Kontakt

Søndag igjen.
Jen har hatt besøk av Nanook nå og da denne uken, noe som har gått veldig bra. Vi må passe litt ekstra på med det samme hver gang de møtes, pga størrelseforskjellen. Nanook er en del større og tyngre enn Jen, og nå de attpåtil er lekne og til dels viltre.. Jen har roet seg litt siste par måneder. Ikke så mye med tanke på at hun snart er 3 år, men det er et lite håp om at Frøken hopp og sprett kanskje blir litt voksen etterhvert 😊

«du forstyrrer oss»20191006_183319 (2)

 

Nanook syntes også at puffen til Jen er god å ligge på. Bra den er såpass stor..

20191009_152702 (2)

 

Jen har alltid vært glad i kroppskontakt, stort sett så «må» hun ligge helt inntil noen, om det er noen i nærheten. I sofaen har hun sin del, og det går veldig greit, siden jeg stort sett sitter ved siden av. Det samme nå en kveld, jeg satt i sofaen, Jen lå helt innpå meg, og Nanook foran. Jeg gikk fra for å ta bilde av de, og det ble slik

20191006_204537

 

Jeg gikk for å finne meg noe å drikke, og da jeg kom til stuen igjen lå de slik 😍

20191006_204650Nanook hadde vel ikke flyttet seg en cm.. Bra han synes det er greit å noen inntil seg.

Ettersøkshund

Dette ble en aktiv høst for Jen.
Hun startet med å få gå «ettersøk» (selv om alle utenom hun visste hvor dyret lå, og at det  var dødt, så var det kjempefin trening)
Senere en dag tok jeg med Jen og gikk bort til campen der jegerne er, og der dyrene henger. Det var skutt en hjort, den lå fortsatt oppi en henger, og der var litt blod og søl, så jeg sa at Jen ikke fikk oppi til den. Hun rakk akkurat opp på kanten av hengeren med tærne, og var litt ivrig.. og plutselig sto hun oppi hengeren med hjorten. Det skjedde så fort at jeg ikke er sikker på hvordan hun fikk det til.
Senere har det blitt flere dyr, og reelt ettersøk. Jeg har ikke vært med siste gangene hun har gått (søren også, men vi er flere som er godkjent med Jen, så slik sett er vi heldige), men ettersom hva jeg forsto så var det et klassisk eksempel på at hunden vet hva den driver med, og at man skal stole på hunden (noe som også ble gjort)
Det er veldig godt å vite at man har en hund som fungerer 😊

71854013_384737832222932_4463278302596956160_n (2)

72291505_2237750689848735_5533234362033635328_n (2)

72085464_2394317234215897_5598978547419971584_n (2)

Fjelltur

Siste tiden har vinteren kommet nærmere, og i går kom snøen mange steder.
Jeg og Jen dro til fjells i går 😃 Jeg visste at vi kom til å få dårlig vær før vi var hjemme igjen, men det så ut som det kunne bli siste mulighet for å opp på Aursjoen og nyte høstfargene dette året, så da gikk vi.
Jeg tok med sekk, og hadde oppi bl.a dekken til Jen, i tilfelle for mye vind/snø, men hun klarte seg fint uten.
Vi hadde en kjempefin tur oppover, med sol og fin temperatur. Når vi kom opp, så jeg at vi hadde kort tid på oss, det kom byger fra vest, og de kom fort. Vi snudde igjen like nedenfor «brakka», og fikk tatt noen bilder litt lenger nede

20190930_114345

 

 

20190930_115213 (499x800)

 

«Vi snur» sier Jen20190930_115220 (457x800)

 

Litt mer ly i skogen20190930_120959 (583x800)

 

Andre kanten, ned mot Bismo20190930_115836 (389x800)

 

Vi brukte noen timer opp og ned (usikker på hvor mange km det er, på fitbit klokken sto det rundt 17 km)  men var en fin tur. I dag ligger snøen oppe der, og langt nedover lia, er jo oktober..

Leverte datamaskinen min til reparasjon i dag. Kom en oppdatering, og jeg trykket oppdater og slå av, og det var det siste jeg så av liv i den maskinen.
Maskinen er såpass ny, kjøpte den i april eller noe slik, så turte ikke prøve med noe selv. Så nå sliter jeg med den gamle maskinen min, der tastaturet er slitsomt! Men det er bedre enn ingen maskin, og forhåpentligvis tar det ikke så lang tid før den nye er tilbake.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag, helg, og ferie

Alle gode ting er tre, så da passer det bra at det er fredag, helg, og starten på høstferien 😃
Siste dagene har jeg startet å jobbe litt senere enn vanlig, og har syklet på jobb (og tilbake), noe som resulterte i dette møtet

20190926_070015 (747x1024)

Det var før syv, så var ikke skikkelig lyst ute. Egentlig hadde jeg tenkt å snu ryggen til, og ta selfie, men turte ikke snu ryggen til de når de sto så nærme.

