Å leve med smerter

Mye av det jeg skriver i innlegget her har jeg skrevet om før, men synes det er litt greit å ta opp igjen litt av det, siden det er litt av meg, og jeg kommer inn på det nå og da i noen blogginnlegg.

Å leve med smerter hele tiden, nesten hele tiden, smerter som kommer og går når det passer og ikke passer, det gjør noe med en.
Smerter er individuelt, noe som kan gjøre det veldig vanskelig å forklare eller forstå. Det som for en person er smerteterskel 8 på en skala fra 1 til 10, kan være en smerte på 5 hos en annen person.

Jeg har et smertesyndrom som heter CRPS og du kan lese om det og min historie her

mcgill-pain-index

Når man lever med smerter på den måten, så er det store muligheter for at det kan gå utover både hukommelse og konsentrasjon. Jeg husker ikke helt (haha), men det var vel noe med at man bruker så mye energi på å takle smertene, leve med smertene at det blir ikke igjen så mye til hukommelse og konsentrasjon..

Jeg var nok ikke så flink med retninger og kart før dette smertesyndromet, så kan nok ikke skylde på det for alt, men det ble nok en del verre etterpå.
Og jeg vet jo at en del mennesker strever med det samme uten noen spesiell «grunn», det er bare sånn noen er. Og det synes jeg er greit, vi kan ikke alle være like, eller like «flinke» til alt. Men det er ofte slik at noen som kan og forstår en ting ikke alltid forstår hvordan andre ikke kan eller forstår, det er jo så enkelt..

Jeg kan godt finne på å si vi skal til venstre, når jeg mener høyre, jeg kan peke til høyre og si vi skal dit, når jeg egentlig mener venstre. Og noen ganger så sier jeg at det er til høyre, når jeg mener høyre, og jeg får fremdeles være kartleser på turene vår.. Men må innrømme at Tore ofte sjekker kart på forhånd.. eller stopper for å sjekke kartet når han synes jeg vil på helt ville veier. Vi ender på ville veier når jeg ikke sier noe også, siden Tore da tror at jeg følger med og sier ifra..
Hittil har det gått «noenlunde» greit, det blir jo en del interessante og morsomme episoder av det.. Og, det hjelper veldig å ha en mann som er tålmodig og kan se det morsomme i de fleste situasjoner.

Så var det hukommelsen og konsentrasjonen, der sliter jeg veldig. Jeg trodde en periode det var pga medisiner jeg brukte (Lyrica), men de sluttet jeg jo med, og det ble ikke så mye bedre.
Jeg glemmer det som er viktig, og det som ikke er viktig. Jeg har lært meg å skrive ned mye, og alarmen på mobilen er flittig brukt.
Det er slitsomt, og nesten skremmende å ha det slik, for min del er dette med å huske (eller ikke huske..) og mangel på konsentrasjon verre enn smertene.
Jeg har alltid likt å lese, lærte å lese i fire års alderen (det hjelper å ha en søster som er eldre og begynte på skolen lenge før meg),
Jeg husker Gulltopp bøkene, alle bøkene fra bokklubbens barn, og senere ble det Frøken detektiv, Ina og lignende bøker. Det ble romaner, serier og krim, mye krim. Jeg leste og leste.. Jeg leste fort, fikk med meg handlingen, og husket innholdet.
Nå? Nå leser jeg nesten ikke i det hele tatt, jeg begynner og begynner, men så blir boken liggende der. Når man har begynt på en bok 5 ganger, og fremdeles ikke husker hva man har lest, da er det ikke motiverende.  Eller man kommer midt i boken og lurer på hva som har skjedd tidligere i boken.
Jeg kan telle på en hånd de bøkene jeg har lest ut i løpet av ett år, siste årene. Jeg har ikke helt gitt opp, starter fremdeles på bøker, og plutselig er det en bok jeg leser.

