Ble hjemmehelg på oss i helgen 😦 Vi hadde tenkt oss til Spåtind, men har vært litt mye siste tiden. Og ikke hjalp det at vi begge fikk omgangssyken denne uken heller. Tror Jen sympatisere litt, hun kastet opp en gang også..

 

Nå er det fylt igjen nesten alt som skal inntil huset! Men så drar det ene med seg det andre. Vi blir ikke arbeidsledige ute i hagen dette året, eller neste. Men bare vi blir ferdige med «grovarbeidet» så er det nesten bare morsomt det som er igjen, nesten.

 

Var og tok synstest denne uken, der var det nesten som før, tror jeg.. Husker ikke helt hva det var før, men nå er da omtrent 5 på ene øyet og litt over 7 på andre. Så kan trygt si at jeg ser lite uten linser/briller.
Prøver progressive linser, men vet ikke helt hva jeg synes.. Får ikke klippet klørne til Jen når jeg har de på ihvertfall. Men de er veldig gode på andre ting.. Og man trenger ofte litt tid til å venne seg til de, så får se om jeg prøver lenger enn de jeg har nå.
Største problemet med synet (bortsett fra at jeg ser dårlig) er fokuseringen.. men det er noe som kommer med alderen *sukk*, så der hjelper nok ikke linsene så mye.

 

Jen og jeg gikk hjem fra jobb en dag, Jen tok et lite ufrivillig bad i elva. Hun lente seg litt for langt fram, og *plask*. Hun kom seg fort på land igjen, tror ikke hun blir en hund som liker å bade.

«Jeg tok et lite bad jeg» DSC_1573 (800x450)

Ikke verre enn at hun gikk for å drikke etterpå 🙂DSC_1576 (800x450)

Det regnet når vi gikk hjem, så Jen tørket ikke i det hele tatt, hurra for klissvåt hund.. Heldigvis hadde hun etterhvert vett på å legge seg rolig, etter å ha rullet seg i sengen vår 😛

 

Håper virkelig at jeg ikke har noen virkning av botox enda.. for denne uken har jeg hatt to kraftige migreneanfall, pluss to «vanlige». Fikk jo beskjed sist at det tok ca en uke før jeg kom til å kjenne noe, så satser på at det er slik nå også.
Er litt «stram» oppe i pannen om jeg kjenner godt etter, men merker ikke noe ellers.

 

Jeg la et blodspor i går kveld, mitt første i år. Var veldig tilfreds med det etter jeg hadde lagt det. så det lovet ikke godt.. Tore og Jen gikk det i dag, ca 15 timer etter det var lagt, og det gikk så bra 😀
Jeg gikk etter de og plukket med meg båndene.. Skulle ha med GPS i går kveld, men den var litt død.. Så i dag fikk den nye batteri, og livnet til igjen.
Merkebånd er veldig greit, spesielt når jeg legger spor. Jeg husker jo ikke hvor jeg har gått når jeg kommer igjen dagen etter.

Se hva jeg fant! DSC06010 (800x533)

Når vi gikk til bilen så oppdaget vi sau, hørte sauen i går kveld når jeg la sporet, men tenkte de hadde flyttet seg til i dag.. Men Jen var veldig grei, hun bare gikk videre. Hun var sikkert redd de skulle ta foten hun gikk med.

DSC06029 (800x533)

 

Nå er det snar tid for taco, siden det ikke er fredag 🙂

 

 

 

Skogstur, event, blodspor og fjelltur

Dette har vært en fin helg, stort sett..
Fredagskveld ble det bare å slappe av, hadde tenkt å gå en tur om kvelden, men så gikk Jen å la seg 🙂 Tore jobbet ute stort sett hele kvelden, og mye av helgen ellers. Så nå er det klart for å fylle på masse, og gjett om det skal bli godt. Da er det bare å begynne så smått med å ordne til forskjellig. Ikke alt som er like morsomt, men det er nødvendig. Får ta det litt etter litt.

Lørdagsmorgen våknet jeg med skikkelig migreneanfall, så var bare å komme seg opp for å finne medisin. Jen sto opp, og siden jeg uansett måte vente på at medisin skulle virke litt, så fikk hun frokost. Ellers kunne vi bare gått på tur med det samme.
Men klokken åtte var vi klare for å gå, og ruslet i vei. Etterhvert kjente jeg at den turen jeg hadde planlagt ikke var aktuelt å gjennomføre, det kom til å bli for varmt for Jen, og jeg ville ikke gå siste delen hjem på asfalt. Så vi fant en «snarvei» når vi skulle hjem, og gikk skogen istedenfor veien.
Tidligere har jeg trent på at Jen skulle gå bak meg, bare litt nå og da, men måtte slutte med det. Jen syntes det var veldig greit å plutselig gå bak meg ellers også, noe som ikke alltid var så greit. Så vi sluttet bare med det, og nå er det sjelden eller aldri hun gjør det.
Når vi går på tur i skogen går Jen i sele, og når hun går i sele så drar hun ofte «litt». Nå på turen nedover kom vi til et parti som var litt i overkant bratt, spesielt når Jen gikk foran. Så jeg tenkte jeg skulle prøve «bak» kommandoen.. og så gikk vi kjempefint nedover 😯 😀 Jeg ble litt overrasket over hvor bra det fungerte, så det sitter tydeligvis litt av det enda.
Selv om Jen ikke er så tung (ca 20 kg) så er det vanskelig når man går nedover i ulendt terreng, og hunden drar. Så skal se det ikke var så dumt å lære henne å gå bak likevel.

