Hvem er hvem

Allerede for et par måneder siden begynte jeg å få spørsmål om hvem jeg gikk tur med når jeg gikk med Skye.
Det er jo to forskjellige raser, selv om de er litt like mange av de. 
Enkelt sagt så er Bayersk viltsporhund en rase som kommet fra Hannoveransk viltsporhund. Det var behov for en lettere hund enn den hannoveranske, så da blandet de inn litt annet på 1800-tallet, og fikk etter hvert bayeren.
Størrelsen på Hannoveransk viltsporhund er tisper 48-53 cm, hannhund 50-55 cm.
Bayersk viltsporhund, tisper 44-48, hannhund 47-52, og der skal det ikke være noe avvik verken ned eller opp.
Jeg har syntes at Jen har vært liten, men i forhold til rasestandarden er hun helt perfekt. Om jeg ikke husker feil er hun ca 46 cm.

Skye har vokst over Jen i høyden nå, og føttene hennes er «mye» lengre. Hun er selvsagt mye slankere enn Jen, rett å slett hengslete. Men hun er jo en valp, noe man ser veldig godt både på utseende og oppførselen 😆
Ansiktet til Jen og Skye er veldig forskjellig, så om man ser de ved siden av hverandre er det ikke tvil om hvem som er hvem. Men slik i forbifarten så er det ikke så enkelt. Vi har tatt feil i farten her hjemme også, spesielt om en skal noe med ene hunden, og det er den andre som kommer.
Tore hadde luftet Jen nå en kveld, så jeg sa jeg sa jeg tok med Skye ut en stund etterpå, så gikk jeg med Jen ut i gangen.. Skye lå og sov, Jen var den som tilfeldigvis var i nærheten.

Ikke så lett å se størrelsesforskjellen her, Jen står rolig mens Skye drar bakover. 

Og så et bilde som lyver litt.. Jen er den som er nærmest ovn, og så stor forskjell som det ser ut til å være her er det ikke.

Tore hadde med Skye og gikk tur tidlig i dag, så da gikk jeg og Jen i ettermiddag. Var blitt kaldere igjen, fra -4 i morges til -9. Så det ble på med klær.

1. advent

Endelig! Da er adventstjernene oppe, og radioen innstilt på p7 julekanalen 🎵
Hengte opp julegardinene på kjøkkenet tidligere i uken, men det var bare for å slippe å stryke de i dag 😛 Skulle henge opp i stuen også, men det blir det ikke før neste uke, forhåpentligvis.. «måtte» bestille meg nye, og da tar det jo litt tid!
Jeg har fått fram de lilla løperne, og en del lyskopper (?) Hadde visst litt flere enn jeg husket av de 😄
Har vært litt kaldt i helgen, var -16 i morges. Hundene har vært ute å lekt i hagen et par ganger i dag, og i ettermiddag var det bare -10, så da gikk jeg og Skye en tur. Kjedelige som vi er så gikk vi etter veien. Trenger fremdeles trening på det, men det går veldig bra.

Skye lånte ene dekkenet til Jen i dag, og det satt veldig bra.

Er så spent på hvordan det blir fram til jul i år. Er jo ikke noe som er bestemt enda, og mye kan skje før jul. I i utgangspunktet skal alle her komme «hjem» til jul, så jeg krysser fingrene for at det ikke skjer noe som gjør det umulig 🎄

En hannhund

Vi skulle hatt en hund til, en hannhund. Det beste hadde vært en bayersk viltsporhund, men bare størrelsen er riktig så kan det forresten være hva som helst. Dette er nesten det eneste Jen tenker på om dagen 🙄 Vi forteller henne at det aldri kommer til å skje, og at det var en god grunn til at Skye er en tispe. Da ser hun bare surt på oss. Det er også en grunn til at hun har brukt bånd ved lufting noen ganger nå..

Forhåpentligvis er det verste over. Det har egentlig ikke vært så galt heller, sier jeg som er borte på jobb om dagene 😄 Vi har egentlig ikke merket då mye til at hun har hatt løpetid før, ja bortsett fra litt blod. Men denne gangen har hun vært litt urolig og masete noen dager. Ser heldigvis ut som det kanskje begynner å roe seg litt nå.
Var litt spent på hvordan det kom til å gå med Skye og Jen når Jen fikk løpetid, men det har gått greit. En ekstra til å hjelpe med gulvvasken.. 

