Jeg har også bestemt meg

Jeg leste så treffende og god en «Mening» i VG for litt siden, du kan lese den her, meninger/pokemon-go (vg.no)

Jeg fulgte «litt» med da det begynte, og fant ut hvordan man kunne laste ned og spille før det ble lansert i Norge. Jeg så litt på det, og utifra hva jeg hadde lest så konkluderte jeg med at dette ikke var noe for meg. Ikke for det at jeg ikke liker spillet, jeg vet at jeg sannsynligvis hadde blitt så hektet på det at det hadde gått på bekostning av andre ting.
Pokémon -go er et spill som hadde passet meg perfekt, jeg synes det ser fantastisk morsomt ut, og til mer jeg leste om det, til mer morsomt så det ut..

Nå før vi dro til Lofoten tenkte jeg at det var jo en fantastisk mulighet, siden vi skulle dra så langt uansett, tenk på alt jeg kunne spille! Og alle figurene jeg kunne fange! Heldigvis tok det meg ikke mange sekunder å innse at det hadde blitt lite morsomt.

Dataspill og mobilspill er for meg nesten det samme.. en gang i tiden spilte jeg «Travian», det var (er?) et veldig morsomt spill, og jeg spilte.. jeg ga meg til slutt, etter å ha samlet opp tropper og sendt ut i angrep.. det er en annen historie. Men lovte meg selv at jeg ikke skulle begynne med noe slik dataspill mer.

Facebook har jo spill.. jeg spiller ingenting der, lenger.. Har spilt noen spill i perioder for lenge siden.., mest «Mafia wars» og litt av andre. Heldigvis gikk jeg ikke så opp i de spillene, og kunne avslutte greit.

Så kom «Angry Bird».. sukk! Ikke nok med at jeg skulle klare alle nivåene, men jeg skulle ha alle stjernene også, det gikk bra, lenge.. En kveld avinstallerte jeg hele spillet, jeg ble så irritert på en av fuglene at det ikke var helt bra 👿

Og fant ut at jeg klarer meg godt med ett spill på mobilen, og det er yatzy! Veldig greit tidsfordriv om man trenger det en sjelden gang.

Joda, jeg har Geocaching appen på mobilen, men det er en hobby, en livsstil, og ikke noe som ødelegger hverken det ene eller det andre for meg ang tiden.

Jeg er sikker på at Pokémon-go er et fantastisk morsomt spill, om man spiller på et fornuftig nivå, men jeg har bestemt meg for aldri å spille det, siden jeg allerede før jeg har spilt ser at dette er ett av de spillene jeg vet jeg kan bli fullstendig hektet på. Og det er heller ikke til å unngå å se at det er en del uheldige episoder når man leser om spillet, og flere blir det garantert.
Men det positive er at mange som knapt nok gikk ute tidligere, nå må ut å gå. Kommer seg ut, får trening, treffer andre som driver med det samme osv. Det blir jo sosialt også, håper jeg.

Jeg har flere ganger i sommer fått spørsmål om jeg spiller Pokémon-go.. kanskje ikke så rart når man vandre rundt omkring med mobil og ser seg rundt.. Folk blir faktisk nesten forbauset når man sier nei.. men når man sier man leter etter en cache, så forstår de fleste litt mer. En vi møtte, som ikke spilte hverken Pokémon eller så etter cacher, syntes vi hadde gjort et bra valg siden det var cacher vi så etter 😀

Jeg synes egentlig ikke så mye om at folk tror man spiller Pokémon bare fordi man går med mobil.. for noen kan det kanskje synes mer «legalt» og at man ikke trenger være så forsiktig lenger, siden «alle andre» oppfører seg rart.. men jeg synes ikke det. For meg er Geocaching litt mer seriøst, det er ikke bare et spill.
Jeg vet også at mange kombinerer de to, og det var jo det jeg hadde i tankene før fornuften kom tilbake.. Nå kan de fleste helt sikkert spille fornuftig når de spiller Pokémon, men det hadde sannsynligvis ikke jeg klart.
Hva skjer til vinteren, og til sommeren igjen, er Pokémon-go bare en flopp? Slik som internett var? Eller er det noe som er kommet for å bli?, slik som internett.. Jeg tror Pokémon-go kommer til å dabbe av, men jeg har tatt feil før..

Event, premier, cacher på fjellet og gretne syklister på Dovre

Dette blir et langt innlegg.. skal prøve å dele det opp i bolker.

Med barn på bobiltur

Vi hadde med eldste barnet på bobiltur denne helgen, syntes det var greit å ha med et av barna. Ser det blir skrevet en del om barn og barnebarn i bobiler, vi har jo hatt med barn i bobiler før, men ikke denne. Vi har jo plass nok, og det ble veldig vellykket. Senere blir det nok barnebarn med på tur også.

Vi startet litt etter jobb på fredag, stoppet på «Amandas plass» og Amanda spiste middag og luftet seg. Etterpå var det å kjøre til Otta å plukke opp LB (datteren).
Målet denne kvelden var Dovrefjell, der vi skulle overnatte, og på event dagen etter.
På tur opp til fjellet skulle vi finne noen cacher, ikke mange vi hadde igjen der, men var kommet et par nye siden sist også.
Det gikk veldig greit, kjørte plutselig forbi en av de.. men den fant vi ut var grei å ta når vi kjørte nedover igjen på søndag.
Tore og LB snakket om å ta en liten avstikker før vi kjørte opp, men jeg syntes ikke så mye om den ideen (og angret senere, når det gikk opp for meg at det var flere enn 1-2 cacher som jeg trodde)
Vi stoppet å spiste middag på tur oppover, var så mange spiseplasser på Dombås at det ble nesten vanskelig å velge (jeg vant), og middagen ble biffsnadder!
Vi kom opp til en nesten ny og flott rasteplass, og kjørte tilbake litt for å stå litt diskré til. Jeg synes ikke så mye om å parkere helt inn til bord, benker og toalettanlegg, man kan ta litt hensyn.

Vi kom oppover i god tid, og satt å koste oss med litt snop og vin, slik man gjør med barn på tur.

