I går var Amanda på sin første tur i skogen. Vi bor jo nærmest i skogen, men pga mye snø, og liten valp har det vært nærmest umulig å være der. Nå gikk vi ikke så mye i selve skogen i går heller, siden det ikke lar seg gjøre slik praktisk sett. Kjedelig med en hund som «svupp» forsvinner i snøen.
Siste dagene har snøen sunket så mye sammen at det går fint å gå etter trakk, og veier oppi her. Så da var det å gå inn i den store skumle skogen. Etter få meter møtte vi noe spennende
Så gikk vi litt til, der møtte vi folk og hund. En hund som slettes ikke hadde noe interesse av å hilse på hverken meg eller Amanda (for noen heldige eiere, så lettvint) Passet på å holde Amanda i passe avstand til hunden, ikke noe smart å «presse» seg på hund som tydelig viser at den ikke er interessert.
Jeg sa fra at Amanda er reservert, og at hun ikke liker at folk tar kontakt. Etter få minutter med prat, og Amanda svirrende rundt, så klarte ikke Amanda være reservert mer, da skulle hun snuse. Så godt å møte på folk som lar hunden bestemme selv når den vil hilse, da går det som oftest veldig bra også.
Fikk litt problemer da vi skulle gå igjen, Amanda hadde egentlig lyst til å dilte etter de andre hun, så måtte til litt overtalelse.
Når vi går i skogen nå så bruker jeg et langt elastisk bånd, slik at Amanda kan gå å snuse og sjekke rundt omkring, og ikke «gå i bånd».
Ser at hun ikke er helt trygg med å gå oppe i skogen her, så vi tar bare litt og litt. Ble egentlig ikke så mange meter vi gikk i går, men er ikke det som er meningen heller.
Litt flere bilder
Når vi kom hjem hadde en av naboene hengt opp noe klær ute, det var veldig skummelt!
Og så oppdaget Amanda kaninburene ute her (de står tomme) Presenningen på de blafret i vinden, det var også litt skummelt også 😆
Etter litt var det egentlig nok, så da syntes Amanda vi skulle gå inn igjen 🙂