reveskabb – Boerboelheidi

Nå er denne bloggen, og Amanda snart 3 år!
Bloggen startet jeg oktober 2011, og Amanda er født november 2011.
Amanda kom ikke hit før januar 2012, så jeg har stort sett hele livet hennes på bloggen her.
Ikke mange boerboel i Norge som har hele livet sitt på nett 🙂

De som har fulgt oss har fått med stort sett alt av ned og oppturer, sykdommer og skader, tiden som valp fram til unghund, og nå på tur til å bli en flott voksen boerboel tispe.

Mange av våre flotte turer, opplevelser og gleden ved å ha en boerboel.

De som har fulgt oss har også fått med at bloggen handler om litt mer enn hund, mat har det blitt litt av, få men gode oppskrifter.
Mine steg for steg oppskrifter på sokker ble en stor suksess ,(her er ett av de) det er vel ett/to av få innlegg om håndarbeid i denne bloggen. Tror ikke det kommer så veldig mange flere innen den kategorien heller, får se.

Geocaching har blitt en veldig stor interesse hos meg, som jeg startet med etter jeg begynte med bloggen, så der har jeg en del innlegg, og kommer garantert mange flere. Der er nok Amanda inkludert en del, det passer jo bra med hund og geocaching.

Jeg har wordpress tema på bloggen, og der følger det med et kontrollpanel som er fantastisk (nå er det sikkert slik andre steder også, men de har ikke jeg sett på samme måte)
Det er statistikk om «alt». Jeg kan se hvor mange som er inne og leser på bloggen hver dag, men ikke hvem 😛
Jeg ser hvilke søkeord som blir brukt for å få treff i bloggen, hvilke innlegg som blir lest mest, fra hvilket land treffene er og veldig mye annet.
Jeg har statistikk over alle innlegg, hvor mye og ofte de er lest, har fått treff osv, noe som gir meg en pekepinn på hva som er interessant å lese om i bloggen.
Statistikken skiller på 7 dager, 30 dager, kvartal, år og til alle tider. Jeg er ikke så ofte inne på de sidene, men et par innlegg har skilt seg litt ut i høst, så skulle inn å sjekke de, bare for å se. Og da begynte jeg å se litt nærmere på statistikken, og da blir det plutselig et innlegg på bloggen.

Boerboel er et ord som skiller seg veldig ut, naturlig nok.

CRPS er et annet, som kanskje ikke er så naturlig, har ikke skrevet så mye om det, men er kanskje fordi det ikke er skrevet så mye om det ellers heller, i Norge. Og folk som får CRPS leter ofte etter opplysninger på nett, og der kommer søkemotorer inn. Jeg lever stort sett bra med «min» CRPS, men vi er ikke så mange i Norge med den diagnosen, så greit å få spredd mest mulig informasjon om det.

Linn Berit sine saltbakte poteter med maldonsalt er ett av noen mat innlegg som skiller seg klart ut

Gyros og pulled pork er to andre, pluss resten.. Jeg liker å lage mat, men det blir oftere en katastrofe enn noe vellykket, og tro meg, det er ikke noe jeg skriver for å ha det morsomt.. noe familien kan skrive under på.

Men så er gleden desto større når maten smaker bra.. Jeg laget forøvrig hjemmelaget blomkålsuppe denne uken, helt fra bunnen av, fulgte oppskriften til punkt og prikke, men den suppen kommer ikke til å bli laget her mer.. kommer heller ingen oppskrift på bloggen, posesuppen smaker bedre!

Innleggene om skabb (reveskabb) på hund (Amanda) har vært flittig lest, spesielt det med alle bildene i. Det var en forferdelig tid, å se at Amanda hadde det så ille og ikke kunne gjøre så mye med det. Den lettelsen når det var skabb, puh! Skabb er ikke så ille i det hele tatt, og finnes bra medisin mot det.

Sikkerhet og hvordan sikre hund i bil er tydeligvis et tema som mange vil lese om, håper bare de gjør noe med det også, og ikke bare leser.

Urinveisinfeksjon hos valp har jeg skrevet en del om, og det ser jeg blir lest igjen en del nå. Det er veldig vanlig, men jeg visste ingenting om det før jeg fikk Amanda, så er greit å opplyse litt om det.

Innleggene mine om saken med boerboel i Sverige, med mistanke om rovdrift og avl på aggressive boerboel og mye annet dritt (kan lese innleggene her og her ) har vært flittig lest ser jeg, og det er flott med tanke på at mange valper har blitt solgt til Norge.
Om mannen får forbud mot å drive avl eller å ha hunder gjenstår å se, ettersom jeg forsto så har han ikke hatt tillatelse til å drive avl i det hele tatt..
Heldigvis er det godt kjent i miljøet hvem denne personen er, og hvilke hunder det gjelder.
Håper bare ikke det blir slik at personen får forbud mot å drive avl eller å ha hunder i ett land, og fortsetter selv eller med andre personer i samme/andre land, men det blir uansett så gjennomsiktig at det blir enkelt å avsløre.

