Pepperkakebaker

Ble ikke noen tur på Jen i dag, var litt for kaldt. Men Kaos (og Tore) fikk en fin tur. Og etter tur er det kosetid foran ovn 😀

DSC_1264 (800x450)

 

Ser det er meldt litt kaldt framover, håper det ikke blir kaldere enn at Jen kan få en og annen tur også. Tror ikke hun blir særlig happy om det blir for rolig en lenge periode nå.

Jeg er kommet i førjulsmodus, og har bakt pepperkaker i dag 😀 Jeg hadde ikke tenkt å gjøre det i år, tenkte å kjøpe et par bokser med pepperkaker, men det blir liksom ikke det samme. Så jeg laget til en liten porsjon, må ha «min» egen oppskrift (som jeg fant i et ukeblad for mange mange år siden)  Måtte jo bruke mine to (tre) favorittformer også 😉

Snapchat-1685063147 (360x640)

Blir vel et par slag til i løpet av uken som kommer, tror jeg.. Til helgen igjen skal jeg lage sylte (<— skikkelig god oppskrift) Og da er jeg snart i mål 😀

Jen ser ut til å være i veldig fin form, men er glad vi skal ha en ny blodprøve før jul. Hun er nå på bare tørrfôret, noe Kaos synes er litt dumt.. Kan jo ikke gjøre så mye forskjell på de, så ble noen skiver med loff på han også (og han fikk litt mer leverpostei på sine skiver, ikke si det til Jen)

Når jeg først skriver om mat.. har funnet et par virkelig spennende oppskrifter jeg skal prøve i jula 😀 😯 Fort gjort å bli litt matlei og slik.. Man har så mye annen god mat også, i tilfelle det ikke skulle gå helt som man tror 😛

Ut på tur

 

Jeg og Jen hadde enda en gang en kjempefin tur i snøen 😀 Ble litt over en time, og det var nok i snøen tror jeg.
Får jo ikke filmet de mest morsomme tullfiktene Jen finner på, men hun koser seg i snøen 😯 Hun dukker, kaster seg over «rusk» hun tror er bytte, og hopper og spretter.
Hadde kommet enda mer snø, og nå var det (heldigvis) ikke brøytet oppover veien i skogen.

 

Måtte taue henne inn igjen etter at hun forsvant i snøen.. Ikke så lett å skjønne hva som er under snøen hele tiden, eller hvor dyp den er noen steder 😛

 

Fikk overraskende besøk tidligere i kveld, og nå ligger hundene rett ut! De var «litt» masete og var nok overbevist om at det var de som fikk besøk..

Mat til glede og besvær

Jen driver med å venner seg til mat igjen, det vil si tørrfôr. Når alt roet seg så spiste hun bare loff, og den gikk ned på høykant! Etterhvert måtte hun få på et veldig tynt lag med leverpostei for å spise, men greit nok. Magen og slimhinner var litt i ulage etter alt sammen, så vi måtte ta det rolig og ikke skynde på.
Nå har hun begynt på tørrfôret hun skal spise en tid, og det ser ut til å være rene delikatessen 😀 Hun får litt loff med leverpostei på enda, for å bli vant til tørrforet, og det går jo bra.. synes Jen 😛 Jen tar loffbitene, ruller de rundt i munnen til hun har fått av leverposteien, så legger hun loffbitene tilbake, haha. Nå er det ikke så farlig lenger, regner med at vi er på vanlig mengde mat, og antall måltider i løpet av helgen.
Det har vært mye tissing inne en liten periode også, men det gikk seg til igjen, forbausende raskt.
Det var en del annen mat en liten periode når hun var syk, og å gi henne fiskeboller, fiskepudding, kylling, fisk osv nå, glem det. Knapt nok hun snuser på det, og så snur hun seg bare.
Alt kom jo opp igjen tidligere, og ikke tale om at Jen spiser noe av det nå etterpå, jeg skjønner henne egentlig godt.. Det tok meg over ett å før jeg spiste druer igjen, for ikke så mange år siden, og jeg er ikke så glad i de lenger.. For å ikke glemme den gangen jeg ikke klarte å drikke coca, «måtte» drikke Tab 😛

I dag etter jobb så ble det en litt «lenger» tur i skogen, og det var like mye kos som sist. Nå møtte vi på to elger og fire rådyr også. Ene elgen krysset foran oss, kan si det slik at Jen ble passe ivrig en stund.. Hun dro, og «hoppet» for å komme seg etter elgen, men ikke en lyd 😀
Her står hun å ser på første elgen, den sto rolig å så på oss.