 

I ubalanse


Jeg har brukt Aimovig siden mars, tror jeg det var. Og merket bedring med det samme. Var kanskje ikke helt så mye bedring jeg håpet jeg skulle få. Men har jeg valget, så velger jeg 10 migrenedager i måneden mot 20 dager.
Jeg har vekslet mellom å tenke at opp til 10 dager i måneden er ok, til å synes det er for mye. Det er jo litt hvordan og når det kommer også. En dag med migrene kan være ille, men det kan være «greit nok» også, når man først har migrene.. Bare en dag, og medisin som virker fort (bare man tar den..) så er det «greit nok». Fire dager med migrene på en uke, vel det gjør at man er helt utslitt. Men det som også sliter veldig mye er at man aldri vet når man får anfall, hvordan anfallet blir, eller hvor lenge det blir!
Når man har x antall dager man kan ta anfallsmedisin, så er det lett å begynne å tenke på det også, når det nærmer seg maks dager, og det enda er igjen mange dager av måneden.

Jeg begynte med Aimovig 70 mg, og som jeg skrev tidligere, i oktober gikk jeg opp til 140 mg. Om det er tilfeldig (det må det jo være!?) eller hva det er vet jeg ikke, men det har vært en drittmåned med migrenen.
Det jeg tenkte mest på med å gå opp til 140 mg var jo bivirkningene. Men håpet om mer bedring av migrenen vant over «redselen» for bivirkninger. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli verre av migrenen, det var ikke i tankene mine engang. Har lest om de som gikk fra 20-30 anfall i måneden, til 2-3 anfall. Så jeg trodde og håpet på at jeg kanskje kom til å gå ned til 5-7 anfall i måneden. Hadde aldri trodd det skulle bli så mye verre.
Men, det er forhåpentligvis bare tilfeldig, og man vet ikke så mye om virkningen etter bare en måned, så jeg har allerede satt andre injeksjon 🙄 Skal ikke ha på meg at jeg gir opp altså 😆 For å være ærlig så var jeg litt i tvil når det nærmet seg tiden for neste Aimovig. Men vet også at en del ikke får noe virkning før etter 3-4 måneder, så da får jeg leve i spenning en stund til.

Det går framover med forskning ang migrene, kan lese om migrenehjernen (forskning.no) blant annet om ubalanse i hjernen. Sto veldig mye interessant i den artikkelen, verdt å lese.

Nå krysser jeg fingrene for en opptur resten av året, og neste år 😀

Snø, igjen

Så kom vinteren ❄ Etter en dag med mye regn. Så ikke ut som Skye hadde så mye i mot regnet, og snøen? Den elsker hun. Hun leker i og med snøen, og spiser den. Jen har egentlig ikke brydd seg verken positivt eller negativt til regn og snø tidligere. Legg merke til ordet tidligere.. Nå kan man trygt si at hun ikke er overlykkelig for noe av det. 
I morgen skal det bli mange varmegrader og regn, så da spørs det hvordan det blir med denne snøen. Men kommer vel uansett mer av den senere.

Jeg kjøpte dekken til Skye for en tid siden. Fant et som så veldig bra ut som var veldig grei pris på. Selv om det har vært et veldig bra vær hittil, så vil ikke det vare. Og når man er en slik rase, og bor i Skjåk, ja da trenger man klær. Jeg prøvde dekkenet på Skye, og det var jo litt stort. Men i hennes alder må det bare være slik, at det er litt å vokse i. I går skulle hun og jeg på tur, og været var kuldegrader, vind og det snødde. Så da var det og finne fram dekken og kle på henne. Jeg var litt spent på hvordan hun kom til å reagere på det. Men nå hun gikk det på seg så var det helt greit. Hun ristet seg et par ganger etter vi begynte å gå, men det var det. Det oppsto et litt annet problem, som jeg ble litt forbauset over. Dekkenet hadde krympet mye av å ligge i skuffen med hundeklær 😮 Hadde jeg visst det hadde jeg aldri lagt det ned i skuffen. Fra å være i største laget, så var det plutselig blitt for kort. Da jeg kjøpte det så tenkte jeg det var litt drøyt å kjøpe så stort (str 50), men var greit å kunne ha det en stund også, så da ble det såpass stort.. Noen som vil kjøpe et veldig pent lite brukt dekken? 😂

Fikk et bilde på messenger i dag. Det var av en 🦷 en hjørnetann! Så nå er alle hjørnetennene til Skye ute. En bekymring mindre 😁 Har ikke vært så veldig bekymret, men har sjekket hver dag.. Ikke helt bra om det er dobbelt sett for lenge, og jeg syntes den nye tannen begynne å komme litt mye fram. Har blitt en tyggesaker noen dager, og oppmuntring til dralek 😂 Skye har i det minste blitt vant til at vi ser på tennene hennes 😆 

I går kveld fikk vi levert en pose på døra. Der var det mjukbrød, mørlefse og glass.. Det var overraskende, og så godt! Ble 2x kveldsmat i går kveld, og mørlefse som niste i dag 😀

 

Hjortejakt, genser, og kos foran ovn

Advarsel.. innlegget inneholder bilde av døde dyr

Endelig er genseren jeg har strikket på i mange måneder ferdig. Har tatt sin tid, men har ikke vært noen frist på når den skulle være ferdig. Lurer på hva jeg skal strikke nå.. har nok gensere egentlig 🤔

Skye fikk være med å sjekke hjortene som ble skutt i dag. Jeg var på jobb, men fikk bilder og fortalt hvordan hun var 😀 Jeg gleder meg vilt til fortsettelsen med henne, det er både spennende og morsomt.

Jen er veldig glad i varme foran ovn, og Skye er tydeligvis like glad i varmen. Noen ganger kan det nesten se ut som det er om å gjøre å komme nærmest.


Skye 5 mnd

 

5 mnd er en morsom alder 😄
Skye er ca 16 kg og ca 46 cm. Høyden er vanskelig å måle, men den er egentlig mye mer interessant enn vekt. 
Skye er vel hva man kan si «husren». Kan ikke huske sist det var noe uhell inne, og hun er flink til å si fra. Hun får fremdeles 3 måltid om dagen, om ikke jeg har ansvaret midt på dagen. Har jeg det, så glemmer jeg måltidet midt på dagen. Tror vi skal prøve å gå over til bare to måltid snart.
Skye har ikke vært alene enda, der bør vi snart begynne med litt trening. Jen var alene 2 1/2 t om dagen når hun var fem mnd.
Tenner, vent litt, må sjekke… er en hjørnetann for mye enda, håper den forsvinner fort, den nye er på tur ut.

To kvelder siste uken har hun gått alene å lagt seg på soverommet. Men da har hun lagt seg i hundesengen. Synd for Jen, som da må ligge i stuen 😄 Når vi legger oss er hun rask til å komme oppi sengen vår. Jen veksler fremdeles en del på hvor hun ligger.

Skye og Jen går veldig greit sammen, selv om Skye kan være en skikkelig plage noen ganger. Noen ganger får Jen såpass nok at hun sier fra, tydelig! Og Skye er utrolig flink til å forstå det, i omtrent 5 sekund 🙄😁 Kanskje Jen husker hvordan hun var mot Kaos når hun var på samme alder, Kaos var enda mer tålmodig og fin enn hva Jen er. Men han var litt mer voksen, Jen har mye valpefakter i seg enda, til litt frustrasjon noen ganger 😆😄

Alt i alt synes jeg det går veldig bra med to hunder, og begge hundene samtidig. 

Spor, gevir, og tvillingkobbel

Ble en fin helg, bortsett fra det ble litt tidlig morgen. Men greit når man kan flate ut litt på sofaen etter litt.
Vi gikk spor igjen i dag, ser ut som det kan bli sesongens siste spor. Er meldt utrolig kaldt (alt er relativt.. akkurat nå er 10-12 kuldegrader veldig kaldt 😁 ) i løpet av neste uke. Så da kommer vi vel ikke unna vinterværet.
Både Jen og Skye fant foten, Skye stoppet opp like før sporslutt for å smake på noen bær 😄 men hun gikk fint videre av seg selv, og rett på foten.
For en tid siden var jeg nesten redd jeg hadde skremt henne for alltid, eller i hvert fall for lang tid når det gjelder sporslutt. Jeg er litt opptatt av at det skal være veldig bra å finne dyret man har gått etter, selv om det bare er en fot. Og så er man jo overstrømmende glad og helt i hundre når man snakker til hunden ved sporslutt.
Tror det var tredje sporet til Skye, hun sporet konsentrert og fint, og med det samme hun kom til sporslutt og så foten ble jeg over meg av begeistring, og Skye skvatt skikkelig! Heldigvis fortsatte hun med foten uten å bry seg, fikk med alt på film også 😂 jeg var litt spent på sporet gangen neste gang, om hun kom til å se på foten, og så løpe.. men heldigvis var det tydeligvis glemt.

PH var hjemme en tur, og tok med seg noen gevir han hadde liggende her. Hundene ble litt ivrige

Tore har gått noen turer med begge hundene samtidig denne uken. Jeg har ikke prøvd enda, og er veldig i tvil om hva som er best når man går med to hunder. Hvert sitt kobbel, eller tvillingkobel/hanefot?
Jeg bruker magebelte når jeg går tur alene med en hund, synes det er veldig greit og trygt. Men ser for meg at det kan være lurt å ha ene kobbelet i hånden om man skal skal gå med begge likt, litt mindre sammensurring kanskje.
Vet ikke hvor solide slike tvillingkobbel eller hanefot er. Jen og Skye blir noen kilo til sammen, slik sett er det greit at jeg er vant til å gå med 50 kg hund.
Disse to blir vel rundt 50 kg til sammen

Bayersk viltspor valper

Det har vært stor etterspørsel etter bayersk viltsporhund siste årene, men få valpekull. Til neste år så planlegges det minst 5 kull i Norge. Nå har ikke jeg fulgt med i så mange år, men vet ikke om at det har vært fem kull på ett år tidligere.
Forresten, planlegging og kull er ikke det samme. Det kan skje at hundene ikke vil pare seg, tispen går tom, noe kan skje underveis osv. Men krysser fingrene for at det går bra med alle.

I registrene til NKK så ser man at det er varierer med registeringen fra år til år

2006 – 26 bayere
2007 – 16 bayere
2008 – 0 bayere
2009 – 18 bayere
2010 – 12 bayere
2011 – 18 bayere
2012 – 34 bayere
2013 – 22 bayere
2014 – 30 bayere
2015 – 33 bayere
2016 – 18 bayere
2017 – 29 bayere
2018 – 8 bayere
2019 – 25 bayere


Det er (og det skal det være også) en del krav for at de som er med i Norsk Schweisshund Klubb får godkjent hunden sin for avl. Og ikke skal bare hunden være godkjent, selve kombinasjonen av tispe/hannhund må godkjennes også.
Noen reiser til andre land for å hente valp, og andre reiser til andre land for å pare hunden. Med så liten rase er det jo veldig greit å utvide genpoolen.

Norsk Schweisshund Klubb har egen nettside med mye interessant, du finner liste med oppdrettere av bayersk viltsporhund og valpeliste bayersk viltsporhund
Klubben er for både bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund, men det er ikke så mange oppdrettere av hannoveransk viltsporhund i Norge.
Fra 2006 til 2019 ble det registrert 21 hannoveranske viltsporhunder. 13 i 2015, og 8 i 2017

På valpelisten står forresten akkurat nå bare tre av de fem som jeg vet planlegger kull (har sett på hjemmesidene til oppdretterne) Og for alt jeg vet så kan det komme både ett og flere andre kull i løpet av neste år.
Det ser i hvert fall lovende ut for de som ønsker seg bayer som ettersøkshund, til neste år.

Med så mange kull er det viktig å finne det kullet man har lyst på valp fra, om det er foreldrene til valpen, valpen, eller oppdretteren man legger vekt på er vel litt ettersom. Men uansett hva man velger, IKKE velg valp etter hvem som bor nærmest (om det ikke er slik at det passer best uavhengig om de bor nærmest). Om man må kjøre 2 timer, eller 20 timer, det har ikke noe å si. Man skal ha hunden i mange år, må man bruke et par dager ekstra på å hente rett hund, så er det verdt det.
Oppdretteren til Jen bor ikke så langt fra, men det var helt tilfeldig. Og oppdretteren til Skye bor «litt» lenger fra, men vi hadde gladelig kjørt enda lenger for å få valpen vår. Vi trodde jo en stund at vi måtte enda lenger enn Sverige for å finne valp nå sist. Så 17 timer i bil tur/retur var ikke langt.

Jeg kommer jo til å følge litt ekstra med på ett av kullene. Ene søsteren til Jen, Jatzi skal pares neste sommer.

Jen med mamma Gina ❤❤


Spor om vinteren

Har gått blodspor med begge hundene igjen denne uken, i november! Det er vel første gang vi har lagt/gått blodspor i november.
Jeg la for Jen og Tore la for Skye, så gikk vi motsatt. Var første gang Skye gikk spor som hadde ligget i 24 timer, pluss at det var litt lengde på det. Vi brukte 7 min på å gå det. Hun gikk av en eller annen plass ca midt på, plutselig var hun rett på sporet igjen, og gikk rett på foten.
I utgangspunktet skulle vi ikke legge så mange spor nå i høst, eller vinter.. Men når været ble slik så er det fin trening for oss alle.
Siste minuttet av sporet (ble for langt å legge ut 7 min)

I morgen var første gang jeg skulle prøve å stå opp alene.. og komme meg ut uten at noen våknet. Det gikk egentlig bedre enn forventet. Jeg sto opp og gikk på badet, alene. Når jeg skulle dra så kom jeg helt ut i yttergangen før jeg hørte at det tasset i gangen innenfor. Jeg lot som ingenting, og gikk ut.
Tore sa senere at det var Skye, hun hadde våknet (han også..). Men hun hadde bare tuslet litt i gangen, og gått tilbake å lagt seg. Så lå de 1 1/2 time til 😀 Så det gikk jo veldig bra.