DSC_0007(2) (800x450)

Jeg ser at boksen med smågodt har minket litt siden vi åpnet den..

——————————————————————————————————

Event om lørdag

Lørdagsmorgen sto vi opp, ordnet Amanda og luftet henne. Spiste frokost og tok det med ro litt. Vi hadde så god tid at vi kjørte opp til der eventet skulle være litt tidlig. På turen fikk vi tatt noen cacher

DSC_0014 (800x450)

DSC_0015(1) (800x450)

Vi fullførte ikke ene serien vi begynte på, så den må vi tilbake for å ta senere (Mehøi)
Klokken elleve ble vi ønsker velkomne av CO, og fikk litt informasjon, bla om de nye cachene over Dovrefjell, kaffepausen og premiene, det hørtes ut til å være noen fantastiske premier, jeg har aldri vært borti noe slik før.
Det hadde ikke stått noe om felles ftf eller noe slik så vi spurte om det, vi fikk ikke noe klart svar på akkurat det, og jeg kommer ikke til å logge ftf på andre enn de vi var ftf på. Det føles mest riktig denne gangen, og var uansett ikke så mange, ikke synes jeg at det er så viktig heller.
Vi dro nå avsted for å lete etter cacher og det gikk strålende, gode koordinater og greie cacher. Plutselig oppdaget vi at klokken nærmet seg pause, så vi la inn koordinatene på GPS’ene for å finne stedet, og la i vei.. Etter litt stusset vi på at vi ikke så noen andre, og jeg sende en mld.. Snakket etterhvert med en av de andre deltakerne på mobilen, og etter litt så viste det seg at vi var på ville veier. Heldigvis hadde vi ikke gått så langt, og etterhvert samlet vi oss der vi skulle ha en pause.
Det ble kaffe, saft og nystekt gjærbakst, smakte veldig godt. Og så nærmet det seg trekning..

DSC_0023 (800x450)

Ikke sikker på hvor mange vi var, mangler ihvertfall to på bildet ser jeg.
Angrer på at jeg ikke tok bilder av alle premiene, men fikk nå bilde av det jeg vant. Premiene var sponset av Garmin, så det var jo litt preget av det 🙂
Jeg vant en softshelljakke, og den passet meg helt perfekt! Er av den typen som jeg liker godt. (Er forresten en Stormberg jakke)

IMG_0706 (719x800)

Jeg vant en lue og noen lanyard (ga bort et par av de)

IMG_0707 (800x522)

Jeg begynte å kjenne meg veldig glad, jeg har vanligvis ikke noen vinnerlykke, og her hadde jeg flere premier!

Så vant jeg en hettejakke, akkurat slike jeg liker veldig godt, og da syntes jeg nesten at det begynte å bli «flaut»

IMG_0698 (533x800)

LB og Tore vant også hver sin lue, og Tore vant maken hettejakke som meg, snakk om heldig familie 🙂

Så var det hovedpremien, det var en GPS!
Jeg syntes det var en veldig flott premie, og ikke nok med at det var en GPS, men vinneren kunne velge mellom tre forskjellige som lå der. Jeg synes det var fantastisk bra gjort av CO som fikset slike premier, flaks for oss som var der så var det ikke annonsert på forhånd hvilke premier det var.

Spenningen steg når hovedpremien skulle trekkes, og det ble meg.. Det overgikk hva jeg hadde ventet, jeg var jo så tilfreds med de premiene jeg hadde fått, og så vant jeg en GPS!
Jeg var litt i tvil om hvem jeg skulle velge, og husker dessverre ikke navnet på de alle, en av de var ny i fjor, med knapper.. de to andre er nye nå i sommer, med touch skjerm. Jeg måtte få litt hjelp for å velge, var litt usikker etterpå om jeg hadde valgt riktig, men etter litt så kjente jeg at jeg hadde valgt riktig.

GPS’en jeg vant er denne (garmin), jeg har ikke hverken sett eller hørt om den før, men så er den veldig ny også.

eTrex Touch 35

eTrex Touch 35 (som jeg vant ihvertfall) er preprogrammert med TopoActive Europe-kart (46 land), helt fantastisk!
Jeg er jo så tilfreds med den GPS’en jeg har fra før, men ser jo at det kan være greit å ha begge to, pga forskjellen på størrelsen bl.a

Garmin montana og eTrex touch 35

Montana til venstre, og eTrex touch 35 til høyre.
Jeg har hatt på beskyttelsesfolie på montanaen, og skal ha på den andre også. Montana er jo også med touch skjerm, og jeg liker det veldig godt, har ikke hatt problemer hverken med regn eller snø, går like greit å bruke den.

Etter pausen fortsatte vi på de nye cachene, hadde vel igjen fire stk. Vi hadde gått en del til noen av de andre, men alle lå veldig greit til. Når vi kom bort til der de to siste var så fant vi ut at vi skulle ta den siste først, og så kjøre bort til den nest siste, siden det var så grei en vei bort der..
Når vi hadde kjørt et stykke oppdaget vi en flokk med folk litt lenger borte, og siden det hadde vært åpning av en tur og sykkelsti denne helgen, så antok jeg at disse var en del av de som var med på det. Når vi nærmet oss så syntes jeg de sto litt «merkelig», de hadde spredd seg utover hele bredden av veien og litt til bortover en «skulder», de sto der med syklene sine og sperret veien, bare ventet på oss så det ut som. Vi stoppet nå opp (nå skulle vi ikke lenger uansett), hadde ned vinduet, og før vi i det hele tatt fikk summet oss så kom det: «det her er ingen bilvei!» Kan ikke akkurat si det ble sagt i noen hyggelig tone, og det ble ikke resten av det de sa heller. Jeg ble mildt sagt forbauset, og vi sa bl.a at det sto ikke noe skilt noe sted, ikke om sykkelvei, forbud med bil eller noe. Hva de mumlet videre vet jeg ikke, for de dro alle sammen før vi kom oss ut av bilen, det hadde jo vært litt interessant å hørt hvorfor det ikke var lov å kjøre der med bil.
Må innrømme at jeg ble litt irritert etterpå, spesielt siden vi faktisk er litt opptatt av hvor vi kjører og hvordan vi oppfører oss der vi er, og vi retter oss alltid etter lover og regler.
Om disse her virkelig trodde at de kunne nekte oss å kjøre der, og at ingen biler kunne kjøre på veien, eller de alle sammen bare var sure og grinete vet jeg ikke, men det er uansett ingen god måte å møte turister eller andre på.
Men det er jo i slike og lignende tilfeller det er greit å ha et dashbordkamera/frontkamera i bilen..

