Hundevest til beskyttelse og synlighet

På andre forsøk ble det vest som passer. Jeg var litt i tvil, men hvem skulle tro at Jen er en størrelse L 😯
Siden vi har det litt kaldt for tiden, så ble det ingen skogstur med vesten på, men en rask tur i hagen.

DSC07140 (800x551)

DSC07138 (800x533)

 

Vesten satt overraskende bra, men den er litt for lang under. Heldigvis er det markerte linjer inni vesten, som man kan klippe etter for å tilpasse den. To forskjellige linjer, slik at den kan tilpasses forskjellige hunder, og hannhunder..
Stoffet er slik at det ikke skal rakne. Det stoffet er også en av hovedgrunnene til at vi kjøpte vesten «.. Forsterket stoff under magen som beskytter mot steiner, pinner og spisse gjenstander»
Hempene på halsen kan man bare kneppe av, om man ikke har halsbåndet til GPS eller WeHunt der. Hempene er festet med trykknapper, greit i tilfelle det henger seg fast i noe.
Hurtta har den både i lilla og orange, jeg synes fremdeles den lilla er nydelig, men den er ikke så synlig, noe som er en av to grunner til vesten.
Blir spennende å se Jen med den i skogen, når det blir annet vær..
Vi var på fjelltur i dag, men da ble det med ullgenser på Jen.

Potesokker og merkebånd

Kjøpe potesokker til Jen i fjor, som er veldig gode og lange. Det at det var litt lange ble litt mye om og men når vi skulle bruke de bare for å ut i hagen på do. Pluss at de var litt dyre, så vil gjerne spare litt på de 🙂
Jeg skulle ha noe annet senere på vinteren, og kom tilfeldig inn i en nettbutikk jeg ikke hadde hørt om før. Og når jeg først var inne der så jeg litt på andre ting også, og kom over potesokker. De hadde en del forskjellig, potesokker for barmark, med og uten fleecefor. Og for snø, med og uten fleecefor. De var så billige at jeg kjøpte litt av hvert, for å se, så var det dette med str..

Jeg ble så positiv overrasket over hvor enkle de var å ta på. Og de satt utrolig bra, har ikke vært borti andre sokker som har sittet så bra som disse.
Borrelåsen er elastisk, da er jeg ikke så redd for å stramme for mye. Man får kjøpt en og en, og prisen ble ca 16 kr/stk.
Jeg er ikke sponset altså 😂 men synes disse var så gode og billige, at det var veldig greit å dele tipset. Når jeg kjøpte sist så kjøpte jeg av begge fargene, så bruker jeg en farge til bakføtter og en til framføtter.

20181122_175540 (793x800)

Forhåpentligvis får vi ikke bruk for sokkene så mange ganger denne vinteren, men blir det litt kaldere enn -20, så vet jeg at Jen får litt vanskeligheter med å bli ferdig på do, pga hun blir så kald på føttene. Det kan det være greit å ha de med på tur også, om det er litt kaldt. Og så kan man ha de på om det blir noen frosne 🐾

Er vel ikke akkurat sesong for blodspor her for tiden, men kjøpte disse på samme sted, merkebånd (?)

20181122_181949 (800x688)

De er neonfarget, og lange. Jeg syntes de var i lengste laget (50 cm), før vi prøvde de. Men de var veldig effektive, syntes veldig bra, og satt også veldig godt. Var ett av døgnene med mye vind i høst, og alle hang på plass når vi gikk sporet.

Potesokker og merker er kjøpt her

 

 

 

Tursele

I dag fikk Jen sin nye tursele 😀
Jen har hatt noen seler gjennom valpetiden og fram til i dag, vi ende opp med Zero short multisele når hun ble voksen. Det var den eneste som jeg syntes var grei nok.

Da jeg skulle finne nomesele til henne så fant jeg ingen som passet, og etter en del prøving og feiling så kom jeg fram til ei som sydde etter mål, Minipina.com
Den selen satt så bra, og var så fin, så jeg hadde veldig lyst til å ha en skikkelig tursele også..

Nomeselen er i lilla/svart, og veldig fin til Jen.

