Ut på cache og bobiltur igjen

Vi har sett på et par serier med cacher som kom i fjor, snakket om å ta turen et par ganger, men så er det tiden da.. Disse så vi kom til å ta litt tid, så de har blitt utsatt. Nå med lange sommerkvelder fant vi ut at vi kunne ta begge seriene på samme helg, så i helgen dro vi avsted.
Jeg var på jobb først, så ble langt på dag/ettermiddag før vi kom fram og fikk begynt på første serien. Det var den med 66 (68) cacher Gammeldalen-Walk
To av de er ikke aktivert/publisert, men vi fant de og fikk signert begge to, i tilfelle..
To ting som gjorde at vi hadde sett på denne serien, og lagt den på «listen» over turer er at det er Wherigo Reverse Cacher, og man måtte ha stige for å finne de. Er man høy nok trenger man ikke stige på en av de 😁
Det ble 68 ganger ut av bobilen med stigen, ta den opp, ta den ned (teleskopstige), legge den i bilen igjen, og kjøre til neste. For oss så var det mest lettvint å åpne bakdøren i bobilen, og legge stigen i sengen hver gang. Vi så på andre løsninger også, men den ble mest effektiv. Andre hadde valgt litt annerledes måte, blant annet sekketralle.. Må innrømme jeg lo litt når jeg leste den, men etter hvert så tenkte jeg at det var kanskje ikke så dumt likevel 😅
Skjønte på forhånd at det kom til å ta litt tid, og samtidig litt kjedelig på en måte, men det gikk forbausende greit. Vi fikk inn så gode rutiner på hvordan vi gjorde det at det gikk av seg selv. Ett stort minus med serien er at en del av cachene var veldig off, og ikke bare 10-12 meter. Tror vi var oppe i 20-25 meter på flere. Heldigvis var de fleste veldig lett å se likevel, så det «reddet» favorittpoengene 😁 Gjør ingenting om de er lett å se når man må ha stige for å signere loggen. Ikke mange mugglere som gidder det 🤣
Siden vi ikke fikk startet før sent på dagen så ble det bare en del av de fredag, og resten lørdag. Vi brukte bobilen, så fant en fin plass å stå inne i dalen om natta.
Lørdagen kom med like fint vær, og når vi nærmet oss ferdig med serien så bestemte vi oss for å vente med neste serie til senere. De cachene skulle ligge på bakken, så de er på en måte litt kjedeligere 😂
Vi tok et par timer inne i sentrum med hunder, lab-cacher og litt slik. Veldig greit å miljøtrene litt i helt nye omgivelser. Jen trenger det ikke på samme måte som Skye, men kjekt med litt nye lukter for henne også, ikke bare skog og fjell. Ble etterhvert såpass varmt at vi fant ut det var best å komme oss inn i bilen igjen.
Vi skulle være til søndag, men pga varmen og litt annet så fant vi ut at vi fikk dra hjem lørdagskvelden isteden. Vi fikk med oss noen enkelt cacher på tur hjem, blant annet en runde rundt et vann. Var tilrettelagt med bord, benker og mye annet flere. Var en del folk der som både badet, grillet og gikk turer. Men vi så ingen andre som cachet 😎
Har ikke logget enda, men regner med at vi ender opp med litt over 80 cacher.



Jen har ikke mye tålmodighet når vi må lete litt etter en cache, Skye er mye enklere med akkurat det. Så derfor tar en av oss ofte begge hundene mens den andre leter litt ekstra.


Bare fordi den var så søt 🐑

Litt småekkelt å gå der, men spennende landskap.

En av to forskjellige skoger med mose, til Jen sin glede.

Jeg misliker så til de grader mygg og fluer, og er heller ikke så glad i for mye sol, så dette er et «må ha» når jeg er på tur. Flue, mygg og flått sprayen, og solkrem.
Insektsprayen kan hundene bruke også, vi sprayer på litt på hendene (eller på et lite klede) som vi stryker på hundene.
Jeg har annen solkrem som jeg bruker hjemme.. men denne er kjempefin på tur, varer i opptil 10 timer og er ekstra vannresistent.

Dårlig, eller bare rar oppførsel?

