En trist men en fin helg

Det har vært en veldig spesiell helg.
Fredag hadde vi begravelse etter pappa. Pappa ble gammel, og det gjør det på en måte litt enklere å forholde seg til, og det var mer vemodig enn vondt.
Seremonien ble litt spesiell, men den ble veldig fin ❤
Sangene vi hadde var veldig fine, og spesielt en av de sitter veldig godt i minnet «Å eg veit meg et land». Sangen har åtte vers, og kunne ikke passet bedre.

Vi de nærmeste hadde en fin stund etter kirken, og det ble mye latter og morsomme og fine historier i løpet av dagen.
Vi tre søsken fikk en fin helg sammen, og heldigvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen.

 

Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.

Ref: Å eg minnest, å eg minnest,
å eg, minnest så vel dette land.
Å eg minnest, å eg minnest,
å eg minnest så vel dette land!

DSC02284 (1024x1012)

Hvil i fred pappa ❤

På godt og vondt

Før vi dro til Lofoten så visste vi at det kunne bli vårt siste besøk hos pappa. Ukene før vi dro var mye opp og ned, men når vi dro så var det ikke slik at vi hadde det travelt, ikke noe som tilsa at det hastet veldig.
Vi kjørte rett til sykehuset og besøkte pappa den dagen vi kom oppover, han var veldig bestemt på at han skulle hjem, og slik ble det.
Pappa kom hjem, og var hjemme noen dager, før vi så at noe endret seg. Fredagskvelden døde han fredfullt hjemme hos seg selv mens jeg var hos han.

Jeg er så glad for disse dagene, at vi dro oppover en uke før vi egentlig skulle dra. Og for at det var mulig for han å være hjemme siste dagene.
Det var en sterk og «god» opplevelse å få være med på siste tiden.

Det ble både godt og vondt å reise fra Lofoten denne gangen, men det føles riktig ❤

skann0043-571x640

 

Tatoveringen min

Noen setter dype og varige spor, noen er Amanda, og her er hennes spor ❤

DSC00177 (800x705)

 

(Tatoveringen, vil si huden er ikke 100 % enda, men bra nok til å ta bilde)

Tatoveringen er Amanda sin pote ♥

Da jeg så hvordan tatoveringen skulle bli ble jeg nesten helt satt ut, den ble så mye bedre enn jeg tenkte.
Det finnes så mange «ferdige» tegninger av hundepoter osv, men jeg ville jo ikke ha en hvilken som helst pote til tatovering, jeg ville ha Amanda sin pote, og det ble det.
Den er ikke «fin og jevn» som en «ferdig» tegning hadde villet vært, men akkurat som poten var. Til og med hårene og klørne er der, vakreste tatoveringen jeg vet om.

De fleste raser er spesielle på sin måte, boerboel er en av de mer spesielle.. og Amanda var helt spesiell, snakker virkelig om «once in a lifetime» hund. Denne tatoveringen føles derfor så riktig ❤

 

Å leve med smerter

Mye av det jeg skriver i innlegget her har jeg skrevet om før, men synes det er litt greit å ta opp igjen litt av det, siden det er litt av meg, og jeg kommer inn på det nå og da i noen blogginnlegg.

Å leve med smerter hele tiden, nesten hele tiden, smerter som kommer og går når det passer og ikke passer, det gjør noe med en.
Smerter er individuelt, noe som kan gjøre det veldig vanskelig å forklare eller forstå. Det som for en person er smerteterskel 8 på en skala fra 1 til 10, kan være en smerte på 5 hos en annen person.

Jeg har et smertesyndrom som heter CRPS og du kan lese om det og min historie her

mcgill-pain-index

Når man lever med smerter på den måten, så er det store muligheter for at det kan gå utover både hukommelse og konsentrasjon. Jeg husker ikke helt (haha), men det var vel noe med at man bruker så mye energi på å takle smertene, leve med smertene at det blir ikke igjen så mye til hukommelse og konsentrasjon..

Jeg var nok ikke så flink med retninger og kart før dette smertesyndromet, så kan nok ikke skylde på det for alt, men det ble nok en del verre etterpå.
Og jeg vet jo at en del mennesker strever med det samme uten noen spesiell «grunn», det er bare sånn noen er. Og det synes jeg er greit, vi kan ikke alle være like, eller like «flinke» til alt. Men det er ofte slik at noen som kan og forstår en ting ikke alltid forstår hvordan andre ikke kan eller forstår, det er jo så enkelt..

Jeg kan godt finne på å si vi skal til venstre, når jeg mener høyre, jeg kan peke til høyre og si vi skal dit, når jeg egentlig mener venstre. Og noen ganger så sier jeg at det er til høyre, når jeg mener høyre, og jeg får fremdeles være kartleser på turene vår.. Men må innrømme at Tore ofte sjekker kart på forhånd.. eller stopper for å sjekke kartet når han synes jeg vil på helt ville veier. Vi ender på ville veier når jeg ikke sier noe også, siden Tore da tror at jeg følger med og sier ifra..
Hittil har det gått «noenlunde» greit, det blir jo en del interessante og morsomme episoder av det.. Og, det hjelper veldig å ha en mann som er tålmodig og kan se det morsomme i de fleste situasjoner.