Jeg strikker, men det som før tok meg en mnd, tar nå et helt år eller lenger.
Jeg var ikke slik superrask til å strikke før heller, men det gikk veldig greit unna. Nå har jeg en jakke jeg strikker, begynte i høst tror jeg, og nå er jeg snart ferdig, så det har faktisk gått veldig «raskt» til meg å være. Hadde dette vært før så hadde den vært ferdig før jul (nå blir den jo ferdig før jul, håper jeg, men er vel noe med noen årstall her som ikke riktig stemmer)
Jeg fant ut at OL-gensere bør være midt i blinken for meg, der kommer det nytt mønster fjerde hvert år.. så da har jeg god tid.

Jeg har et par episoder som virkelig kan forklare litt, eller det motsatte..
Denne her skjedde om vinteren, og det var litt kaldt. Det var om kvelden, ikke så veldig sent, men slik ved ni tiden. Yngste sønnen (som fremdeles bodde hjemme) gikk ut på trappa for å ta seg en røyk, og borte ble han.. Etterhvert så syntes jeg det var rart at han ble ute så lenge, jeg tittet ut av vinduet og så at bilen hans sto der. Jeg gikk også ut på trappa for å se.. (har man barn så hjelper det ikke at de blir voksne.. man bekymrer seg uansett) men det var ingen ute på trappa, ikke ute i hagen heller. Var jo ikke bare jeg som ble bekymret.. Tore begynte å lure også. Sønnen hadde jo mobiltelefon, men hallo.. Mobilen er jo avslått eller befinner seg i et område uten dekning! Jeg kjente jeg begynte å bli enda mer bekymret, og vi forsto ikke hvor han hadde gjort av seg. Vinter, kaldt, bilen hjemme, «ungen» skulle bare ut på trappa å ta en røyk, og så forsvant han bare..
Plutselig gikk det opp for meg hva som hadde skjedd, og dette vet jeg kan være vanskelig å tro, jeg synes det selv.. Men sønnen gikk ut på trappa for å røyke, etter litt kom han inn igjen, sa han gikk ned på rommet sitt (kjelleren) skulle se på film, og legge seg, så han sa godnatt og gikk ned i kjelleren. Jeg svarte til og med godnatt.. Noe ett eller annet sted oppi hodet mitt stoppet opp etter han gikk ut, jeg forstår fremdeles ikke hva som hadde skjedd, for når jeg først «kom på» hendelsesforløpet, så var det helt tydelig for meg. Men jeg var skikkelig bekymret, og jeg og Tore snakket om hvor han hadde gjort av seg, kunne liksom ikke bare gå ut på trappa og forsvinne slik? Egentlig en skremmende episode, men nå kan jeg le av den, den gangen sønnen forsvant..

Jeg har jo flere barn (som jeg kan rote bort) Mellomste (sønn det også) har jo Kaos, og en periode kom han med Kaos her om morgenen før jobb, og hentet han etter jobb. Tror det  var en periode før han fikk ordnet hundegård etter han han flyttet fra ett sted til et annet. Uansett, det var en veldig grei ordning, noen få ganger kunne det bli senere før Kaos ble hentet, litt ettersom hva sønnen drev på med, men han sa jo alltid fra.
Så var det en gang tidlig på vinteren Kaos ikke ble hentet. Jeg hadde ikke hørt noe, Tore hadde ikke hørt noe, og Kaos var stadig her. Jeg ble etterhvert litt irritert på sønnen, hadde han blitt forsinket, eller kom noe i veien så kunne han sagt i fra. Timene gikk.. og jeg begynte jo selvsagt å bli litt bekymret også, for tenk om det hadde skjedd noe, slik at sønnen ikke hadde fått gitt beskjed, og så gikk jeg og var irritert liksom.
Ved åtte-nitiden om kvelden ringte sønnen og fortalte at de nå var ferdige med å skjære kjøtt snart, og at han kom å hentet Kaos om ikke så lenge.. Og med det samme han sa «skjære kjøtt» så så jeg for meg at jeg var på personalrommet på jobb om dagen, mobilen ringte, det var sønnen som sa han ble sen, for han skulle skjære noe kjøtt.. Og nå ble jeg virkelig bekymret, for meg selv.. Jeg hadde snakket med han, jeg visste han ble sen, jeg visste hvorfor, og så gikk jeg å var både irritert og bekymret. Jeg hadde jo til og med spurt Tore om han var sikker på at han ikke hadde hørt noe fra han..