Her er forresten kartet hvor vi var ang dette møtet. Vi kjørte oppover fra a til b, og så videre til c, hvor vi møtte disse folkene (trykk på kartet for å få det større)

Dovrevei

Nå var vi heldigvis ferdige på Dovre og skulle videre, akkurat da kjentes det godt 😆
Bortsett fra den lille episoden med «veipolitiet» på sykkel, så hadde turen vært veldig bra, og fremdeles hadde vi igjen mesteparten av helgen.

Jeg hadde tenkt å skrive hele innlegget på en gang, men det begynner å bli langt, så jeg deler det i to, resten kommer i neste innlegg, sammen med noen flere og interessante bilder..

Cacher, rating, logger og litt til

Det er ikke alltid så enkelt å finne cacher, men det er heller ikke alltid så enkelt å legge de ut.
På en måte syntes jeg det var enklere først på, men etterhvert som jeg har lagt ut noen, og litt forskjellige cacher så ser jeg at det er veldig store variasjoner på hvor enkel/vanskelig andre synes de er.
Jeg har fått en del tilbakemeldinger og logger på noen av cachene mine, stort sett går det på at de skulle hatt større vanskelighetsgrad. På et fåtall av de er jeg veldig enig, andre er jeg ikke enig.
Jeg har forøvrig et par cacher jeg har tatt i veldig godt i vanskelighetsgrad også, som jeg ser i ettertid ikke skulle hatt den som er, men det er ikke over tre, og da får de bare være.
Man kan forandre vanskelighetsgrad og terreng i ettertid (jeg var litt i tvil), men det er ikke noe man bør gjøre uten at det er en god grunn til det synes jeg.
Jeg har sett en del diskusjoner på dette med å forandre cachen når jeg søkte på det.. og ser at det ikke alltid er like populært, noe jeg ikke har problemer med å forstå. Men likevel så kan det i noen tilfeller være greit å gjøre det, om man har bommet grovt..
Nå har ikke jeg noen unike kombinasjoner av hverken det ene eller det andre på mine cacher, så slik sett skal det godt gjøres å ødelegge statistikken for noen.
Det vil alltid være individuelt mye av dette med gradene på dette med vanskelighet/terreng, selv om man bruker skjemaet man kan fylle ut også..

Jeg har lagt ut en del cacher, vanlige, kjedelige, morsomme, bittesmå, rare og litt til, loggene er da ofte litt ettersom hvilken type cache det er. Noen av de er det ikke så mye mer å skrive i loggen enn «takk for cachen» eller et smilefjes. Om det ikke skjer noe spesielt når man skal ta den eller noe..
Jeg la ut starten på en powertrail i sommer, og det er jo typisk TFTC eller :-), en del skriver litt mer på første eller siste cachen, noe som er veldig koselig.
Men det var en cacher som bemerket seg litt ekstra på powertrailen..
Trodde ikke jeg skulle sitte å følge med og vente på neste logg av en person i trailen, men det gjorde jeg. Smilebåndet strakk seg en del ekstra underveis i lesingen av logger, og det var underholdende å lese fortsettelsen. Slik gjør det litt ekstra morsomt.

Har skrevet om logger før i sommer også (og om mye av det andre jeg skriver om her..), jeg setter pris på alle logger, men ikke til å komme fra at det er en del som utmerker seg med veldig gode og/eller morsomme logger. Det er jo i perioder veldig morsomt og spennende å lese loggene som kommer inn.
En del nick fester seg, noen fordi de kommer igjen en eller flere ganger, noen fordi de skriver bra/morsomme/spennende logger.

Jeg synes ihvertfall fortsatt at dette er veldig morsomt, og synes vi i Skjåk har klart å få til mye i løpet av kort tid. Ikke om å gjøre å bli størst eller best, men å finne sin egen sti..

geo

Travaleg cache

Mistet litt oversikten på mailer i dag, men har blitt en del. Først sende jeg inn 11 cacher, som alle ble publisert etter kort tid, og så begynte mailene «funnet» å komme.
Overraskende nok ble de jeg trodde skulle være veldig vanskelig å finne funnet av alle jeg vet om var der, så på de to har jeg sannsynligvis bommet med vanskelighetsgraden.
En annen satte jeg etter å ha tenkt meg om, på 3, men syntes det var å «ta i» litt mye, ingen har funnet den enda.. og er mange som har lett, flere ganger. Min første tanke var da koordinater, men viser seg at de er innenfor hva som er godtatt, veldig godt innenfor også. Med GPS en gang og mobil noe senere ble den sjekket.
Alle cachene ble sjekket fire ganger med to GPS’er når de ble lagt ut, men kan jo være noe som forstyrrer. Blir litt spennende å se når den blir funnet første gang, siden den ikke er så vanskelig..
Det er ikke enkelt å finne riktig vanskelighetsgrad og terrenggrad, jeg går ofte utifra meg selv.. et system som ligger inne på geocachingsiden, og cacher jeg har funnet selv, men likevel så blir det noen ganger litt feil, og andre ganger helbom.

En annen ting jeg har merket meg er at jeg bør sjekke et litt større areal når jeg legger ut en cache, siden noen av loggene jeg får inneholder funn av en del annet en cachen.. Jeg finner et sted som ser bra ut, og legger cachen der, tenker ikke å se etter hvordan omgivelsene ser ut ellers.

Ble ikke noen tur på Amanda i dag, siden jeg somlet så med alt annet. Men vi har hatt et par turer i hagen, siste turen ble visst litt mye, når vi kom inn igjen så gikk Amanda å la seg, og har ikke sett henne etterpå.

boerboel

boerboel

Har sagt det før, men sier det igjen, er så godt å ha en hage man kan leke, trene.. og herje i.