Så var det hukommelsen og konsentrasjonen, der sliter jeg veldig. Jeg trodde en periode det var pga medisiner jeg brukte (Lyrica), men de sluttet jeg jo med, og det ble ikke så mye bedre.
Jeg glemmer det som er viktig, og det som ikke er viktig. Jeg har lært meg å skrive ned mye, og alarmen på mobilen er flittig brukt.
Det er slitsomt, og nesten skremmende å ha det slik, for min del er dette med å huske (eller ikke huske..) og mangel på konsentrasjon verre enn smertene.
Jeg har alltid likt å lese, lærte å lese i fire års alderen (det hjelper å ha en søster som er eldre og begynte på skolen lenge før meg),
Jeg husker Gulltopp bøkene, alle bøkene fra bokklubbens barn, og senere ble det Frøken detektiv, Ina og lignende bøker. Det ble romaner, serier og krim, mye krim. Jeg leste og leste.. Jeg leste fort, fikk med meg handlingen, og husket innholdet.
Nå? Nå leser jeg nesten ikke i det hele tatt, jeg begynner og begynner, men så blir boken liggende der. Når man har begynt på en bok 5 ganger, og fremdeles ikke husker hva man har lest, da er det ikke motiverende.  Eller man kommer midt i boken og lurer på hva som har skjedd tidligere i boken.
Jeg kan telle på en hånd de bøkene jeg har lest ut i løpet av ett år, siste årene. Jeg har ikke helt gitt opp, starter fremdeles på bøker, og plutselig er det en bok jeg leser.

Jeg strikker, men det som før tok meg en mnd, tar nå et helt år eller lenger.
Jeg var ikke slik superrask til å strikke før heller, men det gikk veldig greit unna. Nå har jeg en jakke jeg strikker, begynte i høst tror jeg, og nå er jeg snart ferdig, så det har faktisk gått veldig «raskt» til meg å være. Hadde dette vært før så hadde den vært ferdig før jul (nå blir den jo ferdig før jul, håper jeg, men er vel noe med noen årstall her som ikke riktig stemmer)
Jeg fant ut at OL-gensere bør være midt i blinken for meg, der kommer det nytt mønster fjerde hvert år.. så da har jeg god tid.

Jeg har et par episoder som virkelig kan forklare litt, eller det motsatte..
Denne her skjedde om vinteren, og det var litt kaldt. Det var om kvelden, ikke så veldig sent, men slik ved ni tiden. Yngste sønnen (som fremdeles bodde hjemme) gikk ut på trappa for å ta seg en røyk, og borte ble han.. Etterhvert så syntes jeg det var rart at han ble ute så lenge, jeg tittet ut av vinduet og så at bilen hans sto der. Jeg gikk også ut på trappa for å se.. (har man barn så hjelper det ikke at de blir voksne.. man bekymrer seg uansett) men det var ingen ute på trappa, ikke ute i hagen heller. Var jo ikke bare jeg som ble bekymret.. Tore begynte å lure også. Sønnen hadde jo mobiltelefon, men hallo.. Mobilen er jo avslått eller befinner seg i et område uten dekning! Jeg kjente jeg begynte å bli enda mer bekymret, og vi forsto ikke hvor han hadde gjort av seg. Vinter, kaldt, bilen hjemme, «ungen» skulle bare ut på trappa å ta en røyk, og så forsvant han bare..
Plutselig gikk det opp for meg hva som hadde skjedd, og dette vet jeg kan være vanskelig å tro, jeg synes det selv.. Men sønnen gikk ut på trappa for å røyke, etter litt kom han inn igjen, sa han gikk ned på rommet sitt (kjelleren) skulle se på film, og legge seg, så han sa godnatt og gikk ned i kjelleren. Jeg svarte til og med godnatt.. Noe ett eller annet sted oppi hodet mitt stoppet opp etter han gikk ut, jeg forstår fremdeles ikke hva som hadde skjedd, for når jeg først «kom på» hendelsesforløpet, så var det helt tydelig for meg. Men jeg var skikkelig bekymret, og jeg og Tore snakket om hvor han hadde gjort av seg, kunne liksom ikke bare gå ut på trappa og forsvinne slik? Egentlig en skremmende episode, men nå kan jeg le av den, den gangen sønnen forsvant..

Jeg har jo flere barn (som jeg kan rote bort) Mellomste (sønn det også) har jo Kaos, og en periode kom han med Kaos her om morgenen før jobb, og hentet han etter jobb. Tror det  var en periode før han fikk ordnet hundegård etter han han flyttet fra ett sted til et annet. Uansett, det var en veldig grei ordning, noen få ganger kunne det bli senere før Kaos ble hentet, litt ettersom hva sønnen drev på med, men han sa jo alltid fra.
Så var det en gang tidlig på vinteren Kaos ikke ble hentet. Jeg hadde ikke hørt noe, Tore hadde ikke hørt noe, og Kaos var stadig her. Jeg ble etterhvert litt irritert på sønnen, hadde han blitt forsinket, eller kom noe i veien så kunne han sagt i fra. Timene gikk.. og jeg begynte jo selvsagt å bli litt bekymret også, for tenk om det hadde skjedd noe, slik at sønnen ikke hadde fått gitt beskjed, og så gikk jeg og var irritert liksom.
Ved åtte-nitiden om kvelden ringte sønnen og fortalte at de nå var ferdige med å skjære kjøtt snart, og at han kom å hentet Kaos om ikke så lenge.. Og med det samme han sa «skjære kjøtt» så så jeg for meg at jeg var på personalrommet på jobb om dagen, mobilen ringte, det var sønnen som sa han ble sen, for han skulle skjære noe kjøtt.. Og nå ble jeg virkelig bekymret, for meg selv.. Jeg hadde snakket med han, jeg visste han ble sen, jeg visste hvorfor, og så gikk jeg å var både irritert og bekymret. Jeg hadde jo til og med spurt Tore om han var sikker på at han ikke hadde hørt noe fra han..

Det som er ligg greit midt oppi alt dette, er at når jeg først kommer på hva som har skjedd, da husker jeg det, og veldig tydelig også. Så det nytter ikke å komme her å si at «men du sa jo», eller «jeg sa» om det ikke er sant.

Ellers skjer det stadig småting, det hender jeg oppdager at jeg har gjort eller sagt/ikke sagt noe jeg ikke er helt klar over, når jeg ser forbløffelsen i ansiktet til Tore, eller andre..