Vi kom hjem etter nesten to timer, Var en snartur på butikken, og Tore dro for å legge et blodspor.
Noe senere var det event, og denne dukket opp 😀

Snapchat-1848566724 (450x800)

 

Hjem igjen litt, jeg forberedte middagen, siden den kom til å bli sen.. Og så dro vi igjen.
Jeg var mildt sagt spent på sporet vi skulle gå, første sporet etter forrige helg, og det gikk jo ikke så bra.
Tore hadde møtt på både reinsimle med kalv, og hareunge når han la sporet tidligere på dagen. Sporet skulle ha ligget lenger, nå ble det liggende ca 7 timer, men er jo greit å trene på forskjellig.
Vi gikk et stykke før sporstart, og når vi kom til sporstart var Jen mildt sagt ivrig! Selvsagt var det flere ting som kunne vært bedre, men hun brydde seg ikke om hvor rein hadde vært, alle tre vinklene gikk hun slik hun skulle, og klauven fant hun 😀 Dette treningsporet trengte både jeg og Jen 😉
Filmen er riktig vei når man trykker på «play»

 

Neste spor er det jeg som skal legge..

 

I dag har vi vært på fjellet! 😀
Det var helt fantastisk, flott vær, heldigvis litt vind. Vi gikk ca tre timer, og vi koste oss på tur alle tre 🙂

DSC05951 (800x533)

DSC05952 (800x533)

DSC05954 (800x533)

DSC05958 (800x533)

DSC05966 (800x533)

DSC05968 (800x533)

DSC05974 (800x533)

DSC05979 (800x533)

 

 

Litt av hvert noen dager i mai

Hei hopp, fredag, og fremdeles helg 😀 Ble ikke så fin start på langhelg, men da kan det bare bli bedre..
Jeg hadde utrolig få dager med migrene i april, og plutselig var det som hele migrenen var borte.. Følelsen av å ikke ha migrene var helt fantastisk, og dagene gikk. 11 dager gikk det, så kom den selvsagt tilbake. Men, greit nok, jeg kan tåle en dag med migrene, når jeg har så mange dager uten. Men så kom migrenen tilbake dagen etter også, og det var samme dag som vi skulle reise på tur om kvelden. Migrenen kom tilbake dag tre, dag fire, og dag fem! Da var jeg ikke lenger like sikker på at det var verdt de 11 dagene uten 😦
Så ble det noen dager uten.. så kom onsdag denne uken, med migrene. Det var siste arbeidsdag før langhelg, hvis ikke hadde jeg vært hjemme! Heldigvis ga det seg utover ettermiddagen, og jeg laget pizza til kveldsmat 🙂
Om natten våknet jeg litt dårlig, noe som veldig fort ble veldig dårlig, omgangssyken. Kort fortalt, det blir lenge til jeg lager slik pizza igjen.. (ikke pizzaen som gjorde at jeg ble syk, men altså..)
Jeg kom meg i seng igjen etter en stund, og våknet litt lite uthvilt og ikke helt i form, til 17. mai, hurra..
Da var jeg glad vi skulle være veldig alene, og eneste vi hadde planlagt var en fjelltur. Fjellturen ble litt amputert, men vi dro oppå fjellet, og Jen fikk en liten runde med nye inntrykk. Det var veldig koselig, selv om formen ikke var helt på topp.

DSC05751 (800x533)

 

DSC05717 (800x533)

 

DSC05740 (800x533)

Jeg er så glad i fjellene rundt her, og at vi bor på et slik sted vi gjør. I sommer skal det bli tid til flere fjellturer, gjerne litt lengre turer også.

Det ble etterhvert en bedre middag, og dessert 😀 Formen var ikke verre en at begge deler gikk ned uten problem 😀
Det ble en rolig koselig kveld, og i morges våknet jeg med migrene.. Nå er jeg passe lei, men har «fri» i dag, så det kunne vært verre. Hadde jeg ikke hatt «fri», så hadde jeg vært syk..
Tore la et blodspor i går, og heldigvis ble formen (igjen) litt bedre utover dagen, så da gikk vi spor. Farten på Jen var litt lavere enn det ofte har vært før, heldigvis. Skal se hun snart er voksen og fornuftig 😀 Hun «rotet» litt  ett sted, men jeg lot henne bare drive på.. og til slutt kom vi oss tydelig inn på riktig spor igjen, og vi kom oss enda en gang fram til foten 😀
Jeg synes det er like spennende, og morsomt hver gang, ser ut som Jen synes det samme 😉

DSC05778 (800x533)

 

Litt av veien fram til sporprøven (blodspor)

Vi (og spesielt jeg) var jo mildt sagt nybegynnere med sportrening og hund da Jen kom. Men man prøver å tilegne seg kunnskap der man kan, og så prøver man seg litt fram.
Å gå spor med Jen var (og er) fantastisk morsomt 😀 Men vi er jo to hjemme her, og jeg måtte jo legge noen spor også. Kan si det har vært både blod og tårer.. Vel, ok da, blod og nesten tårer 😉
Dette var etter vi hadde kommet «skikkelig» i gang, og jeg trasket opp i skogen med blodflasken, tørkepapir og foten.. Jeg fant en flott plass, og begynte. La ut blod med passende avstand, og etter en god stund oppdaget jeg at jeg hadde gått meg fast. Jeg hadde plutselig ikke noe sted å gå. Terrenget hadde endret seg litt siden jeg var på stedet sist (som var noen uker..) så det gikk ikke an å komme videre.
Jeg så på blodflasken, og så at jeg hadde nok til å legge et nytt spor. Så da var det bare å komme seg til et nytt sted, og starte på nytt. Jeg  gikk i gang med friskt mot, og nå gikk det så mye bedre, en stund… Blodet begynte å ta slutt, og jeg så et sted som passet bra som sporslutt. Jeg gikk fram til stedet, og skulle ta fram foten.. Der var ingen fot! Jeg hadde bare lagt den ned i baklommen på buksen, for å ha den lett tilgjengelig, og den hadde da selvsagt gått sin egen vei. Jeg prøvde å se meg tilbake, og rundt meg, for å se om den kunne ha falt ut i nærheten, men så lettvint skulle det ikke være nei. Så da sto jeg der, blodflekkete, tom for blod på flasken og ingen fot. Man kan jo ikke gå tilbake, eller begynne å surre rundt alle andre steder heller, så det ble ikke noe treningspor om kvelden. Humøret var ikke akkurat på topp når jeg gikk hjem, men slik skjer jo (ihvertfall med meg), så var bare å komme seg videre til neste gang.

Ett av de siste sporene jeg skulle legge til Jen før vi skulle melde henne opp til første prøven ble det litt rot med også.. Rart det der altså 🙄
Vi kjørte et godt stykke fra her (syntes det var greit å variere hvor vi la spor, bunnen, terrenger og alt annet..) Tore og Jen skulle gå en tur, og jeg gikk selvsagt en annen retning. Passet på å gå nokså «langt» bortover en skogsvei, før jeg gikk av veien og ned i skogen. Fant et fint sted å starte, og la i vei (foten lå godt i sekken, ikke hengende ut av baklommen, man har da litt vett..) Jeg hengte tørkepapir i trærne her og der (tidlig pynting) og var veldig påpasselig med blodet. Så kom jeg plutselig til en bekk, og den var stor. Jaja, da var det å prøve å finne et egnet sted å gå over. Det gikk jo greit, og jeg fortsatte. Denne gangen gikk jeg meg fast i et område med mye tett kjørr, med elv og bekk rundt. Jeg prøvde å finne smutthull, for å komme videre, men det lot seg ikke gjøre. Og etter litt hadde jeg trakket så mye rundt at det var bare å gi seg.
Jeg har jo mye blod med på sporlegging, så det var å finne seg et nytt sted, selvsagt langt nok fra der jeg rotet første gangen. Da gikk det så mye bedre, selv om det sporet ikke var av de enkleste.
Da jeg var ferdig så kom jeg på at jeg hadde jo glemt å merke av på veien, hvor man skulle gå ned i skogen.. På slike skogsveier er det ikke så mange kjennemerker, og jeg er håpløs til å legge merke til de som er. Skal jeg forklare til andre, er det enda verre. «Det står et tre, like bortenfor en grønn slette, etter den svingen til høyre» Det er mange tre, sletter og svinger i og ved en skogsvei!
Jeg fortsatte selvsagt lenger i skogen, så jeg ikke skulle ødelegge sporet selv. Og så kom jeg meg opp på skogsveien igjen. Da var det å prøve å finne et tre som var merket med tørkepapir..
For å gjøre en lang historie kortere, Jen og Tore gikk sporet dagen etter, og de fant foten!