Etter å ha lest litt på Facebook så har jeg forstått at en del folk synes «vi» oppfører oss både rart og dårlig(?). Altså, det er ikke bare er meg og mannen min, jeg vet om en del andre også 🙄 Har selv sett noe av denne oppførselen eller hva man skal kalle det hos en del andre. Jeg er så vant til det, og tenker ikke så mye over det. Ler litt og sier til mannen min «se der, ikke vanskelig å skjønne hva de driver på med»

Noen av oss går, noen sykler, noen bruker personbil, varebil, og til og med bobil. Jeg vet at de fleste av disse kan bli sett litt stygt på, men vi med bobil er kanskje litt mer utsatt. Jeg så et innlegg på en gruppe på fb en gang. Ei som var litt mindre blid over at en del med bobil drev ute i naturen og lette etter busker for å gå på do. At de ikke hadde råd til å bruke doen i bobilen. Joda, det er noen som ikke bruker hverken do, dusj eller lager mat inne i bobilen, fordi verdien forringes.. 😆 Men det er noe helt annet enn hva jeg tenker på. Jeg lurer litt på om denne damen følger etter folk for å virkelig se om de setter seg ned bak riktig busk, for å på do? Eller om det er bare oppførselen til de som virker mistenkelig. Jeg vet at det kan være er problem rundt omkring, at det er folk som setter seg på do både her og der. Men det jeg vil fram til er at en del med slik merkelig oppførsel leter etter noe helt annet enn et sted å gå på do. De leter etter hva vi også ser etter, en cache, såkalt geocaching.

Jeg har flere ganger ved rasteplasser, parkeringslommer, fergeleier osv fått utrolig mange stygge blikk når jeg kommer fram fra buskas/skogen for så å sette meg inn i boblen igjen.
Ofte om cachen ikke er langt fra veien eller parkering, så går bare en av oss ut for å finne cachen. Den andre ordner ofte litt småtteri, finner til selene til hundene, ordner mat/drikke, sjekker kartet med tanke på neste cache osv.
Noen ganger om det er lenger inn i skogen, eller cachen kan være vanskelig å finne, så går vi begge to. Og når vi kommer ut av skogen samtidig, og børster av oss barnåler og annet skogsgreier.. da blir det noen rare blikk om noen ser oss.

Om vi kommer til en parkeringsplass, eller et sted man kan parkere bilen. Jeg nærmest hopper ut av bilen og går målbevisst inn i skogen, bort til en bygning, under en bro, bak et informasjonsskilt og lignende. Og om Tore like etterpå kommer gående etter.. så joda, jeg skjønner jo at det kan se litt rart ut 😁 Vi prøver jo å opptre litt diskré, men noen ganger er det bedre å bare lete litt uten å bry seg.
Er veldig mange morsomme episoder av slik, og en av de, vet ikke om jeg har skrevet om den her før, men den er så bra, så gjentar den gjerne 😁
Vi var på vestlandet et sted, noen år siden. Vi skulle bare raskt finne en nano, med vanskelighetsgrad 1 1/2. Det vil si at den er enkel. Det sto noe på hintet, som vi ikke forsto betydningen av. Slik er det en og annen gang, men når man finner cachen, da er hintet veldig forståelig.
Var sikkert bare en av oss som var ute å lette i utgangspunktet, vi hadde parkert bobilen på andre siden av veien enn der vi lette. Det var et lite veikryss, og veldig fin og stor parkering til bilen like ved.
Tror det var et busskur der, et litt sånn gammeldags.. og selvsagt noen skilt. Nokså fort begynte vi å lete begge to. Altså, hvor vanskelig kan det være! Noen ganger leter vi ikke lenge. Andre ganger kan vi lete litt, og en sjelden gang leter vi lenge. I vår målestokk er 20 min lenge..
Her fant vi ikke noe, vi sjekket logger, og var egentlig ingenting i loggene som tydet på at den var vanskelig. Så da var det å fortsette å lete.. Så kommer en mann i en traktor kjørende, sakte. Han kommer fra en liten sidevei/gårdsvei eller noe slik. Og han stopper opp like før krysset. Jeg og Tore blir enige om å ikke bry oss med han, og fortsetter letingen. Etter litt så tar mannen opp en termos, og heller noe drikke i en kopp. Han sitter fremdeles i traktoren. vi leter litt til.. og mannen følger interessert med på oss. Vi finner ut vi skal snakke litt med mannen, det kan jo hende han vet hva vi leter etter, og kanskje kan hjelpe. Men nei, han hadde aldri hørt om geocaching, men syntes det var interessant å se og følge med på oss. Vi snakker litt videre med han, mens vi leter litt. Jeg begynner å bli lei hele cachen, sier noe ala «nei nå gidder jeg ikke mer», og da kjenner jeg plutselig cachen. Det var en nano, den var bak et skilt, og veldig godt plassert. Hintet stemte også veldig bra så jeg 😄