Det kan nok kanskje virke litt rart at jeg fremdeles har både familie og jobb midt oppi alt dette, men jeg fungerer stort sett veldig greit altså 😀

Det er sjelden jeg klager på noe som har med smertesyndromet å gjøre, en av grunnene er at jeg ikke orker å forklare hva det er.. flesteparten av de jeg møter har ikke engang hørt om det, og det er ikke så veldig enkelt å forklare. Jeg klager jo litt her hjemme da.. når det blir for galt, og det synes jeg er veldig greit 😛
Smertesyndromet gjør at det er begrenset hva jeg kan i en del tilfeller, noen ganger prøver jeg likevel, og det merkes jo etterpå. Noen ganger er det verdt det.. andre ganger angrer jeg. Men jeg lærer fremdeles ikke av det, må være den elendige hukommelsen sin feil..

Jeg får ikke gjort så mye med at jeg har et smertesyndrom, men jeg får gjort noe med hvordan jeg takler det, og det som følger med.. Der er jeg faktisk veldig stolt, hvordan jeg har kommet meg hit jeg er nå, og selv om jeg har fått mye hjelp så er det til syvende og sist jeg selv og min stahet som har gjort at jeg klarte det.
Jeg hadde mange perioder der jeg nådde bunnen, og kravlet meg oppover igjen, trosset smertene og gikk (bokstavelig talt) på igjen. Da får det bare være at hukommelsen glimrer litt med sitt fravær imellom, og at det blir en og annen merkelige situasjon.. Det blir jo ikke noe kjedelig liv 😀

 

Styret i Norsk boerboel

Det er med forundring jeg ser at enkelte av styremedlemmene reagerer så kraftig på mine blogginnlegg.
Nå har 3 av 6 faste styremedlemmer uttalt seg, noen flere ganger. Alle skriver «vi i styret», så jeg må bare anta at de tre andre styremedlemmene stiller seg bak de utsagnene som er kommet? om meg og min blogg siste tiden.

Her blir der «klipp og lim», ikke alt er like viktig og en del av de første kommentarene var ikke så viktige at jeg tok de med, men alt ligger inne på fb.

styre1 (543x558)

 

 

styre2 (539x588)

styre3 (531x550)

styre4 (529x594)

styre5 (522x527)

styre6 (535x585)

Vivi Ann Waggestad (styreleder) skriver: «Skulle ønske jeg kunne overse *slettet navn*. Og det har vi også gjort lenge. Men et sted går liksom grensen for hva vi også skal tåle. Synes ikke det er greit å få vite og se mailer som er sendt rundt fra visse med direkte løgner og anklagelser mot styretsmedlemmer. Og når man også blir luftet i en blogg fra en som selv ikke er medlem her inne, og som også flere steder skriver at hun «bare sitter på gjerdet» «ikke har fulgt så med» osv osv. da må vi få lov til å reagere. Og heldigvis reagerer vi med relativt godt humør denne gangen, og ser humoren i hele situasjonen. Ikke ment som noe annet enn at jeg/vi begynner å bli ganske oppgitt av det hele.»

 

Jeg tar ansvar for hva jeg sier og skriver, og mye av det som er skrevet om her har jeg ikke hverken hørt om eller lest om.
Jeg har ikke sett, lest eller skrevet mail osv som det er referert til i flere innlegg, og det er heller ikke noe jeg blander meg opp i siden jeg ikke vet hva det handler om.
Jeg har også prøvd å holde meg forholdsvis saklig, og er ikke mange innlegg jeg har skrevet om denne saken. Så hvorfor jeg skal få skylden over så mye som har gått imot styret synes jeg blir litt merkelig. Hva med å ta hver enkeltstående sak med de det gjelder?

De reagerer med relativt godt humør denne gangen? Ja jeg synes jeg ser det..

 

Renate Magnussen (nestleder i styret) skriver: «Det er også uheldig at et styre ikke skal kunne få ta til motmæle når glasset har rent så fullstendig over som det har nå. Så det er beklagelig det er nådd til et slilt punkt for flere av oss.»

Jeg har aldri sagt eller skrevet noe om at styret ikke skal kunne ta til motmæle. Jeg synes så absolutt at det er det de gjør?

Så er det en som skriver: «Renate. Jeg aner ikke hva som er sant, men at du ler av denne bloggen forklarer ikke mye. Er det noe sannhet i det hun sier eller det bare tull ? Bråket bare fortsetter på denne måten. Noen må ha feil og noen må jekke seg ned å snakke sammen. Ikke vet jeg, men, fra utsiden ser det ikke bra ut»

Her fikk Renate blant annet direkte spørsmål, og kunne da ha benyttet anledningen til å svare på det, isteden kommer dette

Renate skriver: «Dette er så latterlig at jeg ler fordi vi er ferdig med å.grine Uttrykksikonet smile Hva som er sant å ikke kan dere som skulle være intresert lese nedigjennom forumet her. Det er så mye at å ramse opp hver en ting og gå igjennom hver ting. For en dag eller to siden skrev jeg noe blandt annet. Men det ble jo også vridd ut av proposjoner i dette blogginnlegget,pluss i ett annet forum, så spiller omtrent ingen rolle hva man skriver mer. Som sagt, bla tilbake nedigjennom her så får du svar på ganske mye, så kan du selv gjøre deg opp en mening hva du tenker om hvordan fremstille styret, klubben og oss som personer. Kan værtfall love deg at noe dyremisshandlere, pedofile, voldtekstforbrytere osv er vi ikke, og vi bedriver ikke valgjuks, vi tjener ikke penger på å være i styret, vi sletter ikke ting uten det er gode grunner for det da vi ønsker spare for ettertiden av flere grunner (som nå f.eks om du vil lese hva som faktisk er skrevet å sagt) og vi er lei drittkasting, trakasering, beskyldninger og mye av det tøvet som sendes rundt på mld til medlemmer. Og mye er.rett å slett i våre øyne så sprøtt og tullete at vi kan ikke annet enn å le til slutt.»