Nå er det igjen en uke av skoleåret, og dermed en uke med «vanlig jobb» for meg. Det blir litt godt å gå over i «sommermodus», heldigvis gikk det greit første året på nytt sted i fjor, så da satser jeg på at det gjør det i år også.

Kaos kom i kveld, men nå er han ute å leter etter cacher.. Han skal være ca 2 1/2 uke, synd ikke såret er helt grodd, men får bare ta det rolig. Kan gå noen småturer nå, og det hjelper jo på mye.
Skal se om jeg får lagt ut bilde v hvordan han er nå, i forhold til hvordan han var.. i morgen, om jeg husker på det.
På en måte ser han ikke så bra ut nå, men med tanke på hvordan han så utså er det kjempeflott!
Hadde f.eks Amanda fått et slik sår som Kaos har nå, så hadde jeg syntes det var fælt, så er rart hva man «venner seg til»

Gullbost, cacher og bein

Det ble ikke noe grilling denne helgen heller. Men jeg har vært i garasjen og tittet på grillen, åpnet den for å se hvordan den har det.. så nå venter jeg bare på at sommeren skal komme!
Det kan se ut som det blir lit bedre vær, søndag om en uke er det meldt 15 grader 😀

Plenen vokser, vil si gullbosten vokser og formerer seg. Jeg klippet plen i går, og gullbosten bare bøyde unna, for så så sprette opp igjen bak meg. Jeg har kjøpt noe plenrens, men faren er vel at om jeg strør på dette så blir det bare jord igjen.

Vi tok en tur for å legge ut noen cacher i går, det ble faktisk en del. Det ble kjedelige cacher på rasteplasser, slike som får flest logger.. det ble litt mer utfordrende cacher, også på rasteplasser.. kan vel si det slik at det ble en fin blanding av cacher etterhvert, fra de bittesmå i ene enden, mellomstr i midten, og de «vanlige» boksene.
Siden jeg liker å finne varierte cacher, så prøver jeg å variere litt selv også.
Når man er på gjennomreise er det greit med enkle cacher man bare kan «plukke med seg», men er veldig morsomt med en eller to som man må lete litt etter, eller tenke litt for å finne ut hvor er. Det er også veldig morsomt med cacher som overrasker når den dukker opp.
Jeg er litt spent på ene cachen som ligger veldig fint til, jeg har lagt til parkeringskoordinater, og er ikke mange meter å gå. Jeg mener selv at stedet og cachen er verdt et besøk, men har en mistanke om at det er den cachen av alle jeg la ut i går som kommer til å få minst besøk. Man ser at den ikke ligger klin inntil veien, og da velger folk den bort. Tror det er snakk om 170-200 m, og det er sti helt fram til cachen (og videre), men dessverre så er det for mange for langt å gå.

Nå i dag skal jeg få ordnet litt hjemme, gått en liten tur med Amanda, og ellers er det svært lite planer. Regner med at dagen går bra fort unna uansett.

Amanda liker ikke så godt tyggebein, merkelig nok, skulle tro at når det kan spises så går det ned.. Vi kan ha liggende tyggebein på gulvet i dager og uker uten at hun bryr seg, men det er da like greit.
Nå før helgen var Kaos her noen dager igjen, og han har tyggebein. Han spiser vel ikke så mye av de hele tiden han heller, men «tuller» litt med de.
En morgen jeg og Amanda kom fram i stuen (etter Kaos hadde gått ut) så lå tyggebeinet på dynen hans, Amanda tok beinet, oppi sofaen med det, og da var det ei som gnagde godt en stund.

tyggebein

Legge ut en powertrail

Dagen i dag startet med regn, og var bare grått og trist ute, men så forandret det seg, og ble veldig bra til slutt (sier litt om hva man er vant til).
Vi skulle sjekke cacher i dag, på powertrailen, så utstyrte oss med GPS’er, notatbok, penn, drikke osv, og dro avsted.

Tidligere hadde vi tatt to og to koordinater, med to (forskjellige) GPS’er, sammenlignet, og tok de koordinatene som var like eller mest mulig like. Og la de på nytt inn på excel, laget til «noe» så koordinatene kom inn på GPS’er igjen, da hadde vi bare en koordinat på hver cache. Så var det bare å gå inn på veipunktstyring på hver enkelt cache, og det er her spenningen begynner.

Det gikk veldig greit, en stund.. Vi kom til et sted som vi begge kjente igjen, men problemet var koordinatene. Vi sto ca 10 meter fra cachen, og det synes jeg er for mye.
Selv om vi visste hvor cachen var og alt det der.. så fant vi den ikke. Jeg tenkte at det  ar dumt vi ikke hadde med ekstra cache.. men kan jo ikke bare legge ut ny heller, i tilfelle den andre dukker opp.
Etter litt om og men så gikk vi til koordinatene, selv om de var 10 meter unna, og der var cachen.. så mye for hukommelsen, men greit å se at koordinatene stemmer.

Det gikk veldig bra ellers, var en cache som var litt for mange meter feil på, men det var en vi hadde mistanke til på forhånd.
Noen cacher fant jeg ikke første gangen, men andre gangen jeg så etter, selv om de lå synlig.. Har vel litt med cachene å gjøre.

Etter litt så forsvant Tore tilbake, og jeg tuslet meg over Åsen alene, men jeg tenkte på elgen som sto litt lenger nede, ved en cache.. Men det er jo greit at noen passer på cachene 😀

Litt snø over der enda

skjåk powertrail

Jeg var jo så opptatt av naturen rundt meg at jeg ved to cacher gikk forbi, og måtte snu for å gå tilbake.
Mange synes powertrailer er kjedelige, og bare fyll til statistikken, men det kan bli både fine, morsomme og spennende opplevelser langs en powertrail, litt ettersom hva man gjør det til selv også. Denne powertrailen har ihvertfall mye flott natur.
Jeg vet enda ikke hvor mange cacher Skjåk powertrail blir på totalt sett, men skal uansett ha alle som skal være klare til eventet innsendt senest neste helg.