En annen gang når vi var på tur nordover så stoppet vi ved en kai. Vi lette litt begge to, og plutselig dukket det opp en mann. Vi snakket så vidt med han, og når vi nevnte hva vi drev med, så sa han plutselig at han visste hvor den var. Han krøp langt under kaien, og kom fram igjen med cachen. Etter vi hadde signert så krøp han under igjen, og la den på plass. Han var ingen geocacher, men var litt kjent.
Vi har studert mange bruer, spesielt fra under.. Kirker er et kapittel for seg, jeg tror ikke det er så mange som har sett så mange kirker som en del som driver med geocaching 😄 Anbefaler ikke å gå rundt kirkegårdene og kirkene med hodelykt sent på kvelden når det er mørkt..
Apropos kirke, i Lom er en stavkirke, og der er selvsagt en cache. Cachen der er så gammel at den er vel egentlig på et sted den ikke skal være.. Da vi skulle finne den cachen så gikk jeg ut av bilen mens Tore skulle parkere, mens jeg drev å lette etter cachen oppdaget jeg at det kom noen andre gående. Min første innskytelse var å dukke, så ingen skulle se meg. For det så jo slettes ikke verken rart eller mistenkelig ut å dukke fort ned bak kirkemuren 😆 Det var heldigvis ingen jeg kjente.
Når jeg tenker meg om så har jeg det med å dukke når jeg er ute å cacher og det kommer noen. Det hjelper lite, man blir som oftest oppdaget.
Det er så mange morsomme og spennende opplevelser man kommer oppi med dette, og mesteparten av det kan man ikke skrive eller si så mye om, for da ødelegger man for andre geocachere. Men kan så absolutt anbefale å prøve for de som enda ikke har prøvd.

TemperateSage

Cache og bobiltur

Etter litt att ög fram om vi skulle på tur eller ikke, så ble det en liten cache/bobiltur i helgen.
Jeg hadde et mål for turen, og det var en cache. Vi gikk en tur i området for 6 år siden, og fant en fin tur med fire cacher, Øystein (botanisk hage), Antonshagen, Skogahagen, og Ramla ned . Vi startet med Øystein, og fortsatte til Antonshagen, den er dessverre arkivert. Vi kom til Skogahagen, og der ble det DNF. En veldig irriterende en også. Etter hvert fortsatte vi til Ramla ned, men det ble ikke så stor innsats for å finne den, så ble DNF der også.
Jeg har tenkt på Skogahagen mange ganger etterpå, og snakket om at vi skulle prøve igjen, men årene går.. ,
Nå når vi skulle på tur uten å ha planlagt så mye . Når vi først snakket om å dra på tur denne helgen, så var det østover vi tenkte oss. Men så er det denne koronaen da.. Og da vi fant ut vi skulle vestover, så var det en ting jeg kom på, Skogahagen
Som tenkt, så gjort. Vi dro vestover. Sist vi gikk der så startet vi oppe ved Øystein, og gikk hele turen. Nå parkerte vi på et egnet sted.. og gikk fra andre kanten. Vi gikk forbi Ramla ned, siden jeg knapt nok kunne vente til vi kom fra til Skogahagen. Jeg kjente meg igjen når vi kom fram, og så var det å begynne å lete da, på samme stedene som sist 🤣
Når vi kjørte vestover så var jeg inne på appen å så på cachen, for n’te gang. Gikk inn å så på bildene også, og oppdaget et spoiler bilde. Jeg kunne ikke huske å ha sett det før, men det kom der før vi var der i 2015. Så sannsynligvis så vi ikke på bildene, men tror ikke det hadde hjulpet så mye heller.. Jeg hadde mange meter off, men tror det har med området å gjøre.
Denne gangen brukte vi ikke mange minutter på å finne cachen, veldig rart det der. Det var originalboks og loggbok, så den hadde vært er hele tiden, men desto mer moro når vi fant den nå. Tror ærlig talt humøret mitt hadde blitt litt labert om det hadde blitt ny DNF der.
På tilbaketuren så mistet vi stien, heldigvis.. Fant vår egen sti, som var mye bedre å gå. Gikk innom Ramla ned, og der fant vi cachen på 1 minutt 🤣

Resten av turen ble bare bonus, siden vi fant den ene. Det ble noen cacher til, men ikke så mange. Var sent før vi dro fra hjemme, så ble sent før vi kom fram dit vi skulle ligge også. Dagen etter ble det noen cacher og turer, og så grillet vi før vi dro hjem.
Jeg hadde med kamera på tur, men det kom aldri ut av bilen 😆 Akkurat det er litt irriterende nå i ettertid. Mobilbildene ble ikke så gode, men jeg lærer jo ikke heller.

Vi hadde fått besøk før vi dro, som hadde vært flittig mens vi var borte. Det forandrer seg stadig vekk bak huset her.
Laderen til datamaskinen min, eller datamaskinen streiker.. Så bruker en gammel maskin der mange av tastene er slitt, og fungerer dårlig. Jeg prøver å sjekke at det ikke blir for mange feil, men fort gjort å overse noen. Så er det noe som ser litt rart ut, er forklaringen der.


