Leveringsklare boerboelvalper

Uansett alder på Amanda sine valper, så er de veldig leveringsklare nå!
Om ikke Amanda føler de er leveringsklare så føler så absolutt jeg det. Jeg vet at Amanda ikke kan noe for oppførselen sin osv osv, men må innrømme at det blir en del «kjefting». Det hjelper jo ikke heller, og Amanda har det slettes ikke så bra selv midt oppi dette her. Når jeg ser ansiktet hennes og for å ikke snakke om blikket hennes når hun driver på, så ser jeg jo at dette er helt utenom hennes kontroll.

Akkurat nå virker det som et helt idiotisk valg å ikke begynne med disse bringebærbladkapslene når hun hadde løpetid sist. Jeg tenkte jo på det, men samtidig var jeg i tvil om hvor mye de egentlig hjalp. For å si det slik, ved neste løpetid blir Amanda å ta kapslene, og neste deretter og deretter igjen!
At folk får tispene kastrert pga innbilt drektighet når det er for galt har jeg full forståelse for. Dette er bare vondt og slitsomt for Amanda, og jeg synes det blir veldig slitsomt selv også. Jeg har jo skrevet en del om dette før, og hvor mye disse kapslene har sett ut til å virke.

At mange tisper får lettere symptomer på innbilt drektighet er veldig vanlig tror jeg, og de fleste kjenner til hva man skal gjøre for å få det til å gå raskt over også. Men i noen tilfeller er det ikke bare lette symptomer, og hjelper ikke så mye med disse kjente rådene, Amanda er tydeligvis en av de tilfellene.
Men når Amanda har løpetid er alt stort sett veldig greit og problemfritt, heldigvis.

Vi får bare stå i det til det er ferdig denne gangen, og tror ikke det blir å glemme det neste gang, selv om det egentlig ikke ble bortglemt nå, bare et veldig dumt valg. Jeg har til og med et par bokser med kapsler stående, så det var jo bare å starte med de.

Nå i kveld har Amanda trøstet seg litt med norske moreller, tror det hjalp litteran.. ❤

boerboel

Innbilt drektighet

Har skrevet om innbilt drektighet/falsk svangerskap osv og Amanda flere ganger, her er fortsettelsen

Amanda fikk selvsagt innbilt drektighet igjen, nesten på dagen som jeg hadde regnet ut. Jeg trodde hun kanskje ikke fikk noe slik nå, men så begynte det, og når jeg sjekket boken min, så sto det der.
Jeg gruet meg når jeg så henne begynne, husker så altfor godt forrige gang.
Amanda har blitt verre og verre for hver gang, og siste gang så snakket jeg med flere ang hva som kunne gjøres, jeg vurderte sterkt kastrering. Men, veterinæren jeg snakket med var ikke helt enig, det er en stor operasjon på tisper, og en operasjon medfører alltid risiko. Man må selvsagt veie opp fordeler med ulemper, men jeg får ikke gjort noe slik uten at en veterinær er enig..
Nå vet ikke jeg om det kunne blitt vurdert, eller om det hadde blitt operasjon om jeg hadde insistert.
Jeg hadde «noe» jeg skulle prøve først, og så fikk vi med resept på galastop.
Jeg trodde galastop var for å stoppe melkeproduksjonen, men det skal hjelpe på de andre symptomene også. Og så var det ikke så «skummelt» som jeg trodde. Vi var innom apoteket for mange mnd siden for å kjøpe galastop, så vi hadde det når vi fikk bruk for det.

Amanda var ikke bare lett innbilt, hun var så preget av det at det var helt utrolig at man bli slik. Men, hun ble ikke aggressiv, gretten eller noe slik, men ellers tror jeg hun hadde alle symptomer og litt til, jeg visste ikke engang at tisper kan kaste opp ved innbilt drektighet, noe Amanda gjorde til gangs. Hun sov dårlig, kastet opp hver natt osv osv, har skrevet mye om det.

Kastrering så jeg nærmest på som en lettelse når jeg hadde tenkt meg om sist gang, og da var jeg ute av bekymringene om livmorbetennelse senere også. Men slik gikk det ikke, enda ihvertfall.

