Jeg har hatt migrene i ca 30 år, første årene var det bare et anfall nå og da, og så ble det litt mer..
For et par år siden ble det enda flere anfall, og det gikk fra «greit nok» til litt verre. Har vært gjennom «alt» av forebyggende, og ingenting av det fungerer. Når jeg var på sykehuset hos nevrolog nå sist ble vi enige om å kutte ut Botox, kanskje prøve igjen senere en gang.. Jeg så ikke vitsen med å bruke Botox når migreneanfallene kom oftere og oftere.
Fra i fjor var min «rekord» 18 dager med migrene på en mnd. Men det var en mnd med litt mye stress og diverse, så det var egentlig ikke så rart. Vanligvis ligger jeg på 15 +/- anfall i mnd, og over tid blir det litt mye.. Spesielt når man tydeligvis ikke skal ta triptaner (anfallmedisin) mer enn 8 dager i mnd..
Smertene ved migreneanfallet er ille nok, men med anfall over 3-5 dager etter hverandre, så blir hodet og kroppen sliten.
Man er ikke mye sosial i slike sammenhenger, og det er stort sett bare det man «må» gjøre, man gjør, og til slutt er det knapt nok det også.
Mai toppet seg med 19 dager med migrene, og heldigvis for meg hadde jeg time hos nevrologen på sykehuset helt først i juni.
Vi snakket om medisiner, og når man tar for mye av triptaner, så kan man får migrene av det også. Man kommer inn i en sirkel som er er som sirkler flest, litt vanskelig å komme ut av.
For å se om det kunne være medisinene som gjorde at jeg hadde så mange migreneanfall, så ble vi enige om å kutte ut triptaner en periode. Det hørtes mildt sagt forferdelig ut. Men skulle ta planlegging og oppfølging med fastlegen min. Skulle heller ikke ta noe som helst annet av smertestillende denne perioden, ikke en eneste paracet.
Måtte regne med en sykmelding, og i de aller verste tilfellene kunne man bli innlagt på sykehus. Man får heldigvis ikke noen rus av triptaner, man blir heller ikke avhengig av de på samme måte som en del andre smertestillende. Men man kan få mer migrene..
Jeg tenkte at det var sikkert ventetid på legetime, siden det er sommer og slik.. så ringte legekontoret for å bestille time dagen etter jeg var på sykehuset. Fikk
spørsmål om det var noe som hastet, og jeg svarte selvsagt nei. For min del kunne jeg vente noen uker, men det sa jeg ikke.
Da fikk jeg time på tirsdag, og jeg «nå tirsdag»? (jeg ringte en fredag), ja det er nå tirsdag, Men det er ikke noe som haster, sa jeg, og kjente nesten at jeg ble litt svett. Men det var ledig tirsdag, så da fikk jeg timen da. Tenkte at vi må jo snakke om det, og så får vi se. Joda, legen syntes egentlig ikke at det var så mye å vente med, og jeg fikk ikke tenkt så mye, og hadde egentlig ikke så god grunn til å vente heller. Så da ble jeg sykmeldt, og startet der og da. For meg var det nok veldig bra at det ble med en gang, så jeg slapp å tenke og grue meg for lenge på forhånd.
Følte at legen var veldig optimistisk, at dette skulle gå bra, og det var bare å starte, osv. Så jeg så litt lysere på det selv også, selv om jeg fremdeles gruet meg veldig. Men kjente også at noe måtte gjøres, uansett.
Da var det bare å reise hjem å vente på neste migreneanfall.. Selvsagt så skjedde det ikke så mye, og jeg begynte å se veldig lyst på dette. Men så, «bang» Da kom migrenen, og det å ikke kunne ta noe anfallsmedisin var plutselig ikke så enkelt lenger. Jeg tok ingenting, men å la et migreneafall gå uten å ta noe, det var ikke greit. Det ble 2 1/2 døgn som var ille, skikkelig ille. Så letnet det litt, og var slik greit nok.. Og så ble det litt verre igjen. Men alt i alt så ble ikke disse to ukene så ille som jeg så for meg, kanskje fordi jeg så for meg at jeg skulle være skikkelig ille hver dag i to uker. Men det er ikke slik at jeg har så lyst til å gjenta disse to ukene.. har vært mye opp og ned, og det uforutsigbare er litt vanskelig å leve med. En dag hadde jeg tenkt å gå «den» turen med Jen, jeg følte meg egentlig «bra» når jeg kvelden før satt å tenkte på hvor jeg skulle gå. Vel, det ble ikke noen tur, jeg og Jen lå på sofaen den dagen. Vi har hatt flere dager på sofaen/sengen, og det er så godt å ha en slik hund som bare legger seg rolig ved siden av, eller krøller seg sammen helt inntil meg, og sovner.
Jeg er litt i tvil om det er for mye triptaner som har gjort at jeg har hatt så mye migrene, men det finner vi vel ut etterhvert. Skal begynne å ta triptaner igjen ved migreneanfall, men jeg er litt usikker på når. Er også veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det om jeg får migrene mer enn 8 dager i mnd, om jeg ikke kan ta medisiner flere dager.
Men dette får jeg vel viss mer om etterhvert, ny legetime i dag.
Vi merket ikke noen forskjell på hverken det ene eller andre. Kanskje størrelsen har noe å si? Ser jo at de fleste tallerkener som er på bilene er litt større. Bilen som sto foran oss hadde en veldig stor en. Jaja, vi får bare klare oss uten tallerken på taket.
Boerboelheidi 