Det som er ligg greit midt oppi alt dette, er at når jeg først kommer på hva som har skjedd, da husker jeg det, og veldig tydelig også. Så det nytter ikke å komme her å si at «men du sa jo», eller «jeg sa» om det ikke er sant.

Ellers skjer det stadig småting, det hender jeg oppdager at jeg har gjort eller sagt/ikke sagt noe jeg ikke er helt klar over, når jeg ser forbløffelsen i ansiktet til Tore, eller andre..

Det kan nok kanskje virke litt rart at jeg fremdeles har både familie og jobb midt oppi alt dette, men jeg fungerer stort sett veldig greit altså 😀

Det er sjelden jeg klager på noe som har med smertesyndromet å gjøre, en av grunnene er at jeg ikke orker å forklare hva det er.. flesteparten av de jeg møter har ikke engang hørt om det, og det er ikke så veldig enkelt å forklare. Jeg klager jo litt her hjemme da.. når det blir for galt, og det synes jeg er veldig greit 😛
Smertesyndromet gjør at det er begrenset hva jeg kan i en del tilfeller, noen ganger prøver jeg likevel, og det merkes jo etterpå. Noen ganger er det verdt det.. andre ganger angrer jeg. Men jeg lærer fremdeles ikke av det, må være den elendige hukommelsen sin feil..

Jeg får ikke gjort så mye med at jeg har et smertesyndrom, men jeg får gjort noe med hvordan jeg takler det, og det som følger med.. Der er jeg faktisk veldig stolt, hvordan jeg har kommet meg hit jeg er nå, og selv om jeg har fått mye hjelp så er det til syvende og sist jeg selv og min stahet som har gjort at jeg klarte det.
Jeg hadde mange perioder der jeg nådde bunnen, og kravlet meg oppover igjen, trosset smertene og gikk (bokstavelig talt) på igjen. Da får det bare være at hukommelsen glimrer litt med sitt fravær imellom, og at det blir en og annen merkelige situasjon.. Det blir jo ikke noe kjedelig liv 😀

 

Bloggen min

Nå er denne bloggen, og Amanda snart 3 år! 
Bloggen startet jeg oktober 2011, og Amanda er født november 2011.
Amanda kom ikke hit før januar 2012, så jeg har stort sett hele livet hennes på bloggen her.
Ikke mange boerboel i Norge som har hele livet sitt på nett 🙂

boerboel i norge

De som har fulgt oss har fått med stort sett alt av ned og oppturer, sykdommer og skader, tiden som valp fram til unghund, og nå på tur til å bli en flott voksen boerboel tispe. 

boerboel dressur

Mange av våre flotte turer, opplevelser og gleden ved å ha en boerboel. 

boerboel pote

De som har fulgt oss har også fått med at bloggen handler om litt mer enn hund, mat har det blitt litt av, få men gode oppskrifter. 
Mine steg for steg oppskrifter på sokker ble en stor suksess ,(her er ett av de) det er vel ett/to av få innlegg om håndarbeid i denne bloggen. Tror ikke det kommer så veldig mange flere innen den kategorien heller, får se.

Geocaching har blitt en veldig stor interesse hos meg, som jeg startet med etter jeg begynte med bloggen, så der har jeg en del innlegg, og kommer garantert mange flere. Der er nok Amanda inkludert en del, det passer jo bra med hund og geocaching.