DSC_1234 (800x450)

 

Nå kom Kaos tilbake også, og skal være nesten helt fram til jul.

DSC_1219 (1) (800x450)

Julekalender og aktivitetsleker

Vi er «langt» ut i desember allerede, nesten.. I år kjøpte vi kalender til hverandre uten at vi visste «om» hverandre 😀 Og har selvsagt åpnet noen luker.
Jeg synes nå min kalender er litt mer spennende enn Tore sin 😀

DSC_1232 (800x740)

Så den andre

DSC04297 (800x534)

DSC04295 (800x784)

 


Jen er så til de grader tilbake til sitt livlige vesen, såpass at jeg kjeftet på henne i går kveld 😯 Det blir litt feil siden det har gått så lang tid med lite aktivitet. Hun er bare ung enda, og det er ikke så enkelt dette her.
Etter hun skadet seg, og før hun ble skikkelig dårlig tok jeg fram aktivitetsbrettene igjen. Jeg liker veldig godt disse brettene til Nina Ottosson, og jeg tror hundene liker de også.
Første brettet var det LB som kjøpte til Kaos for nesten 8 år siden.. Det har vært brukt en del, Kaos, Chakira, Amanda og nå Jen. Jen brukte det nesten hver dag i en lang periode. Hun fikk det og noe annet når vi dro på jobb.
Det er Vanskelighetsgrad (level) 2, så det er ikke så veldig enkelt.. Jeg hadde kjøpt et annet , men det er litt for enkelt (level 1), og så liker jeg ikke helt materialet det er laget av. Men Jen liker det jo 😀
Jeg kjøpte et tredje aktivitetsbrett i vinter, med vanskelighetsgrad 3, ett av de vanskeligste 😯 Jeg var forberedt på at Jen kom til å bruke litt tid, og rote litt med det. Men hun tok det veldig greit. Vi hadde en liten diskusjon noen få ganger.. Jen mente at hun kunne ta med de delene hun tok ut av brettet, bort til sengen sin, for å tygge på de.. Men etter vi ble enige om hvor de skulle (legges til side), så gikk det mye bedre 😀

DSC04275 (800x533)

Den øverste på bildet DogBrick (level 2) er den gamle, den holder seg veldig bra til å ha vært brukt så mye. Den er laget av noe tre greier.. Den i midten (Dog Smart) er level 1, og virker til å være litt plastikk.. Den nederste ,DogDomino (level 3) er den nye. Den er laget av samme materiale som øverste.
Man kan jo lage en del selv også, ihvertfall om man er litt oppfinnsom.. (det er ikke jeg). Og disse aktivitetslekene holder i mange år, om man bruke de på riktig måte.

 

 

På vei tilbake

Kan trygt si at Jen er tilbake til sitt gamle jeg. Hun har samlet opp litt energi, noe som kanskje ikke er så rart. Hun har vært usedvanlig rolig lenge, både ufrivillig og frivillig.
Når jeg kom hjem fra jobb i dag skulle jeg gjøre litt forskjellig småting, men det ble til at jeg tok med Jen på en liten tur isteden. Det var ikke lange turen, og vi kunne helt sikkert gått lenger også, men greit å starte litt forsiktig.

Det var så godt å se henne så lett og glad på tur igjen ❤
Var ikke så kaldt i dag, men Jen fikk på seg dekken likevel. Hun har mistet litt vekt, og er litt mer frossen av seg.

Kaos merker at Jen er full av energi også, her fikk jeg tatt bilde mens de var rolige i to sekunder, øynene taler for seg selv..