 

For meg så virker det bare som mye svada og bortforklaringer. Jeg har ikke skrevet et ord om pedofili, voldtektsforbrytere osv, og hvordan hun i det hele tatt kan ta med slik i et svar ang hva jeg har skrevet om i bloggen er for meg helt uforståelig.
At de driver med valgjuks og tjener penger på å sitte i styret har jeg heller ikke sett noe om,  jeg forstår ikke hva alt dette har med meg eller min blogg å gjøre?
Om noen påstår at de driver med noe av dette så ta det med den/de det gjelder og ikke prøv å få det til at jeg eller det jeg har skrevet på bloggen har noe med dette å gjøre.

Rune Jacobsen (styremedlem?) skriver: » I denne bloggen er ting vridd på feiltolket og tatt usanne konklusjoner til de grader! For noen år siden var jeg fersk og uvitende da jeg skulle kjøpe BB… møtte dette miljøet.. og mistet lysten på å kjøpe BB i norge. Pga slikt som nettop denne bloggen. Valgte derfor å importere. Nå har JEG fått kritikk fra denne «leiren» og har for første gang svart på tiltale. Tydeligvis fordi jeg ikke valgte å kjøpe hund i dette miljøet som vi prøver å forandre til noe positivt. Det OG er tydeligvis kritikkverdig! Er upartisk og bidrar til forsoning i miljøet så godt som mulig. Men har nå insett at noen få.. de ønsker splid og konflikt… Det !! Har jeg svart på. Vi prøver å gjøre BB norge til en mer harmonisk og oversiktlig verden. Vi motarbeides..Etter kritikk for å prøve å forbedre dette… er det tydelig at selv nye.. nå må velge «leir»… bli med på å bidra.. stemme og forbedre det som kan forbedres…Beklageligvis… så må jeg ærklære en liten del av BB norge for kondemnert. Det vil ikke repareres. Det er mitt syn som «ny» i gamet etter noen år. Vi prøver… slik vil vi ikke ha det. Der står vi nå…»

Hva med å konkretisere hva som er vridd på, feiltolket og tatt usanne konklusjoner? Jeg lurer oppriktig på hva han mener, og når han skriver slik så bør han for sin egen del og troverdighet også forklare hva det er!

 

Noen få ønsker splid og konflikt?
Hva med å tenke etter på hvorfor det stadig blir bråk i miljøet, hva med å lære av det som har vært, av splid, konflikter og annet. Og kanskje gjøre ting litt annerledes. Ikke som nå, når jeg synes de er mest opptatt av å legge alt av skyld på «alle andre», samtidig som de prøver å redde skinnet sitt selv, som de misslykkes totalt med.

Det var Vivi (styrelederen) som «humoristisk» delte mitt forrige blogginnlegg inne på forumet nå i forgårs. Så det ser ikke akkurat ut som viljen til å avslutte eller legge det bak seg er så stor. Hun kunne i det minste svart på mine spørsmål om beskyldningene, men det gjør hun ikke.

Så kommer et svar fra Vivi: «Helt enig der *slettet navn*. Og skjønner som sagt at folk reagerer på at vi i styret nå ikke lenger bare overser alt som blir sagt om oss. Som sagt så er jobben med å sitte i dette styret et fullstendig frivillig ulønnet verv. Vi bruker av vår fritid på dette og forsøker å skape oppbyggende aktiviteter og engasjement. Det føles rett og slett ikke greit da å bli personlig hengt ut, arrestert for gamle ting, motarbeidet og trenert. Et frivillig styreverv skal jo være en positiv og lærerik opplevelse. Vi også håper at den fjæra snart ikke gir flere høner.»

 

Personlig hengt ut? Arrestert for gamle ting, motarbeidet og trenert?
Jeg synes så absolutt ikke jeg har hengt ut noen, men der er kanskje andre uenige.
Gamle ting? Jeg kan se at noe av dette kan virke som gamle saker, men mye henger sammen. Styret driver jo selv å maser og maser om ting som andre har gjort for flere år siden. Jeg har prøvd å holde meg så nær «nåtiden» som jeg kan, men samtidig tatt med det fra i fjor pga det er for meg en viktig grunn for mye av dette.

Og som jeg skrev i forrige innlegg om dette, når folk i styret selv går ut nå i jula og sier at det ikke kommer på tale å beklage ting som ble skrevet i sinne tidligere, da kan man virkelig begynne å lure på hva slags tankegang noen har.

Jeg synes styret i Norsk Boerboel burde holde seg for gode til å drive på på denne måten, et styre bør gå foran med et godt eksempel.
Og ja, det er en selvfølge at et styre må få svare på kritikk og anklager mot seg, men da tar de det den veien det skal, mot de personer det gjelder. Og de bør gjøre det på en saklig måte, ikke slik som de har gjort til nå.
Oppførselen til styret nå er jo bare latterlig. Jeg håper virkelig at de ikke har andre styreverv eller noe som helst annet verv om dette er deres vanlige oppførsel når de sitter i et styre, og det er ikke spydig ment.

Gjerdet mitt var kommentert igjen, men jeg kan opplyse om at gjerdet mitt fortsatt står stødig og trygt, så jeg sitter godt  🙂

 

Dette var alt om saken fra meg i år, nå skal jeg begynne på forberedelser for dagen/kvelden, ha en flott nyttårsfeiring!

 

 

 

 

Boerboelmiljø del 2, 3 eller 4..

