Stikkord: migrene

Gikk på en smell

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Det er ikke alltid så enkelt å se eller forstå på forhånd når man nærmer seg en grense for når det er på tide å stoppe opp litt. I ettertid er det kanskje lettere å se det, men da er det uansett for sent. Forhåpentligvis har jeg lært ikke bare litt denne gangen her.


Jeg har skrevet om migrenen og forskjellige medisiner i flere innlegg. Både forebyggende og anfallsmedisiner. Jeg bruker fremdeles aimovig, og de samme triptanene som jeg har gjort i mange år, naramig. Triptaner er anfallsmedisin som man skal bruke maks 8-10 ganger i måneden. Bruker man mer enn det så kan man lett få MOH
Det har gått litt opp og ned med migrenen hos meg, noe som er helt naturlig. For noen måneder siden begynte jeg å få flere migreneanfall igjen (flere enn gjennomsnittet før), og det er ikke alltid det passer å få migreneanfall..
For å gjøre historien kort, jeg skjønte at dette ikke gikk så bra og bestilte time hos legen. Heldigvis var fastlegen min begynt igjen etter permisjon.
Det ble noen uker sykmelding, først 100 %, og så 50 %. Disse ukene har vært litt opp og ned, men etter de første par ukene så følte jeg at det gikk rett vei. Fikk telefontime med nevrologen veldig raskt også, og har oppfølgingstime der i desember.

Jeg merker at det er så godt å ha en skikkelig god fastlege, som bryr seg om pasienten. Jeg kommer fortsatt til å ha migrene, og jeg kommer fortsatt til å måtte bruke medisiner. Men bare det å få beskjed om «hva og hvordan» er gull verdt. Migrene er så mye mer enn de hodesmertene, og jeg sliter litt med at det virker så inn på livet og hva jeg gjør/vil gjøre. De samtalene med legen nå har virkelig fått meg til å tenke på en del i forhold til migrenen. Klarer jeg å følge mye av det vi har snakket om så tror jeg det blir litt lettere å leve med migrenen.

Og så er det jo veldig greit å ha en hund som bryr seg veldig mye også da, vet ikke om hun egentlig gjør det 😄 men hun er veldig koselig å ha rundt seg om man er dårlig 🥰



1 år med Aimovig

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Dette innlegget er det over 2 uker siden jeg startet på, har vært litt opp og ned siste måneden, egentlig mest ned.

Litt oppdatering.
Egentlig bør jeg oppdatere når jeg er i en dårlig periode.. Har inntrykk av at de gangene alt går veldig greit og jeg skriver om det, ja da går det bare kort tid før det ikke er så greit.

Januar sluttet elendig, de to siste ukene hadde jeg 8 migreneanfall. Men totalt endte januar med bare 9 migreneanfall. Så på en måte en veldig fin måned angående migrene.

Februar var fantastisk, en uke med tre migreneanfall, og totalt fem dager med migrene.

Mars ble en mnd med elendig start, hadde en helvetes uke med 5 migrenedager etter hverandre, bl.a ett av de som starter om natta. Det har jeg ikke hatt siden i fjor vår. Så gikk det veldig bra lenge, veldig lenge. Så kom slutten av måneden, den var dårlig. Alt i alt klarte jeg meg akkurat med antall dager med triptaner.

April startet ikke så bra, ble litt så som så etter hvert. Jeg var så sikker på at april skulle bli veldig bra. Med tanke på februar var, så tenkte jeg at det kanskje ble annenhver måned.. Det ble ikke annenhver måned nei. April ende opp med mange dager med migrene, vet jeg ikke fikk med alle på appen jeg bruker. Det er såpass mange dager at det er i overkant slitsomt. Jeg har anfallsmedisin som virker veldig bra, i de fleste tilfeller. Men når man kommer opp i så mange anfall hver mnd at man må til å velge hvilke dager man «kan» klare seg uten medisin, og hvilke dager man «bør» ta medisin. Og når man heller ikke vet om man er på siste dag i en flere dagers migrene, eller har igjen en dag eller tre.. Eller om det er bare en dag med migrene, og fire dager til neste anfall. Frustrasjon og fortvilelse er to ord som passer veldig godt.