Geocaching fra Skjåk til Lofoten og hjem igjen

Vi bestemte oss for å dra til Lofoten i påsken, målet for turen var å besøke far min, og når vi først var etter veien så skulle vi ta noen cacher også. Det er 260 mil tur/retur så burde bli noen cacher.. Med samme tur friskt i minne fra i fjor sommer, når det ble 13 cacher til sammen, så måtte vi finne flere denne gangen tenkte jeg. Nå var det jo litt «dum» årstid å dra på også når det gjelder å finne cacher, da mange er utilgjengelige enda. Men det måtte da bli noen på turen denne gangen også, 14 stk burde vi få til.

Det begynte ikke så bra, vi hadde god tid på reisen, men det var meldt dårlig vær over Saltfjellet, så om vi ikke skulle vente en dag ekstra med å komme over så kunne det ikke bli noe caching sør for Saltfjellet. Hadde vi ikke kommet over på lørdag, hadde vi måttet vente til mandag.. Og så har vi Vestfjorden etterpå..
Vi duret oppover, sjekket ikke noen cacher eller hvor det skulle være cacher før vi var over Saltfjellet (haha..) Fant oss en rasteplass på andre siden og tok tidlig kveld der. Når vi sjekket så så vi at det var en cache på den rasteplassen vi var på, og bestemte oss for å ta den morgenen etter før vi dro, som sagt så gjort (GC3FVRA).

Jeg skulle jo ikke over Vestfjorden før mandag, dette også pga vind, så da hadde vi plutselig veldig god tid, og vi fant en del cacher. Noen vanlige, noen morsomme og noen fine.

Det viste seg gang på gang å ha meg som kartleser i bilen fungerte svært dårlig, jeg valgte ofte den veien jeg syntes så grei ut, eller som passet best.. Hvilken retning veiene går er for meg ikke så viktig, men som jeg sa, er det valg mellom to veier så er det 50 % for at jeg har rett 😆
Litt mindre sjanse for å få rett om det er et kryss og tre veier, der bommet jeg grovt, men den veien vi egentlig skulle kjøre, og som vi også kjørte etter litt, den egnet seg knapt nok for vanlige personbiler, og ihvertfall ikke for bobiler.
Det er godt jeg har en mann som har humoristisk sans og mye tålmodighet, tror ikke det sjanse for å få jobb som kartleser andre steder.
Og for de som tror jeg tuller, det gjør jeg ikke. Jeg prøver også å finne riktig vei og/eller retning, men samme hva jeg prøver så blir det ofte feil.. Det er det samme med høyre og venstre til vanlig, men som sagt, ofte er det 50 % mulighet for å få riktig.
Ikke blir jeg det minste fornærmet eller sur om Tore plutselig stopper for å sjekke hvor vi er eller hvor vi er på vei heller, noen ganger synes han at det stemmer svært dårlig hvordan det ser ut i forhold til hvor vi skal.
Men, det har ført til en del morsomme episoder, noen av de har kanskje vært mer morsomme etter litt..

Jeg har ikke tenkt å skrive om så mange enkelt cacher, men blir noen. Allerede ved neste cache hadde jeg bygget opp forventningene, siden det var en 5/1 1/2. (GC3EP5N)
Med tanke på hva jeg kan slite med 1 1/2 på vanskelighetsgraden, så er det spennende med de fra 3 og oppover. Denne fant vi enkelt, måtte lete litt, men var ikke så mange steder å legge den på, og plutselig så jeg den. Ble ikke skuffet, men hadde kanskje forventet å bruke litt mer tid. Morsomt var det nå uansett.

Var noen ganger Tore fant cachen der jeg allerede hadde sjekket.. (egentlig litt for mange ganger) Så jeg må nok sjekke litt mer grundig noen ganger. Jeg farer veldig ofte fort over der jeg tror den kan være, og så går jeg mer grundig til verks etterpå. Det er jo også litt morsomt å være den som finner den når man er to eller flere også, spesielt når man ikke finner den med det samme. Men etter enda litt lenger tid er man bare glad den blir funnet, uansett hvem som finner den 😛

Mange av cachene vi tok var ikke funnet på lang tid, noen mange mnd, noen ikke siden fjor høst, da var det ekstra morsomt å finne de. Grunnen til at de ikke var funnet var nok forskjellig, noen trodde sikkert at de ikke kunne finnes når det var snø, noen lå litt «langt» fra veien, noen har kanskje blitt lett etter, men ikke funnet, og ikke alle som logger DNF, dessverre.

Noen cacher måtte vi gå et stykke for å finne, noen var det veldig dyp snø fram til, noen måtte vi klatre etter, i snøkanter.

Jeg kan bare tenke meg til hva andre tenkte når 1-2 personer kommer ramlende ned fra skogen, bortetter skogsvei, opp fra grøften osv osv.. Noen ganger hadde jeg ærlig talt mest lyst til å gjemme meg, men jeg kjenner jo ikke noen der så pytt.
En av episodene var litt «hva gjør jeg nå», jeg fant cachen, satte meg på huk nede ved trappen (den var under en trapp ved en kro..) og mens jeg satt der så kom det ut en mann, som stilte seg opp for å røyke.. Jeg la cachen på plass (han så ikke under trappen der han st0) så reiste jeg meg opp, lot som ingen ting og gikk bort til Micro, så kjørte vi 😆
En annen episode var under en stor bro på en gang/sykkel vei, cachen var selvsagt under der, og med strekkmetallgreier. Mens jeg satt å logget kom det mye folk, ikke kunne jeg krype lenger under bruen heller, og ikke kunne jeg reise meg opp, så da satt jeg der da..

Det var mange fuktige logger på denne turen, ikke så rart etter vinteren. Noen var klissvåte også, og en del loger som var fulle. Så at flere hadde skrevet om fulle ligger, så håper de blir vedlikeholdt snart, siden «sesongen er i gang».