Nå vet jeg ikke hvor lurt det er å skrive dette innlegget, blir faktisk tredje innlegget.. Men siden jeg så det ble kommentert og slik.. ang meg og blogginnleggene inne på boerboelforum, så føler jeg for «svare».
Det var litt interessant å se hva de som kommenterte la vekt på, og hva de klarte å få ut av disse to blogginnleggene det er snakk om.

Det jeg la først merke til var at både styreleder i norsk boerboel og nestleder i norsk boerboel beskylder meg for å ha redigert blogginnlegget (og mens jeg satt her å skrev så kom jammen en annen med samme beskyldning i en annen gruppe) Hva går det av folk? Det må da gå an å komme med noe annet, spesielt for en styreleder og nestleder.

Det startet med at en person la ut link til bloggen (som hun hadde fått tilsendt), jeg kjenner ikke personen, men å dele blogginnlegg er jo koselig 🙂

bbheidi

bbheidi2

Blir for mye å ta med alt, og det er ikke relevant heller, så tar med det som går «på meg», selv om det er svar til andre. For de som er interessert så er det bare å gå inn på gruppen boerboelforum på fb, der er hele trådene.
Styreleder og nestleder svarte i hver sin tråd, uten at jeg forstår hvorfor, ble bare ekstra rotete av det.

bbheidi3

Men så var det noen som lurte litt på denne redigeringen.. og da begynner noen å ro.

bbheidi5

Men Renate hevder fremdeles at blogginnlegget er redigert, hvor i all verden kommer det fra? Og hva ønsker de å oppnå med å komme med slike beskyldninger?
Her bruker hun også «vi», om det er henne og Vivi (styrelederen) eller noen andre vet jeg ikke, men ordet «vi» er brukt flere ganger.
Jeg formoder at de vet hva redigere betyr, det kan da ikke være slik at man bare bruker et «fremmedord» for å flotte seg, og som man ikke forstår betydningen av?
På facebook kan man redigere hva man skriver, og da blir det man har skrevet før redigeringen stående «bak» en redigeringsknapp, slik at folk kan se hva som sto før redigeringen.
En setning gjorde at jeg ble litt lattermild her, Renate fastslo hvordan det var

«Vi sier bare at det nå er en redigert utgave for å få med siste skrik av dramaet.»

Jasså, det sier de? Det er både simpelt og frekt å komme med slike beskyldninger. Ikke kan de vise til hva som er redigert heller, jeg forstår ærlig talt ikke hva de roter med.

 

Ikke hjelper det at en annen skriver nesten det samme i en helt annen gruppe, der også blogginnlegget er delt..

heidibb7

 

Man kan nesten bli litt oppgitt, men det blir jo litt morsomt også, voksne folk som bruker ord de ikke vet hva betyr.

 


En annen ting jeg stusset litt over var et annet svar, som jo gikk litt på noe jeg skrev

bbheidi4

For det første så tenkte jeg ikke på ting som ble skrevet bare for flere år siden, i fjor er ikke flere år siden!
Å det å skrive i sinne på et forum er ikke lurt, og ihvertfall ikke når man har den meningen at man ikke skal beklage, fordi det blir for dumt?
Om man eksploderer og skriver mindre fine ting på nett, så skal man ikke beklage?
Det må være noe jeg ikke forstår her, for de fleste lærer jo at det å beklage og si unnskyld er en fin ting når man har tabbet seg ut litt/mye?


 

Så må jeg bare ta med litt om dette gjerdet mitt, siden jeg ser at det blir et lite poeng.
Jeg passet jo på å finne et høyt nok, og solid gjerde, siden jeg antok at jeg skulle sitte der en stund 🙂

Og nei, jeg hører nok ikke til noen klan.. om de selv mener at de er en klan? Eller hva som er ment, det klarer jeg ikke å få tak i.
Er heller ingen tilhenger av noen oppdretter.
Ikke støtter jeg noen spesiell oppdretter heller, men jeg synes det har vært veldig mye negativt over lang tid, og da spesielt om en oppdretter. At det er oppdretteren til Amanda er kanskje ikke tilfeldig, men jeg tror faktisk jeg hadde reagert noenlunde likt om det ikke hadde vært det. Spesielt siden det over like lang tid har vært slik at man nesten ikke hadde «lov» til å skrive noe som helst negativt om andre oppdrettere, eller det skulle bare hysjes ned.

 

Da har jeg vel skrevet mitt for denne gang..  Og jeg kommer nok heller ikke til å skrive så mye mer om dette nå, om det ikke kommer flere beskyldninger jeg føler for å rette opp.

 

Bråk i boerboelmiljøet

Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye mer om mye uenigheter og bråk i boerboelmiljøet, men jeg synes det kan være greit å ta med litt nå.
Det har ”alltid” vært uenigheter og bråk i mindre og større grad, med enkelte topper. Nå i høst og vinter har det vært ”topp” etter ”topp” synes jeg. Og bare for å gjøre en ting klart, dette jeg skriver er hva jeg synes og hvordan jeg ser ting. Jeg er ikke ”inne” i noe av dette, og gidder ikke engasjere meg, annet enn her på bloggen. Dette fordi jeg ser hvordan mye blir vridd på og synset om.

Et styre, uansett hvor, skal være seriøst og behandle folk skikkelig og med respekt. Det er ikke alltid enkelt å være i et styre, men om man tar på seg et styreverv så forventer jeg faktisk at man kan oppføre seg. Det hjelper ikke å komme med ”unnskyldninger” om at dette er frivillig, en liten klubb, osv. Et styre er et styre!