DSC_1223 (800x593)

 

Blodprøven

Vi hadde time hos veterinæren i dag, for å ta ny blodprøve av Jen. Selv om jeg var veldig optimistisk så kjente jeg at spenningen var der.
Når vi satte oss på venterommet, så satt Jen på fanget til Tore, og begynte å «dirre». Hun virke faktisk veldig spent.. Når veterinæren kom, så begynte halen å slå 😀 Jeg vet ikke hva hun husker, eller hvordan hun tenker.. men reaksjonen hennes var ihvertfall veldig positiv.
Så var det blodprøven da.. nå var hun ikke så «sliten» og syk lenger, så jeg var forberedt på at hun kanskje kom til å protestere litt. Men neida, Jen var så grei at det var en fryd.
Vi satt å ventet mens blodprøven skulle bli analysert, det tar ikke så lang tid, men føltes litt lenge..
Denne gangen var arket med verdiene helt annerledes, og bare tre av de hadde «stjerne» (avvik fra det normale).
Verdiene på nyrene var ikke ned på det normale enda, men de hadde gått ned mye! Såpass mye at det var langt innenfor hva som var forventet. Det var en lettelse, så nå skal hun stå på spesialfôr for nyrer en stund, og så skal vi ta ny blodprøve igjen om ca to uker.

Fra bedring til veldig syk

Vi trodde at Jen begynte å bli bedre før helgen, men så snudde det helt om. Fra å være på bedring til jeg trodde hun skulle dø.
De to episodene der det så ut som det var slutten var helt forferdelig. Det viste seg at Jen fikk akutt nyresvikt, og hun var veldig syk. Hun er ikke helt utenfor fare enda, men nå er jeg positiv til at det skal gå bra. Blodprøve denne uken her vil vise hvordan nyrene har det, og veien videre.
Vi var på Logre veterinærklinikk lenge lørdagsettermiddag/kveld. Veterinæren undersøkte Jen på måter som nok var både ubehagelig og vondt i hennes tilstand, men hun var så rolig og tillitsfull. Jeg ble så imponert over Jen.
For å skåne nyrene mest mulig så fikk hun ikke noe beroligende/doping. Hun ble røntget uten problem, tatt blodprøve av, og lå med intravenøs væsketilførsel, alt mens hun var rolig. Det hjalp nok også mye på at veterinæren er en som Jen (og vi) har full tillit til, og som er rolig og behagelig.
(Jeg har flere ganger før snakket og skrevet om veterinærtjenestene oppe her, og nå er jeg nesten fri for ord for hva jeg skal skrive.  Vi blir mottatt så bra, uansett hva det er. Og de stiller opp både i og utenfor åpningstidene.
At folk kjører milevis/timevis for å bruke klinikken her sier også sitt)

 

Jen sovner i hånden min

DSC_1191 (800x450)

 

 

Jeg trodde at Jen kom til å være litt rolig når vi kom hjem lørdagskveld, men var litt væske som måtte ut igjen.. Det ble noen turer ut, og litt vasking igjen. Slik er det bare, og i slike situasjoner spille det ingen rolle. Vi var utslitte alle sammen, så vi gikk å la oss tidlig. Jen sov til ett/to-tiden, og da gikk vi ut en liten tur. Det var nok lurt.. for det var et helt hav som kom når Jen tisset. Etterpå så sov vi til rundt seks, og da sto jeg og henne opp.
Å se Jen når Tore sto opp litt senere 😀  Hun lyttet litt for å høre.. og så stormet hun fram for å møte han ❤ Ikke tvil om at det var ei som var mye bedre.
Hun får vann og brød.. (loff) og det er rasjonert. Nå er hun ikke helt utsultet og tørst lenger heldigvis, så hun drikker og spiser på en fin måte.
Kan hende hun må stå på spesialfôr en tid, eller lenger.. men akkurat det betyr ingenting. Tiden fram til blodprøven blir veldig spennende, men det se så bra ut nå, at jeg er bare optimist (med en liten tanke langt bak i hodet).