Skogahagen

På tur til en annen cache

Pinsehelg, bobil og cachetur

Vi har hatt en fin bobil og cachetur i pinsen. Dro etter jobb fredag, og 1 time etter vi dro stoppet vi etter «alle» tunnelene på fjellet, og jeg tok en liten hvil på 40 min 😴 Jeg var så sliten, og kjente det murret oppi hodet. Fordelene med bobil er mange, og dette er en av de. Vi kjørte inn på en passende plass, og jeg la meg i sengen en stund.

Nå skulle vi innover en dal, finne cacher og gå turer. Vi fant cacher der, men turene vi hadde tenkt forsto vi nokså fort at det ikke ble noe av. Det var så vått, og fremdeles snø i noe av området vi hadde tenkt. Vi parkerte bilen for kvelden, og tenkte å gå en liten luftetur med Jen. Det ble litt lenger tur enn vi tenkte, været var perfekt, og vi fant cacher oppover veiene. Tror vi ende opp med 8 cacher på den lille lufteturen. (ble vel ca 5 kn)
Vi møtte på andre også, bl.a disse tre 😀

20200529_203649 (2)

Lenger oppe var hintet «ved stor stein», ikke så vanskelig å finne hverken steinen eller cachen 😄

20200529_211556 (2)

Vi gikk opp til en kjempefin samlingsted, naturmøtested eller noe slik 🤔

Dagen etter fant vi ut at vi kjører bare litt hit og dit, og tar med de cacher som faller seg naturlig å ta.

Vi fant noen flotte steder (om man ser bort fra veien noen steder, hjelpes!)
Jeg filmet en del og la ut på Snap, men det tar litt mye plass med mange videoer på bloggen, og så synes jeg det er greit å ikke legge ut det samme på blogg og snap, så da blir det litt forskjellig.

Bilder i tilfeldig rekkefølge fra turen, bl.a fra Kjølsdalen, Vestkapp, Hoddevik, Selje og litt til. Var cacher på alle stedene, og disse stedene hadde vi ikke reist til hadde det ikke vært for geocaching.

Husker ikke hva det het her, men cachen var ikke enkel! Jeg hadde gitt opp når Tore fant den. Nydelig sted da.

20200530_081153 (2)

Sau som fulgte med på hva vi drev med
20200530_081207 (2)

Helt greit å spise frokost med en slik utsikt
20200530_101232 (2)

Her må jeg bare skrive «litt»
Det er fra Tusentrinnstrappa. Cachen er ikke mange meter fra bilen, så det var fort gjort.
Jeg fant ut at det hadde vært litt morsomt å gå oppover og ta  bilde, og som sagt så gjort. Jeg spurtet oppover 🙄 med pust og pes, men det gikk forbausende «fort» oppover med noen pauser 😄 Jeg tok snap av meg selv i trappa (dokumentasjon for de som ikke kom til å tro meg 🤣 ), og fant ut at jeg skulle nedover igjen. Da fikk jeg faktisk litt problemer. Hadde ikke snudd meg på vei oppover, var så fokusert på å komme meg opp. Snudde meg, så nedover og trodde et lite øyeblikk jeg måtte ha hjelp.. Jeg ble svimmel, og det var skikkelig ekkelt å se nedover. Men klarte å holde fokus, og tror jeg brukte nesten like lang tid nedover som oppover.
Tok flere bilder på turen nedover, men ikke snap. Når jeg kom helt ned og skulle ta snap av skiltet, så oppdaget jeg at jeg ikke var logget på Snap, og måtte logge inn. En liten mistanke kom krypende, og jeg sjekket bildene mine, ingen  bilde av meg i trappa nei 😣 Jeg hadde brukt nettbrettet litt før dårlig dekning med mobilen), og logget på Snapchat med nettbrettet for å ta bilde. Og da ble jeg tydeligvis logget av på mobilen, uten at jeg la merke til det. Så da ble det ikke noe bilde av meg oppe i trappa 😖 Jeg gikk jo ikke opp hele trappa, kunne tenkt meg det, men vi hadde ikke tid.. (og vi skulle gå mer senere på dagen) men var jo oppe der, og dokumenterte det trodde jeg 😂
Ble bilder lenger nede da. Og se bilde med den røde pilen, den peker på bilen vår, en bitteliten bil

 

20200530_161504 (2)

20200530_161525 (2)

20200530_162106 (3)

Det finnes mange forskjellige..20200530_172611 (2)

20200530_173543 (2)

Ser utover havet 😍20200530_174404 (2)

Litt mørkt.. 20200530_174427 (2)

Fantastisk utsikt 20200531_075851 (2)