Og dette med styre er noe av det jeg tar opp her i dette innlegget og som for min del sier litt om hvor lite gjennomtenkt en del var.
Det ble i november i fjor dannet en gruppe som slo sammen tidligere Norsk Boerboelklubb og Norsk Boerboelforening, i utgangspunktet så var jo det en god idé. Noe av det som står i den nye boerboel forumet er

.. Vi ønsker å kunne bistå med nøytral, objektiv og åpen informasjon. Vi ønsker alle boerboeleiere og interesserte av rasen velkommen, uavhengig av hvor du har kjøpt din hund. Vårt formål er å styrke rasens fremtid i Norge, og arbeide for at boerbolen skal være en mentalt sterk og frisk hund.
Vi håper på å kunne etablere ett samlet og åpent miljø

 

Jeg legger spesielt merke til ”vi håper å kunne etablere ett samlet og åpent miljø”, om det var et mål så var det veldig dumt å ta inn i styret en person som etter min mening har vært en stor pådriver med å spre dritt og gjøre mest mulig av å lage et dårlig miljø. Denne personen så ut til å benyttet enhver anledning til å dra inn en spesiell oppdretter nesten uansett hva det var snakk om av kritikk av andre oppdrettere.
Jeg vet at personen hadde hund av den oppdretteren, og som måtte avlive hunden i ung alder, hvorfor og hva som skjedde skal ikke jeg uttale meg om, for det vet jeg ikke. Men jeg regner med at hadde oppdretteren vært ansvarlig så hadde det kommet fram.
Mye av det som ble skrevet var direkte personangrep og direkte stygt, en del av det ble slettet pga det. Dette har jeg for øvrig skrevet om før.
Denne personen har også hunder av samme rase fra en svensk oppdretter, som personen har anbefalt til andre, ikke bare en gang men mange ganger. Den oppdretteren var visst mye bedre enn den norske.. Det kom i fjor sommer (og mye var skrevet og sagt andre steder om den svenske oppdretteren tidligere) fram en del mindre positive sider om den svenske oppdretteren, det ble skrevet litt om det i Sverige ( her og her , gamle linker jeg har delt før)
Nå skal ikke jeg påstå at denne personen visste om dette på forhånd, men når linken til avisoppslaget ble lagt ut i den gamle boerboelklubben sin fb siden så ble linken slettet av vedkommende (som var en av admin i fb gruppen) Etterpå når det ble spørsmål om hvorfor den ble slettet så var svaret at det kunne bli så mye stygt ut av det (?) Linken ble for øvrig lagt ut igjen, men ble ikke skrevet så veldig mye, men vedkommende som slettet første gangen kunne ”berolige” de som lurte at det ikke var slik det så ut til, hun kjente saken personlig og personen og det var bare tull, dette var noe hun gjentok i flere grupper på fb.
Jeg har lest mye dokumentasjon om saken både før og etter, og det ligger en del av det åpent på nett på forskjellige sider.

Og med dette som bakgrunn så synes jeg at det blir så fullstendig feil å starte en ny ”klubb” med en slik persom i styret, og som nestleder. For meg så viser det ikke vilje til å

…Vi ønsker å kunne bistå med nøytral, objektiv og åpen informasjon

Jeg kunne kanskje ha forstått det om personen hadde beklaget noen av sine tidligere uttalelser, før eller når den nye ”klubben” ble stiftet, men slik det fremstår nå så faller alt på sin urimelighet synes jeg, og nå er det jo ingen vits i å komme med en beklagelse. Gjør man ikke det tidlig eller fordi man synes det selv, er det jo bare for å redde skinnet sitt selv, så da er det ingen grunn til å gjøre det. Nå har jeg heller ikke til dags dato sett noen form for beklagense, så det er tydelig at man har de samme meninger som før.

Men selv om jeg har lest mye av dokumentasjonen i denne svenske saken, så er det tydeligvis bare tull.. hva vet jeg, for alt jeg vet så er det mye annet, ifølge denne personen, og personen avkreftet alt som sto i avisen både i norske og utenlandske grupper

bboppdretter

Samme person skriver også lenger nede i kommentar feltet

svenskbb – Kopi

 

Hadde enda denne personen kommet med en beklagelse av en del tidligere oppførsel/uttalelser. Når man ser hvordan denne saken i Sverige er, i forhold til personen sine uttalelser (skriverier) om den norske oppdretteren. Saken med den svenske oppdretteren er etter hva jeg har lest så stygg og så mange lovbrudd at jeg forstår bare ikke at folk kan forsvare det. Jeg har lest mange av rapportene, og de er ikke skrevet av anonyme folk som sprer dritt.
Her nederst på siden finner man noen få linker, til litt av dokumentene. De andre dokumentene jeg har, har jeg ikke linker til, så har foreløbig ikke tenkt å legge de ut, det går stort sett på rapporter etter kontroller hos folk som driver med oppdrett av boerboel.

Nå har de i denne boerboel forumgruppen (norsk boerboel) uttalt flere ganger at man skal glemme det som var og se framover, for et samlet miljø og blabla. Ny start og videre i den dur. Det er faktisk ikke alt som er så gammelt, og ikke alt som man bør glemme eller se bort ifra. Det er ikke alt man bare kan slette og glemme.
Styret i norsk boerboel skriver at nestleder har full tillit fra resten av styret, det er jo greit å vite..
Styret i norsk boerboel understreker at nestleder i styret ikke har anbefalt denne svenske oppdretteren etter hun ble nestleder i norsk boerboel, det skulle bare mangle! Dessuten tror jeg ikke han driver med oppdrett lenger..
Men poenget er hva hun har skrevet før, hva hun mener og står for, og som hun har gjentatt mange ganger, DET er problemet synes jeg. At man ikke kan klandres eller «arresteres» for det man har skrevet i fjor blir bare for dumt, synes jeg. Meningene og hva man står for er det samme.