Jeg har wordpress tema på bloggen, og der følger det med et kontrollpanel som er fantastisk (nå er det sikkert slik andre steder også, men de har ikke jeg sett på samme måte)
Det er statistikk om «alt». Jeg kan se hvor mange som er inne og leser på bloggen hver dag, men ikke hvem 😛
Jeg ser hvilke søkeord som blir brukt for å få treff i bloggen, hvilke innlegg som blir lest mest, fra hvilket land treffene er og veldig mye annet.
Jeg har statistikk over alle innlegg, hvor mye og ofte de er lest, har fått treff osv, noe som gir meg en pekepinn på hva som er interessant å lese om i bloggen. 
Statistikken skiller på 7 dager, 30 dager, kvartal, år og til alle tider. Jeg er ikke så ofte inne på de sidene, men et par innlegg har skilt seg litt ut i høst, så skulle inn å sjekke de, bare for å se. Og da begynte jeg å se litt nærmere på statistikken, og da blir det plutselig et innlegg på bloggen.

 

Boerboel er et ord som skiller seg veldig ut, naturlig nok.

IMG_4648 (533x800)

 

CRPS er et annet, som kanskje ikke er så naturlig, har ikke skrevet så mye om det, men er kanskje fordi det ikke er skrevet så mye om det ellers heller, i Norge. Og folk som får CRPS leter ofte etter opplysninger på nett, og der kommer søkemotorer inn. Jeg lever stort sett bra med «min» CRPS, men vi er ikke så mange i Norge med den diagnosen, så greit å få spredd mest mulig informasjon om det.

Linn Berit sine saltbakte poteter med maldonsalt  er ett av noen mat innlegg som skiller seg klart ut

saltbakte poteter

Gyros og pulled pork er to andre, pluss resten.. Jeg liker å lage mat, men det blir oftere en katastrofe enn noe vellykket, og tro meg, det er ikke noe jeg skriver for å ha det morsomt.. noe familien kan skrive under på. 

Men så er gleden desto større når maten smaker bra.. Jeg laget forøvrig hjemmelaget blomkålsuppe denne uken, helt fra bunnen av, fulgte oppskriften til punkt og prikke, men den suppen kommer ikke til å bli laget her mer.. kommer heller ingen oppskrift på bloggen, posesuppen smaker bedre!

Innleggene om skabb (reveskabb) på hund (Amanda) har vært flittig lest, spesielt det med alle bildene i. Det var en forferdelig tid, å se at Amanda hadde det så ille og ikke kunne gjøre så mye med det. Den lettelsen når det var skabb, puh! Skabb er ikke så ille i det hele tatt, og finnes bra medisin mot det.

Sikkerhet og hvordan sikre hund i bil er tydeligvis et tema som mange vil lese om, håper bare de gjør noe med det også, og ikke bare leser. 

Urinveisinfeksjon hos valp har jeg skrevet en del om, og det ser jeg blir lest igjen en del nå. Det er veldig vanlig, men jeg visste ingenting om det før jeg fikk Amanda, så er greit å opplyse litt om det.

boerboelvalp

 

Innleggene mine om saken med boerboel i Sverige, med mistanke om rovdrift og avl på aggressive boerboel og mye annet dritt (kan lese innleggene her og her ) har vært flittig lest ser jeg, og det er flott med tanke på at mange valper har blitt solgt til Norge. 
Om mannen får forbud mot å drive avl eller å ha hunder  gjenstår å se, ettersom jeg forsto så har han ikke hatt tillatelse til å drive avl i det hele tatt..
Heldigvis er det godt kjent i miljøet hvem denne personen er, og hvilke hunder det gjelder.
Håper bare ikke det blir slik at personen får  forbud mot å drive avl eller å ha hunder i ett land, og fortsetter selv eller med andre personer i samme/andre land, men det blir uansett så gjennomsiktig at det blir enkelt å avsløre.

Fødselsdagskake til hund er også lest en del, hvem vil vel ikke ha en egen kake til hunden? 

kake til hund

Så er det en del innlegg jeg ikke forstå hvorfor de har blitt mer populære enn andre, tilfeldig kanskje.

Når jeg startet å blogge viste jeg ingenting om å blogge (som om jeg vet så mye mer nå), men det var forbausende morsomt, og det har det fortsatt å være. 

Som jeg har skrevet om før, bloggen min er for «snever» til å noen gang bli en stor blogg, men siden den er så spesifikk på bl.a boerboel får jeg mange treff på mye som har med boerboel å gjøre, og en del annet med hund.. Og, hadde det ikke vært for rasen boerboel, så hadde jeg neppe begynt å blogge noen gang. 

