Det blir ikke helt tilbake til start, men nesten. Da vi skulle lage utested nedenfor huset etter vi rev ned verandaen så hadde jeg lyst til å ha treplatting. Tore syntes det var mest greit med stein. Stein er vedlikeholdsfri, og det er jo fint det også, så vi gikk for det. Da utestuen kom opp så ble det et felt uten noe på mellom den og steinen. Vi skulle legge stein der også. Kjøpte steinen men kom aldri så langt at vi fikk lagt den. Når vi begynte å se på det igjen i år, så ble veien fram til å fjerne steinen som lå der kort 😅 I fjor så det slik ut
Den trappa er jeg så tilfreds med, spesielt etter «jeg» fikk den endret litt i fjor 😁 Tore nevnte på en annen trapp nå, men da ble jeg både 😖😨😠 Trappa mi gir jeg ikke fra meg 😄
Bildet over viser forresten ikke hele området ser jeg, her er ett til
Og slik er det nå, grus hele veien til utestuen
Egentlig skulle det nedenfor ha kommet i gang nå, men når Tore skulle hente det han trengte så var ikke alt kommet. Så da blir det ikke før neste uke han får startet.
Som nevnt i siste innlegget så har vi startet på hundekurs. Jeg har ikke vært med på så mange hundekurs, gikk valpekurs med Jen. Med Skye så passet det så dårlig, så ble ikke noe av valpekurs. En uke etter Skye ble alene så kom det oversikt over en del kurs i hundeklubben her, og jeg meldte oss på med det samme jeg så ett av de. Kurset er lydighet i hverdag og konkurranse. Minuset med kurset er at det er litt «langt» unna når det er på en hverdag. Blir litt over 10 mil tur/retur, men når man er innstilt på det så går det fint. Vi hadde første kurskvelden denne uken her, og det gikk veldig greit. Ble selvsagt en del teori første kvelden, og hva vi skal gjøre framover. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut. Vi er 8 deltakere, og var ute 4 og 4 hunder om gangen. Vi startet med «omvendt lokking» første kvelden, noe som var helt nytt for meg, og veldig interessant. Nå skal vi øve til neste gang, og da skal vi gå videre på andre ting også. Målet mitt med kurset er først og fremst å gjøre noe annet sammen med Skye enn hva vi vanligvis gjør. Lære nye ting som kan være til nytte i hverdagen, og for moro. Og ikke minst så er det fin miljøtrening.
Vi har startet sportreningen også, jeg gikk første sporet med Skye dette året tidligere i uken
For noen uker siden så jeg at det skulle være et handlerkurs ikke så langt fra her.. Jeg meldte meg heldigvis på med det samme, kurset ble fullt samme dag det ble lagt ut. I ettertid var det greit at vi skulle på det kurset, så fikk vi litt annet å tenke på. Så fikk Skye løpetid, og jeg tenkte at nå ble det ikke noe av kurset for vår del. Men det gikk greit med løpetisper også fikk jeg beskjed om når jeg spurte.
Kurshelgen kom, var 7 timer første dagen, og 5 timer andre dagen. Vi startet med teori, og det var veldig interessant og lærerikt. Når vi skulle ha med hundene inn i hallen var jeg litt spent. Skye er ikke vant til å være innendørs med så mange, og hun ble tydelig ukomfortabel inne i treningshallen. Det ble litt mange på litt lite sted for henne. Tror vi var 17 stykker, og 14 forskjellige hunderaser. Det kom seg etterhvert, ellers hadde vi ikke vært der. Litt før det var ferdig for dagen så jeg at Skye var så sliten at jeg ikke ville fortsette med henne mer den dagen. Gikk ut i bilen med henne, og så gikk jeg inn og fikk med meg resten av kurset. Veldig lærerikt uten hund også. Dagen etter var det en helt annen Skye som gikk inn i hallen enn hun som gikk inn der første gangen dagen før. Godt å se. Vi sluttet før det var ferdig andre dagen også, fikk med oss det som var nytt og en del trening. Vi er ikke vant til å trene på den måten, og ikke med så mange. Så for meg var det viktig å slutte mens det var positivt. Det skulle være «mengdetrening» siste delen og det er noe vi må trene på nå etterpå uansett. Han som holdt kurset heter Hugo Quevedo A, og driver med profesjonell handling av hund. Han var utrolig flink til å forklare, og vi lærte mye grunnleggende, mye hvorfor, mye hvordan osv. Et skikkelig lærerikt kurs som virkelig kan anbefales, verdt både pengene og turen nedover.
Nå blir ikke jeg den som kommer til å stille ut så mye, men har lyst til å stille Skye en gang eller to. Hun har ikke vært på en eneste utstilling, og har heller ikke trent med henne tidligere. Nå vet jeg hva vi skal trene på, så får vi se hvordan det går.
Få dager før kurset startet så fikk vi litt info, blant annet så skulle vi ha med bur til hundene. Var en litt mindre hall før den hallen vi skulle trene i, som burene skulle være. Jeg tenkte oi! Vi burde kanskje ha trent litt på det også.. Vi kjøpte reisebur til Jen når hun var valp. Hun brukte det en gang, og så ble det gjemt bort i kjelleren. Det er egentlig et veldig bra bur, Hunter sammenleggbart. Nå tok jeg det opp, og satte det i stuen. Skye la seg i det et par ganger, og sov. Tredje kvelden, som var kvelden før vi dro, så dro jeg igjen glidelåset i det, og Skye la seg å sov. Hun er veldig lettvint med en del ting.