Når Amanda fikk løpetid nå sist så startet hun med bringebærblad kapsler med en gang (vet noen mener man skal begynne to uker før)
Amanda har spist slike kapsler hver eneste dag siden, det har blitt en vane, samen med annet fast tilskudd.
Neivel tenkte jeg da det begynte igjen hos Amanda, så virker det ikke. Visste jeg hadde stående galastop, men noe i meg er imot å bruke det, vet ikke hvorfor, men jeg har ikke lyst å gi Amanda det. Må man, så må man.. men jeg ville gi det litt tid for å se hvordan det utviklet seg.
Amanda gikk å «sutret» og klagde, samtidig som hun gikk.. gikk.. og gikk, peste en del.
Så gravde hun litt, her og der, inne som ute. Hun skulle bare under bærbusker, utebord osv når vi var ute, og begynte å «ordne» leie.
Det var slitsomt, men jeg «bet tennene sammen» og tok en dag om gangen. Det var slitsomt, men ikke skikkelig ille, ikke slik som før. Hun sovnet rolig om kvelden, sov hele natten, og sikkert på dagen når vi var på jobb også, hun var rolig når jeg kom hjem ihvertfall.
Dag nr 5 så begynte det plutselig å avta, var noen få dager det var bare litt, nå er dt knapt man merker at det er noe.
Konklusjonen min er at blir det slik som nå, da er det til å leve med både for Amanda og oss. Jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle gå «så bra», i forhold til hvordan hun har vært før. Om det er bringebærkapslene som hjelper, eller om det er noe annet (vet ikke hva i såfall) vet jeg ikke, men det var veldig interessant. Jeg skal garantert prøve igjen med samme neste gang, går det bra da også så burde jeg kanskje ikke gi henne slike kapsler gangen etter der, for å se. Men, jeg vet ikke om jeg tør ta sjansen, med tanke på hvor ille hun egentlig var sist. Får se..

Det som var litt «morsomt» nå var at Hundesport hadde en artikkel om falsk drektighet i siste nummer. Der sto alt jeg visste fra før, men sakner kanskje litt mer om hvor ille det egentlig kan være.

Jeg har ikke så mye erfaring med innbilt drektighet, eller tisper generelt, så har lært mye med dette. Det skal bli skikkelig spennende ang bringebærkapslene ihvertfall, tenk om det er å enkelt? Nå virker det sikkert ikke på alle, selv om det kanskje hjelper noen, men det skader neppe å prøve. Jeg har ikke funnet noe negativt med det (ikke dermed sagt at det ikke kan være noe), synes bare det er så merkelig at det ikke er mer kjent og at flere har prøvd, slik jeg ser det så må det da være mye bedre enn galastop, om det virker.
Jeg har flere bokser stående, hadde et par bokser, og så bestilte jeg så jeg skulle være sikker på å ha nok.

 

Blåbær er veldig godt, og sunt 🙂hund og blåbær

Vurderinger for og imot

Nå synes jeg Amanda har gått lenge nok med innbilt drektighet, og at hun har det galt nok. Jeg hadde vel aldri trodd at det kunne bli ille, og enda er det sikkert noen som har det verre..
Hun har vel snart alt av symptomer, jeg blir like forundret når jeg sjekker om det er normalt med «ditt og datt» ved innbilt, og joda det er det.
Jeg vet jeg «klagde» tidligere når hun hadde innbilt, og mener jo at noe må man rekne med, både for hund og eier. Det går jo over, og er bare et par ganger i året. Men det var før denne gangen.. Amanda har det ikke godt, og ikke forstår hun så mye av hva som skjer heller ser det ut til.
Jeg vet jo hva man kan gjøre selv for at det skal gå raskere over osv, men det ser ikke ut til å noe virkning.

Mer mosjon og trim? Har ikke noe å si ser det ut til.

Mindre mat? Det hjelper kanskje, men Amanda hopper over måltider av seg selv plutselig, og det har vel knapt nok skjedd noen gang. Nå er ikke det noe jeg bekymrer meg så mye for uansett nå, hun tåler å gå over noen måltider.