Etter 1 år med Aimovig så er jeg litt skuffet, selv om jeg ikke bør være det når jeg ser hele året under ett. Jeg har blitt bedre, men innser jo at jeg hadde håpet på å bli enda bedre.
Mye av det jeg skriver har jeg skrevet om tidligere også. Noe av det som jeg sliter mest med med migrenen bortsett fra selve migreneanfallet, er uvissheten. Jeg prøver veldig å la være å tenke på det, og synes kanskje jeg har klart det litt bedre nå når jeg hadde en fin periode. Det er jo veldig dumt å la de bra dagene bli litt ødelagt over at man bekymrer seg over når neste migreneanfall kommer. Men jeg kunne gjerne fått en lang fin periode igjen nå kjenner jeg.

I ubalanse

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg


Jeg har brukt Aimovig siden mars, tror jeg det var. Og merket bedring med det samme. Var kanskje ikke helt så mye bedring jeg håpet jeg skulle få. Men har jeg valget, så velger jeg 10 migrenedager i måneden mot 20 dager.
Jeg har vekslet mellom å tenke at opp til 10 dager i måneden er ok, til å synes det er for mye. Det er jo litt hvordan og når det kommer også. En dag med migrene kan være ille, men det kan være «greit nok» også, når man først har migrene.. Bare en dag, og medisin som virker fort (bare man tar den..) så er det «greit nok». Fire dager med migrene på en uke, vel det gjør at man er helt utslitt. Men det som også sliter veldig mye er at man aldri vet når man får anfall, hvordan anfallet blir, eller hvor lenge det blir!
Når man har x antall dager man kan ta anfallsmedisin, så er det lett å begynne å tenke på det også, når det nærmer seg maks dager, og det enda er igjen mange dager av måneden.

Jeg begynte med Aimovig 70 mg, og som jeg skrev tidligere, i oktober gikk jeg opp til 140 mg. Om det er tilfeldig (det må det jo være!?) eller hva det er vet jeg ikke, men det har vært en drittmåned med migrenen.
Det jeg tenkte mest på med å gå opp til 140 mg var jo bivirkningene. Men håpet om mer bedring av migrenen vant over «redselen» for bivirkninger. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli verre av migrenen, det var ikke i tankene mine engang. Har lest om de som gikk fra 20-30 anfall i måneden, til 2-3 anfall. Så jeg trodde og håpet på at jeg kanskje kom til å gå ned til 5-7 anfall i måneden. Hadde aldri trodd det skulle bli så mye verre.
Men, det er forhåpentligvis bare tilfeldig, og man vet ikke så mye om virkningen etter bare en måned, så jeg har allerede satt andre injeksjon 🙄 Skal ikke ha på meg at jeg gir opp altså 😆 For å være ærlig så var jeg litt i tvil når det nærmet seg tiden for neste Aimovig. Men vet også at en del ikke får noe virkning før etter 3-4 måneder, så da får jeg leve i spenning en stund til.

Det går framover med forskning ang migrene, kan lese om migrenehjernen (forskning.no) blant annet om ubalanse i hjernen. Sto veldig mye interessant i den artikkelen, verdt å lese.

