Måned: mars 2014

Først av alt, dette er ikke hverken referat eller noe lignende, dette er bare min «oppsummering» av en veldig interessant dag, med årsmøte i Norsk CRPS-forening.
Vil dere ha mer informasjon om årsmøtet eller andre ting i forhold til CRPS så anbefaler jeg CRPS/RSD/Refleksdystrofi gruppe for Scandinavia på facebook, og crps.no som er Norsk CRPS-forening sin hjemmeside.

Da dato og sted for årsmøtet ble bestemt hadde jeg veldig lyst til å være med, det er ikke så mange med CRPS, ihvertfall ikke som er kjent. Det ser man når man går til legen, og legen aldri har hørt om det, eller man sier til noen at man har CRPS, og uttrykket til den man forteller det til sier at personen aldri har hørt eller sett de bokstavene sammen.

Så skulle det være foredrag, Spesialfysioterapeut Sara Maria Allen skulle holde foredrag om eksponeringsbehandlig.
Det var det som avgjorde at jeg dro til årsmøtet, hvor ofte kommer en slik sjanse? Sjelden!
Sara Marie Allen holdt foredrag om Pain Exposure Physical therapy (PEPT), og det var bare fantastisk å høre på.
Jeg kjente meg så igjen i mye av det, hva jeg har gjort og hva jeg mener, har skrevet om mye lignende tidligere her.
Og jeg ser/kjenner at for meg så er noe slik helt perfekt, så var nesten «morsomt» å høre hva det gikk ut på.
Det foredraget var gull verdt for meg, og for mange andre håper jeg.
Og så var det alt av «småprat» og spørsmål underveis i foredraget, veldig interessant.

Interessant var det også med mange av «historiene» man fikk høre, mye å kjenne igjen, og bare det at man ikke er alene, at det finnes andre med samme diagnose.

Årsmøtet i Norsk CRPS-forening 2014 var på Clarion Hotel Tollboden i Drammen. Et veldig koselig hotell med kjempegod kveldmat (inkludert i romprisen). Frokosten kan jeg ikke uttale meg om da jeg dro tidlig..

Jeg dro «tidlig» til Drammen også.. sto opp kvart over tre om morgenen. Amanda stakkar tuslet seg opp sammen med meg, og forsto ikke noe da hun måtte ut på «lufting» uten å ha fått frokost (nattmat). Da jeg sa vi skulle ut, så stoppet hun å så på kjøleskapet (jo, faktisk) men ut måtte hun jo, siden hun skulle bli med å kjøre de ni milene til togstasjon.
Vi dro litt over fire, toget gikk kvart på seks, og kvart over ti var jeg i Drammen. Jeg er overhode ikke kjent i Drammen, har vært der en gang før. Men hvor vanskelig kan det være å finne et hotell som ligger 5 min å gå fra togstasjon?
Vel, for å gjøre det litt kort, etter å ha gått litt fram og tilbake (et sted passerte jeg tre ganger..) så tok jeg fram mobilen, hentet fram Endomondo, og fant gaten. Jeg visste jo ikke hvor i gaten hotellet lå, så det er en selvfølge at jeg da går feil retning (dette blir ikke så kort likevel). Men når jeg kom til enden av gaten og ikke noe hotell, så var det å snu og gå den andre retningen. Og plutselig så jeg hotellet ved siden av meg, slik 20-25 min etter jeg begynte å gå.. Jada!
Men jeg hadde god tid, så var ikke noe stress.
Jeg nevnte i forbifarten til noen at jeg hadde rotet litt.. med å finne fram til hotellet, og fikk et veldig godt tips til morgen etter, da brukte jeg 5 min å gå til stasjonen.

Da jeg bestemte meg for å dra nedover og skulle bestille togbillettene, så bestilte jeg tidligste toget dagen etterpå, dette pga overgangsreglene for NSB.
Ble toget fra Drammen forsinket så jeg ikke rakk toget videre fra Oslo S, så var det mange timer å vente på neste. Om jeg dro tidlig så gjorde det ikke å mye å vente noen timer. Å dra «midt» på dagen ville resultere i at jeg ikke var hjemme før sent på kvelden, om jeg ikke rakk toget fra Oslo S. Og en slik stressfaktor orker jeg ikke. Er ikke så glad i å reise i utgangspunktet, så noe ekstra stress har jeg ikke bruk for.
Jeg rakk toget med god margin, så jeg var på Otta tidlig, og der var Tore og Amanda og møtte meg 🙂
Siden vi var der tidlig dro vi opp til LB og familien og fikk hilst på de et par timer.

Så var det å dra hjem 🙂