Så ble det påske 🐣 Påsken ble litt besøk, litt jobb, bobil og cachetur, og avslappende dager hjemme.
Skye følger med
Vi tok mange lab cacher i Hamar, ble mange timer i byen. Domkirkeodden og området rundt var helt fantastisk med hund. Så mye spennende, og store områder å gå på. Vi tok en ekstra tur ned dit dagen etterpå også, bare for å få gått en tur med Skye der den dagen også.
Denne burde være velkjent for mange,
Finnes små tog også
Når man går å legger seg selv om kvelden, da er man sliten
Vi måtte jo bare finne mer snø også 🙄
Nå er det endelig blitt vår her. Vi har begynt med litt vårlige sysler i hagen, og jeg og Skye har begynt på nytt kurs 😄 Mer om det senere 😊
Tiden går. Nå har det blitt vår her, siste snøflekken i hagen har forsvunnet. Jeg er glad i våren, men det er en liten vond følelse i år. Det mangler noen rundt oss når vi driver på ute her, og ellers også. Hunder setter spor på både den ene og andre måten.
Første tiden etter Jen døde var vanskelig. Skye lette etter Jen her første dagene etterpå. Var vi borte alle sammen så løftet hun forsiktig på overdelen på hundesengen når hun kom inn igjen for å se om Jen var i sengen 😢 Første helgen etterpå var Tore borte så jeg og Skye var alene. Jeg gikk hjem med henne etter jobb, noe vi har gjort en del ganger i vinter. Det jeg ikke tenkte over var at denne gangen var det tomt hus når vi kom hjem, ingen Jen som møtte oss.
Jeg trodde jeg kanskje var litt forberedt, siden det ikke er første hunden vi har som dør, men det er ikke slik det fungerer 💔
April i fjor ❤
Det har snart gått en måned, og selvsagt blir ting bedre etterhvert. Det dukker opp minner og hendelser som gjør at det blir sårt og vondt igjen, men samtidig er det også så utrolig mye fint. Treningen og reisen fram til vi ble godkjent ettersøksekvipasje var fantastisk. Jeg som i utgangspunktet bare skulle hjelpe til med å legge ett og annet sporet 😄 Jen er vel den hunden vi har hatt som har vært med på mest forskjellig, og hun tok alt på «strak fot». Jeg er glad Jen ble den som kom til oss, hadde ikke ville vært henne foruten ❤
Det er aldri enkelt å si farvel til noen man elsker, ikke blir det enklere for hver gang, heller det motsatte. Jen har vært en fantastisk bestevenn, turkamerat og ikke minst ettersøkshund. Etter Amanda trodde jeg ikke at jeg skulle få en hund som betydde så mye igjen. Jeg har vært glad i alle hundene vi har hatt, men Amanda betydde veldig mye for meg. Og at neste hund vi fikk skulle finne samme rom i hjertet mitt, det ble litt uventet. Jen var så fin og god, en hund som det var veldig lett å bli glad i.
Jen var syk i over fire av sine fem leveår, det ble noen nedturer i løpet av disse årene, men det ble raskt oppturer igjen. I høst fikk vi første tegn på at det kanskje ikke gikk så bra med Jen lenger. Jeg tenkte at det kanskje snart var på tide å «gjøre noe», men så kom hun seg igjen, og så gikk tiden. Jeg tenkte at tiden var ikke inne, og vi tenkte fremover på vanlig måte. Jen var involvert i planene for våren og sommeren som før.
For noen uker siden så vi at det kanskje ikke gikk så bra, og at det ikke var bare akkurat da. Siste par måneder var det en merkbar forandring, og ikke bare en nedtur nå og da. Og nå siste ukene var formen generell dårligere. Vi snakket ikke så mye om det, selv om vi var inne på det noen ganger. Man håper jo i det lengste at det skal gå bra, at det bare er en lang dårlig periode, og at det blir bedre igjen. Å ta den bestemmelsen om at nå er det på tide å avslutte er forferdelig. Men det er noe som følger med ansvaret for dyrene, de skal ikke ha det unødvendig vondt, eller lide bare fordi vi synes det er ille å ikke ha de lenger.
Vi hadde time til Jen til vaksine og kontroll nå i mars. Uken før den timen var en av de verste ukene med Jen, tankene gikk nesten hele tiden om hva som var rett. Kvelden før timen så fant vi ut at nå var tiden for å la Jen slippe. Jen gikk inn på veterinærklinikken som vanlig. Jeg var redd for at hun skulle skjønne at noe skulle skje, spesielt siden jeg ikke var som vanlig, men hun oppførte seg som hun pleide. Jen satt på fanget mitt når hun fikk første sprøyten, fikk gå omkring litt etter det. Jeg satte meg ned på gulvet, og så kom hun å la seg på fanget mitt. Der lå hun litt før hun «sovnet» helt rolig. Etter en stund fikk hun siste sprøyten, og alt foregikk så rolig da også.
Vi tok riktig avgjørelse til riktig tid, men det er utrolig vondt likevel. Sorgen over Jen er stor, og kommer til å kjennes en god stund, men vi har så mange fine og gode minner ❤ Hvil i fred lille venn ❤
Boerboelheidi 