Det ble en veldig flott og morsom helg
Nesten helt siden eventet ble publisert har vi snakket om vi skulle dra dit. Jeg liker vel egentlig best de litt mindre eventene (som om jeg har vært på så mange litt større..), men dette så veldig greit ut.
Vi meldte oss etterhvert på eventet som skulle være lørdagen, og bestemte oss for at vi skulle bruke bobilen.
Vi var jo i området for noen få uker siden, og jeg så ikke helt for meg hvordan alt skulle organiseres, men jeg fant etterhvert ut at jeg sende hotellet en mail med spørsmål om forskjellig i forhold til det lille «problemet» vi hadde med oss. Fikk svar fra hotellet, og de kontaktet arrangørene, og etterhvert så fikk jeg svar på at joda, de hadde ordnet med plass til oss.
Fredagen kom og vi dro avsted, siden alt ordnet seg så bra så fant vi ut at vi skulle på eventet om fredagen også.
Vi tok turen som en tur, og det ble ikke en eneste cache før vi kom til Spåtind. Jeg var veldig spent på hvordan plassen vi skulle være på var, og til nærmere vi kom til mer spent ble jeg, tenk om de ikke hadde forstått hva jeg mente.. Jeg sa til Tore at i «verste fall» så fricamper vi bare, var mange flotte steder å stå på.. det er jo litt kjedelig når man skal være med på et slik arrangement, men det var et alternativ.
Vi kjørte ned til Hotellet, traff på en av staben, og fikk beskjed om hvor vi skulle stå, og jeg ble nesten målløs når vi kom til parkeringen. Nå har jeg skrytt så av tilretteleggingen til mange av de nede på eventet, men jeg ble så utrolig glad når jeg så plassen vi fikk, vi kunne ikke fått bedre plass eller bedre tilrettelegging.
Bildet ble lagt ut på fb i helgen, og det kom en treffende kommentar, «Skjermet avdeling», det passet jo særdeles bra på noen, uten at jeg trenger nevne navn 😈
Kan jo også nevne at jeg klarte å være litt distré på denne turen også, noe jeg garantert kommer til å få høre igjen.. For å ikke glemme alle de gangene jeg er veldig diskré.. Når man driver med geocaching så er det ett av de to ordene, distré eller diskré som er mye greiere å være enn det andre, jeg slår til med begge deler for fullt, og det kan ble en og annen forviklingen, men som alltid, det blir morsomme episoder av det 😀
Parkeringen var lengst unna hotellet, og var selvsagt en del andre biler bortenfor der. Men vi hadde fri inn og ut med Amanda, og kjempeflott område å lufte henne i. Det var parkeringen lengst unna hotellet, men for oss så gjorde ikke det så mye, ikke er vi avhengig av strøm når vi camper heller. Så for oss ble det perfekt.
Fredagskvelden ble det funnet en cache.. den var like ved parkeringen, ellers ble det mye sosialt, men kjente og «ukjente». Rart hvor mye hyggelige folk det er blant geocachere 😀
Vi var oppe å så til Amanda en gang, ellers så klarte hun seg veldig godt selv.
Vi fikk forresten en veske når vi kom til registreringen fredag, den gikk jeg å bar på lenge, til jeg fant ut at vi skulle opp i bilen en stund, se etter Amanda, hente blyant/penn (hvem i all verden glemmer å ha med det på event!? Og da kunne noen fortelle meg at det var jo penn i vesken, åja, sa jeg.. Jeg hadde ikke sett oppi den hva som var, men der var det mye flott.
De navneskiltene var jo veldig fine og flotte, t-skjorte, LED lys (til hunden), drops og diverse.
Lørdagen var det mye på programmet, korte og lange guidet turer, turforslag til de som ville gå alene, forskjellige aktiviteter nede på eventområdet ved hotellet, cachebutikk med stort utvalg, altså litt av hvert for de fleste.
Vi valgte å kjøre en tur for å se om vi fant noen cacher, og fant en liten PT som var lagt ut like før.
