tur, alltid koselig å innom Kjersti og Eileif 😃 Kjersti «reddet» oss med en av cachene vi ikke fant, men det skulle nå egentlig bare mangle.. Det forplikter litt når cachen hadde navnet hennes, og hun var FTF. Helt merkelig at vi fant alle 67, bortsett fra den ene med nicket hennes. Det ble en liten omvei så vi fikk tatt den, og Kjersti fant den, igjen 😂
Vi kjørte nesten rett hjem, tok en liten avstikker for å utsette oss for noe virus.. (cacherelatert). Vi kjørte E6 hjem, gjennom Oslo, det tror jeg ikke vi har gjort før. Men har vel ikke brukt så kort tid hjem før heller 😂
Hjemme ble Jen veldig glad over å komme inn i hagen igjen, nabohunden måtte gå tilbake noen meter så Jen fikk hilse på, før de gikk tur. Så ble det å løpe vilt i hagen, før det var å gå inn å spise sen middag.
I morges var det kloklipping som sto på plan så fort som frokosten var spist. Etterpå var det tilsyn av «cachehelvete», så jeg var ferdig med den.
Har noen andre blogginnlegg som ligg på «vent», og et par som skal skrives, så må få gjort det med det første også.