Aimovig og migrene

Nå er det en stund siden jeg startet med aimovig.

20200428_174443 (2)


På apoteket hadde de bestilt for tre mnd til meg, så jeg tok ut alle tre på en gang. Er viktig å sette på riktig dag når man har begynt, så ville ikke risikere at apoteket ikke hadde inne eller ikke fikk tak i når jeg skal ha neste.
Jeg hadde lest at det var viktig å oppbevare Aimovig kjølig. Ligger den i romtemperatur for lenge kan man ikke bruke den. Og litt «surt» å kaste så dyr medisin. Så jeg tenkte å ha med en liten kjølebag når jeg skulle hente medisin. Det glemte jeg. Vi har et stykke å kjøre til nærmeste apotek, så da var det å komme på noe lurt.. Jeg var innom Extra butikken i samme bygg, kjøpte et par pakker frosne grønnsaker, litt andre varer, og en slik pose man har frosne reker og lignende i. De er folierte (?) på innsiden. La eskene med aimovig i den posen, og la den i posten med fryse og kjølevarer. Da holdt det helt hjem., og fikk lagt det i kjøleskapet.

Jeg leste vedlegget til medisin, og så på videoen om hvordan man skal sette sprøyten. Og fant ut at det burde gå greit å gjøre selv.
Siden jeg ikke har brukt den før, og ikke viste om det ble noen reaksjoner så tenkte jeg at det  ar ikke lurt å sett den mot helg, eller om kvelden. Så jeg tok den med på jobb, og satte den i matpausen. Jobbet nesten vegg i vegg der legekontoret er, så var kort vei om noe skjedde.
Var så godt forklart hvordan man skulle sette sprøyten, og så var det en video som viste det også, så følte meg trygg på å gjøre det selv. Vet egentlig ikke om det kalles sprøyte, det er en injeksjonspenn..

20200428_173342 (2)


Uansett, det gikk veldig greit å sette den selv.
Hadde lest om bivirkninger på forhånd for å være litt oppmerksom. Noen kunne komme med det samme, men kunne også gå opptil en uke. Hva som skjedde vet jeg ikke, men har ikke merket en eneste bivirkning etterpå. Det er helt merkelig, men klarer ikke komme på noe spesielt, og har gått nesten 14 dager. 
Så var det virkning av aimovig, jeg har lest mye som ikke har vært så positivt, og noe som har vært litt positivt. 
Jeg var inne i en god periode like før jeg begynte med aimovig, om det var påske og fri som gjorde det, eller andre ting vet jeg ikke. Fra den dagen jeg tok aimovig til første dag med migrene igjen, så tok det 10 dager! Helt fantastisk! Og knapt nok til å tro. Jeg hadde to forskjellige dager jeg trodde jeg fikk migrene, men det ble ikke noe mer. Det var ikke engang slik at jeg registrerte det i hodepinekalenderen.
Lørdagen hadde jeg migrene fra morgenen, og da var det et slik anfall at jeg tok triptan. Migrenen ga seg rimelig raskt. Jeg gikk etterhvert ut, og begynte litt i hagen, om det  var sol eller hva det var vet jeg ikke, men migrenen kom tilbake. Hadde heldigvis gått over 4 timer, så kunne ta en ny tablett. Og så gikk jeg inn å la meg..
Det var ikke av de verste migreneanfallene, og hjalp å ligge et par timer.

Hittil er jeg veldig fornøyd, selv om jeg merkelig nok kjente på skuffelsen lørdag.. Jeg vet jo at det ikke er noe mirakelmedisin, men det begynte så fantastisk bra. Så da ble det bare en liten nedtur når jeg fikk migreneanfall igjen. Jeg har sagt til meg selv at om aimovig halverer anfallene mine, så skal jeg være fornøyd. Så får jeg bare prøve å huske det når jeg får migreneanfall igjen. 