Medisiner? Det har jeg ikke lyst til å gi henne, ikke vet jeg akkurat hva som finnes og som hjelper mot hva heller, så det er noe som skal sjekkes. Har hørt om negative bivirkninger som økt fare for kreft osv.

Kastrering? Det har jeg heller ikke lyst til, men har det i tankene..
Løpetiden til Amanda er jo veldig grei, den varer ikke lenge og hun blør lite. Ikke blir hun noe særlig påvirket av den heller, ikke negativt ihvertfall. Så løpetiden er ikke noe som kan forsvare kastrering.

Kos, kjærlighet og omtanke, det er noe som virker der og da ihvertfall.

Jeg tar konsekvent bort alt som Amanda finner og tar med i sengen. Til og med tyggebein er fjernet, da de også ble til «valper». Heldigvis går det greit å fjerne «valpene», Amanda ser bare på meg..

Jeg kan for lite om både innbilt og alternativene som er, nå synes jeg nesten Amanda har gått fra noe som har vært «ok» tidligere, til noe som er hakket for mye og sterke symptomer. Og blir det verre for hver gang? Hos Amanda har det blitt det ser det ut som, og jeg ser ikke for meg at det kan bli så mye verre.

*Sukk*

boerboel innbilt drektighet

Isende

Amanda sliter, og vi sliter!
Jeg var så sikker på at denne gangen gled Amanda bare helt problemfritt gjennom den innbilte drektigheten. Jeg trodde hun var ferdig med det denne perioden, men ser nå at jeg tok grundig feil.
Amanda begynte å oppføre seg merkelig igjen, akkurat som hun skulle ha innbilt drektighet… men siden det var så lenge etter løpetiden, og hun allerede hadde vært gjennom det, så trodde jeg det måtte være noe annet, uten at jeg visste hva. Jeg har til å med sjekket temperaturen hennes for å se om hun har feber (noe hun forøvrig ikke har), har sjekket henne fra topp til tå.. Hun spiser og drikker normalt, hun er ikke hverken sjeldnere eller oftere på do, og det ser normalt ut.
(Det er forøvrig veldig lurt å ta temperaturen på hunden når den er frisk, så man vet normaltemperatur på hunden, i tilfelle den blir syk og får feber)
Symptomene hennes stemmer veldig med innbilt, men hadde vanskelig for å tro at det kunne være det.
Snakket med et par andre i dag, og fikk visst at innbilt kan komme noe senere enn de vanlige ukene etter løpetiden, og den kan vare lenge..
Jeg sjekket når løpetiden var igjen, og reknet ukene fram til nå, og ser at hun faktisk er veldig innenfor normalen på tiden.
Da kan jeg ihvertfall slappe av i forhold til hva det er, og bare rekne dager til det er over igjen. Merkelig hvor lett det er å se tilbake og synes det gikk greit… Neida, jeg vet jo at det ikke er så galt så mange dager, det bare føles ikke slik når man er midt oppi det.
Og siden jeg vet hva det er så er det greit  å gjøre noen «tiltak», litt mer trim og litt mindre mat. Litt mer hjernetrim osv.
Vi gikk tur i dag, og må medgi det fristet lite. 8-9 kuldegrader og iskald vind.
Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gå minst en time i skogen, det var det nesten så jeg ombestemte meg på. Så på klokken etter 20 min, og tenkte nei! Men da hadde vi gått stort sett bare oppover, så føltes mye lenger enn 20 min.
Etter det så gikk det mye bedre, vi gikk litt mer oppover, og på kryss og tvers. Løp litt og fulgte spor.
Amanda fant noen gamle spor hun fulgte, hun hadde det tydeligvis morsomt, for hun logret og sporet..
Senere kom vi over mange ferske spor, noen digre elgspor også. Merkelig hvor store slike så spor blir når man går «alene».. jeg passet på at vi alltid gikk riktig retning i forhold til sporene, det vil si den retningen sporene kom fra 😆