De to gamle gruppene på fb var stengt for nye innlegg/svar, men de lå der slik at man kunne se på bilder og innlegg, mange år tilbake i tid. Noe som faktisk kunne være både morsomt og interessant. Det ble på en måte litt av historien til boerboel her i Norge.
Men etter en skikkelig topp i alt bråket nå i høst, så slettet samme admin jeg skrev om lenger oppe her (nestleder i norsk boerboel) de aller fleste medlemmer, og gjorde gruppen hemmelig. Ja hun tok inn styrelederen i den nye forumsgruppen først.. Nå er gruppen hemmelig, med seks medlemmer..
Tidligere i høst ble et par (?) kastet ut av boerboelforumet, og sammen med noen andre laget de en ny side på fb , Boerboel klubb. Og da startet spetakkelet igjen.. jeg vet ikke hvorfor, men det så egentlig ikke ut som det var så godt likt at det ble en ny klubb.
Det var faktisk ikke absolutt alle som ville ble medlem i den nye gruppen på fb som fikk bli medlem med det samme. Jeg har full forståelse for hvorfor. Man skal og bør tenke seg godt om med hva man skriver og ikke minst hva man trykker liker på, på facebook. Det sier mye om hva man står for, hvordan man er og hvordan man oppfører seg. Det man skriver og trykker liker på, bør man stå for uansett når og hvor. Det er voksne folk det er snakk om.

Men likevel så insisterer noen få på at joda de VIL inn i den nye gruppen, selv om de sitter å skriver dritt eller trykker liker på spydige og nedlatende innlegg skrevet om de som startet den nye gruppen/klubben.

Noen bryr seg ikke om å spørre om å bli medlem, men synes at sitt eget barn som er mindreårig (ikke engang konfirmert) skal bli medlem. Forespørsel blir etter hva jeg forsto ikke godtatt (jeg vet egentlig ikke hvorfor) og da kommer et innlegg på en annen gruppe, der forelderen skriver bl.a:

 

Jeg vil gjerne fortelle om min sønns og mitt møte med siden «Boerboel Klubb» her på facebook. Sønnen min skal stå til konfirmasjon 8 mai, og jeg har lovet at han skal få sin «egen» Boerboel da om han ønsker det. Men jeg har stilt krav om at han skal sette seg inn i rasen og bli kjent med boerboel miljøet før han evt takker ja til tilbudet. Jeg forteller at det har kommet en ny side på facebook som heter Boerboel Klubb, og at han kanskje burde bli medlem der for å se hva dette er. Han sender forespørsel 4-5 ganger, uten å bli akseptert. Jeg beroliger han med at dette sikkert bare er en feil, og sier jeg skal prøve fra min profil da jeg heller ennå ikke hdde spurt om å få bli medlem. Svaret jeg får fra siden Boerboel Klubb er at jeg blir blokkert……..

 

Jeg ble litt forundret over flere ting, for det første er denne forelderen oppdretter av boerboel selv, sammen med en annen person et annet sted i Norge under samme oppdretternavn. De har også kjøpt inn i hvert fall tre boerboel fra en oppdretter i Sverige, som jeg da regner med at de har et godt forhold til.
Oppdretteren (forelderen) er greit aktiv i boerboelmiljøet, både med oppdrettet, bedømminger og treff. Jeg regner jo med at sønnen er med på en del av dette om han er interessert i rasen, og jeg kan ikke forstå at han ikke kan få med seg info om rasen og miljøet i det som de allerede er med i og har vært med i.
Jeg forstår ikke at hun anbefaler han å melde seg inn i en ny gruppe om rasen, og som hun ikke engang er med i selv, når hun selv har sett og lest om mye av bråk og spetakkel som har vært. Det er et barn på 13 år det er snakk om.

 

Men slik går nå tiden, og etter mye skriverier på en tredje gruppe.. så ble det igjen litt rolig. Nå like før jul så kom det er ”åpent brev” til en oppdretter på norsk boerboel forum, der det var ei som skrev et langt innlegg om hunden de kjøpte seg, av en oppdretter fra Stavanger. Jeg og tydeligvis flere med meg misforsto innlegget veldig, for det kunne virke som hun klandret den hun skrev det åpne brevet til, for at hunden hennes ble syk og måtte avlives. Men det var ikke det som var meningen med brevet..
Men hun navnga en oppdretter med oppdretternavn og navnet på oppdretter i det åpne brevet, var jo den personen brevet var til… Oppdretteren i Stavanger som hun kjøpte valpen fra ble ikke nevnt verken med navn eller med navn på oppdrettet (de fleste som har vært med en stund vet veldig godt hvem det er og hva oppdrettet het, så det er ingen hemmelighet)
Oppdretteren i Stavanger hadde tydeligvis gitt seg, men ikke lenger enn at han startet opp igjen sammen med noen andre etterpå.. Man skal være bra ”inne” i miljøet for å få med seg alt her, spesielt når det blir folk som starter, avslutter og startet oppdrett igjen.

 

Det er jo andre også, som ikke klarer å se hvem de kjøper hund av.. Om man drar på besøk til en oppdretter, kjøper hund av samme oppdretter, betaler til samme oppdretter, har kontrakt med samme oppdretter, får erstatning av samme oppdretter, ja da går man ikke å legger skylden på en annen oppdretter etterpå. Maser og sutrer i nesten alle innlegg om denne oppdretteren man ikke kjøpte hund av. Til og med på juleaften må personen surve videre i innlegg på fb, det begynner å bli så latterlig at man ikke kan annet enn å le av det.