I beskrivelsen til cachen (serien) står det blant annet «Det kan lønne seg å følge med i loggboken, siden det kommer til å stå tall til bonuscachen i trailen«, det har vi vært borti før.. det gikk mye bedre denne gangen, ikke takket være meg. Tore holdt oversikten, og selv om det manglet et par tall (merkelig..) så gjettet han seg til de riktige tallene, håpet vi.. Bonuscachen skulle vi ta på hjemtur om søndag, tror dere vi gjorde det? Tiden (innlegget) vil vise.
Vi tok en lang og fin lunsj ved dammen, vil si nedenfor dammen. Og etterpå ble det funnet noen andre cacher her og der. Vi fant et flott område for en tur med Amanda, så Mystery og Tore ble igjen på parkeringen, mens jeg og Amanda hadde en veldig flott ut. Vi er ikke vant til stort sett flatt turterreng, så vi koste oss bra.
Når vi kom tilbake til Tore og Mystery, så dro vi videre, og plukket med oss noen cacher på veien. En av de måtte vi lete etter, enda man skulle tro at et kokekar var enkelt å finne!
Så var det tilbake på eventet og hotellområdet, sosialisere seg litt igjen. Det var loddtrekninger, og «deltakertrekning» der det blant annet var GPS som premie på begge. Og så ble det etterhvert klart for middag. Jeg var spent på middagen, og det ble full klaff. Festbuffe med utrolig god og variert mat. Jeg holdt meg til bare de kalde rettene, bortsett fra noen stekte poteter, og fikk fylt tallerkenen min bra to ganger. Ble kanskje litt kaotisk en periode når mange skulle gå samtidig andre gangen, men var bare å ta seg litt god tid, så fikk man fylt på med mat.
Sjelden eller aldri jeg spiser dessert når det er buffe/koldtbord og «slik», jeg pleier å spise så mye mat at det ikke er plass til dessert, og så blir man litt lei av frukt/bær.. Men nå når vi satt der så kunne en av de andre fortelle at hun så de hadde to Pavlova, og på ene sto det laktosefri! Da var jeg ikke sen om å gå bort til dessertbordet.. Kan hende det er vanlig at «slike» steder har laktosefri desserter nå, jeg har jo ikke sett etter siden jeg er vant til at jeg ikke kan spise så mye annet enn bær/frukt.
Det var litt vanskelig å forsyne seg av desserten.. men etterhvert fikk jeg det til. Og det er den beste pavlova jeg har spist! Hva det var som gjorde det vet jeg ikke, men var noe med smaken som jeg ikke klarte å finne ut hva var. Det ble den berømte prikken over i’en for et veldig godt måltid for meg.
Etter middagen var vi en rask tur oppe hos Amanda, greit å få spasert litt igjen. Så ned igjen til hotellet en stund.
Etterhvert så ruslet vi opp igjen, og sov lenge dagen etter..
Søndagen hadde vi god tid når vi skulle ordne oss, frokost og lufting på Amanda, og etterhvert var det å reise «hjem». Vi bestemte oss for at vi skulle cache oss hjemover, og ikke kjøre rett hjem, som sagt så gjort.
Første cachen ble bonuscachen, for tenk, vi glemte den ikke. Tore glemte den ihvertfall ikke.. og den var der «vi» mente den skulle være. Vi oppdaget at det var en «morsom» cache ikke så lenge etter, i nærheten av en bro, så vi peilet oss inn på den. Når vi hadde parkert og skulle gå bort til den så snudde jeg meg for å se om det kom noen bil, og oppdager en diger TB borti skogen. Og når jeg skriver diger, så mener jeg diger.. jeg måtte selvsagt gå tilbake for å ta et bilde
Den var jo ikke bare stor, den var rosa også! Vi skulle hatt en slik en hengende bak på Mystery vi 😀
Så var det cachen.. man trengte ikke noen hjelpemiddel sto det,men tidligere erfaringer sier at det kan være greit, og man har jo med seg litt av hvert.. Cachen (GC6K0P0) ble raskt funnet og signert. Det ble en liten morsom opplevelse der, men den kan jeg ikke skrive hverken her eller i loggen 😦 Det er litt dumt med en del cacher, men man får vente til man finner noen som har logget den 😛
Så fortsette vi videre, og kjørte ned til Dokka. Når vi kom dit så kom Tore på en cache vi hadde DNF på.. så da ble det å sjekke den en gang til
Vi viste hvor den var da.. det gjorde vi sist vi var her også.. men nå ble den signert 🙂
Jeg kom plutselig på en cache som ble nevnt under ett event vi hadde i Skjåk for litt siden, som jeg mente var i området der vi var i, og etter litt leting fant jeg den. Vi så at det var en liten trail oppover der også, så begynte på den for å ta noen. Alt tar jo tid uansett hvor rask man er, så etter noen av cachene bestemte vi oss for å kjøre opp til den vi skulle finne.