Fødselsdagskake til hund er også lest en del, hvem vil vel ikke ha en egen kake til hunden?

Så er det en del innlegg jeg ikke forstå hvorfor de har blitt mer populære enn andre, tilfeldig kanskje.

Når jeg startet å blogge viste jeg ingenting om å blogge (som om jeg vet så mye mer nå), men det var forbausende morsomt, og det har det fortsatt å være.

Som jeg har skrevet om før, bloggen min er for «snever» til å noen gang bli en stor blogg, men siden den er så spesifikk på bl.a boerboel får jeg mange treff på mye som har med boerboel å gjøre, og en del annet med hund.. Og, hadde det ikke vært for rasen boerboel, så hadde jeg neppe begynt å blogge noen gang.

Bloggen vokser sakte, den er allerede større enn jeg noen gang trodde den skulle bli. Jeg har lært at sommer er dårlige tider for blogging, vanligvis.. Men jeg blogger stort sett som vanlig da også, blir kanskje litt færre innlegg.
17 er det minste antall blogginnlegg jeg har på en mnd, og da har det stort sett vært sommer ser jeg. Er det lite blogginnlegg ellers så er det mest sannsynlig fordi det skjer noe spesielt med Amanda eller jeg er ekstra opptatt av noe.. har det ikke blitt skrevet om på forhånd eller underveis, så kommer det sannsynligvis i ettertid.
Når høsten kommer går trafikken stort sett gradvis oppover igjen

Selvsagt er det morsomt når det er mange som leser bloggen, hadde jeg ikke syntes det kunne jeg skrevet lukket blogg, men samtidig har det ikke så mye å si antall lesere for meg, jeg skriver uansett 😛
Og det å ha en blogg om hunden fra første dag er mange ganger gull verdt. Jeg kan gå tilbake for å «sjekke» både det ene og andre. Har selvsagt diverse oppskrevet andre steder, men noen ganger kan det være like greit å sjekke bloggen.

Her er en del bilder av Amanda (og deler av Amanda) fra den perioden hun var syk. Alt tilsier at det var skabb hun hadde, spesielt siden allergiprøven hun tok var fine, og viste ikke spor av allergier!
Mange hunder med allergi kan leve et bra liv, det finnes medisiner, vaksiner og mye man kan gjøre for å lette hverdagen til en hund med allergi, men takke meg til en hund som har fått skabb.
Selv om en hund med skabb kan bli svært syk og få mange plager/ha det vondt, så finnes medisiner, og det er noe som går over, hunden blir frisk igjen.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle legge ut disse bildene av Amanda, men samtidig så vet jeg de kan være til hjelp for andre. Jeg vet ikke hvor vanlig det er med skabb på hund, men jeg vet at det er en del hunde som får det, og kan være greit å se bilder av hund med skabb.
Når en hund får kløe og intens kløe, er det veldig greit å oppsøke veterinær, det kan være så mangt, og ikke alt som er like enkelt å finne utav med det samme. Mye av utslettet likner mye, og når de først har klødd en del blir det sår og skorper

Reveskabb kan smitte lett til hund om alt ligger til rette. Amanda har nok fått skabb fra oppi skogen her, selv om det ikke er utenkelig at det kan være fra hagen.. Husker de to gangene jeg har sett rev med skabb hjemme her, ene hadde knapt nok pels igjen på kroppen, og bare litt ytterst på halen, var vondt å se. Det er mange år siden, i hagen her.

Amanda hadde et par dager som var verre enn det vises på bildene her, spesielt labbene hennes var utsatt, de var jo så lett å komme til for å bite på, og hun beit og gnagde på labbene sine.

Pelsen ble stedvis borte, mange steder ble den veldig veldig tynn, noen steder helt borte. Huden ble helt svart på mesteparten av kroppen, og så begynte flassingen. Har vel aldri sett eller hørt om en hund som flasser så ekstremt. Attpåtil kom den vanlige røyteperioden, så Amanda hadde en periode der hun ikke kan sies å være så veldig vakker..
Ørene ble helt svarte også, det var spesielt å se på når man fulgte med fra dag til dag.

Når Amanda fikk medisin mot skabb så gikk det egentlig veldig fort fra kløen ga seg, bortsett fra de få dagene der det ble mer intens, men det er helt normalt.
Jeg ser at bildene ikke viser hvor ille det egentlig var på kroppen, men det er egentlig like greit, det var til å grine av..