 
I kveld var Jen å hilste på denne (og noen til)

Snapchat-927411675 (416x800)

Elgjakta har startet, så jeg og Jen er alene igjen, vi koser oss i hverandres selskap som vanlig 😄

Har vært utrolig fint vær denne uken, Jen har sol seg ute på ettermidagen

20190925_153411 (495x800)

Det er meldt annet vær framover, men slik er det når det er høst, og nokså snart oktober. Vi skal kose oss i ferien uansett vær, og turer skal det bli også, vi har da klær 😃

Aktivisering

Var veldig vanskelig å sitte rolig syntes Jen

20190918_171346 (464x800)

Og stikk imot hva jeg trodde, så gikk hun rett forbi de enkleste, og rett på den som er mest vanskelig

Hun har jo gjort de noen ganger, så da er de selvsagt enklere enn når de var nye. Tar de ikke fram så ofte, og Jen vet hva det innebærer når disse kommer fram, mat/kjeks!

 

Og etter litt, ferdig!

20190918_171901 (467x800)

 

Å tenke på det

Jeg har flere ganger erfart at det «å tenke» ikke er det samme som «å gjøre». Noen ganger kan det bli litt irriterende konsekvenser av det også. Tirsdagmorgen våknet jeg av alarmen på mobilen, kvart over fem. Det var i seg selv ikke så rart, heller ikke at jeg var stuptrøtt. Men jeg skulle ikke opp kvart over fem! Jeg skulle ikke opp til noen bestemt tid i det hele tatt! Og noen ganger (veldig mange ganger) så sovner jeg ikke igjen når jeg våkner slik, heller ikke den morgenen. Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle huske på å slå av alarmen på mobilen (er hjemme en ukes tid), men så var det dette med å tenke det –> gjøre det! Nå er alarmen slått av!

Jen er rolig for tiden, og håper på litt jobb utover høsten.. Det har jo enda ikke kommet noe endelig svar på dette med disse syke/døde hundene. Men nå ser det ut som det er noe slik jeg var redd for, at det er noe ute i naturen. Men får bare vente å se, om det kommer noen endelig konklusjon.

Jeg (og Jen) har sett fra oss sesong 2 av «Sykepleieskolen», en skikkelig bra dansk serie. Når jeg var ferdig med sesong 1 i sommer så sjekket jeg når sesong 2 skulle komme, og det var nå i høst. Nå sjekket jeg når sesong 3 skulle komme, og den er ikke engang spilt inn 😮😖 Så det er ikke engang sikkert det kommer noen sesong 3, ettersom jeg skjønte. Og sesong 2 var det selvsagt ikke noen slutt på, ihvertfall ikke noen skikkelig slutt, ikke i det hele tatt!
Har sett på en annen serie tidligere, som også bare sluttet.. «Manifest». Nå ser det endelig ut som det kommer ny sesong av den. Veldig kjedelig med filmer og serier som bare slutter, uten slutt.

Jen lytter bare..

20190913_191442 (1024x498)

 

 

Dagene går

Ut å gå. Vi går turene nesten som vanlig, der det er minst mulig av snusing.

 

 

Jen har vært på tur både på fjellet, skogen og etter veien. Så lenge man ikke vet hva eller hvorfor dette med hundene skjer (de som dør/blir syke), så er vi på tur. Og selvsagt følger vi anbefalingene fra mattilsynet 

«Mattilsynets råd til hundeeiere

  • Begrens nærkontakt med andre hunder.
  • Ansamlinger av hunder bør unngås.
  • Ikke la hunden hilse eller snuse på andre hunder på tur.
  • Unngå at hunden snuser på eller spiser ting i grøfta hvor andre hunder har vært.
  • Kontakt veterinæren hvis du oppdager blodig diaré, oppkast og raskt svekket allmenntilstand hos din hund.
  • Ring veterinæren før du tar med deg akutt syk hund til klinikken.
  • Følg vaksineanbefalingene veterinæren gir.»


Mattilsynet skriver også
«Mattilsynet understreker at så vidt vi har oversikt over, er det ikke er noen unormal forekomst av disse symptomene andre steder enn i Oslo-området.»

Vi er heldige som bor på et sted som det ikke «kryr» av hunder, og har nok av områder å gå på. Men det hjelper jo ikke så mye om det er noe ute i naturen som er grunnen.. Men å være veldig rolige i flere uker er ikke aktuelt kjenner jeg, ikke så lenge det ikke er advart mot å være ute. Så enn så lenge så går vi turene våre, og følger rådene som blir gitt.

20190908_195659 (389x800)

Ut på tur, fjell og foss

Da er det september, og vi startet måneden med å gå en fin tur. Hadde fått en «need maintenance» på nr 85 i powertrailen, så passet bra med en tur opp til den.
Det blåste litt når vi kom over skogen

Vi skremte opp en elgku med kalv, like ved nr 74.. Det vil si like ved skogkanten mot toppen. Et par ender ved et vann, og til slutt tok Jen ut 3 ryper, allsidig hund dette her.
Vi brukte ca 2 1/2 time opp og ned, gikk forbausende lett både opp og ned i dag.
Jen rullet seg både i fjellbjørk, og mose

20190901_121056 (747x1024)

 

Vi har hatt besøk i helgen også, som ble med på cachetur i går 😀

20190831_120817 (724x1024)

20190831_114338 (747x1024)

20190831_114450 (747x1024)

Endelig ferdig med en cache om dagen, det ligg ikke for meg å drive med det kjenner jeg. Men vi avsluttet med tre på samme dag, var en fin tur oppover Styggedalsfossen. Hadde vi ventet noen dager så kunne det blitt tre ensomme, men vi var 16 dager for tidlig ute. Greit å plukke med seg av de cachene som ikke er vintersikre, denne årstiden.

