Kategori: Geocaching

Vi har vært på tur noen dager, og funnet «mange» cacher. Kanskje ikke så mange i forhold til antall dager, men vi har kost oss, og fått gått to trailer. Ble noen Lab, mystery, en virtuell, og faktisk en multi også. Vi var på tur hjem når jeg oppdaget at kirken vi passerte hadde en multi, jeg liker egentlig ikke multicachene, så pleier å unngå de. Denne her fant jeg ut at jeg skulle prøve å løse, siden vi parkerte helt inntil kirken. Når jeg hadde løst oppgaven helt selv, så skulle jeg vise Tore den. Vel, det var litt bortkastet, han hadde løst den for lenge siden 😂 Det tar meg tilbake til første cachen vi skulle finne på denne turen. Jeg sitter med nettbrett/mobil, og så stopper vi ved de cachene som passer underveis. Ikke noe planlegging her nei 😁 Vi jkjørte forbi mange vi hadde logget tidligere, og så dukket første grønne runding opp. Tore kjørte bilen inn der jeg sa, og jeg nevnte at det var veldig likt andre steder vi hadde funnet cacher langs denne veien (over Venabygdsfjellet) Men jeg hoppet elegant ut, og begynte å lete. Fant ikke noe med det samme, men det skjer jo rett som det er. Så kom Tore ut og sa: denne har vi jo fra før. Jeg så på cachekartet mitt, og sa at det hadde vi ikke, hos meg var den fremdeles grønn. Men cachen er her den, sa Tore, og gikk å hentet den 😳 Joda, vi hadde funnet den før, men jeg hadde glemt å logge den, det er ikke første gang 😂

Vi fikk et par tre DNF på turen, vi visste hva vi så etter, men hjalp lite. Jeg har ikke tålmodighet til å lete lenge etter slike cacher, noe man egentlig skulle tro 🤣 Men ved en av de vi fikk dnf på så jeg for meg en fin historie pga dette –> Med det samme vi hadde parkert så kom det en annen bil og parkerte på andre siden av veien. En familie med voksne og barn. Var noen meter å gå til hytte eller noe så det ut som, så ble noen turer opp og ned til bilen for de. Det så ut som de fulgte litt med hva vi drev med der vi virret omkring med mobilen og kikket interessant på gresset.. tanken slo meg om hva jeg skulle svare om noen av de kom bort å lurte på om vi hadde mistet noe (et spørsmål jeg har fått noen ganger før), og det naturlige hadde vært å svart: ja, noe gress 🙊 Men siden ingen kom å spurte så slapp jeg å svare denne gangen.
Og apropos, eller ikke, ang den multien ved kirken jeg skrev om lenger oppe i innlegget her (ja her hopper det fram og tilbake), der fant vi ikke cachen med det samme, så jeg stakk hodet inn i butikken som lå der, og spurte om de visste noe om cachen der. En meget hyggelig dame som satt der, hun visste ikke hvor den var, men det vet hun nå 😁

Vi brukte et par dager før vi kom til Trysil, der tok vi en trail på 100 cacher, den kunne vært litt enklere om cachene hadde vært plassert litt «bedre», men greit nok. Vi fant en kjempefin sidevei vi gikk med hundene tidlig på kvelden, og fant ut det var perfekt å overnatte der. Da fikk vi gått en fin luftetur om morgenen også.
Skye har ikke hatt så lang tid i bobilen før, så vi fant ut vi skulle dra hjem dagen etter, og heller på ny tur noe senere. Når dagen etter kom, så fant vi ut at vi kunne fortsette på en annen trail vi startet på i 2018. Man må gå litt der, fra nr 13 til nr 21, noe som egentlig passet oss bra. Vi hadde funnet 3 av 46, så var igjen mesteparten av den. Underveis så oppdaget vi en som lå litt alene til som ikke hørte til trailen, vi tok med den også.
Var veldig greit at vi hadde med hundene, for på en av de så fant vi ikke cachen, brukte litt tid også. Og plutselig så gikk begge hundene rett på den i skogen, den hadde falt ned, og syntes ikke så veldig godt heller.

Alt i alt en fin tur. Nå lader vi opp til neste tur, og flere cacher 😀

Vi gikk opp til Storfuru, der var det bratt! Veldig kjekt med hund oppover dit, litt verre nedover..

Jen finner seg nesten alltid litt mose å legge seg i

Her var det litt småekkelt å gå forbi.. Hadde tydeligvis vært festlig kvelden før, eller om natta. Det lå strødd både det ene og andre rundt omkring. Forhåpentligvis ryddet de opp etter seg når de sto opp. Er forresten skiltet som fiskeplass om jeg ikke husker feil.

