Advarsel

En advarsel er noen ganger lurt. I kveld laget jeg til et skilt og hengte opp ved ytterdøren, med bilde og tekst.

Amanda er en Boerboel, og Boerboel er en vokterhund. Det er veldig stor forskjell på hvor mye vokterinstinkt en Boerboel har i seg, Amanda har tydeligvis mye. Hun holder på å skremme vettet av meg når hun starter noen ganger, om det kommer noen og jeg ikke er klar over det. Så da er det ikke bare bare å komme inn her heller tenker jeg, om en ikke er klar over «konserten» som starter. Da er det greit med et skilt ute som «advarer» om hva som er inne.

Fikk besøk nå en kveld, vi hørte at det kom noen, men trodde det var en av ungene, noe det ikke var. Amanda varsler når ungene kommer også, men så fort hun hører og ser at det er de, så er det greit. Når det kommer noen andre, da er det ikke så greit. Og det ble fort klart i går kveld at det ikke var en av ungene…Herregud, er det rart vi ikke har så mye besøk…
Men hun ble såpass fort vant til besøket at det var ikke lang tid fra varsling om at det var en fremmed til «han er ok». Nå var det ikke så veldig fremmed person heller, men var stor forskjell på nå og forrige gang, Amanda godtar folk raskere nå, ihvertfall noen. Har selvsagt en del å si hvordan de oppfører seg også.
Det finnes de BB som overhode ikke har noe vokterinstinkt i seg, og så finnes det de som får det senere. Man kan ihvertfall ikke bli forbauset om man skaffer seg en BB og den begynner å vokte og varsle, da har man gjort dårlig forundersøkelser i forhold til rasen, og burde valgt en annen rase.
Men, det er også et spørsmål om hvor mye hunden skal få lov til å vokte og varsle. Det er ikke slik at den skal få utløp for alle sine instinkt fordi den har de instinktene.

Jeg vet at ikke alle liker Amanda, eller rasen. Jeg liker heller ikke alle hunder eller raser så det er helt greit. Det er en del raser jeg aldri kan tenke meg, før er jeg uten hund.
Jeg vet også at noen lurer på hvorfor jeg skal ha en slik hund, uten at jeg helt forstår hva som menes med slik!

Var en fin artikkel på ABC nyheter i dag, kan leses her, der står det blant annet

«Alt for mange tror at små hunder er snille og at store hunder er farlige og skumle. Fakta er at små hunder biter mye oftere enn de store, og derfor er det viktig å ha klare regler som gjelder uansett rase

Det er klart at om en stor hund biter så kan det gi utrolig større skader en om en liten hund biter, men det er ikke slik at en hund er farlig fordi at den er stor!

Det sto også listet opp noen greie regler der:

Hunderegler

  • Spør alltid eieren om å få lov å hilse på
  • Kun et barn av gangen
  • Sett dere ned på huk og la hunden komme til barnet
  • Ha alltid rolige bevegelser og dempet stemme
  • Når hunden uttrykker at den ønsker, klapp den rolig på siden
  • IKKE gå bort til en hund som står alene
  • IKKE stirr rett på hunden eller treng dere på
  • IKKE strekk ut hånden (nei, det skal man faktisk ikke)
  • IKKE klapp hunden på hodet
  • IKKE bruk høy stemme
  • Ønsker du IKKE kontakt med hunden, snu ryggen til og gå rolig vekk

Kilde: Hundepsykolog Tess Erngren

Artikkelen er om barn og hund, men kan i stor grad overføres til voksne og hunder også.

 

Og så må jeg jo ha med et bilde av den skumle vokterhunden min

Oppsummering etter helgen

En innholdsrik helg.
Duke var hjemme i helgen, noe som har holdt Amanda litt bissi. Stakkar Duke fatter nok ikke hva som har skjedd her, så mye bråk og spetakkel, før var det stort sett ro og fred. Duke var 1 år lørdag 🙂 Her ser dere hvor stor han har blitt

Han vokser og vokser...

Duke er selvsagt en fantastisk utgave av Sibirkatt, men han er ikke så veldig glad i hunder, og ihvertfall ikke hunder som står slik som her

Boff!
Hallooooo!

Jeg tror Amanda sliter litt med å lese kroppspråket til Duke…for vi andre synes han har et litt tydelig og klart språk.
Det går litt fremover, de snuste litt på hverandre i helgen. Hadde bråkebøtta Amanda holdt litt kjeft, og Duke ikke vært fullt så skeptisk så kanskje det hadde gått litt raskere å bli kjent. Men vi får bare ta tiden til hjelp, så kommer det seg vel.

Er veldig koselig når alle ungene er hjemme, ikke så ofte det skjer. Men skal ikke klage slik sett, i forhold til mange andre så er de hjemme ofte, de har heldigvis ikke bosatt seg på andre kanter av landet.

Amanda prøver å ligge på fanget til LB, men er liksom noe som er «attivegen» der…så da blir det den vanlige liggestillingen, på føttene.

Slapper av

Vi spilte Amerikaner lørdagskvelden, jeg, T, LB og S. Jeg vant!!! Kan vel telle på hånden de gangene jeg har vunnet i Amerikaner, så det var morsomt. Nå synes jeg det er like morsomt å spille uansett jeg da, nesten. Jeg spilte så fantastisk bra, at de andre tre satt med vantro i blikket et par ganger når jeg hadde et fantastisk utspill…

Når man er liten blir en litt sliten etter å hatt besøk hele helgen, så da ender det slik

Duke has left the building

Amanda fikk prøvd seg som «vakt»hund i helgen, vil si i morges. Boerboel er jo en vokterhund, og det er stor forskjell på hvor mye vokterinstinkt de har i seg. Hvordan det er med Amanda og vokterinstinkt vet jeg ikke, noe har hun ihvertfall. Siden det kom folk tidlig i morges, når vi enda lå å sov (hvem er vel oppe før seks en søndagsmorgen) Så var jeg litt spent på hvordan Amanda skulle reagere.
Hun våknet av at det kom inn folk i yttergangen, og kom med et par boff, litt murring, og så sto hun opp. Hun gikk til døråpningen på soverommet (døren sto oppe) lyttet litt, og kom og la seg i buret og sovnet igjen. Om hun hørte at det var noen hun kjente godt eller ga F og ikke gadd å stå å vente vet jeg ikke. Men jeg syntes det var en grei oppførsel 🙂
Hun er grei til å varsle ellers også, når det kommer noen.
Og å bli møtt av henne når man  har vært borte eller ute litt er å føle seg veldig velkommen. Nesten like morsomt som å være inne å se på henne når det kommer noen hun kjenner godt, en Boerboel logrer ikke bare med halen, den logrer med hele kroppen, kan nesten ikke beskrives, men må sees.