 

 

 

Migrene og medisiner, igjen

Hadde time på nevrologisk avd på sykehuset denne uken, som ble forandret til telefontime.
Jeg var mildt sagt spent før timen mandag, av flere grunner. Timen gikk over all forventning, og hadde så fin en samtale med en kjempegrei nevrolog. Nå har jeg vært heldig og møtt bare greie nevrologer tidligere også. Men ser at en del dessverre ikke er tilfreds med de som de møter
Nå husker jeg ikke om jeg har skrevet om det før, tror det.. men har hatt noen migreneanfall som ikke er lik de vanlige anfallene. Om jeg får flere av de så skal jeg sjekke noen ting, og ta bilde av ansiktet.. Nevrologen nevnte på klasehodepine, men det tror jeg ikke det er (og vil overhode heller ikke ha det..) sa jeg, men er visst flere «varianter» av den, ikke alle er like. Så får se. Jeg fikk en medisin jeg skal begynne med ved neste anfall av den typen, det blir veldig spennende. For var visst resultatet av virkningen av den medisinen som sa det ene eller det andre. Triptanene ser jo ikke ut til å hjelpe i det hele tatt på akkurat de anfallene.

headache-1910710_640

Så skulle nevrologen søke om Aimovig, en av de to nye medisinene. For å få Aimovig på blå resept må en spesialist i nevrologi, eller lege ved en spesialistavdeling ved sykehuset søke. Og så er det Helfo som avgjør om man får det.
Jeg oppfylte alle kravene for å få det, og litt til. Men det må søkes uansett.
Jeg så reseptene på begge medisinene i oversikten min inne på Helsenorge senere på ettermiddagen. Aimovig lå inne på blå resept, men det hjelper ikke så mye. Man må ha med vedtaksbrevet fra Helfo for å få ut medisinen, om man ikke velger å betale selv.. (ca 5300 kr/mnd)
Jeg ringte apoteket morgen etter (tirsdag), for å bestille den første medisinen, det er ikke noe de vanligvis har inne. Og snakket såvidt om Aimovig også. Jeg var fristet til å bare få de til å bestille, og betale selv, for da kan man søke om å få refundert pengene når man får ja på vedtaket fra Helfo. Men samtidig så tenkte jeg at jeg har ikke så lyst til å sette den sprøyten selv nå inn mot påsken, så da kan jeg vente til etter påske og se.
Litt senere på morgenen fikk jeg SMS fra Helfo, de hadde mottatt innsendingen, «og forventet saksbehandlingstid er 12 uker». Da ble jeg litt nedfor.. Men med påsken for døren, og disse tider som er nå (uten at jeg vet om det har noe innvirkning på Helfo), så er det forståelig at det kan være litt ventetid også. Og fint lite jeg kunne gjøre med det, så var bare å vente.
På ettermiddagen fikk jeg mail, om at det var et vedtaksbrev i digipost. Gjett om jeg var snar om å logge inn å sjekke, og der var vedtaket. Jeg får dekket Aimovig 😀
Jeg starter på 70 mg, skal bruke det i 3 mnd, virker ikke det, eller ikke bra nok, Så blir det å prøve 140 mg.
Aimovig er ingen mirakelmedisin (dessverre). En del har ingen virkning av den, en del blir bedre, og en del får kjempebra virkning. Så da blir det spennende å se hvilken kategori av de jeg kommer i etterhvert.
Jeg trodde jo at jeg etter i fjor sommer/høst var ferdig med kronisk migrene, men det ble veldig kortvarig. Nå har jeg et lite håp igjen🤞