Vi parkerte Mystery og Amanda og gikk siste biten (hadde nok gått greit å kjørt også). Jeg hadde lest noen av loggene og hade en liten formening om hva vi kom til å finne, og det stemte bra, men hahahaha. Så kan jeg ikke skrive mer, annet enn at jeg kan anbefale den på det varmeste. STRUTS ELLER KOLIBRI vårt første utlegg GC5P8KA
Når vi kom tilbake til de to som ventet så fant vi ut at klokken var så mange at vi skulle ta en rask lunsj der vi sto, siden vi hadde parkert veldig greit.
Mens vi satt der så oppdaget jeg plutselig en jeg syntes jeg dro kjensel på, så banket på vinduet, og spratt ut. Der var en av CO, og fikk en koselig prat med han. Vi hadde jo tenkt å nedover igjen etter maten, men etter et lite tips fra CO så fant vi ut at vi skulle fortsette noen meter lenger oppover, og der skulle det være en grei snuplass også (som var veldig fin til og med for oss fant vi ut).
Etter praten og maten så kjørte vi oppover, og der kom vi til en fin cache. Jeg hadde en mistanke om at den kanskje ikke var så enkel pga stjernene, og det blir jo da en liten utfordring. Trodde vi fant loggboken med det samme, men neida.. men fikk bekreftet at det var cachen vi hadde funnet.. Så plutselig fant jeg ut at jeg visste jo hvor loggen var, og det stemte, den følelsen! Skal ikke si så mye mer om denne heller, men ang bildene jeg skrev om i forrige innlegg.. slike bilder kan ikke publiseres, og det er nesten synd. Men for min egen del så synes jeg at folk må få se cachene selv når de kommer der, det blir mye mer spennende og morsomt. Tror disse to cachene her blir de flotteste på denne turen, denne heter : X-MJØS#1 2015. Bird`s eye view hotell GC6711E
Da kunne vi kjøre nedover igjen og snu snuten hjemover igjen. Ble noen cacher til på turen, blant annet en her
Det er sen sommer i Valdres.. Neida, bildet er fra påsken, jeg hadde tenkt å lete etter cachen men ombestemte meg.. desto bedre å finne den nå, og det var et enkelt og greit funn 😛
Vi kom oss etterhvert hjem igjen i løpet av kvelden, ble noen små misforståelser underveis av forskjellig.. jeg trodde en liten stund at noen andre cachere hadde kjørt utrolig fort, men altså, RV 51 er jo veldig likt RV15.. Men så isteden for å være langt foran oss, så befant de seg plutselig bak oss. Synd for de, de hadde jo mye lenger vei hjem også..
Vi fant vel ca 45 cacher totalt hele helgen, ikke så mange slik sett, men det var eventene som var viktigst for oss denne helgen, det sosiale med slike event er koselig.
Jeg har igjen å logge, som vanlig.. men det kommer, ja, og så noen blå sløyfer 🙂
Alt i alt så var dette en veldig fin tur, arrangørene av Spåtind 2016 har nok hatt det travelt en god stund, for dette var virkelig et flott og gjennomført event. Det hadde vært fantastisk om dette hadde gjentatt seg neste år.. Spåtind 2017 høres veldig bra ut 😀
Til slutt, de som vil se noen flere bilder fra eventet og omgivelsene, sjekk Kjersti sin blogg 😀
Jeg forstår ikke hvordan, men for en følelse, det ble et usedvanlig hyggelig møte.
Boerboelheidi 