Det er jo kjent at hunder ofte ikke viser tegn på smerter, og skjuler det godt. Jeg synes det er litt skremmende. Jen har ikke en eneste gang under denne tiden sagt fra verbalt at det er noe galt, eller at hun har hatt vondt. Ikke ett eneste klynk, eller sutring. Ingenting! Jeg synes ikke at det er helt bra, men det er dessverre tydeligvis slik hun er.
Nå har vi jo tydelig sett at Jen har vært dårlig, og har vært mange fysiske tegn på det også. Men det er ikke alltid så enkelt.

Årsaken til at Jen fikk akutt nyresvikt vet vi ikke sikkert. Sannsynligvis pga Metacam, det er det eneste vi klarer å se kan forårsake noe slik. Men hun fikk Metacam bare en eneste gang, og det skal ikke bli slik utfall av noe slik, hun må ha hatt maks uflaks.
Ikke er Bayersk viltsporhund utsatt for problemer med nyrene heller, men det vil jo uansett alltid dukke opp enkelttilfeller av «alt mulig» med alle raser.
Det blir aldri noe metacam på Jen mer, og selv om man alltid skal være restriktiv med alt av medisiner, så skal det være veldig nødvendig for at Jen skal ha medisin igjen. Hun skal selvsagt ikke gå og ha det veldig vondt osv, men man må se an situasjonen osv. Og det er jo selvsagt alltid i samråd med veterinær.

 

Jeg er så heldig at jeg kan være fleksibel med arbeidstiden min, så i går var jeg på jobb for å gjøre meg ferdig med deler av dagens jobb. Da kan jeg jobbe i kveld, og det blir nok det tirsdag også, så får vi se.
Jen trenger ikke noen hjemme hos seg på en måte, men nå får vi passet på med rasjoneringen av vann og mat. Slik at det ikke plutselig blir for mye for henne. Jeg liker så absolutt best å jobbe fra tidlig morgen, men i slike situasjoner jobber jeg med glede på kveldstid.

Fremdeles syk

Ble lite og urolig søvn i natt.. og i dag var Jen hos veterinæren en tur igjen. Jeg tenkte hun kanskje hadde UVI, men det hadde hun ikke. Men hun har blod i urin og avføring, og er ikke helt topp form.
Sannsynligvis har hun en kraftig reaksjon på en medisin, og fikk en ny medisin i dag som skal hjelpe på.
Jeg savner veldig den litt livlige Jen, med glimt i øyet når hun finner på noe «morsomt». Nå er hun veldig rolig, og ligger stort sett bare.
Apetitten er minimal, hun skal ha bare «diettfôr», men mye av det vil hun ikke ha. Sannsynligvis fordi hun har vært så syk og kastet opp mye av det.

Det er ikke noe «morsomt» når dyrene man har er syke, men Jen bør begynne å bli bedre nå, i forhold til når hun fikk medisin osv, så vi håper på en rask bedring.

 

received_1988337354719466 – Kopi (719x800)

Det hjelper litt å ha en arm å ligge på

Snapchat-1536284541 (784x800)