Nå krysser jeg fingrene for en opptur resten av året, og neste år 😀

Aimovig, virkning og bivirkning

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Jeg har satt tredje injeksjon med Aimovig.
Jeg hadde en liten periode etter andre gang, som gjorde at jeg så litt mørkt på det. Fikk 4 migreneanfall på en uke, jeg ble så sliten i både hode og kropp, at jeg knapt nok visste hva jeg skulle gjøre.
Det var ikke mange dager til ny injeksjon, så jeg antar at det kan ha vært en medvirkende årsak, eller det kan ha vært hormonelt, eller det kan rett å slett bare vært helt tilfeldig.
Jeg er slik at jeg som oftest tenker etter hva som gjør at jeg fikk migreneanfall, noe som jeg innerst inne vet ikke nødvendigvis er så bra. En del ganger tror jeg at jeg vet hvorfor jeg fikk anfall, andre ganger klarer jeg bare ikke å forstå hvorfor. Jeg vet at å stresse for mye gjør at jeg kan få migreneanfall. Å glede seg mye til noe er likedan. Så var det mat og drikke, der har jeg ikke klart å finne noe som trigger, heldigvis. Ingenting som går igjen. Hormonell migrene har jeg noen ganger, andre ganger ikke. Så da er det kanskje bare tilfeldig. Det er ikke enkelt når man ikke finner noe som går igjen, og man så gjerne vil vite hvorfor!

Litt om de siste måneder, har skrevet litt om det før.
Mars måned var helt jævlig med migrene. Ende opp med 17 anfall, og flere av de helt forferdelige.
Jeg startet opp med Aimovig, og april ende opp med 9 dager med migrene. Ikke nok med det, bare 7 av de som jeg måte bruke naramig. Jeg fikk en sånn ikke til å tro følelse. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så positivt så fort.

Så kom mai. Der fikk jeg som nevnt oppe her en skikkelig nedtur. Fikk 4 anfall på en uke, og kan ikke si at jeg hadde like stor tro på Aimovig da. Men mai ende totalt opp med 7 dager med migrene, og bare 6 av de måtte jeg bruke naramig. Så mai ble bedre enn april på en måte, men ikke på en annen måte. Jeg vet ikke hva som er verst, spredte anfall over hele mnd, eller flere etter hverandre. Men jeg var tilbake der at jeg så litt lyst på det igjen.

Juni måned har begynt, og her hadde jeg litt samme tendens som mai. Men nå mistet jeg ikke håpet på samme måte som i mai. Så får se hva kalenderen sier når måneden er slutt. 

Bivirkninger. Jeg har jo skrevet tidligere at jeg ikke har merket noe til bivirkninger. Noe som egentlig er helt fantastisk. Noen ganger før har jeg følt at jeg må være veldig uheldig ang medisiner og bivirkninger, så var litt skeptisk på forhånd. 
Jeg vet ikke om bivirkninger enda, tror jeg. Er litt i tvil siden jeg ser at et par ting ser ut til å stemme med hva en del andre mener er bivirkninger. Og akkurat dette synes jeg er litt «ekkelt». Aimovig er en forholdsvis ny medisin, og en del bivirkninger er nok ikke kjent enda. Men skal melde inn bivirkninger man får, og det er jo bra. Viktig å få med slik, og en del bivirkninger er jo også mer alvorlige enn andre. 
Jeg var som nevnt litt skeptisk til Aimovig når jeg begynte, siden den er «ny». Men samtidig så finnes det jo en del medisiner som har vært der i mange år, som man finner ut ikke er så bra likevel. Så at en medisin er gammel er ingen sikkerhet for at den er bra. Jeg brukte anervan for en del år siden, der var en del bivirkninger.. men hadde ikke noen alternativ. 
Jeg har lest litt nå og da om hva andre har skrevet om bivirkninger. Greit å følge med litt, og være obs om man merker noe som kanskje ikke er helt bra. Å se at andre har det på samme måte, at det er noe som følger med medisinen kan være veldig greit.
Samtidig har jeg merket at jeg kanskje er litt for oppmerksom. Trøtt og sliten er noe som flere har skrevet om, og det har jo jeg opplevd også. Så jeg begynte å tenke på om det kunne komme av Aimovig. Men så vet jeg at jeg kan bli trøtt og sliten fra før jeg begynte med Aimovig . Jeg blir også veldig sliten (og trøtt) av å ha migreneanfall. Noen ganger kan det være nok med ett anfall, og jeg er helt utslitt etterpå. Det kan være jobben, i denne tiden vi har hatt nå har det vært litt annerledes på mange måter. Og er klart det virker inn på både det ene og andre.
Jeg har lagt merke til at en del har gått opp i vekt, og da kom jeg til å tenke på at jeg er faktisk mer sulten for tiden, og spiser mer, spesielt på ettermiddag/kveld. Det kan jo komme av medisinen ser det ut som. Men når jeg sjekket vekten så hadde ikke den gått opp. Så da spiser jeg kanskje ikke mer likevel, eller jeg er mer aktiv, jeg vet egentlig ikke. Det kan være helt tilfeldig at ting oppstår når man begynner på ny medisin, som ikke har noe med medisinen å gjøre i det hele tatt. Så nå er jeg mer oppmerksom igjen, på en annen måte.
Jeg vil understreke at dette jeg har skrevet nå er mine tanker, om meg. Hvordan jeg merker at jeg kanskje blir påvirket av noe av det jeg leser og hører, og at det kanskje ikke er slik som jeg tror. 
Jeg vet jeg kommer til å være ekstra obs på tretthet osv nå når jeg er inne i en ny periode med Aimovig, bare for å se om det kan være noen sammenheng, eller om det bare er slik at det er tilfeldig. Jeg tror (og håper) det siste, for vil så gjerne at det skal være så bra som det ser ut til å være nå.
Uansett så synes jeg at noen bivirkninger være verdt det, om de ikke er for plagsomme, eller alvorlige. Og igjen, dette er meg og mine tanker om min situasjon. 

