Blodig affære

Så klarte jeg det igjen, å klippe «feil» på en klo hos Amanda. Vi har jo «slitt» litt igjen med denne hersens kloklippingen, har klippet litt på et par tre klør om gangen, etter litt om og men. I går når jeg kom fra jobb tenkte jeg å klippe litt igjen, som sagt så gjort..
Plutselig ser jeg at det er en del blod rundt omkring, og forstår jo selvsagt hva som har skjedd, ser fort at det blør fra ene kloen hos Amanda også, og ikke så rent lite. Det som er merkelig er at jeg ikke merket på Amanda at jeg klippet feil, ikke etterpå heller.
Tenkte vi skulle holde oss på verandaen til det hadde sluttet å blø, men det tok sin tid gitt. Til slutt måtte vi bare inn igjen, og jeg gikk for å finne blodstopp, som jeg ikke fant. jeg lette alle steder, og fant ikke noe. Jeg vet jeg har litt av det i en lite førstehjelpspakke som vi bruker på små turer, og har gitt bort litt, men har igjen en stor pose, som jeg ikke fant. Fant ut at jeg må ha lagt den i den store førstehjelppakken, som ligger i Micro, hurra..
Etter 45 min sluttet det å blø.. Det tok sin tid, og det blødde ikke så lite heller, nå i ettertid har jeg fått tips og kommet på andre ting man kan bruke, jeg visste jo om det, men hadde glemt bort alt sammen.
Amanda lot seg ikke merke med noe, ikke la hun seg for å slikke labben heller, slikket opp en og annen blodflekk, og oppførte seg helt som normalt, jeg kunne ta på labben hennes også, merkelige hunden.
Det som gjør meg litt bekymret er at jeg ikke klippet mye, hadde ikke trodd det gikk an å klippe innpå der, så dette blir «morsomt»!

I kveld kom Tore hjem en tur, og det var jo koselig, det syntes Amanda også, veldig koselig, hehe. Makan til innpåsliten bikkje, men er jo bra at man ser at man er savnet.

I går kveld så jeg at det kom til å bli kaldere, og da jeg våknet i morges var det -4, det var det da jeg dro på jobb også, så da var det fram med votter.
Været ser forholdsvis bra ut framover, ikke for kaldt, ikke for mye regn eller vind, akkurat passe. Da blir det forhåpentligvis noen flere turer med Amanda også.

leken boerboel

Slow motion

I dag var det klar for ny tur, litt lenger denne gangen tenkte jeg..
Været så ikke så verst ut, temperaturen var veldig bra, men var litt vind. Er det noe Amanda ikke er glad i av vær, så er det vind. Det kan blåse bra heftig ute uten at hun reagerer, så lenge hun er inne. Men er vi ute, og i skogen så reagerer hun litt, men synes på en måte at hun reagerer mindre nå.
Hun kan «skvette» til av plutselige lyder, men så er det glemt med det samme. Vinden blir bra merkbar også i skogen, og er ikke alltid det er like trygt ser jeg, men vi pleier å være forsiktige.

I dag gikk vi som vanlig, og etter vi hadde kommet oppi skogen et stykke oppdaget jeg at Amanda gikk så rart, det var som å se henne i slow motion. Hun gikk jevnt, stoppet ikke opp, listet seg på en måte, var helt pussig å se. Jeg fulgte bare med, og når jeg var inne på tanken om å filme det, da var hun tydeligvis framme der målet var..

boerboel

Der ble hun veldig opptatt en stund, hun fikk bare snuse seg ferdig, og så gikk vi videre. Disse turene vi går i skogen er for oss begge to, så da får hun bruke tid på slike ting, stort sett.. Noen ganger synes jeg hun bruker for lang tid, så da må hun bare følge med videre, og andre ganger vil jeg ikke stoppe.. Er litt ettersom, men vi skal jo ha utbytte av turene alle sammen.

Oppdaget plutselig at vi gikk mot vinden i dag..

Boerboel værer..da snudde vi og gikk med vinden isteden 😛

Ble en fin tur på oss, og vi ble ute lenger enn planlagt, men hadde et par pauser også. Amanda fikk luftet ørene sine i vinden

boerboel i vinden

Snuser litt

Det var meldt så dårlig vær her i helgen, men har ikke vært så galt. I formiddag fant jeg ut at jeg skulle ta med Amanda å gå en tur, men innen vi var ferdige til å gå så hadde det begynt å regne, hva den hunden somler altså!
Siden Amanda ikke gjør noe av litt regn så gikk vi likevel, og ble passe klissvåte begge to, det regnet ikke mindre etterhvert.
Men var koselig på tur, må prøve å få kommet oss på tur litt oftere igjen nå, det tror jeg vi trenger begge to..
Amanda har «mistet» den litt mer fyldige buken etter drektigheten.. og pattene har også blitt godt som normale igjen. Helt utrolig hvor mye den falske drektigheten kan forandre en hund fysisk og psykisk. Skal bli veldig spennende å se hva som skjer neste gang. Er nok noen ganger det hadde vært enklere å hatt hannhund enn tispe, men da er det andre ting man kan «stri» med isteden.