Vi hadde faktisk en veldig fin tur (etter de første hesblesende 20 min). På tur nedover stoppet vi et par ganger,  Amanda har tendensen til å dra noen ganger, og ha en hund med den tyngden i nedoverbakke som drar er ikke morsomt.. Siste gangen vi stoppet så så jeg nedover dit vi skulle, og ikke mange meter foran oss hoppet plutselig to rådyr foran oss. De kom fra skogen.. og forsvant videre innover i skogen, det som var mest interessant var at jeg ikke hørte noe. Med tanke på hvor nært de var, og at de «hoppet», så hadde jeg trodd jeg skulle høre de. Hadde jeg ikke sett nedover så hadde jeg ikke visst at det hadde vært der. Amanda ble «paralysert», og denne gangen sa hun ikke noe heller, ikke engang etterpå. Men hun ble ivrig på å gå..

Nå er Tore og Kaos ute å gå, de skulle gå en liten tur.. hittil har de gått nesten 5 km (veldig greit å sitte hjemme å følge med )
Jeg og Amanda gikk nok ikke så langt..

Vi har jo vært så heldige i vinter, med snømengde og temperatur i forhold til turer. Er kjempeflott å gå i skogen, og så fin trening for både meg og Amanda 🙂

boerboel

 

 

Nå er det snart tid for å starte på middagen, Gyros.

Ha en flott lørdagskveld  🙂

Det gjentar seg

Ikke mye tvil, Amanda er igjen i «tilstanden» innbilt drektighet. Det passer jo svært så dårlig, men kommer vel gjennom det denne gangen også. Jeg har skrevet om det flere ganger før, og vet hva som skal gjøres, Amanda har det helt sikkert verre enn meg.

Hun «irriterer» vannvittig med gravingen sin, er urolig, og temmelig håpløs ute.
Her rakk hun å lage seg en liggeplass, og legge seg ned på få sekunder, og hun skulle ikke bli med fra der (er fra åkeren vår)

boerboel

 

 

 

Senere oppdaget jeg noe merkelig under ene bærbusken vår

boerboel

 

 

Hun måtte pent bli med, og fikk heller ikke være under bærbusken, ikke vet jeg hva hun gjorde under der heller, og frister ikke å sjekke.
Jeg har sett antydningene til at det var innbilt på tur, men har vært så mye siste tiden,så trodde det kanskje kunne hjelpe på at Amanda glemte alt sammen,men neida.
Jaja,om en uke er det vel over igjen.

 

Jeg er veldig glad jeg ikke har en stor tung hund, at Amanda er liten og lett… Hun tråkket på ene stortåen min i dag, med ene bakfoten sin. Det var så vondt at jeg tok tak i nakkeskinnet til Amanda og mumlet veldig mange mindre pene ord, mens jeg tøyde skinnet til Amanda fram og tilbake… Hun liker det, og tror hun får kos… Jeg var nesten sikker på at tåen skulle falle av etterpå, men den henger den enda, kom noe blod, men skulle bare mangle, så vondt og ikke et eneste merke liksom!

Mannen var på fjelltur i dag, og kom hjem med redningen til juledesserten

multer i SkjåkJeg hadde egentlig vært fornøyd med en av boksene med molte, men sier jo ikke neitakk til flere :)Tror det er mye molte i Skjåk i år, men er vel slik alle steder har jeg inntrykk av.

 

 

Som skrevet før så har vi eldste barnebarnet på besøk, og Amanda kan å innrette seg

hund og barn

 

 

Snart påske

Så jeg og Amanda benytter anledningen til å ønske alle god påske

BoerboelHun burde hatt en stor sløyfe, eller noe annet gult, men jeg fant ikke noe. Amanda er jo så gulle vakker i seg selv, så da trenger hun ikke noe ekstra 😉

 