head-172351_640

Sykehustime

Jeg har time på sykehuset i april, og slik det har blitt nå så har jeg vært forberedt på at det ikke kom til å bli noen time. Og det har jeg full forståelse for.
Egentlig så frister det lite å dra «så langt» også, er tross alt ca 20 mil en vei. Men om man må reise så trenger man ikke stoppe eller innom noe sted, ha med seg litt å spise og drikke i bilen, og for oss som har  bobil så har vi alt annet vi trenger også.
Men selv om timen som jeg, og mange andre har ikke er livsnødvendig, så er det en del av oss som har sykdommer, skader og annet som trenger oppfølging. Jeg er glad det ikke er jeg som er i en slik situasjon at jeg må bestemme hvem som skal få time/hjelp, og hvem som må vente. Det kan ikke være enkelt, men noen må gjøre det. Og noen må dessverre bare vente.
Jeg har gått å ventet på brev om utsettelse, men har ikke fått noe. I går ringte de fra sykehuset. Timen på sykehuset blir ikke noe av, men det blir telefontime! Jeg ble så lettet og glad! Jeg vet ikke hva som kommer ut av den timen, men jeg håper på noe positivt.
Migrenen min har blitt mye verre i vinter, helt motsatt av hva jeg trodde i høst. Jeg klarer å holde meg på maksdager med triptaner, men det er et mareritt til tider. Jeg stresser med å finne ut hvilken dager jeg skal ta medisin, og noen ganger bommer jeg helt. Da er anfallet kommet så langt at medisin har lite virkning.
Har noen anfall som er mye verre enn før også, og der ser det ikke ut som triptaner hjelper.
Hittil i mars har jeg 16 dager med migrene, og selv om ikke alle migreneanfallene er like ille, så blir man så sliten av de. Det blir ikke mye «tid» til overs til så mye annet enn det man må. Jeg prøver å prioritere å gå turer, siden det gir meg så mye. Og jeg har erfart at på slutten av et migreneanfall så hjelper det ofte å få vært ute litt.
Med tanke på alt som skjer nå så hadde jeg nok sikkert klart meg uten timen min, og dette innlegget er ikke ment som noe klage-innlegg (selv om deler av det kan se slik ut). Mange må trå til litt ekstra på den ene eller andre måten, mange må sette ting på vent, og veldig mange har det mye verre enn meg, både med migrene og mer alvorlige ting.

Migrene og medisin 4

Overskriften er vel kanskje litt feil, siden det er totalt fravær av medisiner fortsatt. Men siden det var den overskriften jeg begynte med på «dette», så fortsetter jeg bare.
mandag for tre uker siden hadde jeg et migreneanfall som var virkelig ille, og etter det.. Vel, jeg kan si at det har vært bra, veldig bra! Jeg har ikke hatt ett eneste migreneanfall på de tre ukene.
Sist jeg skrev innlegg ang migrenen, så begynte jeg å kjenne at hele meg var helt annerledes, en fantastisk følelse. Kjenne at det man har litt mer overskudd, orker litt mye mer, og alt egentlig bare er bra!
Migrenen er jo ikke borte, den kommer jo igjen, men nå har jeg virkelig tro på at det ikke bare skal, men at det har blitt bedre.
Jeg har passet på veldig disse ukene, nå siden sist har det vært to bryllup, andre sosiale «greier», osv, men det har gått greit. Klart alt kunne vært enda mer morsomt.. om jeg ikke hadde tatt så mye hensyn, men akkurat nå så hadde jeg ikke så mye valg. Å få skikkelig migreneanfall, uten å kunne ta noe for det, det er ikke noe man har lyst til å oppleve for mange ganger. Selv om det er tre uker siden siste, så husker jeg enda hvordan det var. Jeg har kjent antydning til «murring» på en måte.. et par tre ganger, men da er det bare å hvile, slappe av. Og det har hjulpet.
Men, det har ikke vært så aller verst, har tatt meg et par glass vin et par ganger (hvitvin eller rosévin), og det har gått bra. Jeg ikke drikke alkohol, men det er godt med et glass eller to. Og vet fra før at alkohol ikke trigger min migrene, før det blir for mye.  Selv om jeg har forebygd mye alle disse ukene, så kan jeg ikke slutte å gjøre «alt» heller.
Mandag er det jobb igjen, det blir spennende. Men jeg regner med at det går veldig greit nå. Første to ukene er det ikke unger på skolen, så blir vedlikehold, og litt slik forskjellig, antar jeg.

Her er juli måned for meg og min migrene. Grønt, gult og rødt er dager med migrene..