20200531_075856 (2)

Ser dere mannen på bildet? Han fant hva han lette etter før jeg var ferdig med å ta bilde20200531_075931 (2)

20200531_080044 (2)

20200531_081028 (2)

20200531_093529 (2)

Surfers paradise20200531_094157 (2)

Olavkrossen, Dragseidet 20200531_100931 (2)

20200530_174526 (2)

Vi hadde som vanlig en fin tur, og ende opp med ca 40 cacher. Ble 2-3 DNF også, det hører liksom med 😂

Vi gikk Skjåk GeoArt

Endelig var dagen her, jeg og LB skulle gå å finne og signere 54 mystery i skogen i Skjåk. Jeg hadde ikke lyst til å ha med Tore, siden han har lagt den ut.. Og tenkte LB sikkert hadde lyst til å gå den også, så da var det å vente på en dag som passet begge to.
Vi hadde laget oss en rute på forhånd, etter å ha spurt Tore hva han ville anbefale (noe alle kan gjøre, å sende CO en mld om man lurer på noe uansett hvilke cacher det er snakk om kan være lurt)
Vi startet med nr 11, gikk til 12, 13, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 1-3, 44, 43, 42, 41, 49, 54, 48, 53, 33-39, 23, 22, 21, 20, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 31, 30, 29, 28, 27, 26, 25, 24, 45, 47, 50, 51, 52, 32, 40, og til sist, men ikke minst 46.
Med forbehold om at jeg har skrevet feil.. Om man har løst alle, så ser man på kartet hvor de ligger, og kan (kanskje) se hvorfor vi gikk i den rekkefølgen. For å slippe å gå for langt, og for bratt, så syntes vi det var greit å gjøre på den måten. Man kan jo gå den motsatt vei, eller på mange andre måter også.
Jeg er vant til mye av terrenget vi har i Skjåk, og har gått en del i skogen. Og jeg synes at Geoarten var veldig grei å gå, litt utfordrende på de stedene med T4, men det skal det jo være. Jeg synes det ble en del «billig» T-rating, noe som er helt greit 😁
Ett sted vi gikk var ikke så lurt å gå, tror nokså sikkert at CO ikke har gått der, og vi kom også litt feil inn på cachen, og brukte faktisk noen minutter på å lete. Ellers var stort sett alle bare veldig enkle å finne. Noen lyste mot oss på opp til 30 m avstand.
Jeg ville finne alle på en dag, mye for å se hvor lang tid vi kom til å bruke, og for at det er greit å bli ferdig.. Vi smurte med litt mat, tok med drikke (skulle hatt med litt mer vann) og startet litt før 8 om morgenen. Siste cachen signerte vi ca 15.30. Da var det inkludert tre pauser og noen små «få igjen pusten» pauser. Vi gikk i behagelig tempo hele veien, og gikk ikke for å få noen «rekord».
Vi så en del rådyr, flere hjort, og elg på turen 🦌
Om man bruker mobil (som vi gjorde, med hver vår powerbank) så anbefaler jeg kartet der man ser stier og veier. Er en del av de underveis, og man vinner mye på å gå de der man kan.
Det er også en stor fordel å kunne lese kart pga høydemeter osv. Der hadde jeg med meg noen (LB), som er litt bedre på slik enn meg. Jeg ser det og slik jeg også, men er ikke like flink til å sjekke, og følge det.
Alt i alt hadde vi en kjempefin tur, men tror ikke jeg hadde ville gått den om igjen i morgen, hadde villet ventet noen dager 😂
Jeg har ikke logget på nett enda, ligger litt etter, og har en del andre jeg «må» logge først.

Før man løser alle oppgavene ser det slik ut

Art (2)

Når man har løst oppgavene ser det ikke slik ut i det hele tatt.. og når man får logget på nett er de blå ? erstattet av gule smilefjes. Skal se om jeg husker å legge inn bilde når jeg får logget de.

 

Tok noen bilder, som er helt vilkårlig rekkefølge, tror jeg

Vi starter

20200524_073659 (2)

 

DSC08585 (2)

Morsomt treDSC08578 (2)

 

DSC08594 (2)

DSC08569 (2)

DSC08581 (2)

DSC08571 (2)

Her gikk vi tvers over, litt tungt terreng å gå iDSC08593 (2)

DSC08591 (2)

DSC08589 (2)

DSC08586 (2)

DSC08583 (2)

Her burde vi ikke gått..DSC08575 (2)

..men heller gått lenger ned,og rundtDSC08576 (2)

Løse skolisser er fyfyDSC08567 (2)

Mat må man haDSC08565 (2)

DSC08561 (2)

DSC08594 (2)

Vi avslutter,siste på turen Snapchat-1349935420 (2)

 

 

 

Cachetur og bobiltur

Endelig kunne vi ut på tur igjen 😀 Vi hadde planlagt lite, men tenkte oss etterhvert over til vestlandet/møre..
Tore hentet meg etter jobb torsdag, og så dro vi oppover mot Dovre. Vi cachet i det området og rundt der.. og tenkte vi skulle fortsette med det dagen etter, før vi dro vestover.
Fredagmorgen var det hvitt ute. Vi sjekket været, og så det skulle være tildels mye regn dit vi hadde tenkt. Så da snudde vi og dro nedover dalen isteden. Vi hadde ikke så mange mål nedover, men tenkte vi fikk ta det som det kom. Det resulterte i en veldig fin, interessant og ikke minst morsom tur.
Vi fant ikke slik veldig mange cacher på disse dagene, tilsammen ble det ca 70.  Vi kunne funnet flere om vi hadde gått inn for det, men vi valgte å finne flere vi gikk litt til, mye pga Jen, pluss at vi synes det er litt greit å gå litt også. Vi velger også ofte å parkere bilen litt lenger unna enn vi må for å få gått litt.
Andre ganger kan det være bare «park and grab» cacher hele dagen, men pga jen er det sjelden flere dager etter hverandre. Hun takler det helt fint, men vi får dårlig samvittighet. Og har man hund med seg, så bør man legge opp etter det.

Jen syntes ikke så mye om at jeg hadde dratt for gardinen, men når hun kom på at hun kunne orden opp selv.. da var det ok 😄

Jen tar kvelden før oss i bobilen som hjemme20200430_212950 (2)

 

En hellig kilde (St.Olavskilden)

20200501_144017 (2)

 

Jordbærkirka
Den ble bygd i 1993 og innviet i 1994. Den ble satt opp pga ungdommer fra Polen som kom til området som jordbærplukkere.
Den ligger 1 km opp i skogen, uten bilvei. Stien oppover var pyntet med nydelige steiner.

20200502_082615 (3)

 

På tur ned igjen, morsomt med litt annen natur enn det vi er vant til
20200502_084144 (2)

 

Kirkeruiner20200502_133141 (3)

20200502_133326 (2)

 

Kjempestein, kalt flyttblokk

20200502_142818 (2)

Utrolig imponerende stein! Var flere andre i området der også, men ingen slike som denne.

Og fra den ene store til den andre, den er større enn hva den ser ut som på  bildet synes jeg. Den ble målt til 3 m rundt, og ca 90 cm i diameter i 1993, høyden var ca 25 meter. Regner med at den har vokst litt mer på de årene som har gått.

20200502_135720 (3)

20200502_135745

 

Siste kvelden/natten ble det en idyllisk plass

20200502_170223 (3)

 

Vi grillet middag og koste oss
20200502_181259 (2)

Like etter vi hadde spist begynte det å regne, og ikke bare litt!
slå på lyd!

 

I morges ble det en nydelig morgenlufting før vi dro videre

20200503_054559

 

Dette var noen få av de ca 70 cachene vi besøkte. Selvsagt er ikke alle stedene like spennende, morsomme eller interessante. Men alle disse stedene ovenfor her har vi funnet fordi det er cacher der, og vi finner de på kartet som geocaching.com har.
Noen ganger er det stedet som er flott, eller spesielt. Andre ganger kan det være selve cachen som er flott/spesiell, noe jeg sjelden eller aldri viser fram pga spoiling.

Det er godt å være på tur, men veldig godt å komme hjem igjen også. Så får man se når neste tur blir 😀

 

 

 

Skjåk som GeoArt

Da er Skjåk på kartet som en GeoArt 😀
Begynner å bli en stund siden Tore begynte å snakke om å lage denne, og nå i vår fant han ut at det var på tide å få den publisert.
Denne består av 54 mystery.
Selv om vanskelighetsgraden er veldig variert så er de slik at man klarer å løse alle sammen selv. Er ikke avhengig av å kjenne noen som kjenner noen som vet om noen som har løst de vanskeligste 😂
Jeg har ikke tålmodighet til å lage en slik GeoArt, men nok tålmodighet til å løse den 😀 Første cachen finner du oppgaven til her
Når man går inn på kartet ser den slik ut, vel nesten..