Ser ut som den innbilte drektigheten har gitt seg betraktelig, de siste tre kvelder har vært forholdsvis «normale», og da var det ca to uker med innbilt, og med min elendige hukommelse så tenker jeg at det kunne jo vært verre.
Men det har dukket opp en annen ting, som jeg ikke helt har funnet ut om det er positivt eller negativt. Amanda har plutselig blitt veldig «valpete» igjen, nå er hun jo ikke voksen, men en del av valpeoppførselen har dukket opp igjen, ser ut som de kom på slutten av den innbilte drektighets perioden, så vet ikke om det har noen sammenheng.
En ting som ihvertfall ikke er positivt er at hun slo seg vrang da vi var på tur hjem fra tur i kveld. Hoppet opp og skulle bite i båndet, på klærne mine, la seg ned og var mildt sagt slitsom. Og nå som jeg trodde det var et kapittel vi hadde lagt bak oss, men neida. Trøsten er at det går over like fort som det kommer, er på sekundet.
Når vi kom hjem så la hun seg ned mens jeg laget mat, og som den vokterhunden hun er , så passet hun på pizzaen for meg

Boerboel

 

 

Amanda er forresten 16 mnd i dag 😀 Kanskje hun begynner å føle at voksenalderen setter inn, så er derfor hun har fått et innfall av valpeoppførsel igjen.
I går kveld klarte jeg å sparke inn i «noe» med ene foten min (selvsagt den med smerter i) husker ikke engang hva jeg sparket inn i, for det ble så forferdelig vondt, etterpå kom Amanda hoppende, og landet på samme fot… Hun er jo ikke så stor og tung slik egentlig, men jammen kjennes det når hun lander slik.

Er som sagt snart påske, noen har lang påskeferie, noen har kort, og så er det de som ikke har påskeferie. Jeg skal jobbe de tre første dagene neste uke, og så er det påskeferie. Men siden det er påskeuke… så kan jeg starte tidlig på morgenen, og komme hjem «tidlig», så da blir det ihvertfall ettermiddag og kvelder fri. Noe jeg trenger, siden kveldene blir «borte»for tiden.
Og skal benytte påsken til å gå en og annen «skikkelig» tur, bare været er bra… Nå er det knallvær på dagen, men kaldt ellers, -20 i morges, og vi er i slutten av mars. Ikke kan jeg fyre noe særlig om morgenen heller, siden det blir varmt av sola etterhvert.

 

Mystisk kvinne i vinduet

Helg, igjen.
Jeg har så alt for korte dager for tiden, de blir bare borte i ingenting. Så skal bli spennende å flytte til sommertid snart, se om det hjelper.
Amanda roer seg ikke før utpå kvelden, så det tar sin tid også. Jeg skal være så glad når dette er over, og blir spennende å se hvordan hun blir neste gang, nå har hun blitt verre nesten for hver dag. Hun roer seg utpå kvelden, og ligger heldigvis rolig hele natten.
Ikke engang tyggebein hjelper, de tar hun bare i munnen og bærer rundt, til de ender i sengen hennes, hun har stor omsorg for de…
Mer mosjon og mindre mat skal hjelpe mot innbilt drektighet, mer mosjon kan hun helt sikkert få, men ikke så mye mindre med mat siden jeg allerede har kortet ned mye på den. Kos hjelper på ser vi, men kan ikke sitte med hunden på fanget hele kvelden heller.

Mannen og Amanda kom meg i møte da jeg skulle hjem fra jobb en ettermiddag, og nå var det slik at vi kunne gå isen (elven…) hjem.

Boerboel Boerboel Boerboel

Var fint vær, men hadde ikke med kamera, så mobilen gjorde nytten. Litt vanskelig føre å gå i, men det gikk greit. De hadde gått veien da de skulle møte meg, så greit med en annen vei hjem igjen.
I går kveld var vi så nær en elg at jeg tenkte «hva var det», Amanda så den ikke… hun var så opptatt med å kikke på noe annet (?), men da vi hadde gått et par meter så kjente hun lukten av den, da var det ei som la seg «ned» og dro ivei, prøvde ihvertfall. Og for at det ikke skal bli noen misforståelse, det var ikke meg som dro ivei… Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å snu, men vi hadde ikke gått mer enn et par minutter, og vi trenger litt lenger turer enn det for tiden.
Men jeg fikk tatt en bitte liten film av Amanda i går, vi går bare å «svinser» litt rundt omkring, og lukter og gnager…

En annen dag denne uken drev de med filminnspilling der jeg jobber. Litt moro å se på, hadde en liten stund tanken om å spille «mystisk kvinne i vinduet», men fant ut at noen andre fikk ta seg av den rollen… så da var det å holde seg et stykke fra vinduene 😛
De spiller inn flere steder fra bygda her, så blir morsomt å se på tv til neste år. Det er en fjernsynserie som heter Trio – Odins gull, som skal vises på nrk, og i noen andre land, kan lese om den her.