Screenshot_20190729-173046_Hodepinedagboka (800x707)

 

 

Migrene og medisin 3

Er vel to uker eller noe slik siden jeg skrev innlegg om migrenen og medisiner sist. Da var jeg optimistisk, etter det har jeg hatt et par perioder der jeg har vært veldig lite optimistisk, det heter vel pessimistisk.
Jeg trodde at det verste var over etter de to første ukene, på en måte var det det, på en annen måte ikke. Kom en periode med litt mye hormoner, og det var ikke så greit. Ble slitsomt, og det resulterte i to forskjellige migreneanfall som var røde, veldig røde. Jeg deler anfallene opp i grønt (mildt), gult (middels) og rødt (kraftig). De grønne anfallene er egentlig «greie» om det ikke blir for mange dager etter hverandre. De gule er slitsomme så lenge jeg ikke kan bruke medisiner, og de røde er rett å slett forferdelige!
Siste kraftige migreneanfallet kjente når jeg sto opp om morgenen, det startet på grønt.. så gult lenge, så bare *bang* slo det til. Jeg lå i sengen 8-9 timer, oppe en gang for å drikke.
Anfallet varte nesten et døgn, fra start til slutt. Og når man ikke har noenting som hjelper, så er det lenge! Tanken om å bare finne en tablett slo meg, men klarte heldigvis å styre unna. Har ikke kommet så langt, for så å ødelegge det. Jeg er over halve tiden, så må bare komme meg gjennom resten også.
På en måte er smertene verst, når det står på. Men man blir også så veldig sliten etterpå, og så er det usikkerheten om når neste anfall kommer. Når man kjenner det begynner å murre så vet man ikke om det blir et mildt anfall, eller om det ender opp med et kraftig ett. Eller, noen ganger kjenner jeg at «dette kjennes ikke bra ut».
Jeg så jo litt optimistisk på ferien, men det var før den dagen. Ferien i seg selv er grei nok, men vi skal på forskjellig i ferien, som jeg gleder meg til.. Og som det ikke er muligheter til å endre på. Så jeg får krysse fingrer og alt annet og håpe det beste.
Juni ende opp med 15 dager med migrene, 3 grønne, 6 gule, og 6 røde.

 
Men, dagen i går, den ble bra! Som jeg allerede har skrevet om. Så jeg satser på at det blir flest slike dager framover. Jeg glemmer fort, og med en slik dag som i går, og til dels i dag, så ser jeg optimistisk på dette, enda en gang. Det er ikke engang antydning til murring, og jeg har ikke følt meg så bra siden *lenge siden*
Når jeg vet at jeg har anfallsmedisin som virker bra, som jeg kan begynne å bruke igjen etter dette. Og at dette bare er en veldig kort periode nå, så ok. Jeg vet at jeg sannsynligvis ikke er helt enig med meg selv neste gang det kommer et kraftig migreneanfall, men da er jeg uansett enda nærmere disse 8 ukene. Så selv om dette innlegget startet litt negativt, så slutter det ihvertfall positivt 😃

Migrene og medisin 2

Var hos legen tirsdag pga oppfølging ang migrene og medisiner, vil si, ikke medisiner.
Jeg skrev jo at jeg egentlig syntes det hadde gått litt bedre enn hva jeg fryktet, i forrige innlegg. Og legen var også optimistisk og syntes det hadde gått bra.
Jeg spurte om det kanskje ikke var medisinen som hadde gjort at det var så mange anfall, men legen mente at det var det nok. Egentlig tror jeg det jeg også (selv om jeg ikke liker det), og på en måte er det jo bra.. for da er sjansene større for at det skal bli mye bedre nå etterpå.
Det er veldig greit at både nevrologen, og legen min her er så positive, og forklarer bra.
Det viser seg at jeg skal gå uten triptaner i 2 mnd! Det er 8 uker det! Enten har jeg fortrengt akkurat det, oversett det, eller jeg vet ikke. Men jeg er nesten glad jeg ikke visste det før de første 2 ukene. Da hadde det kanskje virket litt mer uoverkommelig. Jeg trodde jo (av uvisse grunner) at jeg kunne begynne igjen på triptaner etter 1 mnd. Så da hadde jeg igjen bare to uker nå.
For å gjøre en lang historie kort, så er jeg nå sykmeldt til ferien min starter, og når ferien er ferdig har det gått 8 uker.
Det skal bli noen spennende uker nå, for å ikke snakke om tiden etter de 8 ukene, den blir enda mer spennende.