EDIT: Ny oppdatering (januar 2021) og nytt innlegg –> Aimovig, igjen

20200513_080407 (2)

 

Aimovig og migrene

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Nå er det en stund siden jeg startet med aimovig.

20200428_174443 (2)


På apoteket hadde de bestilt for tre mnd til meg, så jeg tok ut alle tre på en gang. Er viktig å sette på riktig dag når man har begynt, så ville ikke risikere at apoteket ikke hadde inne eller ikke fikk tak i når jeg skal ha neste.
Jeg hadde lest at det var viktig å oppbevare Aimovig kjølig. Ligger den i romtemperatur for lenge kan man ikke bruke den. Og litt «surt» å kaste så dyr medisin. Så jeg tenkte å ha med en liten kjølebag når jeg skulle hente medisin. Det glemte jeg. Vi har et stykke å kjøre til nærmeste apotek, så da var det å komme på noe lurt.. Jeg var innom Extra butikken i samme bygg, kjøpte et par pakker frosne grønnsaker, litt andre varer, og en slik pose man har frosne reker og lignende i. De er folierte (?) på innsiden. La eskene med aimovig i den posen, og la den i posten med fryse og kjølevarer. Da holdt det helt hjem., og fikk lagt det i kjøleskapet.

Jeg leste vedlegget til medisin, og så på videoen om hvordan man skal sette sprøyten. Og fant ut at det burde gå greit å gjøre selv.
Siden jeg ikke har brukt den før, og ikke viste om det ble noen reaksjoner så tenkte jeg at det  ar ikke lurt å sett den mot helg, eller om kvelden. Så jeg tok den med på jobb, og satte den i matpausen. Jobbet nesten vegg i vegg der legekontoret er, så var kort vei om noe skjedde.
Var så godt forklart hvordan man skulle sette sprøyten, og så var det en video som viste det også, så følte meg trygg på å gjøre det selv. Vet egentlig ikke om det kalles sprøyte, det er en injeksjonspenn..

20200428_173342 (2)


Uansett, det gikk veldig greit å sette den selv.
Hadde lest om bivirkninger på forhånd for å være litt oppmerksom. Noen kunne komme med det samme, men kunne også gå opptil en uke. Hva som skjedde vet jeg ikke, men har ikke merket en eneste bivirkning etterpå. Det er helt merkelig, men klarer ikke komme på noe spesielt, og har gått nesten 14 dager. 
Så var det virkning av aimovig, jeg har lest mye som ikke har vært så positivt, og noe som har vært litt positivt. 
Jeg var inne i en god periode like før jeg begynte med aimovig, om det var påske og fri som gjorde det, eller andre ting vet jeg ikke. Fra den dagen jeg tok aimovig til første dag med migrene igjen, så tok det 10 dager! Helt fantastisk! Og knapt nok til å tro. Jeg hadde to forskjellige dager jeg trodde jeg fikk migrene, men det ble ikke noe mer. Det var ikke engang slik at jeg registrerte det i hodepinekalenderen.
Lørdagen hadde jeg migrene fra morgenen, og da var det et slik anfall at jeg tok triptan. Migrenen ga seg rimelig raskt. Jeg gikk etterhvert ut, og begynte litt i hagen, om det  var sol eller hva det var vet jeg ikke, men migrenen kom tilbake. Hadde heldigvis gått over 4 timer, så kunne ta en ny tablett. Og så gikk jeg inn å la meg..
Det var ikke av de verste migreneanfallene, og hjalp å ligge et par timer.

Hittil er jeg veldig fornøyd, selv om jeg merkelig nok kjente på skuffelsen lørdag.. Jeg vet jo at det ikke er noe mirakelmedisin, men det begynte så fantastisk bra. Så da ble det bare en liten nedtur når jeg fikk migreneanfall igjen. Jeg har sagt til meg selv at om aimovig halverer anfallene mine, så skal jeg være fornøyd. Så får jeg bare prøve å huske det når jeg får migreneanfall igjen. 

 

 

 

Migrene og medisiner, igjen

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Hadde time på nevrologisk avd på sykehuset denne uken, som ble forandret til telefontime.
Jeg var mildt sagt spent før timen mandag, av flere grunner. Timen gikk over all forventning, og hadde så fin en samtale med en kjempegrei nevrolog. Nå har jeg vært heldig og møtt bare greie nevrologer tidligere også. Men ser at en del dessverre ikke er tilfreds med de som de møter
Nå husker jeg ikke om jeg har skrevet om det før, tror det.. men har hatt noen migreneanfall som ikke er lik de vanlige anfallene. Om jeg får flere av de så skal jeg sjekke noen ting, og ta bilde av ansiktet.. Nevrologen nevnte på klasehodepine, men det tror jeg ikke det er (og vil overhode heller ikke ha det..) sa jeg, men er visst flere «varianter» av den, ikke alle er like. Så får se. Jeg fikk en medisin jeg skal begynne med ved neste anfall av den typen, det blir veldig spennende. For var visst resultatet av virkningen av den medisinen som sa det ene eller det andre. Triptanene ser jo ikke ut til å hjelpe i det hele tatt på akkurat de anfallene.

headache-1910710_640

Så skulle nevrologen søke om Aimovig, en av de to nye medisinene. For å få Aimovig på blå resept må en spesialist i nevrologi, eller lege ved en spesialistavdeling ved sykehuset søke. Og så er det Helfo som avgjør om man får det.
Jeg oppfylte alle kravene for å få det, og litt til. Men det må søkes uansett.
Jeg så reseptene på begge medisinene i oversikten min inne på Helsenorge senere på ettermiddagen. Aimovig lå inne på blå resept, men det hjelper ikke så mye. Man må ha med vedtaksbrevet fra Helfo for å få ut medisinen, om man ikke velger å betale selv.. (ca 5300 kr/mnd)
Jeg ringte apoteket morgen etter (tirsdag), for å bestille den første medisinen, det er ikke noe de vanligvis har inne. Og snakket såvidt om Aimovig også. Jeg var fristet til å bare få de til å bestille, og betale selv, for da kan man søke om å få refundert pengene når man får ja på vedtaket fra Helfo. Men samtidig så tenkte jeg at jeg har ikke så lyst til å sette den sprøyten selv nå inn mot påsken, så da kan jeg vente til etter påske og se.
Litt senere på morgenen fikk jeg SMS fra Helfo, de hadde mottatt innsendingen, «og forventet saksbehandlingstid er 12 uker». Da ble jeg litt nedfor.. Men med påsken for døren, og disse tider som er nå (uten at jeg vet om det har noe innvirkning på Helfo), så er det forståelig at det kan være litt ventetid også. Og fint lite jeg kunne gjøre med det, så var bare å vente.
På ettermiddagen fikk jeg mail, om at det var et vedtaksbrev i digipost. Gjett om jeg var snar om å logge inn å sjekke, og der var vedtaket. Jeg får dekket Aimovig 😀
Jeg starter på 70 mg, skal bruke det i 3 mnd, virker ikke det, eller ikke bra nok, Så blir det å prøve 140 mg.
Aimovig er ingen mirakelmedisin (dessverre). En del har ingen virkning av den, en del blir bedre, og en del får kjempebra virkning. Så da blir det spennende å se hvilken kategori av de jeg kommer i etterhvert.
Jeg trodde jo at jeg etter i fjor sommer/høst var ferdig med kronisk migrene, men det ble veldig kortvarig. Nå har jeg et lite håp igjen🤞

head-172351_640

Sykehustime

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Jeg har time på sykehuset i april, og slik det har blitt nå så har jeg vært forberedt på at det ikke kom til å bli noen time. Og det har jeg full forståelse for.
Egentlig så frister det lite å dra «så langt» også, er tross alt ca 20 mil en vei. Men om man må reise så trenger man ikke stoppe eller innom noe sted, ha med seg litt å spise og drikke i bilen, og for oss som har  bobil så har vi alt annet vi trenger også.
Men selv om timen som jeg, og mange andre har ikke er livsnødvendig, så er det en del av oss som har sykdommer, skader og annet som trenger oppfølging. Jeg er glad det ikke er jeg som er i en slik situasjon at jeg må bestemme hvem som skal få time/hjelp, og hvem som må vente. Det kan ikke være enkelt, men noen må gjøre det. Og noen må dessverre bare vente.
Jeg har gått å ventet på brev om utsettelse, men har ikke fått noe. I går ringte de fra sykehuset. Timen på sykehuset blir ikke noe av, men det blir telefontime! Jeg ble så lettet og glad! Jeg vet ikke hva som kommer ut av den timen, men jeg håper på noe positivt.
Migrenen min har blitt mye verre i vinter, helt motsatt av hva jeg trodde i høst. Jeg klarer å holde meg på maksdager med triptaner, men det er et mareritt til tider. Jeg stresser med å finne ut hvilken dager jeg skal ta medisin, og noen ganger bommer jeg helt. Da er anfallet kommet så langt at medisin har lite virkning.
Har noen anfall som er mye verre enn før også, og der ser det ikke ut som triptaner hjelper.
Hittil i mars har jeg 16 dager med migrene, og selv om ikke alle migreneanfallene er like ille, så blir man så sliten av de. Det blir ikke mye «tid» til overs til så mye annet enn det man må. Jeg prøver å prioritere å gå turer, siden det gir meg så mye. Og jeg har erfart at på slutten av et migreneanfall så hjelper det ofte å få vært ute litt.
Med tanke på alt som skjer nå så hadde jeg nok sikkert klart meg uten timen min, og dette innlegget er ikke ment som noe klage-innlegg (selv om deler av det kan se slik ut). Mange må trå til litt ekstra på den ene eller andre måten, mange må sette ting på vent, og veldig mange har det mye verre enn meg, både med migrene og mer alvorlige ting.