Art (2)

 

 

Puslespill og geocaching

Jeg har alltid likt å legge puslespill, det største jeg har lagt var vel på 5000 biter 🧩 Det var utrolig morsomt.
Vi driver med geocaching, der er det en del cacher som er «Mystery», det vil si at man må løse en oppgave for å få riktige koordinater. Mange av oppgavene synes jeg er helt umulige, jeg forstår ikke engang hva som er oppgaven. Og en del av de er så «dumme» at jeg blir bare irritert 🙄😂 Så stort sett så hopper jeg bare over mysterycacher når jeg ser de på kartet. De er enkle å kjenne igjen (her hadde jeg tenkt å legge ut kart fra Skjåk, men vi har ikke så mange mystery, så da ble det fra et annet sted)
Mystery er de med blått spørsmålstegn

myst (2)

Jeg har etterhvert funnet ut at noen av disse likevel er greie/morsomme. Da jeg fant ut at noen av de inneholdt puslespill, så ble jeg litt mer ivrig 😀
En del av de har veldig enkle oppgaver også. Det er som med disse som de andre cachene, det er forskjellig vanskelighetsgrad. Jeg hopper fremdeles over de fleste av de når vi er ute på tur, men hender seg at jeg er inne å sjekker en og annen hva oppgaven går ut på. Mysterycacher er slike man kan (bør) løse før man kommer til de, da en del oppgaver kan ta litt tid. Noen kan ta veldig lang tid!
Vi løste flere i fjor, men har ikke somlet oss til å vært der cachene er enda. Nå er det slik at når man legger inn riktige koordinater, så kommer en puslespillbrikke opp på kartet der cachen er. Så da finner man den igjen om man er i området.
I jula begynte jeg på et puslespill som var akkurat passe vanskelig. Og når jeg nevnte det for en annen geocacher, så fikk jeg tips om en del mystery som var formet som et «?», altså mange mystery, som hver enkelt var et puslespill. Og det ble vanskeligere og vanskeligere til lenger man kom. Så da gjorde jeg det enkelt, jeg startet på nr 16, det siste 😀 Jeg så litt svart på det, bokstavelig talt.. Men det var ikke verre enn at jeg skulle komme i mål. Jeg nevnte det for en annen geocacher også.. som tydeligvis også fant det morsomt å legge puslespill.
Etter litt så mitt slik ut

pusle (2)

Det er ikke så mange biter, 416 tror jeg det var. Og det er jo greit.. Så for meg å ha litt å drive med en stund.. men etter «litt» fikk jeg mld på messenger, og et bilde. Det så slik ut

l

Mangler litt der da, boksen med koordinater 😄 Så da startet jeg på det som er nest vanskeligst. Er kommet godt i gang, er ferdig med blå himmel, og da gjenstår brikkene med snø. Det er jo mye enklere enn bare sorte brikker

puzhvit (2)

Dette er på 540 🧩 Så jeg har nok litt å gjøre en stund.

Jeg ble tipset om en serie med mange puslespill, i sommer. Men ikke helt sikker på hvor det er. Må se om jeg finner det igjen, så jeg har litt å gjøre i vinter 😃

 

 

 

 

Geocaching med ringvirkninger

Det begynner å bli noen år siden jeg begynte med geocaching, og fra den gang til nå har antall cacher økt med flere hundre i Skjåk.
Vi er noen aktive i Skjåk, og mange av oss legger ut cacher. Siste årene har det vært såpass mange cacher i området, at en del av de som kommer til Skjåk for å cache blir både en og tre dager. Noen enda lenger, og noen kommer igjen, igjen og igjen, ser ut som det kan være vanskelig å bli kvitt de 😂 (og det er positivt)
Noen bruker bobil, noen telt, og mange leier hytter. Dette både leser man i loggene, og de forteller om det når man møtes. Vi har event, det er sosiale treff der man snakker om alt mellom himmel og jord, også geocaching 😀
Grunn til at jeg begynte med geocaching var gjennom bloggen, at jeg ble kjent med Kjersti Jeg leste en del om turene de hadde, og så «maste» hun om at jeg måtte begynne. Jeg sa jo ja til slutt.. og i 2012 registrerte jeg meg som » Hekaei».

I 2015 hadde jeg et event, der jeg skulle publisere Skjåk powertrail (første del..) I den forbindelse poppet det plutselig opp en samtale på messenger hos meg, fra en jeg aldri hadde hverken hørt om, eller sett. Var spørsmål ang noe med eventet og powertrailen, som jeg ikke forsto så mye av.. Fant utav det etterhvert, og Høst (som bor ca 45 mil unna, i Fredrikstad) kom oppover til Skjåk 😀 Det ble et hyggelig møte, som etterhvert har blitt til flere, ikke bare med geocaching.
De likte seg så godt oppi her at de ble av de som kommer igjen, igjen og igjen. Nå for en uke siden så giftet Høst seg, i Skjåk 👰🤵

20190713_130207 (311x640)