Denne gikk vi både ned og opp, lurer på om det er så mange andre som gjør det..

Hundene spiser blåbær etter å ha funnet en cache vi hadde gitt opp 😁 Den hadde falt ned, og lå på bakken.

Ett sted fant vi to molter, jeg skulle ta bilde av den jeg plukket..

Vi har sett på et par serier med cacher som kom i fjor, snakket om å ta turen et par ganger, men så er det tiden da.. Disse så vi kom til å ta litt tid, så de har blitt utsatt. Nå med lange sommerkvelder fant vi ut at vi kunne ta begge seriene på samme helg, så i helgen dro vi avsted.
Jeg var på jobb først, så ble langt på dag/ettermiddag før vi kom fram og fikk begynt på første serien. Det var den med 66 (68) cacher Gammeldalen-Walk
To av de er ikke aktivert/publisert, men vi fant de og fikk signert begge to, i tilfelle..
To ting som gjorde at vi hadde sett på denne serien, og lagt den på «listen» over turer er at det er Wherigo Reverse Cacher, og man måtte ha stige for å finne de. Er man høy nok trenger man ikke stige på en av de 😁
Det ble 68 ganger ut av bobilen med stigen, ta den opp, ta den ned (teleskopstige), legge den i bilen igjen, og kjøre til neste. For oss så var det mest lettvint å åpne bakdøren i bobilen, og legge stigen i sengen hver gang. Vi så på andre løsninger også, men den ble mest effektiv. Andre hadde valgt litt annerledes måte, blant annet sekketralle.. Må innrømme jeg lo litt når jeg leste den, men etter hvert så tenkte jeg at det var kanskje ikke så dumt likevel 😅
Skjønte på forhånd at det kom til å ta litt tid, og samtidig litt kjedelig på en måte, men det gikk forbausende greit. Vi fikk inn så gode rutiner på hvordan vi gjorde det at det gikk av seg selv. Ett stort minus med serien er at en del av cachene var veldig off, og ikke bare 10-12 meter. Tror vi var oppe i 20-25 meter på flere. Heldigvis var de fleste veldig lett å se likevel, så det «reddet» favorittpoengene 😁 Gjør ingenting om de er lett å se når man må ha stige for å signere loggen. Ikke mange mugglere som gidder det 🤣
Siden vi ikke fikk startet før sent på dagen så ble det bare en del av de fredag, og resten lørdag. Vi brukte bobilen, så fant en fin plass å stå inne i dalen om natta.
Lørdagen kom med like fint vær, og når vi nærmet oss ferdig med serien så bestemte vi oss for å vente med neste serie til senere. De cachene skulle ligge på bakken, så de er på en måte litt kjedeligere 😂
Vi tok et par timer inne i sentrum med hunder, lab-cacher og litt slik. Veldig greit å miljøtrene litt i helt nye omgivelser. Jen trenger det ikke på samme måte som Skye, men kjekt med litt nye lukter for henne også, ikke bare skog og fjell. Ble etterhvert såpass varmt at vi fant ut det var best å komme oss inn i bilen igjen.
Vi skulle være til søndag, men pga varmen og litt annet så fant vi ut at vi fikk dra hjem lørdagskvelden isteden. Vi fikk med oss noen enkelt cacher på tur hjem, blant annet en runde rundt et vann. Var tilrettelagt med bord, benker og mye annet flere. Var en del folk der som både badet, grillet og gikk turer. Men vi så ingen andre som cachet 😎
Har ikke logget enda, men regner med at vi ender opp med litt over 80 cacher.

Jen har ikke mye tålmodighet når vi må lete litt etter en cache, Skye er mye enklere med akkurat det. Så derfor tar en av oss ofte begge hundene mens den andre leter litt ekstra.

Bare fordi den var så søt 🐑

Litt småekkelt å gå der, men spennende landskap.

En av to forskjellige skoger med mose, til Jen sin glede.

Jeg misliker så til de grader mygg og fluer, og er heller ikke så glad i for mye sol, så dette er et «må ha» når jeg er på tur. Flue, mygg og flått sprayen, og solkrem.
Insektsprayen kan hundene bruke også, vi sprayer på litt på hendene (eller på et lite klede) som vi stryker på hundene.
Jeg har annen solkrem som jeg bruker hjemme.. men denne er kjempefin på tur, varer i opptil 10 timer og er ekstra vannresistent.