Vi fant flere cacher på bakken også, prøvde utifra koordinater, beskrivelser og stedet å legge de på riktig sted.
Vi fant også cacher som tydelig var flyttet fra der de egentlig skulle være. Hverken beskrivelse, hint eller koordinater stemte. Og er tydelig at noen prøver å «gjemme» de, det er synd, for når man legger ut en cache så er jo hint og vanskelighetsgrad etter hvordan man legger den ut, og plutselig kommer det noen som gjør at det blir feil.
Noen ganger er man også litt uenig i terreng og vanselighetsgrad, men slik vil det alltid være, jeg synes det er greit et det er en halv/hel «stjerne»/tall for høyt isteden for at det for lavt. Ett sted vi var på så det virkelig skummelt ut, men siden terrenget var på 2, så fant vi fort ut av vi sannsynligvis ikke skulle klatre i berget, ikke fant vi cachen heller, men det var nok fordi den var på bakken og det var snø.

Noen av cachene vi tenkte på underveis prøvde vi ikke engang på, det var litt opplagt at de ikke kunne finnes, og vi skal jo ta turen flere ganger.
Når vi kom nordover til der søsteren min bor så kunne hun fortelle om «litt» nysnø, ja og så? Da er det bare å måke da, skulle bare mangle! Vel, hun hadde ikke måkt vei til cachen, så jeg ble klissvåt på føttene, dette fordi jeg hadde lyst til å ta en «spesiell» cache, og etter jeg kom hjem så oppdaget jeg at det var to andre cacher jeg også hadde lyst til å ha der, jeg hadde ikke engang sjekket kartet der! Jaja, vi skal jo oppover igjen.

En cache i Svolvær skal jeg tilbake til også, siden den skal være litt spesiell. Vi begynte å lete der, men der plasserte de en diger container/butikklokale to sekunder før vi kom, akkurat i området som vi tror cachen skal være. Jeg sende mail til CO etterpå, og den containeren skal ikke være noe problem, så da får vi prøv der senere en gang.

Det var også veldig greit å ha en eske med engangshansker i bilen, et sted jeg lette etter cache var det så guffent at jeg hadde på tre hansker.. fant forøvrig cachen også. Ellers så gikk et noen våtservietter på turen.

Men, jeg hadde glemt bort pennen min, som kan skrive om det så er under vann! Den lå igjen hjemme, det var jo smart..

Jeg hadde egentlig bare en cache jeg «måtte» finne på denne turen, og det var den i/på Å. Den har irritert med siden i fjor sommer, nå ble den enkelt funnet, gikk bare rett bort til den, og vi var to som så etter på samme sted i fjor.. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men pga den var så enkel nå, så ble jeg på en måte skuffet.
Vi fant noen til på turen tilbake fra Å, ser ut som det har kommet noen nye i området rundt der vi «holder til» når vi er nordover, så da har vi nok å gjøre neste gang. Kan ikke si vi stresser med å finne mange cacher, men ble nå flere enn 13 på denne turen.

Når vi dro igjen så var min eneste tanke å komme seg over Vestfjorden igjen, først da kunne jeg tenke på å finne cacher. Dumt det ikke er noen på fergene.. da hadde jeg vært opptatt av noe helt annet enn redselen min.

På tur sørover igjen så ble det noen funn til, en av de var ved en brøytestasjon. Kan trygt si jeg ikke hadde lett etter den om det hadde vært stygt vær der.. Hadde blitt utsatt for noen rare blikk tror jeg.
Vi var egentlig heldig med når vi reiste opp og ned, mange av stedene som er mange mugglere på til vanlig, var helt tomme nå, vi kunne lete veldig uforstyrret. Hadde det vært på vanlige dager så hadde vi nok måttet latt være noen av de.

Vi kom nedover til et sted vi stoppet på tur nordover, og jeg bare «ånei, er det her». Der var forventningene mine litt høye siden jeg hadde lest noen logger, ble ikke akkurat skuffet, men hadde ventet meg noe annet (GC3ZVQ7)

Vi kom senere til en cache som heter «Den rosa boksen», den måtte være en drøm å finne for små jenter (og kanskje litt større), så flotte bytteting, og rent og pent alt sammen. Jeg la forøvrig igjen mine flotte rosa Johaug hansker i nærheten der 😦 Tror det er de beste hanskene jeg har hatt noen ganger, og så satt de så godt på.

På GC55MBA fant jeg en cache jeg ikke hadde sett før, ble vel første og siste «nye» cache på denne turen, morsomt. Kan tenke meg å legge ut en slik en selv også.

Det er litt morsomt å finne noe annet enn «gaffaposer» og PET rør. Disse «gaffaposene» synes jeg er veldig dårlige, på denne turen her var det en del av de og veldig mange av loggene var våte. De er nok enkle å lage til og billige, men mange av de holder svært kort tid.Nå skal det sies at jeg har faktisk sett slike «poser» som har vært bra også, så de er ikke like dårlige alle sammen, men veldig mange..
PET rør er enkelt å bruke, de er sterke og holdbare, og kan gjemmes på mange steder. Minuset er at det kan bli kjedelig med mange av de, jeg forbinder de egentlig med trailer, selv om jeg har lagt ut PET rør selv også, som «vanlige» cacher.
Jeg er for variasjon, både på selve cachen og terreng, da er det litt mer moro og spennende også.
Vi har forresten funnet noen nanoer også, men de liker jeg 😛 I motsetning til mange andre. Mange steder kan man ikke ha så mye annet enn nanoer, så jeg synes de er greie, spesielt om man vet at man leter etter en nano.

Nano ja, GC32EX4 lette vi etter to ganger, ble så «mye» vær (nedbør) at vi måtte bare vente, men like fort som det kom så forsvant det, og vi kunne logge denne også.

På en litt senere GC4E0RR så trodde jeg at jeg så etter noe annet og duret forbi stedet cachen lå på, koordinatene så jeg ikke på.. men ble raskt lokalisert.

På en annen enn (GC53G44) så sa jeg til Tore at hintet var «henger». Har lært meg at det kan være lurt å lese hint, og om det står «henger» så er det stort sett oppfra bakken litt, ofte i trær o.l og de er ofte snø/vintersikre. Så vi begynte å lete, over gjerdet og ut i skogen og tittet opp i trær, tilbake på tunet og lette videre, men det stemte egentlig veldig dårlig. Når jeg skulle sjekke en gang til, så oppdaget jeg at denne cachen ikke hadde noen hint. Jøss, hvem skulle tro at jeg skulle bomme på noe slik. Tore fant forøvrig cachen veldig enkelt når han sluttet å se opp.. Den hengingen hadde jeg fra GC162FF, fort gjort å gå i surr altså!