Hodet var ikke helt greit den dagen, men ikke så mye å gjøre med det. Hadde bestemt meg for å ta med Jen å gå, var kjempefint turvær, lett skyet og småregn.

20190625_122515 (2) (452x800)

 

Vi hadde en fin tur til Bismo, jeg leverte Jen hos Tore før jeg hadde legetimen. Kjente at migrenen lå og murret, var på vippen mellom grønt og gult (appen jeg bruker har farger på hvordan migreneanfallene er. Grønt er mildt, gult er dårlig, og rødt er verst). Når jeg kom hjem var det over på rødt, og jeg ende opp med å legge meg. Klarte å sove noen timer, så når jeg våknet og sto opp så var jeg faktisk «ok».
Dagen i går var grei, kjente det i kroppen etter dagen før, men når man er hjemme har man tid og anledning til å slappe av, og det er jeg veldig flink til å gjøre nå. Setter alt inn på at dette skal gå bra, og håper jeg får full uttelling for det etterhvert.
Jeg så litt svart på det da nevrologen snakket om det, når jeg var på sykehuset sist. Min første tanke var at «det går ikke». Men nå føler jeg at det er veldig riktig, og jeg er så glad jeg bare startet rett på, og ikke utsette det.

 

Migrene og medisin

Jeg har hatt migrene i ca 30 år, første årene var det bare et anfall nå og da, og så ble det litt mer..
For et par år siden ble det enda flere anfall, og det gikk fra «greit nok» til litt verre. Har vært gjennom «alt» av forebyggende, og ingenting av det fungerer. Når jeg var på sykehuset hos nevrolog nå sist ble vi enige om å kutte ut Botox, kanskje prøve igjen senere en gang.. Jeg så ikke vitsen med å bruke Botox når migreneanfallene kom oftere og oftere.
Fra i fjor var min «rekord» 18 dager med migrene på en mnd. Men det var en mnd med litt mye stress og diverse, så det var egentlig ikke så rart. Vanligvis ligger jeg på 15 +/- anfall i mnd, og over tid blir det litt mye.. Spesielt når man tydeligvis ikke skal ta triptaner (anfallmedisin) mer enn 8 dager i mnd..
Smertene ved migreneanfallet er ille nok, men med anfall over 3-5 dager etter hverandre, så blir hodet og kroppen sliten.
Man er ikke mye sosial i slike sammenhenger, og det er stort sett bare det man «må» gjøre, man gjør, og til slutt er det knapt nok det også.
Mai toppet seg med 19 dager med migrene, og heldigvis for meg hadde jeg time hos nevrologen på sykehuset helt først i juni.
Vi snakket om medisiner, og når man tar for mye av triptaner, så kan man får migrene av det også. Man kommer inn i en sirkel som er er som sirkler flest, litt vanskelig å komme ut av.
For å se om det kunne være medisinene som gjorde at jeg hadde så mange migreneanfall, så ble vi enige om å kutte ut triptaner en periode. Det hørtes mildt sagt forferdelig ut. Men skulle ta planlegging og oppfølging med fastlegen min. Skulle heller ikke ta noe som helst annet av smertestillende denne perioden, ikke en eneste paracet.
Måtte regne med en sykmelding, og i de aller verste tilfellene kunne man bli innlagt på sykehus. Man får heldigvis ikke noen rus av triptaner, man blir heller ikke avhengig av de på samme måte som en del andre smertestillende. Men man kan få mer migrene..
Jeg tenkte at det var sikkert ventetid på legetime, siden det er sommer og slik.. så ringte legekontoret for å bestille time dagen etter jeg var på sykehuset. Fikk