Etter å ha lest litt på Facebook så har jeg forstått at en del folk synes «vi» oppfører oss både rart og dårlig(?). Altså, det er ikke bare er meg og mannen min, jeg vet om en del andre også 🙄 Har selv sett noe av denne oppførselen eller hva man skal kalle det hos en del andre. Jeg er så vant til det, og tenker ikke så mye over det. Ler litt og sier til mannen min «se der, ikke vanskelig å skjønne hva de driver på med»

Noen av oss går, noen sykler, noen bruker personbil, varebil, og til og med bobil. Jeg vet at de fleste av disse kan bli sett litt stygt på, men vi med bobil er kanskje litt mer utsatt. Jeg så et innlegg på en gruppe på fb en gang. Ei som var litt mindre blid over at en del med bobil drev ute i naturen og lette etter busker for å gå på do. At de ikke hadde råd til å bruke doen i bobilen. Joda, det er noen som ikke bruker hverken do, dusj eller lager mat inne i bobilen, fordi verdien forringes.. 😆 Men det er noe helt annet enn hva jeg tenker på. Jeg lurer litt på om denne damen følger etter folk for å virkelig se om de setter seg ned bak riktig busk, for å på do? Eller om det er bare oppførselen til de som virker mistenkelig. Jeg vet at det kan være er problem rundt omkring, at det er folk som setter seg på do både her og der. Men det jeg vil fram til er at en del med slik merkelig oppførsel leter etter noe helt annet enn et sted å gå på do. De leter etter hva vi også ser etter, en cache, såkalt geocaching.

Jeg har flere ganger ved rasteplasser, parkeringslommer, fergeleier osv fått utrolig mange stygge blikk når jeg kommer fram fra buskas/skogen for så å sette meg inn i boblen igjen.
Ofte om cachen ikke er langt fra veien eller parkering, så går bare en av oss ut for å finne cachen. Den andre ordner ofte litt småtteri, finner til selene til hundene, ordner mat/drikke, sjekker kartet med tanke på neste cache osv.
Noen ganger om det er lenger inn i skogen, eller cachen kan være vanskelig å finne, så går vi begge to. Og når vi kommer ut av skogen samtidig, og børster av oss barnåler og annet skogsgreier.. da blir det noen rare blikk om noen ser oss.

Om vi kommer til en parkeringsplass, eller et sted man kan parkere bilen. Jeg nærmest hopper ut av bilen og går målbevisst inn i skogen, bort til en bygning, under en bro, bak et informasjonsskilt og lignende. Og om Tore like etterpå kommer gående etter.. så joda, jeg skjønner jo at det kan se litt rart ut 😁 Vi prøver jo å opptre litt diskré, men noen ganger er det bedre å bare lete litt uten å bry seg.
Er veldig mange morsomme episoder av slik, og en av de, vet ikke om jeg har skrevet om den her før, men den er så bra, så gjentar den gjerne 😁
Vi var på vestlandet et sted, noen år siden. Vi skulle bare raskt finne en nano, med vanskelighetsgrad 1 1/2. Det vil si at den er enkel. Det sto noe på hintet, som vi ikke forsto betydningen av. Slik er det en og annen gang, men når man finner cachen, da er hintet veldig forståelig.
Var sikkert bare en av oss som var ute å lette i utgangspunktet, vi hadde parkert bobilen på andre siden av veien enn der vi lette. Det var et lite veikryss, og veldig fin og stor parkering til bilen like ved.
Tror det var et busskur der, et litt sånn gammeldags.. og selvsagt noen skilt. Nokså fort begynte vi å lete begge to. Altså, hvor vanskelig kan det være! Noen ganger leter vi ikke lenge. Andre ganger kan vi lete litt, og en sjelden gang leter vi lenge. I vår målestokk er 20 min lenge..
Her fant vi ikke noe, vi sjekket logger, og var egentlig ingenting i loggene som tydet på at den var vanskelig. Så da var det å fortsette å lete.. Så kommer en mann i en traktor kjørende, sakte. Han kommer fra en liten sidevei/gårdsvei eller noe slik. Og han stopper opp like før krysset. Jeg og Tore blir enige om å ikke bry oss med han, og fortsetter letingen. Etter litt så tar mannen opp en termos, og heller noe drikke i en kopp. Han sitter fremdeles i traktoren. vi leter litt til.. og mannen følger interessert med på oss. Vi finner ut vi skal snakke litt med mannen, det kan jo hende han vet hva vi leter etter, og kanskje kan hjelpe. Men nei, han hadde aldri hørt om geocaching, men syntes det var interessant å se og følge med på oss. Vi snakker litt videre med han, mens vi leter litt. Jeg begynner å bli lei hele cachen, sier noe ala «nei nå gidder jeg ikke mer», og da kjenner jeg plutselig cachen. Det var en nano, den var bak et skilt, og veldig godt plassert. Hintet stemte også veldig bra så jeg 😄

En annen gang når vi var på tur nordover så stoppet vi ved en kai. Vi lette litt begge to, og plutselig dukket det opp en mann. Vi snakket så vidt med han, og når vi nevnte hva vi drev med, så sa han plutselig at han visste hvor den var. Han krøp langt under kaien, og kom fram igjen med cachen. Etter vi hadde signert så krøp han under igjen, og la den på plass. Han var ingen geocacher, men var litt kjent.
Vi har studert mange bruer, spesielt fra under.. Kirker er et kapittel for seg, jeg tror ikke det er så mange som har sett så mange kirker som en del som driver med geocaching 😄 Anbefaler ikke å gå rundt kirkegårdene og kirkene med hodelykt sent på kvelden når det er mørkt..
Apropos kirke, i Lom er en stavkirke, og der er selvsagt en cache. Cachen der er så gammel at den er vel egentlig på et sted den ikke skal være.. Da vi skulle finne den cachen så gikk jeg ut av bilen mens Tore skulle parkere, mens jeg drev å lette etter cachen oppdaget jeg at det kom noen andre gående. Min første innskytelse var å dukke, så ingen skulle se meg. For det så jo slettes ikke verken rart eller mistenkelig ut å dukke fort ned bak kirkemuren 😆 Det var heldigvis ingen jeg kjente.
Når jeg tenker meg om så har jeg det med å dukke når jeg er ute å cacher og det kommer noen. Det hjelper lite, man blir som oftest oppdaget.
Det er så mange morsomme og spennende opplevelser man kommer oppi med dette, og mesteparten av det kan man ikke skrive eller si så mye om, for da ødelegger man for andre geocachere. Men kan så absolutt anbefale å prøve for de som enda ikke har prøvd.

Endelig kunne vi ut på tur igjen 😀 Vi hadde planlagt lite, men tenkte oss etterhvert over til vestlandet/møre..
Tore hentet meg etter jobb torsdag, og så dro vi oppover mot Dovre. Vi cachet i det området og rundt der.. og tenkte vi skulle fortsette med det dagen etter, før vi dro vestover.
Fredagmorgen var det hvitt ute. Vi sjekket været, og så det skulle være tildels mye regn dit vi hadde tenkt. Så da snudde vi og dro nedover dalen isteden. Vi hadde ikke så mange mål nedover, men tenkte vi fikk ta det som det kom. Det resulterte i en veldig fin, interessant og ikke minst morsom tur.
Vi fant ikke slik veldig mange cacher på disse dagene, tilsammen ble det ca 70.  Vi kunne funnet flere om vi hadde gått inn for det, men vi valgte å finne flere vi gikk litt til, mye pga Jen, pluss at vi synes det er litt greit å gå litt også. Vi velger også ofte å parkere bilen litt lenger unna enn vi må for å få gått litt.
Andre ganger kan det være bare «park and grab» cacher hele dagen, men pga jen er det sjelden flere dager etter hverandre. Hun takler det helt fint, men vi får dårlig samvittighet. Og har man hund med seg, så bør man legge opp etter det.

Jen syntes ikke så mye om at jeg hadde dratt for gardinen, men når hun kom på at hun kunne orden opp selv.. da var det ok 😄

Jen tar kvelden før oss i bobilen som hjemme

En hellig kilde (St.Olavskilden)

Jordbærkirka
Den ble bygd i 1993 og innviet i 1994. Den ble satt opp pga ungdommer fra Polen som kom til området som jordbærplukkere.
Den ligger 1 km opp i skogen, uten bilvei. Stien oppover var pyntet med nydelige steiner.

På tur ned igjen, morsomt med litt annen natur enn det vi er vant til

Kirkeruiner

Kjempestein, kalt flyttblokk

Utrolig imponerende stein! Var flere andre i området der også, men ingen slike som denne.

Og fra den ene store til den andre, den er større enn hva den ser ut som på  bildet synes jeg. Den ble målt til 3 m rundt, og ca 90 cm i diameter i 1993, høyden var ca 25 meter. Regner med at den har vokst litt mer på de årene som har gått.

Siste kvelden/natten ble det en idyllisk plass

Vi grillet middag og koste oss

Like etter vi hadde spist begynte det å regne, og ikke bare litt!
slå på lyd!

I morges ble det en nydelig morgenlufting før vi dro videre

Dette var noen få av de ca 70 cachene vi besøkte. Selvsagt er ikke alle stedene like spennende, morsomme eller interessante. Men alle disse stedene ovenfor her har vi funnet fordi det er cacher der, og vi finner de på kartet som geocaching.com har.
Noen ganger er det stedet som er flott, eller spesielt. Andre ganger kan det være selve cachen som er flott/spesiell, noe jeg sjelden eller aldri viser fram pga spoiling.

Det er godt å være på tur, men veldig godt å komme hjem igjen også. Så får man se når neste tur blir 😀