På GC4E2MD skulle man finne en sti.. var ikke mulig å finne noen sti, var «litt» mye snø, men har man først bestemt seg for å prøve.. ja da prøver man. Cachen ble funnet!

GC2BYAQ stoppet vi ved på tur nordover, men konkluderte uten videre med at den måte vente til sommeren, det var jo dumt.. På tur sørover sjekket vi beskrivelsen, og oppdaget at joda, den kan man finne nå. Den var litt morsom å finne.
GC59MJB kan man trygt si vi har lett etter, denne ga vi opp etterhvert, begynte å bli slitne, og var egentlig på vei for å finne et sted å campe for natten. Denne irriterer meg.. ikke lite heller, og ikke er den vanskelig!
Nå var vi som sagt på tur for å finne et sted å overnatte med Micro, men hadde en cache jeg hadde så veldig lyst til å finne GC2XFPK. Vanskelighetsgraden var 3,5, altså så burde den ikke være slik veldig vanskelig. Men pga loggene så virket den utrolig spennende, mange har vært her flere ganger, flere har brukt timen på å lete, og mye annet.
Selvsagt fant vi et sted å overnatte før cachen, så når vi dro morgenen etter var jeg spent, og hadde vel ikke hatt så høye forventninger tidligere på turen. Tore sa at vi måtte sette en tid på hvor lenge vi kunne lete etter den, siden det var tidlig på dagen, og vi skulle finne flere caher, jada sa jeg.. men denne skulle jeg finne.
Det ble vel turens nedtur, siden vi fant cachen nesten med det samme. Jeg er glad vi fant den, men pga loggene så hadde jeg så høye forventninger. Ikke er jeg så erfaren eller funnet så mange heller, så synes det er spennende med nye cacher/installasjoner. Og litt moro med noen andre enn 1,5 cacher. Jaja, vi fant den ihvertfall.

På en annen cache noe senere (mye senere) var jeg glad for høyden min, ikke mange mm lavere jeg kunne vært for at jeg ikke skulle klart den, ikke kunne den taes ned heller, men måtte åpnes «oppe» Når jeg finner slike cacher tenker jeg ofte på de som ikke er over gjennomsnittet høye, hvor surt må det ikke være å stå å se på cachen, men ikke få tak i den.
På en av de siste vi tok ble jeg våt, og kald, på Dovrefjell bommet jeg litt (så rart) så fikk litt ekstra å gå, ikke nok med det, den skulle ikke være tilgjengelig ved snø, men man prøver.. Ikke mange cm mer med snø det skulle vært før den hadde vært utilgjengelig. Tilbake fant en jeg asfaltert kort vei!!! Jeg hadde gått oppover fjellet og bortover snøen, tråkket gjennom mange steder, og gikk i joggesko, hurra!
Nå er jeg ikke helt ferdig med å logge alle vi fant, Tore ende opp på 99 cacher på hele turen, men så oppdaget jeg en han hadde glemt bort i går når jeg begynte å logge, så da har vi ihvertfall 100. Det hadde jeg ikke trodd når vi dro, det er så klart morsomt å ha funnet så mange, men alt rundt de er mer morsomt.
Og så opplever man mye og får sett mye på slike turer. Og variasjoner i vanskelighetsgrader, terreng og cacher.
Vi brydde oss ikke om sektorene på 360 degrees of Norway på denne turen heller, får ta det som det kommer, er vi heldige fikk vi noen nye sektorer, hvis ikke skal vi jo ta turen igjen.
Det var ihvertfall en flott tur, selv om vi dro på «feil» årstid, og heldigvis har vi igjen mange cacher til senere på samme reiserute 🙂
IMAG1213 (1024x577)

Litt geocaching

Jeg har drevet med geocaching en tid, og synes dette er veldig morsomt.
Vi begynner å få «noen» cacher på statistikken, interessen er ikke dalende for å si det slik.
Cacher finnes i alle størrelser og fasonger, fra de bittesmå nanoer til gigantiske cacher. Jeg skal ikke skrive så mye om den store cachen jeg trodde jeg så på Dokka.. Siden cachen skulle være stor, og mange kommenterte størrelsen i loggen så var det bare såvidt LB klarte å forhindre meg i å sjekke en dør.. men cachen var av de største vi har funnet.

Andre cachen jeg fant når jeg startet med geocaching var en nano, og jeg syntes det var så morsomt. Det er noe eget med nanoer, mange har sterke meninger om de, helst de som ikke liker de.

Så er det powertrail (PT), jeg har funnet bare to, og bare litt av begge. Men de to PT’ene viser virkelig hvor stor forskjell det kan være på PT, jeg syntes begge var fine på hver sin måte.
For mange er en «vanlig» PT bare en anledning til å pynte på statistikken, kjedelig, ikke noen opplevelse, osv.
Vi hadde en kjempefin tur til en «kjedelig» PT i sommer, og hadde det veldig morsomt mens vi fant cachene. Det er vel ikke så mange som har brukt så mange timer på å finne så få cacher på den powertrailen, vi fant 64 eller noe slik.
Vi gikk virkelig inn for å få opp antall cacher på statistikken vår.. vi skulle i utgangspunktet være to dager, og hadde lastet ned 168 cacher (eller noe slik) Rendalen PT er på 501 cacher, om jeg ikke husker feil, så er nok å ta av.
Vi skulle tilbake der i høst, det ble ikke slik, men vi kommer garantert tilbake til Rendalen PT.
Vi skulle finne så mange caher på tur nordover i sommer, det ble ikke så mange.. men de ligger der vel neste gang også.
Vi har funnet cacher høyt og lavt, noen langt fra folk, og noen nesten i hagen til andre. Noen cacher har vi ikke funnet.. det er ikke mange, siden vi ikke har så lett for å gi oss, men man må nok bare innse at før eller siden kommer det noen som man ikke finner, DNF (did not find). Når man ikke finner en cache så synes jeg det er veldig viktig å logge DNF, for da forteller man andre at den ikke er funnet, og at man er elendig til å lete etter cacher.. Neida, så klart ikke derfor, men cachen kan være borte, den kan ha helt feil koordinater, noen kan ha flyttet den, og slik er viktig å si fra om, slik at CO kan sjekke etter et viss antall DNF. Selvsagt må man se an vanskelighetsgraden på cachen og terreng, på en cache som har 4 og/eller 5 i vanskelighetsgrad eller terreng må man regne med en del DNF. Ikke alle er som meg, som ikke klarer å finne de enkleste cachene..