spørsmål om det var noe som hastet, og jeg svarte selvsagt nei. For min del kunne jeg vente noen uker, men det sa jeg ikke.
Da fikk jeg time på tirsdag, og jeg «nå tirsdag»? (jeg ringte en fredag), ja det er nå tirsdag, Men det er ikke noe som haster, sa jeg, og kjente nesten at jeg ble litt svett. Men det var ledig tirsdag, så da fikk jeg timen da. Tenkte at vi må jo snakke om det, og så får vi se. Joda, legen syntes egentlig ikke at det var så mye å vente med, og jeg fikk ikke tenkt så mye, og hadde egentlig ikke så god grunn til å vente heller. Så da ble jeg sykmeldt, og startet der og da. For meg var det nok veldig bra at det ble med en gang, så jeg slapp å tenke og grue meg for lenge på forhånd.
Følte at legen var veldig optimistisk, at dette skulle gå bra, og det var bare å starte, osv. Så jeg så litt lysere på det selv også, selv om jeg fremdeles gruet meg veldig. Men kjente også  at noe måtte gjøres, uansett.
Da var det bare å reise hjem å vente på neste migreneanfall.. Selvsagt så skjedde det ikke så mye, og jeg begynte å se veldig lyst på dette. Men så, «bang» Da kom migrenen, og det å ikke kunne ta noe anfallsmedisin var plutselig ikke så enkelt lenger. Jeg tok ingenting, men å la et migreneafall gå uten å ta noe, det var ikke greit. Det ble 2 1/2 døgn som var ille, skikkelig ille. Så letnet det litt, og var slik greit nok.. Og så ble det litt verre igjen. Men alt i alt så ble ikke disse to ukene så ille som jeg så for meg, kanskje fordi jeg så for meg at jeg skulle være skikkelig ille hver dag i to uker. Men det er ikke slik at jeg har så lyst til å gjenta disse to ukene.. har vært mye opp og ned, og det uforutsigbare er litt vanskelig å leve med. En dag hadde jeg tenkt å gå «den» turen med Jen, jeg følte meg egentlig «bra» når jeg kvelden før satt å tenkte på hvor jeg skulle gå. Vel, det ble ikke noen tur, jeg og Jen lå på sofaen den dagen. Vi har hatt flere dager på sofaen/sengen, og det er så godt å ha en slik hund som bare legger seg rolig ved siden av, eller krøller seg sammen helt inntil meg, og sovner.
Jeg er litt i tvil om det er for mye triptaner som har gjort at jeg har hatt så mye migrene, men det finner vi vel ut etterhvert. Skal begynne å ta triptaner igjen ved migreneanfall, men jeg er litt usikker på når. Er også veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det om jeg får migrene mer enn 8 dager i mnd, om jeg ikke kan ta medisiner flere dager.
Men dette får jeg vel viss mer om etterhvert, ny legetime i dag.

headache-1007244_960_720

 

 

Etasjer til besvær

Jeg var på sykehuset igjen torsdag. Har vel vært der hver tredje mnd i 1 1/2 år. Er pga migrene, så er på nevrologisk avd (poliklinikk)
De holder til på toppen, er vel 12. etasje. Og jeg går alltid trappene opp 😃 Synes det er litt morsomt med så mange tapper 🤣
Torsdag gikk det tungt oppover trappene, og jeg ble forbigått av ei som var eldre en meg 😣 Hun startet ikke nede som jeg, men likevel.. Heldigvis skulle hun ikke til toppen.
Jeg kom meg opp til 12. etasje, etter et par pauser. Men der var ikke noe nevrologisk 🤔 Jeg tok en etasje til.. og der var denne døren

Snapchat-1462500494 (592x800)

Da tok jeg fram brevet fra sykehuset, og joda, det sto nevrologisk avd, og så sto det 8. etasje 🙄