Ikke helt frisk

Jeg syntes at alt gikk så bra med Jen, men så snudde det litt. Gikk veldig greit mandag når vi var på jobb, og tirsdagen også. Tirsdag når jeg kom hjem fra jobb så tok jeg av bandasjen, og jeg var utrolig spent på hvordan det så ut under den.
Jen var veldig interessert når jeg tok av bandasjen, og luktet veldig på den. Men så var det ikke mer, foten enset hun ikke engang.
Jeg turte ikke sjekke så veldig mye, slik at jeg gjorde henne oppmerksom på foten. Men etterhvert så måtte jeg bare se, og kloen ser helt fin ut (etter forholdene). Det var en lettelse, men så var det det andre da.. Jen fikk jo så diaré, sikkert pga medisiner. Og jeg gjorde litt om på maten pga det, men det hjalp ikke så mye. Jen plutselig fant ut at hun ikke skulle spise! Jeg fikk i henne litt forskjellig etterhvert.. men ris, det spiser man ikke!
I går når vi kom hjem fra jobb så visste jeg at det ble litt å ordne, ikke alltid det er like morsomt med kamera.. Jeg så at sengeklærne våre måtte vaskes, for selvsagt hadde Jen kastet opp, i sengen vår.
Slik som skjer, men det skulle bli verre, hun hadde kastet opp i sengen vår, i hundesengen, hundedynen på gulvet, og tisset.. Jeg begynte med å ta av alt på sengen vår, det hadde kommet gjennom madrassbeskyttelsen også, men ikke mer enn at jeg tenkte jeg skulle vaske over flekken med eddikvann. Jeg tok med alt av sengeklær, og da hoppet Jen opp i sengen, og spydde på madrassen! Sukk.. men jeg syntes så synd i henne, så madrass fikk være madrass. Vi hadde snakket om å skifte øverste madrass tidligere, flaks vi ikke hadde gjort det 😛
Tore reiste til Møre, så jeg og hundene ordnet opp.. Kokte rent kjøtt til Jen,  og ga henne litt utover hele kvelden. Var forberedt på at det skulle komme opp igjen, men heldigvis så spydde hun ikke noe mer om kvelden.
Vi la oss, og jeg var forberedt på en urolig natt, men Jen sov greit. Jeg sov veldig «lett», og når Jen våknet litt før halv fem.. så var det bare å stå opp og gå ut med henne. Bedre det enn å måtte vaske.
Jen fikk litt kokt kjøtt til frokost, og så rakk jeg å lufte henne to ganger før jobb. Men når jeg og Tore kom hjem i dag så hadde Jen likevel tisset inne. Det positive er at hun ikke hadde kastet opp, så maten sitter.
Jeg regner med at alt med diareen og oppkast var pga medisin. Men tissingen forstår jeg ikke så mye av, og håper at det er veldig forbigående.
Skal se om vi begynner med noe tørrfôr igjen i morgen ettermiddag, så håper jeg at alt ordner seg fort.
Jen er veldig rolig i kveld, men er vel litt slapp etter disse dagene. PH hentet Kaos tidligere på dagen, så hun har ikke han å tulle med heller.

 

Det er litt vondt

.. synes Jen. Men å få henne til å forstå at det er en liten sammenheng mellom det hun gjør og smerter, næh! Det vil hun ikke høre på, og så får hun litt mer vondt, og det må hun jo fortelle..
Det går greit, men neste gang det er snakk om medisin, vet jeg at Canikur skal tas samtidig! Tore nevnte det i går kveld, men jeg tenkte vi skulle vente å se.. det var da litt dumt. Men nå er Canikur inntatt, og skal følge kuren ja.
Jeg sto å så på tabletten hun skulle få i kveld, av medisinen fra apoteket. Og lurte på hvordan jeg skulle få lurt i henne den. Men jeg valgte første og raskeste løsning, delte tabletten i to, og ga henne først ene delen. Jen tygde den i seg 😯 og det samme med andre delen. Snakk om lettvint opplegg. Canikur tygger hun alltid i seg som godteri, men dette var vanlig medisin.. så hadde ikke sett for meg at hun bare skulle tygge i seg de uten videre.
Lærte noe nytt i går kveld, at hunder som har vært dopet ikke alltid har kontroll over tissingen. Jen stakkars hadde tisset på seg når hun lå foran ovnen i går. Jeg har en del erfaring med hund og doping, men akkurat dette har jeg ikke vært borti. Greit med google 😀 Og det ble en liten «hundevask».

Jeg var spent på natten, men den gikk forholdsvis greit, Jen ynket til noen ganger, men var rolig ellers.
Var spennende i dag også, når hun skulle være alene, gjett om jeg er glad vi har kamera! Det var litt sutring etter vi dro, men så la hun seg til å sove 😯 Og dagen gikk egentlig nesten som normalt.
Jeg snakket til henne en gang gjennom kamera, når hun ble litt for interessert i bandasjen, og da sluttet hun med det samme, og la seg til å sove igjen. Snakk om grei hund altså.
Hun er ikke glad i å måtte ha på seg sokk for å ut, og vi er ikke ute mer enn vi må, men noen ganger må det bli.
Jeg var hjemme en god stund før Tore (og Kaos), så det ble mye kosetid foran ovn i ettermiddag.

DSC_1161 (800x665)

Vi har forresten kaldt vær igjen også, -16 i morges, og det skal bli kaldere, hurra..