Litt etter vi startet turen i går så spurte jeg om noen hadde med penn, men det var det ingen som hadde. Jeg gikk tilbake til bilen etter, og på vei tilbake til de andre kom en flokk med kyr.. De hadde lyst på selskap så det ut som, og jeg tenkte at de to andre som sto att med hundene sikkert ikke kom til å være så glade over å se meg med en flokk kyr på slep.. Så jeg snudde meg å «snakket» til de.. heldigvis forsto de hva jeg mente, så de forsvant oppover skogen en annen vei.
Det var DNF på alle cachene vi skulle til oppdaget jeg, så jeg var litt spent når vi kom til første cachen. Den ble funnet på 2 minutter, veldig enkel. Nr to gikk jeg rett forbi, den var det Tore som fant (han hadde funnet den før også…) Tredje bommet jeg på også, siden jeg ble opptatt av hva andre hadde skrevet i en logg, så plutselig ropte Th «den er her». Så da ble det funn på alle tre, noe som gjorde turen veldig bra 😀

 

 

Aktiv helg

Og så var en uke til snart ferdig.
Helgen har vært fin med turer, besøk, kveldsevent og frokostevent. Vi avsluttet med en kjempefin tur oppe på Aursjoen

20190825_170138 (2) (1007x1024)

 

Og når det kommer besøk som man får lov å ligge på fanget til

20190825_105755 (736x1024) (2)

 

Utstilling og sporprøve

Vi hadde meldt oss på både NKK sin utstilling på Lillehammer, og Høstprøven på Utvikfjellet helgen som var.
Vi kjørte ned til Lillehammer fredag ettermiddag, skulle stille i ringen klokken 9 lørdagsmorgen.
Det gikk litt så som så, fra å være litt for glad i dommeren, så har Jen blitt litt «ikke rør meg», når dommeren skal ta på henne. Litt dumt, men heldigvis fikk dommeren sett på tenner etter å ha prøvd et par ganger. Jen trekker seg unna når dommeren blir for nærgående. Kritikken var ikke så verst

«2,5 år. M. god type. Fem. bra hode. Kunne hatt mørkere maske. G. hals. Kropp m passe lengde. Norm. Vinkler for og bak. Litt spe benstamme. G. bevegelser. Må bli mer tilgjengelig.»

Heldigvis «må» vi ikke på flere utstillinger, og er heller ikke det jeg ser på som viktig med hund. Klart at det er morsomt å stille, spesielt når det går bra. Men om hunden ikke synes det er greit, ja da trenger vi ikke gjøre det. Vi har de titlene jeg hadde lyst til å ha (viltspor og jaktchampionat).

Etterpå så dro vi et raskt ærend ned i byen, så hjemom en halvtime, og så var det vestover.
Vi har overnattet på Utvikfjlellet mange ganger med bobilen, så var veldig greit at høstprøven skulle være der.
Jeg var litt spent, vi har ikke gått så mange prøver, og dette var første EK vi skulle gå. Var 18 hunder påmeldt, 14 AK og 4 EK.
Var 5 dommere, så var 3-4 spor på hver dommer.
Jeg skulle gå sist for «min» dommer, men denne gangen gikk tiden fort. Var mange andre folk og hunder å treffe, så ble greit å vente.
Så ble det vår tur, jeg, Jen, sporlegger og dommer dro avsted. Vi møtte på sau når vi skulle gå til der sporstart var, men Jen er jo så grei med sau.. Når vi kom til sporstart så gikk alt veldig greit, første sekundene. Jen tok sporet og retningen, men så ble det litt «hultertilbulter». Jeg har aldri sett Jen så full av energi på et spor noen gang, hun vimset! Og så traff vi på sauer! Jeg fikk litt vond følelse en stund, og tenkte at dette gikk ikke bra. Men, så roet alt seg, og Jen ble sitt vante jeg, og vi fullførte veldig bra (mine ord). Jeg er så glad vi ikke ble stoppet, at Jen fikk vist at hun kan dette, og at alt gikk så bra.
Fikk blant annet skryt for å stole så på hunden som jeg gjorde, men hun har en mye bedre nese enn meg, så det å stole på henne faller veldig naturlig.
Fikk også med et par veldig gode råd fra både dommer og sporlegger, som kommer til å legge seg på samme sted som de andre rådene jeg har fått. Ting som jeg ikke hadde tenkt på, som jeg garantert ikke kommer til å glemme.
Så alt i alt er jeg veldig tilfreds med sporprøven vi gikk, selv om det ble litt tull på starten (glad det ikke ble på slutten det ble tull), og selve opplegget rundt det. Veldig koselig, håper vi får til å være med neste år også.

20190818_143237 (1024x438)