Vel, da var det bare å ta trappene ned

Snapchat-1172191362 (416x800)

Gikk ned til 8. men der sto ingenting om nevrologisk 🤔 Men så begynte jeg å tenke på om det ikke sto noe om nevrologisk litt lenger oppe. Så da gikk jeg trappene opp igjen, til 10. etasje, og joda der sto det jo bl.a nevrologisk avd 😃 Kanskje de tallene i trappeoppgangen viser noe annet, tenkte jeg.. At det ble regnet på en annen måte.. Jeg er jo alltid ute i god tid, veldig god tid. Så slik sett er det ikke så nøye om det blir litt rot.

Så da gikk jeg inn døren til 10. Det var det selvsagt ikke noe jeg kjente igjen, og ikke så jeg noe skilt med hvor det var naturlig at jeg skulle gå. Heldigvis dukket det opp noen som jobbet der, så jeg spurte hvor nevrologisk var. Det var ihvertfall ikke der. Hun mente at det var i 8. etasje. Og jeg svarte at det var 8. etasje som sto i brevet jeg hadde fått. Jeg var og da rask til å si at jeg visste jeg var i 10, men på det store skiltet over døra, der sto det nevrologisk avd.
Og da tok jeg heisen ned til 8. etasje, der fant jeg nevrologisk 😃😂 De har flyttet. Det står tavler med oversikt over hva som er hvor når man kommer inn på sykehuset, jeg burde se på de. Eller lese innkallingsbrevet..
Etter sykehustimen var det tid for shopping 😃 Det eneste jeg egentlig skulle kjøpe var fisk.. Jeg skulle forresten innom Musti og NorEngros, men det ble helt bortglemt.

Vanligvis er det meste av sommerklær i slike farger som jeg ikke er så glad i. Og ikke hadde jeg tenkt å se på så mye heller, men gikk litt for god tid.. Så jeg ende etterhvert opp med denne haugen her

20190606_191519 (505x800)

Så mange flotte farget, den som ser litt rødlig ut, et mer brent orange på en måte.
Så enkelt å finne noe når man ikke skal ha noe..
Kjøpte to poser med fisk også, men de glemte jeg helt å ta bilde av 😞 Det var ikke til meg selv heller 😭 Men jeg får snap av de de (og noen til) 😃 Jeg skal ha akvarium selv igjen også, med tid og stunder. Men nå er det så mye annet, så får passe på å se på bilde/film (hørte du LB 😏😂 ) isteden.

Måtte jo hilse på de andre firbente på tur hjem igjen, Guinness kom når vi skulle dra, så fikk såvidt hilst på. Han var ikke interessert i å hilse på Jen..

Men noen andre var interessert i å hilse på Jen like etterpå 😀 Første minuttene er «hurramegrundt», heldigvis er Rex like veloppdratt og rolig som Jen 🙄😂 Men når første minuttene er gått, så går det greit..
PH skulle ned å hente noe i kjelleren, og jeg hindret Jen i å få være med. Da de kom opp igjen så tygget hun litt på øret til Rex 😄 Og neste gang så var det ikke engang spørsmål, «jeg» først sa Jen, og løp

20190606_171529 (520x800)

Jen snek seg med på kjøkkenet også, og prøvde flere ganger å fortelle at matkoppen til Rex var tom, at han gjerne ville ha påfyll..

 

De kan (i noen sekunder) være nesten helt rolige også

20190606_172513 (490x800)

Skulle tro PH sto med foran de med biff, men var to brødbiter.. 😂

Var veldig greit å komme hjem igjen om kvelden, etter en lang dag. Dagen etter var det fredag, og langhelg. Mye mer om den, kommer senere 😀

 

Migrene og medisiner

Fikk Botox på sykehuset først i desember. Jeg er fremdeles usikker på hvor mye det hjelper, men vet ikke hvordan det hadde vært uten Botox..
Skulle prøve en ny medisin ved anfall, som det viste seg å være vanskelig å få tak i. Men ved en tilfeldighet så fikk jeg tak i før jul likevel.