En annen gang jeg hadde lagt spor, så var jeg med å gikk, merkingen var heller dårlig fant jeg ut. Jeg kjenner meg ikke igjen i skogen, vi fant ikke noe mer papir, og vi syntes Jen «rotet». Så vi avbrøt, og begynte på nytt. Jen gikk samme vei som første gang, nå lot vi henne gå, og plutselig dukket det opp noe papir på et tre.. Var vel da jeg virkelig så at man bør stole på hunden. Jen fullførte det sporet også, foten lå til og med på plass 😉
Vi har jo lagt spor, og foten har forsvunnet også. Og vi plukker selvsagt med oss papiret vi henger opp i trærne, så ikke noen tror det henger papir i halvparten av trærne i Skjåk 😛

Jeg har gjort veldig mye feil underveis, og lært mye om sporlegging.  Noen av sporene jeg har lagt har også blitt så vanskelige at jeg har tvilt på om Jen kom til å fullføre. Har ved et par anledninger etter  sporlegging sagt til Tore at de kanskje ikke bør gå sporet jeg har lagt. Nå har de jo gått sporene likevel, og heldigvis har Jen fullført også.
Tore har lagt de fleste sporene, og har nok lagt mer skikkelige spor enn hva jeg har rotet med. Men jeg tror Jen har lært litt av alt, og det skal jo ikke være for enkelt heller 😉

Dette var jo bare litt av det vi drev med, vi begynte jo med blod på stuegulvet.. Og etterhvert som våren kom så ble det mange spor. Vi hadde korte veldig enkle spor til å begynne med, med mye blod. Det er skrevet en del om hvordan man skal være ved sporslutt, og det var ikke vanskelig å være glad og superentusiastisk  😀
Hadde det heller ikke travelt med å komme videre. For oss var det viktig at Jen klarte og var trygg før vi gikk videre til «neste steg».
Det hjalp jo veldig på at Jen var veldig interessert, og storkoste seg når vi gikk. Tror vi gikk i gjennomsnitt to spor i uken i lange perioder. Dette var noe vi likte (og liker) å drive med, så vi prioriterte Jen og spor foran en del annet, noe vi også hadde bestemt oss for før Jen kom 🙂

DSC03493 (800x534)

Skal vi leke

Boerboel lekAmanda liker å leke, og spesielt når noen vil leke med henne. Bildet er tatt en kveld tidligere denne uken.
Amanda har forresten begynt å få en litt mørkere pels, og litt botete. Det skyldes nok røytingen hun driver på med for tiden, er jo riktig tid for vår-røyting nå.

I dag har Amanda prøvd å gått blodspor, kan vel egentlig si at det ikke ble så vellykket med sporet, men alt annet gikk bra, mye nytt og mye som skjedde rundt der vi var.
Kaos klarte nok sitt spor mye bedre, det var litt annerledes å se han gikk, og komme fram til «mål». Men vi får prøve igjen, er ihvertfall god miljøtrening for Amanda å være sammen med folk som kan hund.

Mannen er jo lisensjeger på bjørn (og forskjellig annet), så selvsagt må han ha en hund som kan finne skadet bjørn. Jeg ser for meg Amanda gjøre stor karriere som ettersøkshund på skadet bjørn, eller elefant for den del… Sjansene er vel nesten like store vil jeg tro.

Vi er jo på «vanlig» miljøtrening ellers også, men vet ikke om det er så mye å skrive om… er igrunn ikke så stor framgang på Amanda. Den miljøtreningen er igrunn mest for at Amanda skal få bli mer vant til andre hunder uten å «klikke» helt. Sist gang gikk det egentlig bra, men da var alle de andre hundene i bilene… bare menneskene som sto i ring 🙂
Vi får fortsette litt å se det an, og heller eventuelt ta en pause.

Har bestilt ny mikrobølgeovn i dag, har sett på forskjellige en stund, og ikke klart å bestemme meg. Den jeg egentlig hadde mest lyst på kostet litt mer enn hva jeg hadde lyst til å betale for en mikrobølgeovn. Vi har jo stekeovn med «alt» på, så har ikke bruk for en stekeovn til… Men, det ble en mikrobølgeovn med grill, og den ble sort. Og jeg fikk den «gratis», haha. Neida, gjorde ikke det, men betalte heller ikke for den, egentlig…
Har skrevet om Kickback tidligere, om hvor smart det er. Nå i vår bestilte jeg et SpendOn visa kort på 1000 kr, uten å betale en krone for det 😀
Det er et kort man kan bruke stort sett på vanlig måte som man bruker Visa, og kan brukes «alle» steder.

 

SpendOn gavekort
Det hjalp nok mye å installere nettleserplugin slik at jeg får beskjed om nettbutikken jeg er inne på har kickback.

Trykker du der –> Kickback er det min invitasjon til Kickback 🙂