Savnet etter Amanda

Jeg visste at første tiden etter Amanda kom til å bli vanskelig, og det ble den, og det er den..
Det dukker stadig opp «første gangen uten» episoder, og noen av de kommer veldig plutselig..
Jeg hadde det bra travelt første tiden etterpå, heldigvis. Men likevel så var savnet stort.
Å komme hjem fra jobb første dagen etter den helgen var som å gå rett i bakken, det var så merkelig og vondt, at jeg faktisk ikke syntes noe om å komme hjem. Var ikke forberedt på tomheten og hvor stille det var.
Alle små dagligdagse ting man ikke tenker over ble plutselig veldig merkbare.

Denne sangen her passet så utrolig bra

Hver dag er det plutselig noe som skjer eller ikke skjer.. som gjør at jeg tenker på Amanda. Stort sett bare småting, men likevel viktig.  Det er vondt selv om det er gode minner,  det vil alltid komme øyeblikk som gjør at tårene kommer. Samtidig er det mange minner som ikke nødvendigvis var så bra akkurat når de skjedde som jeg tenker tilbake på med et smil, lammesteken er en av de..

Denne bloggen har vært mest om Amanda, og jeg har stort sett hele livet til henne her, på godt og vondt. Jeg har vært ærlig hele veien om hvordan hun har vært, hvor slitsomt det kan være, skader og sykdommer, gleder, oppturer og de mange helt fantastiske opplevelser og øyeblikk.

Det blir bedre, og isteden for å tenke på alle årene vi ikke fikk, så tenker jeg tilbake på alle de årene som vi fikk, Amanda var virkelig «en gang i livet hund», og disse årene vi hadde sammen blir aldri borte ❤