DSC_1611 (800x450)

Jeg brukte litt tid på å lete etter farger/mønster til ny sele. Og så hadde jeg lyst til å ha en sele som var litt morsom.. litt «wow» 😀
Jeg ende opp med å spørre hun som syr selene, sa litt hva jeg hadde sett på, og hva jeg likte.
Jeg hadde aldri kommet til å valgt de gule delene av selen selv, men den er akkurat hva jeg ville ha, uten å vite det 😀 Den er fantastisk fin, og slik man blir i godt humør av 😀
Nå har jeg ikke fått sett den så mye i bruk enda. Men jeg liker det jeg ser. Selen hemmer ingen av bevegelsene til hunden, noe jeg synes er veldig viktig. Den sitter godt, og er ikke slarkete.
Jeg er nok i overkant glad i utstyr til hund, og en del av det er nok ikke alltid så nødvendig. Men en skikkelig god sele er bra for hunden, det gjør turen mye behageligere, og man unngår både gnisninger og gnagsår.

Selen har ingen plastdeler, ingen klips som kan ryke, og sømmene ser svært så solide ut. Det er noe som også er viktig for meg, har litt dårlig erfaring med plastdeler på hundeutstyr.

Jeg var så tilfreds med allsafe selen som jeg hadde til Amanda, den satt utrolig bra, og jeg følte meg 100 % sikker på den selen. Det er egentlig en bilsele, men fungerer utrolig bra som tursele, og kanskje spesielt til de litt store sterke hundene.
Jeg prøvde allsafe sele til Jen også, to forskjellige størrelser, hadde så lyst til å ha den selen, men det ble bare feil. En bayersk viltsporhund er ikke en hund med a4 fasong den heller 😛 Tror jeg har strevd mer med sele til Jen enn jeg gjorde til Amanda, det sier litt.

Tok noen raske bilder i kveld, skal se om jeg får til bedre bilder senere, for å vise selen og farger litt bedre 🙂

DSC06503 (1024x682)

DSC06548 (800x533)

DSC06463 (800x533)

DSC06498 (1024x683)

 

 

Myggnetting til bakdør i bybobil

Jeg har lett «litt» etter myggdør/myggnetting til å ha i bakdøren på bybobilen vår. Det var ikke så enkelt. Jeg har sett det finnes til en type bobil, men den passer nokså sikkert ikke vår bil, og kostet mye!
Vi har den vanlige skyvedøren med myggnetting i sidedøren, det er noe de aller fleste bybobiler har, og er nesten noe man «må» ha. Så har vi netting i alle vinduer i bodelen, inkludert de to vinduene i bakdørene. Så vi trenger kanskje ikke den nettingen i bakdøren, men så var det dette med kjekt å ha.. Noen ganger er det greit å kunne ha oppe bakdørene, uten å få bilen full av mygg, knott, fluer osv. Jen har buret sitt under sengen vår, og det er en stor grunn til å ha netting bak.

DSC_1672 (609x800)

Når det er noe man har virkelig lyst til å ha.. så prøver man. Til og med når det inkluderer en symaskin! 😯
Jeg sydde løpegang oppe og nede. I den oppe har jeg en elastisk stropp med krok i hver ende. Og i løpegangen nede har jeg blybånd, til å holde nettingen på plass. Det fungerte veldig greit.
Alt av materiale kostet under 200 kr, tilsammen 😀 Selve myggnettingen er i utgangspunktet myggnett til paviljong, kostet 79 kr på salg her
Måtte klippe bort en stor del, men den kan sikkert brukes til noe annet.
Jeg tenkte på å sy to gardiner, men fant ut at til mindre jeg måtte sy, til bedre..  😉  Og nå når jeg er ferdig så ser jeg at det er veldig praktisk og greit med bare en gardin.
Dette er veldig enkelt å sette opp og ta ned. Tar liten plass, og veien fint lite.
Da spørs det bare om det blir vær til å prøve den i løpet av sommeren 🙂

På sykkeltur med hund

I dag var det endelig tid for å prøve sparkesykkelen 😀
Jeg var litt spent, men det gikk forbausende bra. Jen dro ikke foran, men løp ved siden av. Tok en og annen avstikkeren etter sauemøkk 😦 Det ble noen høylytte «nei» fra min kant, men kan egentlig spare meg, det går ikke inn.. smaker tydeligvis for godt.
Jeg ble mye mer sliten enn jeg trodde, og måtte bytte fot oftere enn jeg så for meg til å begynne med. Og så fort som det gikk 😯
Var nesten så jeg begynte å tro at selen jeg kjøpte var bortkasta, men på tur hjemover dro hun litt også 😀
Det er ikke så viktig om hun drar eller ikke, bare hun løper. Og løp gjorde hun. Det var så morsomt, mye mer enn jeg trodde, så sparksykkelen skal bli brukt flittig utover sommeren og høsten.

Jeg hadde tenk å ta bilder og filme litt, haha.. Jeg tok en snap før vi begynte, og så ble det noen få bilder. Var ikke forsvarlig å filme/ta bilder, jeg hadde nok med å holde meg på sykkelen 😉 Må seriøst se litt på actionkamera etterhvert.
Jeg hadde glemt solbriller i dag, og det er noen svært så innpåslitne fluer i skogen. Insektsprayen lå hjemme også.. Det er viktige ting å huske på (finner man ut når man ikke har med/på), spesielt siden Jen kan bruke sprayen. Disse fluene som er i skogen irriterer dyrene veldig også.
Det er en ting jeg virkelig savner med sparkesykkelen, et sete.. Vet ikke hvor mange ganger jeg skulle ta tak i setet. Både når man skal flytte sykkelen, og sette den fra seg. Det er litt tilvenning.

DSC_1600 (800x450)

Det finnes en del forskjellige modeller av sparkesykler, litt ettersom hvor man skal bruke den, med eller uten hund, hvor stor hunden er osv. Og ser ut som det ble full klaff for oss, alt passet veldig bra syntes jeg, bortsett fra setet å holde i.. hehe.

Det er oppover/nedover også, og da bruker vi ikke sykkelen, da er Jen fast i baggenbeltet som på vanlig tur. Men fikk filmet litt så man ser selen på henne, den var virkelig verdt ventetiden, sitter utrolig bra.

Var ikke så langt vi brukte sparkesykkelen, nå er ikke Jen i dårlig form, men hun er ikke i så veldig bra form heller. Så greit å ta det litt gradvis. Formen min, hehe.. den burde vært bedre 😉
Når vi kom hjem var Jen sliten, og skulle legge seg. Hun ende opp i sengen vår til slutt, for jeg hadde tatt begge sengene hennes og vasket de.
Hun bruker de sengene sine mer og mer. Når vi er på jobb om dagene så ligger hun stort sett i sengen sin selv nå, ikke vår 😯 Akkurat det hadde jeg ikke trodd skulle skje. Det hender hun legger seg i sengen sin selv om kvelden og natta også, helt uten videre.
Nå har vi største sengen på soverommet, og den minste i stuen. Den største er litt.. stor 😛
Den minste sengen var tørr først, så jeg tok trekket og skulle legge madrassen i. Da Jen så hva jeg drev på med, så kom hun å la seg i sengen, mens jeg dro trekket på. Hun skulle legge seg 😆

DSC_1632 (800x450)

Hun flyttet seg ikke når jeg ordnet madrassen heller, eller dro på plass sengen. Har ikke hatt i bøylen enda, tror den kanskje bare skal få være slik en stund, så får vi se.

Søndagskveld og snart slutt på helgen 😦 Men blir sikkert en fin uke, og til helgen igjen får vi besøk 😀

Bybobil og hund

Bybobiler er litt/mye mindre enn de andre bobilene. Men de har som oftest det man har trenger. Vi har hatt tre forskjellige lengder før, nå er vi på utgangspunktet igjen, 🚐 599 cm

Vi har alltid hatt hund i bobilene vi har hatt, viste fram litt av bur/hund her (hund i bobil) I en bybobil er plassen litt mer begrenset, men utrolig hva man får til om man må.
Nå har vi mindre hund også, men slik jeg ser det så hadde det gått fint om vi fremdeles hadde hatt Amanda. Det er jo ikke slik at hunden går rundt omkring i bilen hele tiden. Jen har heldigvis sluttet å løpe «fortfort» i bobilen.
Vi har madrassen i bunnen av buret, og stor dyne. Vinter/vår og høst har vi sauskinn på dynen. Dynen er for at det skal bli kanter rundt det hele, slik at hun kan ligge «stødig». Men hun liker å ordne litt selv.. og fra å ordne til igjen når vi stopper, så får hun bare styre på.

DSC05139 (800x625)

DSC05144 (533x800)

 

Plassering av hundebur i bybobil.
Vi hadde tre alternativer, men var egentlig bare ett av de som var aktuelt. Vi snakket om å ha buret på sofaen (fjerne ryggputen), men da ble sofaen opptatt, og den er grei å bruke til å sitte/hvile i. Under bordet var et annet alternativ, men det ble liksom ikke greit det heller.. Så da var det igjen under sengen.. Vi hadde vegg med dør, innover i bilen, og et stort lagerrom under sengen. De fleste har slik, eller veldig lik løsning. Vi fjernet hele veggen med dør, så det ble en stor åpning, og Tore laget til bur, etter mål.

DSC_0887 (360x640)

Vi kan ha åpning i begge ender av buret, noe som kan være veldig praktisk.
Jen får lov til å være «alle» steder i bybobilen, bortsett fra under kjøring. Vi har dekket til der hun er, for vår egen del. Greit med tepper o.l man bare kan dra av å vaske.

DSC_0420 (640x360)

Jen synes også det er greit å grave seg ned noen ganger

DSC_1016 (390x640)

Vi har ikke hatt på gulvteppet som fulgte med, det er fint (og sikker lunt), men er ikke så sikker på at vi hadde hatt det på om vi ikke hadde hatt hund heller. Isteden har vi valgt løse matter (dirty dog/soggy doggy). De suger til seg utrolig mye fuktighet, og rusk og rask er stort sett bare å riste av.

DSC_1426 (450x800)

Har en veldig grei drikkekopp stående under bordet, «sølefri» 😀 Vi brukte den i buret i bobilen når vi hadde Amanda, hun var litt mer rolig.. Jen ommøblerer plutselig inne i buret sitt, så kan ikke ha en vannskål stående nede på madrassen der.
Det finnes spesielle fester til disse koppene, så man kan henge opp vannkoppen.
Vi hengte den opp på langsiden, nesten i et hjørne, så den forhåpentligvis får stå i fred nå Jen begynner å «rydde». Det gikk bra sist tur 🙂

DSC_1420 (800x450)

Når vi har pause, er Jen som oftest løs i bilen. Hun er fantastisk grei, så blir spennende når vi skal ha to 🐕
Jen sitter ofte å ser ut på omgivelsene, og veldig sjelden hun reagerer på noe. Vi har med noen få leker, men blir helst som aktivisering og roe ned hun får det.

Jen sover både når vi kjører og er rolige. Vi har en hund som tydeligvis synes bobil livet er topp, så lenge hun ikke må være alene i den. Tror det er det eneste negative jeg klarer å komme på med Jen og bobil. Vi prøver å venne henne til det, men sliter litt med akkurat det.

Jen har egen skuff til mat, leker og diverse. Og hun vet hvor skuffen er 😄

 

Klebefri hundepølse

Da vi var på hundeutstilling tidligere i vår, så kikket jeg innom de forskjellige standene. Alltid mye fint å se på slike steder 🙂

Nå er det fint lite, eller ingenting av det som er spisende Jen kan få.
Men, inne i en av standene så var det oppskåret smakebiter av en hundepølse. Den hadde forbausende lite protein. Den var fast og fin, klebet/klisset ikke, og man kunne ha den rett i lomma. Glemmer man bitene i lommen, så skjer visstnok ikke så mye. Dette syntes jeg hørtes veldig interessant ut, så tenkte jeg skulle kjøpe en pakke litt senere.. Det var dumt tenkt. Standen kollapset i vinden, og den ble pakket sammen. Den kom ikke opp igjen dagen etter heller, og jeg kjente irritasjon over at jeg ventet.
Ikke husket jeg hva butikken het, aldri hørt om den før, og ikke visste jeg hva pølsene het. Etter å ha googlet forskjellig, så klarte jeg å komme til riktig butikk, og riktig pølse 😀 Bestilte en pakke, siden jeg ikke visste om Jen kom til å like de.

DSC_1179 (640x360)

 

Slik ser den ut inni, lys og lekker..

DSC_1180 (413x640)

Siden det er svært lite Jen kan spise, så kan dette være et veldig godt alternativ som godbit, i de tilfelle man «trenger» noe ekstra.

 

Nå har vi prøvd pølsene litt, og jeg har bestilt noen pakker til 😉

DSC_1358 (640x539)

På en måte synes jeg de er dyre, på en annen måte ikke. Koster 100 kr for en pakke med fire pølser, og holdbarheten på de jeg kjøpte nå er oktober. Etter de er åpnet fikk jeg beskjed om at holdbarheten er 14 dager, og det er jo greit. Om man ikke skal bruke alle i løpet av de to ukene, så er det bare å fryse resten.
Vi har stående en skål med tørrfôr som vi bruker som godbit til vanlig.
Jen er vanligvis veldig glad i maten sin (heldigvis), men ikke hele tiden det er fristende nok.
Jeg skal ikke påstå at hunder med nyresvikt kan spise disse pølsene her, men jeg sjekket opp innholdet som står på pølsene (og alt annet Jen får), og sammenlignet med spesialfôret Jen får. Så lenge de verdiene vi må passe på er under, og helst langt under hva fôret inneholder, så føler jeg meg trygg.
Selv om ene verdien på blodprøven fremdeles er for høy, så er den ikke faretruende for høy, pluss at hun har vært stabil lenge 🙂

Strikket hundegenser

Jeg har strikket første genseren til Jen, og den er en prototype.. 😄 Rom for forbedringer både her og der.

Jeg begynte å lete etter oppskrift på strikket hundegenser tidlig i vinter. Trodde at med en slik hund som Jen så var det veldig enkelt. Om jeg ville strikket hvilken som helst genser så hadde det kanskje vært enkelt, men jeg hadde et veldig klart bilde i hodet mitt, på hvordan genseren skulle se ut. Og oppskrift på den fant jeg ikke!
Jeg visste det hadde kommet en bok med bare hunde oppskrifter. Så jeg bestilte den boken i vinter, og gledet meg til å begynne å strikke. Bestilte litt garn mens jeg ventet på boken.. Så kom boken, og der var det mye fint, og veldig mange forskjellig strikke oppskrifter til hund. Men ingen som passet Jen.. Selv om hun ikke har en A4 kropp, så kan det ikke være så vanskelig å tilpasse litt tenkte jeg, bare å strikke litt lenger.. Men akkurat den genseren jeg så for meg var ikke i boken.

Jeg har strikket hundegenser en gang før, uten noen oppskrift, til Chakira. Da fant jeg ikke noen oppskrift som var stor nok. Jeg klarte å komme fra det slik noenlunde greit 😄
Jeg fant ut at jeg bare kunne begynne på en hundegenser, og prøve meg litt fram.. Som sagt så gjort. Jeg begynte, og selv om jeg tenkte denne første bare var en «kladd» 😂 så jeg skulle ha noe å gå etter på neste, så var det greit å ha den slik noenlunde.. Så jeg visste hva jeg måtte forbedre og endre på til den skikkelige genseren. Det ble å rekke opp igjen noen ganger, og Jen måtte finne seg i å prøve noen ganger.. Det var litt spennende, for hun var ikke så glad i å prøve genseren, men hun var hakket litt for ivrig i garnnøstet som alltid fulgte med 🤔

Nå er den «ferdig» 😃 det mangler å strikke noen cm nedover på føttene, men siden det er en genser som bare et et utgangspunkt så gidder jeg ikke. Føttene vet jeg hvordan skal være. Jeg var veldig spent på økningen etter halsen, og så fellingen igjen bakover mot magen. Det er jo en vesentlig forskjell på målene på kroppen. Men det gikk overraskende bra. Det som er viktig å huske på er at ull utvider seg en del under bruk..

Det jeg var bestemt at det skulle være på genseren var:

1. Lang hals med hull til halsbånd.
2. Dekke magen så langt det gikk an.
3. Genseren skulle gå et stykke ned på lårene.
4. Dekke hele ryggen.

Alt dette ble det.

Det jeg skal endre litt på er:

1. Trangere hals, og litt lenger, så jeg kan brette den
2. Litt annerledes åpning til føttene, nå så er det litt trangt og rart.. Må nok felle noen masker på «bredden» også.
3. Finpusse litt bak, og nedover lårene. Ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha vrangbord eller det andre mønsteret på siden og bakerst.