Bloggen vokser sakte, den er allerede større enn jeg noen gang trodde den skulle bli. Jeg har lært at sommer er dårlige tider for blogging, vanligvis.. Men jeg blogger stort sett som vanlig da også, blir kanskje litt færre innlegg. 
17 er det minste antall blogginnlegg jeg har på en mnd, og da har det stort sett vært sommer ser jeg. Er det lite blogginnlegg ellers så er det mest sannsynlig fordi det skjer noe spesielt med Amanda eller jeg er ekstra opptatt av noe.. har det ikke blitt skrevet om på forhånd eller underveis, så kommer det sannsynligvis i ettertid.
Når høsten kommer går trafikken stort sett gradvis oppover igjen

bloggstatistikk

Selvsagt er det morsomt når det er mange som leser bloggen, hadde jeg ikke syntes det kunne jeg skrevet lukket blogg, men samtidig har det ikke så mye å si antall lesere for meg, jeg skriver uansett 😛
Og det å ha en blogg om hunden fra første dag er mange ganger gull verdt. Jeg kan gå tilbake for å «sjekke» både det ene og andre. Har selvsagt diverse oppskrevet andre steder, men noen ganger kan det være like greit å sjekke bloggen. 

boerboeløyne

Årsmøte

Først av alt, dette er ikke hverken referat eller noe lignende, dette er bare min «oppsummering» av en veldig interessant dag, med årsmøte i Norsk CRPS-forening.
Vil dere ha mer informasjon om årsmøtet eller andre ting i forhold til CRPS så anbefaler jeg CRPS/RSD/Refleksdystrofi gruppe for Scandinavia på facebook, og crps.no som er Norsk CRPS-forening sin hjemmeside.

Da dato og sted for årsmøtet ble bestemt hadde jeg veldig lyst til å være med, det er ikke så mange med CRPS, ihvertfall ikke som er kjent. Det ser man når man går til legen, og legen aldri har hørt om det, eller man sier til noen at man har CRPS, og uttrykket til den man forteller det til sier at personen aldri har hørt eller sett de bokstavene sammen.

Så skulle det være foredrag, Spesialfysioterapeut Sara Maria Allen skulle holde foredrag om eksponeringsbehandlig.
Det var det som avgjorde at jeg dro til årsmøtet, hvor ofte kommer en slik sjanse? Sjelden!
Sara Marie Allen holdt foredrag om Pain Exposure Physical therapy (PEPT), og det var bare fantastisk å høre på.
Jeg kjente meg så igjen i mye av det, hva jeg har gjort og hva jeg mener, har skrevet om mye lignende tidligere her.
Og jeg ser/kjenner at for meg så er noe slik helt perfekt, så var nesten «morsomt» å høre hva det gikk ut på.
Det foredraget var gull verdt for meg, og for mange andre håper jeg.
Og så var det alt av «småprat» og spørsmål underveis i foredraget, veldig interessant.

Interessant var det også med mange av «historiene» man fikk høre, mye å kjenne igjen, og bare det at man ikke er alene, at det finnes andre med samme diagnose.

Årsmøtet i Norsk CRPS-forening 2014 var på Clarion Hotel Tollboden i Drammen. Et veldig koselig hotell med kjempegod kveldmat (inkludert i romprisen). Frokosten kan jeg ikke uttale meg om da jeg dro tidlig..