Valper

Amanda har det litt ugreit for tiden, med «valpene» sine, eller rettere sagt mangel på valper. Det er jo selvsagt helt typisk at hun skal få innbilt drektighet, men har man tispe så har man tispe, og da er sjansene også veldig store for at tispen får innbilt drektighet. Jeg skal ikke klage så mye på det, Amanda har det helt sikkert verre enn det jeg har… Nå vet jeg ikke hvordan Amanda har det slik egentlig, men håper det går fort over.

Vi hadde en periode med mildere vær, nå har vi vinter igjen. Fredagmorgen var det -19 grader, lørdag husker jeg ikke, og i morges var det -20. Og det skal visst holde seg kaldt til påske, hurra…
Nå blir det mye bedre utover dagen, når det blir sol, men så kommer kulden igjen,nå er klokken halv syv og er -13.

Tror Amanda kommer til å slappe godt av i kveld og i morgen, har vært en lang og «slitsom» helg for henne. Heldigvis er hun flink til å «trekke seg tilbake» når hun har behov for det, da går hun på soverommet og legger seg. Men er litt kjekt å få være med der det skjer også, spesielt om man får litt oppmerksomhet og kos, masse kos. Eller om det er en liten sjanse for en smakebit av noe, i dag ble det Frutti solfrukter… (slikker boksen), Babykjeks er heller ikke det verste å få… (plukke opp fra gulvet).

Mikrobølgeovnen takket for seg i helgen, vil si den ga et lite forvarsel for noen få uker siden.  Nå bruker vi den ikke så mye, egentlig. Men når vi ikke har, så ser jeg at det er noe som er veldig kjekt å ha. Så må vel se etter en ny bare jeg får «ork» til det.
Skjedde noe «merkelig» her i dag, jeg satt alene i stuen, og så kom det er lyd fra kjøkkenet, jeg gikk for å se hva det var, det samme gjorde mannen og Amanda, som hadde vært i et annet rom. Vi så ikke noe uvant, slik bare med å kikke oss rundt, jeg åpnet oppvaskmaskinen, kjøleskapet osv, men der var alt normalt. Mannen åpnet en skapdør… der var det ikke normalt, det ramlet pulverisert glass ut av det. En stor glassbolle hadde «eksplodert», bare slik helt uten videre. Det var bittesmå, små og store glassbiter alle steder i skapet. Og jeg var veldig glad det skjedde i skapet, og ikke på benken, kjøleskap eller andre steder, så noen kunne blitt skadet. Nå hadde jeg en viss oversikt over hvor glasset var spredd.
Jeg synes slik er skummelt, har vært borti det en gang før, men det er vel 25 år siden, et drikkeglass som sto på benken eksploderte, heldigvis var det ingen som fikk noen skader da heller.

Har tatt en del bilder i helgen, så kommer noen av de her

Først ut er Duke, som forøvrig har logret litt i helgen…

Miijaou

Miijaou

 

Jeg tror han ønsker seg større hule snart

Miiao

Miiao

Jeg ble da faktisk bekymret, trodde han kom til å få problemer med å komme seg ut igjen, men det gikk helt greit.

 

Og som skrevet oppe her, det er greit å være med litt det «ting» skjer

Sitter pent i matkø

Sitter pent i matkø

 

Og er med å hjelper til med å rydde…

Hva skjer

Hva skjer

 

Så var det dette med oppmerksomhet og kos da

BoerboelBoerboel

 

 


 

%d bloggers like this: