Det har vært stor etterspørsel etter bayersk viltsporhund siste årene, men få valpekull. Til neste år så planlegges det minst 5 kull i Norge. Nå har ikke jeg fulgt med i så mange år, men vet ikke om at det har vært fem kull på ett år tidligere.
Forresten, planlegging og kull er ikke det samme. Det kan skje at hundene ikke vil pare seg, tispen går tom, noe kan skje underveis osv. Men krysser fingrene for at det går bra med alle.
I registrene til NKK så ser man at det er varierer med registeringen fra år til år
2006 – 26 bayere
2007 – 16 bayere
2008 – 0 bayere
2009 – 18 bayere
2010 – 12 bayere
2011 – 18 bayere
2012 – 34 bayere
2013 – 22 bayere
2014 – 30 bayere
2015 – 33 bayere
2016 – 18 bayere
2017 – 29 bayere
2018 – 8 bayere
2019 – 25 bayere
Det er (og det skal det være også) en del krav for at de som er med i Norsk Schweisshund Klubb får godkjent hunden sin for avl. Og ikke skal bare hunden være godkjent, selve kombinasjonen av tispe/hannhund må godkjennes også.
Noen reiser til andre land for å hente valp, og andre reiser til andre land for å pare hunden. Med så liten rase er det jo veldig greit å utvide genpoolen.
Norsk Schweisshund Klubb har egen nettside med mye interessant, du finner liste med oppdrettere av bayersk viltsporhund og valpeliste bayersk viltsporhund
Klubben er for både bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund, men det er ikke så mange oppdrettere av hannoveransk viltsporhund i Norge.
Fra 2006 til 2019 ble det registrert 21 hannoveranske viltsporhunder. 13 i 2015, og 8 i 2017
På valpelisten står forresten akkurat nå bare tre av de fem som jeg vet planlegger kull (har sett på hjemmesidene til oppdretterne) Og for alt jeg vet så kan det komme både ett og flere andre kull i løpet av neste år.
Det ser i hvert fall lovende ut for de som ønsker seg bayer som ettersøkshund, til neste år.
Med så mange kull er det viktig å finne det kullet man har lyst på valp fra, om det er foreldrene til valpen, valpen, eller oppdretteren man legger vekt på er vel litt ettersom. Men uansett hva man velger, IKKE velg valp etter hvem som bor nærmest (om det ikke er slik at det passer best uavhengig om de bor nærmest). Om man må kjøre 2 timer, eller 20 timer, det har ikke noe å si. Man skal ha hunden i mange år, må man bruke et par dager ekstra på å hente rett hund, så er det verdt det.
Oppdretteren til Jen bor ikke så langt fra, men det var helt tilfeldig. Og oppdretteren til Skye bor «litt» lenger fra, men vi hadde gladelig kjørt enda lenger for å få valpen vår. Vi trodde jo en stund at vi måtte enda lenger enn Sverige for å finne valp nå sist. Så 17 timer i bil tur/retur var ikke langt.
Jeg kommer jo til å følge litt ekstra med på ett av kullene. Ene søsteren til Jen, Jatzi skal pares neste sommer.
Jen med mamma Gina ❤❤
Boerboelheidi 