Var mange spennende lukter i skogen i dag, Amanda blir veldig intens i snusingen noen ganger, helt sikkert bare ok å ikke vite hva det er hele tiden, husker fremdeles da vi ble «omringet» av elg oppi her ( her ) Var da det skulle vært elgjakt 😀
Jeg foretrekker å se en og en elg, helst med lang avstand mellom.

boerboel i skogen

boerboel i skogen

Små skader, koselig hilsen, facebook, og litt til

Dette blir et innlegg om mye forskjellig, altså er alt ved det normale med bloggingen igjen.

Dagen i dag startet forferdelig, våknet klokken fire (i natt..) og da hadde jeg forsovet meg, klokken var åtte.. Jeg forsto jo fort at det bare var noe jeg hadde drømt, men er en lei følelse som sitter i en stund. Jeg sov dårlig til kvart over fem, ble jo selvsagt redd for å forsove meg 😛
Jeg kom meg på jobb, og alt gikk greit, en stund.. Klarte å få et skaft med en kvass kant på rett i bakhodet, det ble en en sviende smerte som resulterte i hodepine i hele hodet til slutt, og en kul! Jeg vurderte en stund å dra hjem igjen og legge meg!
Var forøvrig veldig fint vær i morges, mildt og rolig. Det var mildvær når jeg dro hjem igjen også.. men det regnet og blåste en del!
Nå i kveld klarte jeg å sparke inn i en stol, lenge siden sist..

Fikk pakke i posten denne uken, det var vel ikke noen overraskelse, men det fulgte med en liten overraskelse i pakken, og en koselig hilsen

hilsen

Kan dessverre ikke legge ut hva som var i pakken.. men håper at mange finner det ut etterhvert, tok ikke med nederste del av lappen 😉

Noen delte et blogginnlegg fra meg i en gruppe på facebook forrige uke, og skal si det ga resultater, statistikken fløy formelig oppover. Jeg oppdaget det tilfeldig, fikk varsel «your stats are booming», ikke bare en gang, det var veldig morsomt.
Jeg så jo at trafikken kom fra facebook, men ikke fra hvor.. noe som kan være litt irriterende. Nå forsto jeg det etterhvert, men har vært borti lignende tilfeller, uten å finne ut hvorfra, det kan være litt irriterende.

Og da fortsetter jeg med facebook, stilte et hunderelatert spørsmål i en gruppe.. det tok litt av kan man si. Jeg kuttet ut varslene på innlegget etter litt, tror det kom noe slik som 130 svar.. Når jeg kom på (vil si oppdaget meldingene under «annet») at jeg kunne slette hele innlegget, så var det allerede slettet.
Spørsmålet var helt ok, og fikk mange gode og hjelpsomme svar, men var dessverre noen som bare måtte bry seg litt mye om hva andre skrev, og så eskalerte det.
Slik er det i en del grupper, og det er synd, for man kan få veldig mye gode råd og tips om nesten alt mulig. Heldigvis rakk jeg å få med meg de nyttige tipsene.

I går etter jobb fik jeg ryddet opp og ordnet til inne her til helgen, etter å ha sett på værmeldingen fikk jeg fart på meg og ryddet opp litt ute også..
Snakk om god følelse av å kunne sette seg i sofaen senere på kvelden. Hadde hentet ved og gjort opp i ovn for første gang siden i vår. Nå har jeg hentet mer ved, så i kveld blir det bare å slappe av å kose seg.