DSC05302 (800x610)

DSC05304 (800x533)

 

Heldigvis er det lenge til vinteren igjen, jeg trenger tiden.. Men har garnet klart, grønt! 😀

Spesiallaget hundebur til bobilen

Jeg har mistet tellingen på hvor mange hundebur vi har hatt, eller har.. Nå har vi et nytt ett som er spesiallaget til bobilen, spesialbestilt.. Mål og ønsker er nøye gjennomtenkt.
Siden jeg er gift med han som har både tegnet og laget det, så tror jeg at jeg kanskje kan få litt rabatt 😉
Jeg var veldig tilfreds med buret vi hadde i den forrige bobilen, men det passet ikke helt i denne bilen.
Vi har hatt et midlertidig bur i bobilen, Jen har hatt det greit nok der også, men jeg har ikke vært 100 % tilfreds med det buret.
Dette buret er laget slik at man kan ha dør enten foran eller bak, eller begge deler 😀
Buret er ikke helt ferdig, mangler bl.a lakkering (det tar vi til sommeren) og feste til vannkoppen, men vi skal bruke det til helgen 😀
Jeg tror det kunne blitt billigere hos en av de andre som lager etter mål osv, men jeg synes dette er bedre og sikrere.

Tore satte sammen buret inne i gangen,og det var ei som var veldig interessert i hva han drev på med

DSC_0871 (800x412)
Før jeg hadde lagt i madrassen og dynen hadde Jen vært inne i buret mange ganger, kan ikke si hun er redd for å prøve noe nytt. Her er etter sengeklærne er på plass.
DSC05139 (800x625)

Og så tok vi turen ut i bobilen etter det var satt på plass og festet, Jen gikk rett inn i buret. Nå er det stort sett under kjøring hun er der, men spørs om vi kommer til å prøve å la hun være der om nettene ogsåDSC05144 (533x800)

 

Treningsvest for hund

Jeg så på disse vestene når jeg hadde Amanda, men kom aldri så langt at jeg kjøpte. Kom på vestene igjen etter en tur i mer urbane strøk med Jen.
Jen har fremdeles litt av den der «alle vi ser vil snakke med meg 😀 «, og dessverre er det en del som bare går rett til henne. Nå er Jen stort sett bare superhappy når hun får møte folk, men en og annen er hun skeptisk til.

Her vi bor er det sjelden eller aldri noe problem, men jeg ser at «vi» trenger å miljøtrene litt mer der det er mer folk osv.  Og da vil jeg helst få gå litt i fred, uten at folk bare slipper hunden bort, eller går bort til Jen.
Jen er veldig fin og grei, og jeg ser at det hjelper på å ikke få hilse på alle vi møter. Slik vil jeg at det skal fortsette å være også.
Jeg tror at en slik vest kan være til hjelp i slike situasjoner, og denne er veldig enkel å forstå.

Man skulle tro at folk flest hadde fått med seg at man ikke bare skal slippe hunden sin bort til fremmede hunder, eller bare gå rett fram til hunden og bøyer seg over den.. Dessverre så er det forbausende mange som gjør dette, og noen kjefter også om man sier fra at de ikke skal slippe hunden bort til hunden sin selv. De må jo sosialiserer må vite! Til og med de som står med en snerrende hund i bånd klarer å si at den er «bare snill».
Merkelig nok så hadde vi et par slike episoder med Amanda, også etter hun ble voksen. Så det er ikke nødvendigvis bare de med mindre hunder som har dette problemet.

Det kan være litt greit å kunne gå rundt der det er mye folk og hunder uten at hunden bryr seg så mye (der må vi trene, mye..). Da hjelper det ikke at den blir vant til å «snakke» med mange av de den ser og møter ellers, og det er ikke alle hunder som er like glad i alle andre hunder! (eller folk).
Jeg har hatt hund som har vært motsatt av Jen, og merker at det er veldig enkelt og greit med en slik hund som vi har nå. Men likevel vil jeg bestemme selv med hvem og når hun skal hilse på andre, både folk og hunder. Ett uheldig møte kan ødelegge mye, selv om de fleste hunder tåler litt av hvert.

Jen var ikke helt overbevist når jeg hadde på henne vesten, hun har noen veldig tydelige uttrykk noen ganger (hadde ikke justert vesten, så den sitter ikke så godt her)

DSC04898 (800x533)

Det kommer seg etterhvert, nesten så hun kan å posere 😀

DSC04904 (800x533)

 

Da gjenstår det å se hvordan vesten fungerer 🙂