Jeg dro «tidlig» til Drammen også.. sto opp kvart over tre om morgenen. Amanda stakkar tuslet seg opp sammen med meg, og forsto ikke noe da hun måtte ut på «lufting» uten å ha fått frokost (nattmat). Da jeg sa vi skulle ut, så stoppet hun å så på kjøleskapet (jo, faktisk) men ut måtte hun jo, siden hun skulle bli med å kjøre de ni milene til togstasjon.
Vi dro litt over fire, toget gikk kvart på seks, og kvart over ti var jeg i Drammen. Jeg er overhode ikke kjent i Drammen, har vært der en gang før. Men hvor vanskelig kan det være å finne et hotell som ligger 5 min å gå fra togstasjon?
Vel, for å gjøre det litt kort, etter å ha gått litt fram og tilbake (et sted passerte jeg tre ganger..) så tok jeg fram mobilen, hentet fram Endomondo, og fant gaten. Jeg visste jo ikke hvor i gaten hotellet lå, så det er en selvfølge at jeg da går feil retning (dette blir ikke så kort likevel). Men når jeg kom til enden av gaten og ikke noe hotell, så var det å snu og gå den andre retningen. Og plutselig så jeg hotellet ved siden av meg, slik 20-25 min etter jeg begynte å gå.. Jada!
Men jeg hadde god tid, så var ikke noe stress.
Jeg nevnte i forbifarten til noen at jeg hadde rotet litt.. med å finne fram til hotellet, og fikk et veldig godt tips til morgen etter, da brukte jeg 5 min å gå til stasjonen.

Da jeg bestemte meg for å dra nedover og skulle bestille togbillettene, så bestilte jeg tidligste toget dagen etterpå, dette pga overgangsreglene for NSB.
Ble toget fra Drammen forsinket så jeg ikke rakk toget videre fra Oslo S, så var det mange timer å vente på neste. Om jeg dro tidlig så gjorde det ikke å mye å vente noen timer. Å dra «midt» på dagen ville resultere i at jeg ikke var hjemme før sent på kvelden, om jeg ikke rakk toget fra Oslo S. Og en slik stressfaktor orker jeg ikke. Er ikke så glad i å reise i utgangspunktet, så noe ekstra stress har jeg ikke bruk for.
Jeg rakk toget med god margin, så jeg var på Otta tidlig, og der var Tore og Amanda og møtte meg 🙂
Siden vi var der tidlig dro vi opp til LB og familien og fikk hilst på de et par timer.

Så var det å dra hjem 🙂

Litt av hvert, igjen

Helgen ble akkurat som jeg planla, stille og rolig 🙂

Har fått strikket litt.. Jeg fant ut at jeg skulle strikke hver sin genser til barnebarna, til vinteren 2014/2015. Greit å ha et tidsperspektiv som er realistisk 🙂

Fant så fine mønster i et hefte, og bestemte meg for en (to) gensere der. For å få kjøpt heftet måtte man kjøpe garn, 4 nøster tror jeg det var. Jeg bestilte noen flere, for å ha litt å velge i.. Men om det er maskinen min eller hva vet jeg ikke, fargene var ikke slik som de så ut på nett, spesielt ene grønnfargen jeg ikke var tilfreds med. Den var veldig fin, men ble feil sammen med de andre fargene, og det jeg så for meg. Så da dro jeg på en lokal butikk og kjøpte et annet garn, og fikk akkurat slike farger jeg skulle ha.
Her er både det bestilte garnet og det nye

garn

Den rosa fargen var for lys, den grå var feil nyanse, og den grønne var for skarp. Den grønne som er nærmest er den grønne jeg kjøpte etterpå, som ble riktig.

Så langt har jeg kommet

viking ullgenser

 

 

Jeg har laget mat

Lørdag hadde vi burrito, jeg har brukt krydderet fra Old El Paso tidligere, siden jeg ikke har funnet annet krydder. Men nå hadde Santa Maria kommet med burrito krydder (igjen?) også, så valgte begge deler, for å finne ut hvem som var best.

burrito krydder old el paso burrito krydder santa maria

Jeg gjør det lettvint, steker kjøttdeig, har i krydder, har det i tortillalefser (kan ha i ost og/eller salsa også) legger de på stekebrett og har på ost. Steker/gratinerer i ovn på 200 grader i 5-10 min

burritos

Serverer med salat og salsa

gratinert burrito

 

Det var mest smak i burrito krydder fra Santa Maria, men Old El Paso krydder var sterkere. Jeg liker både mye smak og sterk mat, så slik sett skulle jeg hatt en mellomting.
Vet ikke hva jeg kommer til å velge neste gang, sannsynligvis blir det av begge da også, Ole Brum 😀

 

 

I dag ble det kjøttsuppe, koker nytt og «gammelt» kjøtt, grønnsaker, poteter, lager løksaus og krummer.

kjøtt suppe med krummer

Nok om mat, nå er jeg mett 🙂

 

Jeg og Amanda har vært rolige i dag, vært ute bare på små lufteturer. Tror ikke det blir noen tur senere i kveld heller, skal se på tv..