Amanda var på tur til å flytte noen sengeklær framfor litt siden, men hun ble sikkert sliten, for det stoppet ved grinden, og der sovnet hun

bb

 

 

Så var det denne irriterende fotografen som måtte forstyrre..

boerboel ligger

 

Hun fikk legge seg igjen etterpå, hun kommer forøvrig helt inn til stuen med sengeklær rett som det er.
Denne grinden som er på bildet er veldig greit og gode å ha når man har hund. Enkel å ha opp/lukke, vi «binder» den opp med en hempe til vanlig

Innbilt drektighet

Har skrevet om innbilt drektighet/falsk svangerskap osv og Amanda flere ganger, her er fortsettelsen

Amanda fikk selvsagt innbilt drektighet igjen, nesten på dagen som jeg hadde regnet ut. Jeg trodde hun kanskje ikke fikk noe slik nå, men så begynte det, og når jeg sjekket boken min, så sto det der.
Jeg gruet meg når jeg så henne begynne, husker så altfor godt forrige gang.
Amanda har blitt verre og verre for hver gang, og siste gang så snakket jeg med flere ang hva som kunne gjøres, jeg vurderte sterkt kastrering. Men, veterinæren jeg snakket med var ikke helt enig, det er en stor operasjon på tisper, og en operasjon medfører alltid risiko. Man må selvsagt veie opp fordeler med ulemper, men jeg får ikke gjort noe slik uten at en veterinær er enig..
Nå vet ikke jeg om det kunne blitt vurdert, eller om det hadde blitt operasjon om jeg hadde insistert.
Jeg hadde «noe» jeg skulle prøve først, og så fikk vi med resept på galastop.
Jeg trodde galastop var for å stoppe melkeproduksjonen, men det skal hjelpe på de andre symptomene også. Og så var det ikke så «skummelt» som jeg trodde. Vi var innom apoteket for mange mnd siden for å kjøpe galastop, så vi hadde det når vi fikk bruk for det.

Amanda var ikke bare lett innbilt, hun var så preget av det at det var helt utrolig at man bli slik. Men, hun ble ikke aggressiv, gretten eller noe slik, men ellers tror jeg hun hadde alle symptomer og litt til, jeg visste ikke engang at tisper kan kaste opp ved innbilt drektighet, noe Amanda gjorde til gangs. Hun sov dårlig, kastet opp hver natt osv osv, har skrevet mye om det.

Kastrering så jeg nærmest på som en lettelse når jeg hadde tenkt meg om sist gang, og da var jeg ute av bekymringene om livmorbetennelse senere også. Men slik gikk det ikke, enda ihvertfall.

Når Amanda fikk løpetid nå sist så startet hun med bringebærblad kapsler med en gang (vet noen mener man skal begynne to uker før)
Amanda har spist slike kapsler hver eneste dag siden, det har blitt en vane, samen med annet fast tilskudd.
Neivel tenkte jeg da det begynte igjen hos Amanda, så virker det ikke. Visste jeg hadde stående galastop, men noe i meg er imot å bruke det, vet ikke hvorfor, men jeg har ikke lyst å gi Amanda det. Må man, så må man.. men jeg ville gi det litt tid for å se hvordan det utviklet seg.
Amanda gikk å «sutret» og klagde, samtidig som hun gikk.. gikk.. og gikk, peste en del.
Så gravde hun litt, her og der, inne som ute. Hun skulle bare under bærbusker, utebord osv når vi var ute, og begynte å «ordne» leie.
Det var slitsomt, men jeg «bet tennene sammen» og tok en dag om gangen. Det var slitsomt, men ikke skikkelig ille, ikke slik som før. Hun sovnet rolig om kvelden, sov hele natten, og sikkert på dagen når vi var på jobb også, hun var rolig når jeg kom hjem ihvertfall.
Dag nr 5 så begynte det plutselig å avta, var noen få dager det var bare litt, nå er dt knapt man merker at det er noe.
Konklusjonen min er at blir det slik som nå, da er det til å leve med både for Amanda og oss. Jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle gå «så bra», i forhold til hvordan hun har vært før. Om det er bringebærkapslene som hjelper, eller om det er noe annet (vet ikke hva i såfall) vet jeg ikke, men det var veldig interessant. Jeg skal garantert prøve igjen med samme neste gang, går det bra da også så burde jeg kanskje ikke gi henne slike kapsler gangen etter der, for å se. Men, jeg vet ikke om jeg tør ta sjansen, med tanke på hvor ille hun egentlig var sist. Får se..

Det som var litt «morsomt» nå var at Hundesport hadde en artikkel om falsk drektighet i siste nummer. Der sto alt jeg visste fra før, men sakner kanskje litt mer om hvor ille det egentlig kan være.

Jeg har ikke så mye erfaring med innbilt drektighet, eller tisper generelt, så har lært mye med dette. Det skal bli skikkelig spennende ang bringebærkapslene ihvertfall, tenk om det er å enkelt? Nå virker det sikkert ikke på alle, selv om det kanskje hjelper noen, men det skader neppe å prøve. Jeg har ikke funnet noe negativt med det (ikke dermed sagt at det ikke kan være noe), synes bare det er så merkelig at det ikke er mer kjent og at flere har prøvd, slik jeg ser det så må det da være mye bedre enn galastop, om det virker.
Jeg har flere bokser stående, hadde et par bokser, og så bestilte jeg så jeg skulle være sikker på å ha nok.

 

Blåbær er veldig godt, og sunt 🙂hund og blåbær

Micro

Da rullet Micro og Tore avsted, og jeg og Amanda nyter roen..
Har vært veldig hektisk siste tiden, med mye forskjellig. Det vi har brukt mest tid på er bobilen(e), vi begynte å snakke om å se på ny bobil til sommeren… Vi hadde i utgangspunktet tenkt å ha Nano lenger, men siden vi fant ut at bobil livet passet oss veldig bra, så fristet det veldig med en litt nyere bil.
Vi hadde noen «krav» når vi begynte å se på nå i høst, for å sondere terrenget.. Ble mye titting, linker mellom datamaskinene, mange mail (jeg gikk så i surr at jeg klarte å sende to mailer til samme forhandler med noen få dager imellom, ang. samme bil..) Vi fant mange biler vi likte, men visste seg etterhvert at det ikke alltid var så bra som det så ut i annonsen på alle biler, for å ikke snakke om et par spørmål veldig mange forhandlere glatt overså når de svarte på mail.

Vi fant en bobil vi likte godt, enkel, men veldig funksjonell til oss. Ikke slik avskrekkende langt unna heller (alt er relativt), men den selgeren har nok ikke gått noe «smilekurs», han virket rett å slett gretten fordi vi stilte noen spørsmål om bilen, og vi fikk til svar at det var nok ikke bilen for oss 😆 Han skulle bare visst hvor nære vi var med å nedover for å se på bilen, hadde det ikke vært for det svaret han ga i mailen, så hadde vi nok reist for å se på den. Men, da så vi bare videre.
Fant en annen en som så veldig interessant ut, og for å gjøre en lang historie veldig kort så dro Tore nordover for å se på den fredag, og hadde med Micro nedover igjen.
Det er en 2008 modell, så den er bra «ny». Vi så på fra omkring 2005 og oppover, hadde nærmest bestemt oss for alkove bil denne gangen også, mye pga plassen. Vi måtte ha en bil med køyesenger bak, eller en med stor sidelengs sofa på siden, til Amanda. Alkoven er er fin plass å oppbevare sengeklær osv, og alkovene på de nyere bilene er enorme, i forhold til Nano sin.
Vi ende opp med en med køyesenger bak, så da får Amanda nederste køyen. Noen av kravene våre var stor og sikker plass til Amanda, andre krav var større motor.. ac, ihvertfall i bildelen, ikke for lang km.stand og videre..
Micro er ikke så stor, men når den sto ved siden av Nano ble den enorm. Micro er ca en meter lenger, og det merkes, og mye høyere..
Alt er jo selvsagt mye nyere, og det er litt godt, samtidig er det ikke en slik «flott» bil. Vi kjøpte med piggdekk også, så har vi muligheten til å bruke den når vi vil.
Er ikke så mye skapplass i Micro, på en måte.. skapene er større. Men nå har vi garasje.. Kan ta bort nederste køye for å få en stor garasje, men der oppe er Amanda sin plass, så da blir garasjen litt lavere, men den er hele bilens bredde, så får med bra med last.
Når jeg snakker om last, vi så på flere biler som hadde passet oss perfekt, bortsett fra nyttelast. Vi hadde krav om minimum 500 kg, og det var et absolutt minimum. Jeg er medregnet i nyttelasten, Amanda, alt av vann i bobilen, alt ekstrautstyr.. veier fører over 75 kg er det over det med i nyttelast, mange som overhode ikke tenker på nyttelasten og hva som er ekstra. På Nano var det bra med nyttelast, og nå har vi bra, er vel ca 700 kg.
Mange av de bilene vi så på på nett hadde nyttelast på 3-400 kg. Når da 100 l vann veier 100 kg, jeg og Amanda veier ca 120 kg.. klær og utstyr må man ha med, litt mat og drikke er kjekt å ha, et par stoler til å sitte ute på osv osv. Mange «gambler» med at det går bra, men det frister lite å måtte sette att bagasje for å kunne kjøre videre, eller å måtte ta tog/buss hjem..