Jeg har lagt ut noen cacher, 20 til nå.. Og har fått med meg at man helst skal ha et spesielt sted å legge cachen, et sted å vise fram osv, ellers skal cachen i seg selv være spesiell.. Jeg ser jo poenget, men samtidig er det jo ingen vits i å ha cacher som ingen finner.. Jeg gikk på med friskt mot, med utlegging. De jeg ser på som flotteste stedene har hatt 1-2 logger, og her snakker jeg om cacher som har ligget i mange mnd. Ikke er de milevis fra folk heller, men må gå litt. Til en av de er det ca 1 1/2 time i lett turterreng, kjempefint for barn, og de to som har logget den er i familien.. De som jeg la ut på fjellet visste jeg kom til å få lite besøk, håpet på 3 logger i året..
Jeg har litt forskjellig ellers, men er en veldig klar tendens, de cachene jeg har «langs veien» er de som får flest logger. Nå er det ikke om å gjøre å få flest mulig logger på cachene, jeg er ikke så opptatt av slik, men det er jo greit at noen finner cachene man legger ut.
Vi har ikke så stort miljø av geocachere her i Skjåk, og det tar selvsagt litt tid på å bygge opp noe slik. Da jeg begynte med geocaching var det 5 cacher i hele Skjåk, tror jeg, nå er det snart 50.
Det er selvsagt ikke noe mål å ha flest mulig cacher uten mål og mening, men jeg har nok noen cacher uten mål og mening.. merkelig nok så blir det en del logger på de også..
Jeg tror det er bra med variasjon, av både selve cachene og hvor de ligger

Vi som driver med geocaching er forskjellige, men det er jo så enkelt at man bare kan la være å finne/lete etter de man ikke liker. Liker man ikke cacher under en stein langs veien, ja da trenger man ikke lete etter de. Jeg liker ikke de cachene som er mange meter oppi trærne, ergo så leter jeg heller ikke etter de. Jeg kan ikke svømme, har heller ikke båt med på tur, derfor er det en del cacher jeg ikke klarer ta.
Det heter at ikke alle caher er for alle, og det forstår jeg godt. Noen cacher kan jeg ikke finne, noen vil jeg ikke finne, noen klarer jeg ikke finne, slik er det bare, for de fleste.

En link som er fin for de som har spørsmål ang geocaching, spørsmål og svar om geocaching

Noen av de første cachene jeg la ut

IMG_6660 (595x800) IMG_6663 (628x800)

 

 

IMG_6665 (552x800)

 

Det ser også ut til at det dukker opp noen eventer i nærheten i 2015, kommer nok tilbake til det 🙂

Geocaching Oppland på facebook

Har lett etter gruppe på fb om geocaching i området jeg bor, men har ikke funnet noen.
Etter litt fant jeg ut at da fikk jeg opprette en gruppe selv.
Gruppen er ment for alle som driver med og/eller interesserer seg for geocaching i Oppland.

Da jeg startet med dette var det ikke så mange cacher i nærområdet, nå begynner det å bli noen flere, og jeg håper det blir flere både cacher og geocachere i nærheten og fylket ellers

Jeg håper vi kan få til et bra miljø av nye og gamle geocachere 🙂

Her finner du gruppen: Geocaching Oppland

 

 

 

 

En sniktitt

..av noen cacher 😀

Det har vært så mye «om og men» spesielt med Amanda siste ukene at cachene jeg skulle legge ut har kommet litt på etterskudd, men nå er de godt som klare. Og her kommer en liten forhåndsvisning av de

cacher klare til utlegging

IMG_6663 (628x800)

 

IMG_6665 (552x800)

Ikke alt som synes, men nesten.. Håper at de skal være klare til å finnes søndag.. skriver når og hvor når de er publisert/godkjent 🙂

Har til og med kommet så langt at jeg har aktivert travel bug’ene som jeg har, noen av de ihvertfall. Trodde det skulle være litt mer om og men, men det gikk greit.

Så har den gamle siden der man skriver inn og ordner cachen for å få den godkjent forsvunnet, og gjett om jeg har lett!
Nå må jeg bare ta ibruk den nye siden/måten, men den skal ikke være vanskelig da.. så må jo bare prøve, den forrige var ihvertfall enkel, når man først hadde gjort det.

 

I går når jeg kom hjem fra jobb så stresset jeg som f for å få klippet plenen her, og Tore skulle koble til vannpumpen osv.
Det var på høy tid å få på noe vann, plen holdt på å bli avsvidd flere steder, så vannsprederen sto på til jeg la meg om kvelden, og hadde tenkt å slå den på igjen når jeg sto opp i morges.. men været forandret seg litt.. I dag har det vel regnet nesten hele dagen 😛
Akkurat nå er jeg veldig glad for regnet, da blir det vannet alle steder, og jeg slipper å løpe rundt omkring med vannsprederen .
Det regner ikke så veldig mye. så må nok til å vanne uansett, men plen har ihvertfall fått litt førstehjelp.

I kveld har jeg fått vasket litt, greit å være ferdig til helgen.
Amanda skulle egentlig ha besøk i helgen, men det ble ikke noe av.. får ta det igjen senere, og så får hun kose seg med besøket vi får 🙂
Mens jeg vasket så slappet hun av

boerboel sover

Det er Ståk i Skjåk lørdag, med blant annet bakkeløpet Flækøyhøe upp (her skulle vi vært med Kjersti 😉 )