20190105_085943 (800x580)

 

Jeg var redd bivirkningene, så leste ikke noe om de. Det kan jo være greit å vite litt om bivirkninger, så Tore leste gjennom hele listen med mulige bivirkninger.
Så var det å vente på migreneanfallet da.. det tok jo noen dager, og ikke alle steder det passer å prøve nye medisin heller. Men så var det veldig passende med en tablett. Hadde ikke tid til å kjenne så mye etter bivirkninger, så det var jo greit. Etterhvert så kjente jeg at de virket, litt. Noe senere så tok jeg en til, og medisinen fungerer, men ikke 100 %. Jeg tror den fungerer litt som er meningen, å bryte anfallet, så det ikke kommer tilbake dagen etter. Jeg kjente at migrenen var der dagen etter, men bare slik «i bakgrunnen». Det var ikke plagsomt, og var ikke behov for noen medisiner.  Det var jo bra, siden jeg ikke kunne ta noe.. Dagen der igjen, så kom det nytt migreneanfall, men da tok jeg av den vanlige anfallmedisinen min.

Senere så prøvde jeg en gang til, og opplevde det samme. Den nye medisinen virker, men ikke fullt så bra som jeg håpet og trodde. Det som er veldig positivt, er at jeg ikke har en eneste bivirkning av de, som jeg vet om (og jeg har kjent godt etter..)
For å prøve ut skikkelig, så bestilte jeg mer, og hentet medisinen denne uken. Kan være interessant å prøve medisinen en gang jeg kan slappe skikkelig av etterpå. Og ihvertfall prøve den ut skikkelig før jeg skal til sykehuset igjen.
Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til å prøve den nye, pga eventuelle bivirkninger. Men når jeg kom over den tanken, så hadde jeg store forhåpninger, så er litt skuffet. Hadde håpet at det ikke kom igjen noen migreneanfall på flere dager.
Jeg har medisin som fungerer veldig greit ved migrenen, minuset er at jeg tydeligvis bruker «litt» for mye av den.

Tilfeldigheter, og triptaner

Rart hva som kan skje om man skal på vinmonopolet.. Fredag var vi i Lom en tur, og når vi først var der så stakk jeg innom polet en tur. Ved siden av polet ligger apoteket.. og da stakk jeg innom der også, for å spørre litt. Der fikk jeg utrolig bra hjelp 😀 De ringte for å høre når medisinen jeg venter på er ventet tilbake til lager, det blir sannsynligvis i romjula. De sjekket andre apotek, og det viste seg at ihvertfall ett apotek hadde medisinen inne. De ringte dit, og da sender de medisinen i posten til apoteket i Lom. Så det vil si at neste uke får jeg den medisinen 😀
Vet jo at det ikke er sikkert den fungerer bra på meg, men jeg har veldig store forhåpninger. Hadde jeg ikke gått innom vinmonopolet den dagen, hadde jeg ikke gått innom apoteket.. Og kan hende jeg hadde måttet vente i mange uker, eller lenger.

Det finnes flere forskjellige triptaner. Den som fungerer for en, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
Jeg var inne på reseptregisteret for å se litt, og der var det mye interessant å finne. Det er veldig stor forskjell på hvor mange som bruker de forskjellige triptaner.

Jeg laget en tabell

 

tabelltriptaner

Imigran og Maxalt er de to med kortest halveringstid, 2 timer. Er også de som det er flest brukere av.
Naramig har en halveringstid på 6 timer, og Migard 25 timer. Naramig og Migard er de to som det er minst brukere av.
Jeg synes jo at Naramig fungerer veldig bra, for meg. Jeg har prøvd en av de andre, som er mest brukt, og fikk den «listen» med bivirkninger. Såpass mange at de var bare å glemme å bruke medisinen. Heldigvis traff jeg bedre med Naramig.
I 2010 var det ifølge reseptregisteret 1501 som brukte Naramig, i 2014 var det 1940 personer, og i fjor 2239, så tallet er tydeligvis stigende.