Høst har Skjåk sin første (og hittil eneste) wherigo cache GC7F64N

Mange av oss som cacher reiser til bestemte steder pga cachene de har. Jeg (og sikkert flere av de andre) har fått mange meldinger fra både norske og utenlandske, som planlegger å komme til Skjåk «bare» pga geocaching. Og som spør om forskjellig ang det, kan være alt fra overnatting, når er snøen borte (det kan være litt verre å svare på), hvilken cacher er å anbefale, kan man sykle «hit og dit», osv.  Vi som legger ut cacher i Skjåk er faktisk «skyld» i en del av turistene i Skjåk 😃
Jeg har skrevet om cachene i Skjåk før, og vil påstå vi har cacher for de fleste. «Langt» inn på fjellet, kort inn på fjellet, i skogen, rasteplasser, små serier/trailer, større trail, langs veien osv.
Vi har veldig enkle cacher, litt vanskeligere, morsomme, og så de som er litt verre å finne/løse 😄
Nå i sommer har vi fått to nye serier, en på 6 cacher, og en på 25 cacher, pluss noen enkelt cacher.
Vi har fått en D5 GC88CAK som ingen har klart å finne, enda.. 😖😎 Jeg var å sjekket den søndag, og den er på plass altså 😁
Vi har fått en ny mystery GC8ANQZ i sommer også, den er faktisk veldig morsom, selv om jeg egentlig ikke liker mystery 😂Jeg har ikke fått den til enda heller, hadde «glemt» den bort til i går.. Men nå når jeg har begynt.. 🤣 Jaja, fint tidsfordriv når man ikke har annet å gjøre.

Vi får ofte tilbakemeldinger om at vedlikeholdet på cachene i Skjåk er veldig bra, noe som er viktig.
Vi har så mange flotte steder i Skjåk, fargen på elva er noe mange bemerker, fossene, som vi har flere av, naturen i seg selv, osv. Jeg er jo helt enig 😃

Tilsyn, og DNF

Jeg fulgte med i spenning ang cachen jeg la ut i helgen, men det kom ingen «funnet» logg. Jeg visste det hadde vært en del folk der, noen flere ganger, og nokså lenge tilsammen. Og etter en del DNF logger, så var det greit å ta en liten sjekk. Regnet med at cachen var uberørt av alt, men var litt spent på området, og så var det dette med koordinater. Brukte en Montana GPS da den ble lagt ut, men man vet jo aldri. Og så lenge det ikke var funn, og dermed ingen tilbakemelding, så var det greit å sjekke.
Vi parkerte bilen og la i vei, Jen var utrolig ivrig hele veien, sannsynligvis pga en del spor. Jeg brukte mobilen når vi nærmet oss, og koordinatene til cachen var helt greie. Sjekket med en annen mobil etterpå, like greit det. Området så veldig greit ut også.
På turen tilbake til bilen møtte vi en bil med to stykker i 😂 Ikke så vanskelig å skjønne hva de skulle.

20190527_163448 (584x800)

Så det var nevnt sinna CO og DNF logger, jeg blir ikke sint, bare veldig veldig skuffet 😞😂
Det gjelder først og fremst de som av en eller annen merkelig grunn ikke vil logge DNF. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg er bra sikker på at de logger «funnet» når de finner en cache 🤔
Nå hadde jeg to cacher som var borte (vil si, er bare en av de jeg har sjekket), og ikke en eneste DNF. En av de har sannsynligvis vært borte en stund også, men så lenge jeg ikke fikk noen DNF, så sjekket jeg ikke. Man bør ikke ha flere cacher enn at man kan holde styr på de, men er jo ikke slik at man sjekker i ett sett, om det ikke er noen grunn til det.
Og det er der DNF kommer inn, på en cache kan det være nok med en DNF logg, før man skjønnet at noe er galt. På en annen kan det være veldig mange flere. Men poenget er at det er en tilbakemelding som er veldig viktig for CO. Man taper ingenting på å logge DNF, det finnes ikke offentlige lister over antall DNF (men man kan sjekke selv), og det sier ingenting om hvor god/dårlig man er.
Jeg pleier å si at å lete etter en cache man ikke finner er «greit», men å lete etter en cache som ikke er der, det er utrolig irriterende.
En annen av mine cacher som jeg hadde sjekket nå for ikke så lenge siden, ble logget ikke så mange dager etterpå. Og to dager etter der igjen kom en DNF logg. Jeg sjekket den, og der var ingen cache. Jeg la ut ny, så da får forhåpentligvis neste cacher et funn.
Og så er det slik at om man som CO ikke reagerer på DNF logger, så får man etter x antall DNF beskjed om at man sjekker om alt er i orden 🙂
Jeg synes også at det er greit å se de blå ansiktene på kartet når vi er ute å cacher, passer det så er vi ofte innom å ser om vi får endret det til gult 😃