Fikk tilbake en del smerter i foten for en tid siden, nå er det så lenge siden jeg har hatt det så «galt», at jeg på en måte trodde det ikke kom tilbake.. Vet jo at det er som å tro på julenissen, men vet jo aldri hva som kan skje..
Nå er jeg uansett heldig, fungerer veldig bra til å ha CRPS, og klarer faktisk å ikke kjenne de daglige og vanlige smertene. De er der, men har blitt så vant til de at jeg egentlig ikke tenker så mye over det.
Nå har det vært mye sviende smerter, og brennende smerter, de andre smertene har blitt veldig forsterket også. Ikke så enkelt å la være å kjenne de, eller å fokusere på andre ting når det blir så intens, så har blitt en del klaging, men rekner med at det går «over» igjen denne gangen også.
Til og med dynen blir for «tung» til å ha på foten når det blir slik, men heldigvis sover jeg godt når jeg først sovner.
Det var kanskje ikke så lurt med den turen jeg hadde i går, men ble ikke verre etterpå, og turen var så bra og flott på alle andre måter.
Og så vet jeg også at jeg må «trene», ellers så stivner foten, og jeg får igjen mer smerter.
Har ikke peiling på hvorfor det ble slik nå, ikke vet jeg hva jeg må gjøre for at det skal blir borte igjen heller, annet en å ta tiden til hjelp, og være litt «forsiktig»…

Vi har hatt mye vind og varmegrader i dag, slik at alt av snø som kom er borte igjen, er bare mer vått ute. Må si jeg ser fram til det får tørket opp «litt» ute, og jeg får rensket hagen for hundemøkk, vårens drittjobb, bokstavelig talt.

Amanda har vært rolig hele dagen, men er vel snart tid for løpetid igjen også. Nå er hun forholdsvis rolig av seg til vanlig, men i tiden før løpetiden blir hun veldig rolig, merkelige hunden.

Bilde fra i går

Boerboel
Jeg er veldig glad jeg har en hund som Amanda, som er så tilpasningsdyktig, pluss at hun «hjelper» meg utrolig mye i det daglige med å «bare» være her.
Å ha noe/noen å være opptatt av er veldig bra for meg kjenner jeg, siden jeg er veldig glad i dyr og spesielt hunder, er det fantastisk å kunne ha en hund som ikke ha tur og trening hver eneste dag for å fungere.

 

 

Levende dyne

Levende dyne er neppe hva dere tror, det er ikke Amanda som leker dyne, men den nye dynen min som på forbausende vis ender i sengen til Amanda. Bare så synd jeg ikke ser den kryper bortover sengen, det skjer bare når jeg ikke er på soverommet, eller når jeg sover..

boerboel i seng

Jeg kikket inn på soverommet når jeg skulle dra i morges, så var snar om å hente «tyggeklut» til Amanda, og låse inn dynen min i safen. Neida, det med safen var bare tull, vi har jo ingen safe, så jeg låste dynen inn i våpenskapet, jeg burde sikkert gjort det hver dag..

Amanda er rolig for tiden.. såpass rolig at jeg synes det er «mistenkelig», noe som heter stille før stormen… Nå er hun ferdig med løpetiden så da blir hun vanligvis «seg selv» igjen nokså fort, så blir interessant å se. Hun har en del forskjellige perioder hun er gjennom, så får ta det som det kommer.

 

Det har vært «mye» CRPS i media siste tiden, noe jeg synes er kjempeflott. Skal oppdatere litt på CRPS siden her på bloggen med det første.

