Sykehustime

Jeg har time på sykehuset i april, og slik det har blitt nå så har jeg vært forberedt på at det ikke kom til å bli noen time. Og det har jeg full forståelse for.
Egentlig så frister det lite å dra «så langt» også, er tross alt ca 20 mil en vei. Men om man må reise så trenger man ikke stoppe eller innom noe sted, ha med seg litt å spise og drikke i bilen, og for oss som har  bobil så har vi alt annet vi trenger også.
Men selv om timen som jeg, og mange andre har ikke er livsnødvendig, så er det en del av oss som har sykdommer, skader og annet som trenger oppfølging. Jeg er glad det ikke er jeg som er i en slik situasjon at jeg må bestemme hvem som skal få time/hjelp, og hvem som må vente. Det kan ikke være enkelt, men noen må gjøre det. Og noen må dessverre bare vente.
Jeg har gått å ventet på brev om utsettelse, men har ikke fått noe. I går ringte de fra sykehuset. Timen på sykehuset blir ikke noe av, men det blir telefontime! Jeg ble så lettet og glad! Jeg vet ikke hva som kommer ut av den timen, men jeg håper på noe positivt.
Migrenen min har blitt mye verre i vinter, helt motsatt av hva jeg trodde i høst. Jeg klarer å holde meg på maksdager med triptaner, men det er et mareritt til tider. Jeg stresser med å finne ut hvilken dager jeg skal ta medisin, og noen ganger bommer jeg helt. Da er anfallet kommet så langt at medisin har lite virkning.
Har noen anfall som er mye verre enn før også, og der ser det ikke ut som triptaner hjelper.
Hittil i mars har jeg 16 dager med migrene, og selv om ikke alle migreneanfallene er like ille, så blir man så sliten av de. Det blir ikke mye «tid» til overs til så mye annet enn det man må. Jeg prøver å prioritere å gå turer, siden det gir meg så mye. Og jeg har erfart at på slutten av et migreneanfall så hjelper det ofte å få vært ute litt.
Med tanke på alt som skjer nå så hadde jeg nok sikkert klart meg uten timen min, og dette innlegget er ikke ment som noe klage-innlegg (selv om deler av det kan se slik ut). Mange må trå til litt ekstra på den ene eller andre måten, mange må sette ting på vent, og veldig mange har det mye verre enn meg, både med migrene og mer alvorlige ting.