Migrene og medisin 4

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Overskriften er vel kanskje litt feil, siden det er totalt fravær av medisiner fortsatt. Men siden det var den overskriften jeg begynte med på «dette», så fortsetter jeg bare.
mandag for tre uker siden hadde jeg et migreneanfall som var virkelig ille, og etter det.. Vel, jeg kan si at det har vært bra, veldig bra! Jeg har ikke hatt ett eneste migreneanfall på de tre ukene.
Sist jeg skrev innlegg ang migrenen, så begynte jeg å kjenne at hele meg var helt annerledes, en fantastisk følelse. Kjenne at det man har litt mer overskudd, orker litt mye mer, og alt egentlig bare er bra!
Migrenen er jo ikke borte, den kommer jo igjen, men nå har jeg virkelig tro på at det ikke bare skal, men at det har blitt bedre.
Jeg har passet på veldig disse ukene, nå siden sist har det vært to bryllup, andre sosiale «greier», osv, men det har gått greit. Klart alt kunne vært enda mer morsomt.. om jeg ikke hadde tatt så mye hensyn, men akkurat nå så hadde jeg ikke så mye valg. Å få skikkelig migreneanfall, uten å kunne ta noe for det, det er ikke noe man har lyst til å oppleve for mange ganger. Selv om det er tre uker siden siste, så husker jeg enda hvordan det var. Jeg har kjent antydning til «murring» på en måte.. et par tre ganger, men da er det bare å hvile, slappe av. Og det har hjulpet.
Men, det har ikke vært så aller verst, har tatt meg et par glass vin et par ganger (hvitvin eller rosévin), og det har gått bra. Jeg må ikke drikke alkohol, men det er godt med et glass eller to. Og vet fra før at alkohol ikke trigger min migrene, før det blir for mye.  Selv om jeg har forebygd mye alle disse ukene, så kan jeg ikke slutte å gjøre «alt» heller.
Mandag er det jobb igjen, det blir spennende. Men jeg regner med at det går veldig greit nå. Første to ukene er det ikke unger på skolen, så blir vedlikehold, og litt slik forskjellig, antar jeg.

Her er juli måned for meg og min migrene. Grønt, gult og rødt er dager med migrene..

Screenshot_20190729-173046_Hodepinedagboka (800x707)

 

 

Migrene og medisin 3

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Er vel to uker eller noe slik siden jeg skrev innlegg om migrenen og medisiner sist. Da var jeg optimistisk, etter det har jeg hatt et par perioder der jeg har vært veldig lite optimistisk, det heter vel pessimistisk.
Jeg trodde at det verste var over etter de to første ukene, på en måte var det det, på en annen måte ikke. Kom en periode med litt mye hormoner, og det var ikke så greit. Ble slitsomt, og det resulterte i to forskjellige migreneanfall som var røde, veldig røde. Jeg deler anfallene opp i grønt (mildt), gult (middels) og rødt (kraftig). De grønne anfallene er egentlig «greie» om det ikke blir for mange dager etter hverandre. De gule er slitsomme så lenge jeg ikke kan bruke medisiner, og de røde er rett å slett forferdelige!
Siste kraftige migreneanfallet kjente når jeg sto opp om morgenen, det startet på grønt.. så gult lenge, så bare *bang* slo det til. Jeg lå i sengen 8-9 timer, oppe en gang for å drikke.
Anfallet varte nesten et døgn, fra start til slutt. Og når man ikke har noenting som hjelper, så er det lenge! Tanken om å bare finne en tablett slo meg, men klarte heldigvis å styre unna. Har ikke kommet så langt, for så å ødelegge det. Jeg er over halve tiden, så må bare komme meg gjennom resten også.
På en måte er smertene verst, når det står på. Men man blir også så veldig sliten etterpå, og så er det usikkerheten om når neste anfall kommer. Når man kjenner det begynner å murre så vet man ikke om det blir et mildt anfall, eller om det ender opp med et kraftig ett. Eller, noen ganger kjenner jeg at «dette kjennes ikke bra ut».
Jeg så jo litt optimistisk på ferien, men det var før den dagen. Ferien i seg selv er grei nok, men vi skal på forskjellig i ferien, som jeg gleder meg til.. Og som det ikke er muligheter til å endre på. Så jeg får krysse fingrer og alt annet og håpe det beste.
Juni ende opp med 15 dager med migrene, 3 grønne, 6 gule, og 6 røde.