Jeg er sikker på at de aller fleste i boerboel miljøet overhode ikke er interessert i denne ”krigen” mellom partene, de vil heller kose seg med valpene/hundene sin og ikke bli part i noe som helst.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor man ikke bare kan ha de to gruppene uavhengig av hverandre. Mange vil være med i begge grupper og bryr seg overhode ikke om alt bråket som har vært, eller blir, det vil faktisk si flertallet. Og så får de som bråker mest bare holde seg til «sin» gruppe/klubb eller hva det er, og ikke bry seg med hva «de andre» gjør.
Nå har det vært prøvd å samle folkene i en gruppe/ett miljø i mange år, siden lenge før jeg fattet interessen for rasen, og fremdeles krangles og diskuteres det. Man burde kanskje lære litt av hva som har blitt gjort feil tidligere, og ta til seg litt konstruktiv kritikk. Men, det er jo bare min mening, og jeg bryr meg ikke 😛

 

Hunder som blir borte

Leste i lokalavisen om en hund som hadde kommet til rette igjen, i høst (en husky som var i fjellene her i fire døgn)
Synes det har vært en del hunder som har blitt borte, men heldigvis kommer de fleste til rette igjen. Men så er det de som ikke kommer hjem igjen, det er forferdelig for de som sitter igjen og ikke vet hva som har skjedd.

Jeg tenker alltid på Lufsen som ble borte når det er snakk om hunder som blir borte. Det er mange år siden, men likevel så kjennes det godt enda. Det er nok fordi vi aldri fikk visst hva som skjedde.. Tore hadde kontakt med hunden like før den ble borte, og stille, og etter det var det ingenting.
De var på harejakt (var en Hamiltomstøver) og Lufsen kom aldri hjem igjen. Lufsen var en veldig rolig og behagelig hund, kan vel trygt si at av de tre harehundene vi har hatt så var det den mest spesielle.
Det ble lett mye etter Lufsen, som ble borte om høsten. Så fort det ble hørt hund som bjeffet i området, eller spor i snøen (det var ikke snø når han ble borte) så var det å dra å sjekke/lete. Vi syntes begge at vi hørte Lufsen ute her i perioder, og sto til og med opp for å sjekke om natta, sto han ute her og ville inn?
Men Lufsen kom aldri hjem, etter en stund så ble det slik at man syntes det hadde vært bedre å fått beskjed om at han var død, det uvisse i slike situasjoner er det som er vondest. Hva, hvordan, hvorfor?
Det er vondt når hunden dør, eller må avlives, men man vet da at hunden er død, og kan gå videre fra der. Er hunden borte så både håper og tror man at hunden skal komme til rette igjen, både første dagene, og uken.. helt til man innser at håpet begynner å bli veldig lite, og så borte.
Vi har hatt hunder etterpå som vi har måttet vært hos veterinæren å fått avlivet, det er også vondt og tar lang tid å komme over, men det er annerledes uansett hvorfor man gjør det. Jeg håper jeg aldri kommer i en slik situasjon at vi har en hund som blir borte igjen, og med en hund som Amanda bør jeg faktisk føle meg bra trygg på det også, selv om man aldri kan være 100% sikker. Rasen er kjent for å ikke stikke av, og å holde seg ved eier.

skann0011 (640x518) skann0013 (639x640)

Strutsementalitet

Noen ganger er det litt overraskende å oppdage at man har et snev av strutsementalitet..

Jeg har migrene, har hatt det i mange år, men det går egentlig «greit», slik stort sett.. Med min hukommelse så er det veldig lett å skrive det nå når jeg ikke har anfall.

Jeg bruker forebyggende medisin, men de hjalp egentlig bare første mnd, men de er jo veldig bra til andre ting.
Så har jeg medisinen jeg bruker når jeg får migreneanfall, den medisinen fungerer stort sett utrolig bra.
En lang periode tidligere så hadde jeg veldig til motforestillinger mot å bruke disse medisinene. Medisinen er jo slik at til raskere man tar de når man kjenner at et migreneanfall starter eller kommer, til raskere og bedre virker den. Men i lang lang tid så tenkte jeg ofte at det går nok sikkert over.. som om det gjør det! Tror ikke jeg en eneste gang opplevde at et migreneanfall forsvant slik plutselig av seg selv.
Jeg måtte jo ta medisin uansett til slutt, med det resultat at det tok lenger tid før den virket osv. Man skulle da tro at jeg hadde lært til neste gang, joda på en måte, men så var det neste gang der igjen..
Selvsagt er det ikke bra å spise medisiner i hytt og vær, men man må jo ta medisinen når man trenger de, man gjør det ikke for moro.
Det finnes en del tilfeller der man må gå på smertestillende over en periode, dager, uker eller lenger. Da får man beskjed av legen om å ta medisinen x antall ganger i døgnet, og ikke vente til smertene blir forferdelige.. (jada, jeg har vært der også..) Da fungerer ikke de smertestillende som de skal. Det er en grunn til at legen sier hvordan og hva man skal ta av medisiner. Og i slike tilfeller man skal ta smertestillende jevnt over en periode, er jo for å slippe å få så forferdelig vondt.

Nå har jeg heldigvis blitt litt mer realistisk, og tar medisinen så fort jeg kjenner et anfall kommer/har begynt. Men.. det er selvsagt et lite men der. Før skrev jeg opp i min syvende sans når jeg hadde anfall, for å ha en oversikt, det ble litt så som så noen ganger, om jeg husket på å skrive opp.. gadd å skrive opp.. om boken var i nærheten.. husket på det.
Så oppdaget jeg hodepineappen, den er kjempefin. Kan registrere medisin, både forebyggende og migrenemedisinen. Når man får anfall, hvordan de er (styrke) osv osv. Med noen enkle trykk på mobilen er alt registrert, og man kan (som jeg fant ut for ikke lenge siden) sende alt over på mail til seg selv, anbefales.

IMG_1706 (640x427)

 

Tiden går..

Gratulerer til verdens beste og flotteste datter som fyller 30 år i dag ❤

skann0019

Må innrømme at det føles litt rart at eldste barnet er 30 år, snart voksen :mrgreen:
Får se om det blir litt feiring i helgen 😀