Jeg har ikke oppdatert så ofte her, veldig lenge siden sist.
Men er mange ganger jeg har tenkt å gjøre det, spesielt når det har vært mer smerte osv, men så har det gått over igjen, og så har det gått i glemmeboken.
Nå i dag fikk jeg så sterke smerter nesten på sekundet, at jeg tenkte at nå må jeg bare få skrevet noen ord, selv om det ikke skjer så mye.
Istedenfor å fortsette på «første siden», så har jeg nå funnet ut hvordan man lager undermenyer, skulle kanskje flyttet noe av det gamle til undermenyer også, får se en gang senere.
Det går ihvertfall bra med meg, og med foten og smerter osv. Jeg har hatt mange små og litt lengre perioder med sterkere og veldig sterke smerter, men det har gått over hver gang, så satser på at det gjør det denne gangen også, noe annet er ikke å tenke på.
Noen ganger vet jeg grunnen til at jeg får så mye mer smerter, andre ganger (slik som nå) så klarer jeg ikke å forstå hva det er, og nå kom smertene så fort og intens at jeg nesten ble forbauset, slik helt uten videre.
Nå er det dessverre ikke slik at jeg er smertefri mellom disse periodene, det har jeg vel aldri vært etter dette spetakkelet begynte. Men jeg merker ærlig talt ikke så mye til smertene, jeg skyver de unna og gidder bare ikke la de styre meg og hva jeg gjør.. styrer meg gjør de jo forresten uansett, men litt ubevisst, siden jeg ikke tenker over det, så det blir litt selvmotsigende å si, men..
Jeg er fortsatt der at jeg ikke alltid tenker over på forhånd at «dette er nok ikke så lurt», og om jeg tenker over det, så kan det like gjerne at jeg gjør det uansett, da er det på en måte verdt de smertene som kanskje kommer etterpå.
Jeg liker egentlig ikke «klage» så mye om dette, siden jeg selv nesten blir litt irritert over disse som syter og klager.. Nå mener jeg ikke at man ikke skal klage eller si fra, men er ofte måten det blir gjort på, og når mengden av hva man skriver/sier er mer negativt og «synd på meg» enn det positive man skriver/sier, da burde man kanskje tenke litt.
Det kommer jo litt an på hvor man er i «sykdomsforløpet» også, men får man noe kronisk så blir folk lei etter noen år med klaging.
Dessuten er det så få som har hørt om CRPS at om jeg sier noe om det så forstår ikke folk hva jeg mener, og jeg orker bare ikke begynne å forklare det så mange ganger. Jeg sier stort sett at det er et smertesyndrom, og litt om det.
Så, det ble vel ikke så mye nytt, selv om dette skulle være en oppdatering, men skal se om jeg får oppdatert litt oftere framover.
Jeg jobber fremdeles 100%, noe jeg er utrolig glad for å kunne gjøre, og ikke mist «stolt» over at jeg klarer. Som skrevet tidligere så har veien dit vært lang og tøff, men samtidig veldig lærerik. Jeg tror man kan klare mye bare man vil, og nei jeg tror ikke man kan klare alt, men er viljen tilstede så kommer man langt.
Nå vet jeg ikke hvordan det er om 1 år, eller 10 år, men slik som det har vært siden jeg begynte i full jobb igjen (som er noen år siden), så har det vært helt greit.
Smertene jeg har er ikke farlige, selv om de kan være intense, det er ikke slik at foten falle av om jeg har «overbelastet» den så jeg får større smerter en periode, og det er noe av grunnen til at jeg er der jeg er i dag.
Nå får jeg legge foten høyt og ta en paracet.. det skulle ifølge en lege jeg snakket med en gang hjelpe bra 😆
Boerboelheidi 