 

 

Plussmedlemskap

Tid for litt oppsummering av helg igjen.
Vi har gått en flott tur i dag, flott vær, og flott hund 🙂
Må si jeg trives veldig godt med hund på tur, det gir liksom litt ekstra, og enda litt mer ekstra med en Boerboel på tur. Vi hadde også sol og rundt -3 grader på turen, knall!
Jeg gleder meg til flere flotte turer framover, nå når det begynner å bli litt annet vær, og har en hund som ikke er valp lenger, så er det godt å kunne gå turer.

Vi har såvidt begynt å snakke om sommeren og turer, og teltturer… Blir spennende med Amanda på telttur, vet jo ikke hvordan hun vil reagere på å ligge i telt. Vi har hatt med hund på telttur før, med litt så som så resultat første gang, til at det gikk veldig bra neste gang. Spørs om vi må ha med eget telt til Amanda…. Neida, er et tremannstelt vi har, så blir vel plass til henne også… Men sovepose, der må hun nok ha en egen, og et skikkelig liggeunderlag.

 

Må si Amanda er en søt mini Boerboel 😉

Boerboel

 

 

Her er det en pust i bakken, bokstavelig talt. Amanda må ha fått noe å spise på, eller så prøver hun å etterligne en hamster…

Boerboel

 

 

Jeg har hatt besøk av J. Bäumer i helgen, et besøk som alltid er velkommen

J.Bäumer

 

 

Jeg har irritert meg litt over plussmedlemskap en stund, først var vg.no, de begynte liksom litt i det små, med en og annen «nyhet» som man måtte være plussmedlem for å lese. Men så syntes jeg at det ble bare mer og mer av det, og det irriterte meg bare mer!
Dette skriver vg selv om VG+

«Rykende ferske nyheter og lekre magasinsaker. Alltid oppdatert.
VG+ gir deg en tilbakelent og rolig leseropplevelse.»

Rolig? Vel, jeg gikk bare rolig over til Dagbladet.no, men hvor lenge skulle den roen vare? Ikke lenge, nå har forsyne meg de også lansert sitt plussmedlemskap, Dagbladet pluss. De skriver dette

«Her får du lese det mest eksklusive innholdet Dagbladet har: Vi gir deg utvalgte saker, de beste intervjuene og reportasjene fra Magasinet, i tillegg til engasjerende og nyttig forbrukerstoff.»

Engasjerende? Jeg ble så engasjert at jeg tok det med i et blogginnlegg, og gir de «reklame» 🙄
Vel, jeg kan holde meg til Nettavisen.no… Og bare irritere meg over disse plussene… Nå er det ikke hva det koster som er irriterende, for det er ikke så mange kronene. Men de kunne hatt sin egen nettside til disse plussene sine, og ikke blandet det inn i den vanlige nettutgaven av avisen sin, men da hadde de vel ikke fått den «reklamen» for plussutgaven de ønsker.
Nå finnes det heldigvis flere steder man kan lese nyheter på nett, abcnyheter.no er ikke så verst heller.

Ellers har jeg oppdatert CRPS siden min her på bloggen, med en link til en film. Film om ei som har CRPS, på norsk er så absolutt verdt å se, så sjekk ut siden.

 

 

 

 

 

Oppdatering på CRPS siden min

Har oppdatert CRPS siden min på bloggen, du finner den her CRPS.

Det er i hovedsak for å tipse om en CRPS gruppe på facebook, og en del linker angående CRPS. Det er masteroppgave med CRPS og TENS, og om Naltrekson/Naltrexone (LDN)

Fra tv2 nyhetene i dag:

Lever i smertehelvete

 

St. Olavs Hospital – Kronisk smerte påvirker hjernens form

St. Olavs Hospital – Kronisk smerte påvirker hjernens form.

Kom over en link inne på et CRPS forum på Fb. Veldig interessant lesing. Blir spennende å se hva resultatet blir.

Å leve med dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblemer kan være en utfordring, ikke bare for en selv men for alle rundt en også.
Men, det kan jo dukke opp en og annen morsom historie pga det også, om ikke annet så er det kanskje morsomt etter litt, om en husker det da…

%d bloggers like this: