Kategori: Amanda

I går hadde vi time på Veterinærhøgskolen, tidlig..
Vi dro halv to om natten fra her, og møtte LB på Otta, så dro hun, jeg og Amanda på bytur.
Vi var veldig heldig med været og føret nedover, nå synes jo jeg at LB kjører veldig bra, men ikke til å komme fra at det er litt forskjell på Otta og Oslo, selv om begge er byer.. Men jeg har knapt nok sett maken til kjøring, skulle ikke tro hun hadde gjort annet enn å kjøre i Oslo! Ikke en meter feil kjørte hun på vei nedover/innover, og det ble litt trafikk siste milene, og kjørte rett til innkjørselen på veterinærhøgskolen. Vi fikk litt god tid.. men slappet av litt ute før jeg gikk inn.

Amanda oppførte seg så bra hele veien, så de som møtte henne syntes nok at jeg hadde overdrevet litt.. eller mye. Men jeg sa jo som sant var, men det ga kanskje et feil inntrykk fant jeg ut. Veterinæren sa at hun så jo nysgjerrig ut.. vi tok ut Amanda ute der så hun fikk sett Amanda skikkelig, og sett henne i bevegelse osv. Og jeg måtte jo understreke at hun var jo ikke hverken sint eller aggressiv, det har jeg aldri sagt heller. Men om hun blir presset og satt i en situasjon hun ikke er komfortabel med med fremmede så utagerer hun, og sier kraftig fra. Og intimgrensen hennes er bra stor når det gjelder fremmede («dessverre» ikke med de hun kjenner).
Ute der var det traktor om kjørte litt til å fra, og Amanda er ikke tilhenger av traktorer, men nå brydde hun seg nesten ikke, gikk bort å snuste på den når den sto rolig. Det sto hester i nærheten, men pytt.

Etter litt så skulle vi gå bort til der vi skulle inn for å ta CT, der sto tre stykker ute å ventet på oss, vi gikk inn sammen med de og Amanda brydde seg ikke.. Vi gikk inn for at hun skulle bli litt dopet, og det var overhode ikke noe problem å holde henne mens sprøyten ble satt. Og da gikk vi bare gjennom en del korridorer og slik.. Amanda fulgte med som hun ikke hadde gjort annet. Når vi kom inn i rommet der de skulle ta CT så la hun seg, og sovnet etterhvert.
Jeg ble veldig imponert over hvordan de behandlet henne, og hva de gjorde. Jeg tror de kanskje hadde misforstått hvordan hun var de også.. for dette var jo ikke noe.. de hadde hatt helt andre boerboeler der før. Så jeg kom med samme forklaring igjen, om at hun ikke er sint eller aggressiv, og om hvordan hun var i situasjoner der hun kunne utagere. Men det var slettes ikke uvanlig uansett rase i slike situasjoner sa noen av de, og det er sant, men en «slik» hund som Amanda kan lett se litt skummel ut i en slik situasjon, dessverre.
Men Amanda utagerte ikke en eneste gang alt mens vi var der, eller på hele turen i går. Selvsagt passet jeg på så hun helst ikke skulle komme i en slik situasjon at hun skulle føle at hun måtte reagere, men jeg må innrømme at jeg ble litt stolt av henne 🙂
Amanda var ikke inne på venterommet da.. ikke noen av de, jeg kjenner begrensingene hennes, og min styrke. På ett av venterommene så var det bl.a en liten hund (har ikke peiling på hvilken rase) som knurret og «morsket» seg når det kom inn en annen hund, men det var jo bare å holde han med ene hånden så kom han ikke noe sted.. Noen gangen kan jeg nesten se fordelene med små hunder, men bare nesten.
Vi satt på et venterom å ventet mens de tok CT, og så hentet de oss før de satte sprøyten med «oppvåkning» på Amanda. Så satt vi med Amanda der til hun våknet, og så gikk vi bare ut og inn i bilen med henne. Hun var en smule groggy og omtåket, men oppførte seg fremdeles bra.
Hadde heldigvis med sauskinnet i buret, som hun fikk være på. Dessverre glemte jeg å ha på henne dekkenet, så når vi hadde kommet oss ut av Oslo stoppet vi og luftet henne litt og hadde på henne ulldekken. Jeg tror det gjorde veldig bra å få på seg, det var kaldt, og buret er jo bak i bilen.

Ble tatt flere CT, med og uten kontrast, og blodprøve, tør ikke engang nevne hva alt kostet. CT på hund koster en del, er dyrt.. og der kan jeg ikke skryte av at Gjensidige er så «bra». Nå vet jeg ikke hva de andre forsikringsselskapene dekker av CT og slik heller da.

Tok såvidt noen bilder med mobilen min, fotografering var ikke akkurat noe jeg tenkte på denne dagen.

Amanda før de satt inn plastrøret i halsen osv, var en del ledninger, slanger og rør til sammen. Plastrøret ned i halsen var stort!
Snutebåndet var for at hun ikke skulle «reagere» mens de drev å satte inn «alt mulig» i henne, ble noen stikk osv, men alt gikk greit. Forstår godt at de må ta forholdsregler, ikke morsomt om hunden «kvepper» til mens de driver med den.

Amanda har fått på seg klær, men føler seg ikke helt i form

Dette kom plutselig over hodet på oss, var litt tåke..

Vann var ikke fristende, og var litt småkaldt

 

Det er godt med dobbeltbur når man skal slappe av 

Må jo følge med litt når vi står rolige

Tore møtte oss på Otta, og så dro vi hjem igjen. Var hjemme igjen ved fem tiden, tidlig..
Jeg merket ikke noe til at jeg var sliten og trøtt før etter jeg hadde kommet hjem, men da kom det sigende. Amanda var veldig glad for å komme hjem igjen også så det ut til. Rett oppi sengen sin i stuen sin med det samme hun kom inn, der lå hun til Tore hadde fyrt opp i ovn, da skiftet hun plass..

Amanda ga uttrykk for at hun ikke hadde det helt bra etter vi kom hjem, ikke så rart.
Vi gikk å la oss før ni.. for å få en skikkelig natt og søvn. Vel, den som fortsatt var trøtt og sliten i morges var meg. Amanda stakkar drev på godt som hele natten med «pistring» og «ynket» seg. Hun sto opp igjen, gikk fram i stuen og kjøkken, kom tilbake på soverommet, la seg litt, og så opp og samme runde en gang til, mens hun selvsagt fortalte hvor fælt hun hadde det.
Slik kan man bli etter narkose, og kunne liksom ikke bli irritert heller, ikke hennes feil at hun var slik. Men hadde jeg visst hvordan hun hadde blitt om natten så hadde jeg tatt med sengeklærne fram og lagt meg med henne der. Vi har hatt noen netter foran ovn sammen før vi, begynner å bli veldig lenge siden heldigvis.

Men når vi sto opp i morges virket hun veldig normal igjen, og i ettermiddag når jeg kom hjem var alt som før.
Nå er jeg glad vi tok turen til veterinærhøgskolen, og at alt gikk så bra underveis. Nå er det att å vente..