 
Men, dagen i går, den ble bra! Som jeg allerede har skrevet om. Så jeg satser på at det blir flest slike dager framover. Jeg glemmer fort, og med en slik dag som i går, og til dels i dag, så ser jeg optimistisk på dette, enda en gang. Det er ikke engang antydning til murring, og jeg har ikke følt meg så bra siden *lenge siden*
Når jeg vet at jeg har anfallsmedisin som virker bra, som jeg kan begynne å bruke igjen etter dette. Og at dette bare er en veldig kort periode nå, så ok. Jeg vet at jeg sannsynligvis ikke er helt enig med meg selv neste gang det kommer et kraftig migreneanfall, men da er jeg uansett enda nærmere disse 8 ukene. Så selv om dette innlegget startet litt negativt, så slutter det ihvertfall positivt 😃

Migrene og medisin 2

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Var hos legen tirsdag pga oppfølging ang migrene og medisiner, vil si, ikke medisiner.
Jeg skrev jo at jeg egentlig syntes det hadde gått litt bedre enn hva jeg fryktet, i forrige innlegg. Og legen var også optimistisk og syntes det hadde gått bra.
Jeg spurte om det kanskje ikke var medisinen som hadde gjort at det var så mange anfall, men legen mente at det var det nok. Egentlig tror jeg det jeg også (selv om jeg ikke liker det), og på en måte er det jo bra.. for da er sjansene større for at det skal bli mye bedre nå etterpå.
Det er veldig greit at både nevrologen, og legen min her er så positive, og forklarer bra.
Det viser seg at jeg skal gå uten triptaner i 2 mnd! Det er 8 uker det! Enten har jeg fortrengt akkurat det, oversett det, eller jeg vet ikke. Men jeg er nesten glad jeg ikke visste det før de første 2 ukene. Da hadde det kanskje virket litt mer uoverkommelig. Jeg trodde jo (av uvisse grunner) at jeg kunne begynne igjen på triptaner etter 1 mnd. Så da hadde jeg igjen bare to uker nå.
For å gjøre en lang historie kort, så er jeg nå sykmeldt til ferien min starter, og når ferien er ferdig har det gått 8 uker.
Det skal bli noen spennende uker nå, for å ikke snakke om tiden etter de 8 ukene, den blir enda mer spennende.

Hodet var ikke helt greit den dagen, men ikke så mye å gjøre med det. Hadde bestemt meg for å ta med Jen å gå, var kjempefint turvær, lett skyet og småregn.

20190625_122515 (2) (452x800)

 

Vi hadde en fin tur til Bismo, jeg leverte Jen hos Tore før jeg hadde legetimen. Kjente at migrenen lå og murret, var på vippen mellom grønt og gult (appen jeg bruker har farger på hvordan migreneanfallene er. Grønt er mildt, gult er dårlig, og rødt er verst). Når jeg kom hjem var det over på rødt, og jeg ende opp med å legge meg. Klarte å sove noen timer, så når jeg våknet og sto opp så var jeg faktisk «ok».
Dagen i går var grei, kjente det i kroppen etter dagen før, men når man er hjemme har man tid og anledning til å slappe av, og det er jeg veldig flink til å gjøre nå. Setter alt inn på at dette skal gå bra, og håper jeg får full uttelling for det etterhvert.
Jeg så litt svart på det da nevrologen snakket om det, når jeg var på sykehuset sist. Min første tanke var at «det går ikke». Men nå føler jeg at det er veldig riktig, og jeg er så glad jeg bare startet rett på, og ikke utsette det.