Så var det Nano da, ordnet til den for å ta bilder og legge ut annonse for salg. Det gikk fort.. Skulle hatt flere Nanoer, hadde nesten venteliste. To ville kjøpe den usett.. Men siden jeg hadde lovet ut å holde på den til noen hadde vært å sett på den gikk ikke det.
Hadde glemt å få med noen punkter i annonsen som jeg opplyste om på telefon/mail etterhvert som folk ringte/mailet, bl.a at det var reg.kjede og ikke reim, det var visst viktig..
Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg nok lagt på noen tusen på prisen, men var jo greit å få solgt den også. Vi hadde snakket om vi skulle vente med å selge til våren, da er bobilene i gjennomsnitt noe dyrere tror jeg, men greit å ha bare en bb i hagen, er jo litt annet også..
Likevel var det nesten trist å selge Nano, det er så absolutt en bobil med sjarm, og vi hadde det morsomt på turer med den i sommer. Nå blir vi på en måte en av mange, og ikke en av få.. Hadde Nano hatt litt større motor og klimaanlegg så hadde vi nok ikke kjøpt ny enda, men vi var jo maks «uheldige» med sommeren og ferieturen i sommer, det ble i varmeste laget.

Hvor mange timer vi har med bobil nå i høst vet jeg ikke, men mange kvelder gikk gang på gang med å se på annonser osv, vi snakket om å bare «avslutte» tittingen, og vente til våren.. men så var vi i gang igjen. Nå er vi ihvertfall ferdig, og denne gangen har vi nok samme bil noen år. Ble forresten nesten 1 år mellom kjøpene, manglet 1 dag.

Jeg har ikke fått med meg noe på tv denne tiden, 71 grader nord har jeg enda ikke sett på, Farmen satte jeg på opptak (gikk å la meg), Big Bang fikk jeg ikke med meg noe av.. Har vært mange veldig tidlige morgener siste tiden, Amanda stakkar, begynner å bli vant til «nattmat».. et par morgener jeg har måttet si fra at det er mat før hun kommer søvndrukken fram, og så har hun gått å lagt seg igjen (men stått opp når jeg går, kan jo ikke gå glipp av hadekosen 😀

 

 

Hektiske dager

Har så mye å skrive om, men samtidig så er det veldig hektisk for tiden. Blir heldigvis litt roligere dager ut i uken, så kommer sterkere tilbake da, om ikke før.

Datteren og barnebarn har vært her i helgen, og så er det Micro da..
For å ikke glemme at det er tid for jakt, så Tore er borte litt nå og da. Han reiser vel opp i campen senere i uken, da blir det alenetid på meg og Amanda igjen. Greit at vi koser oss i hverandres selskap jeg og Amanda, og så kommer jo Tore hjemom en og annen gang, håper jeg 🙂

For noen dager siden så jeg at det ble godkjent en cache i bygda igjen, men hadde dessverre ikke anledning til å lete etter den før nå i helgen. Jeg, datteren og barnebarn la i vei, og ble FTF, seks dager etter den ble utlagt. En riktig så «fin» cache..

I dag har jeg tatt av trekk av møbler i Micro, og «skumlagt» det som ikke kan taes av.. Jeg er veldig «kresen» på «slik», og foretrekker og rense og vaske det vi skal bruke, selv om det ikke nødvendigvis er så skittent.

Her kommer noen bilder fra helgen

 

Jeg fikk skilt til å henge opp… ❤

skilt med mom's hotel always open

 

Kokk med assistenter lager kveldsmat
IMG_9488 (449x800)

 

På cachejakt, litt leting må tilIMG_9508 (800x533)

 

Stor gutt på stor stein 🙂IMG_9522 (533x800)

 

Når man er mett er det rester til Amanda, en fin ordning for alle..baby and boerboel

 

Vi har et «gitter» vi bruker som stengsel en og annen gang, for å holde hunden utenfor sofakroken.. da passer det bra å legge seg innenfor synes Amanda 😛IMG_9541 (800x536)

 

Amanda kan sitte utenfor også..

boerboelkos

 

Mens ungene var opptatt på annet hold..

barnebarn

BB nummer to

I dag kjøpte vi oss bb nr to, det ble en til med fire hjul, ikke fire føtter 🙂
Ble nesten akkurat et år siden siste bobil kjøp.. tror ikke vi skal gjøre dette til en vane, kan fort bli dyrt om vi skal oppgradere så ofte.

Skal skrive mer om den senere, det har vært en lang dag og natt..
Bobilen heter forresten Micro, selv om det står Sharky på den. Etter Nano kommer jo Micro 😀

 

Er raskt mobilbilde når den kom hjem i ettermiddag

bobil og bobil

 

Det «verste» er at jeg egentlig ikke har lyst til å selge Nano, men må nok bare ordne den til og legge den ut for salg. Så om noen har bruk for en sjarmerende gammel bobil (med TB) så er det bare å si fra 😉