Lofoten – Boerboelheidi

Sommerferie

21. august 2022 av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Da er det hverdag igjen, og årets sommerferie er ferdig.

Vi var borte mesteparten av ferien i år, og det gikk forbausende bra.
På turen nordover hadde vi bestemt oss for å cache litt, men ikke bruke for lang tid på reisen før vi kom til Lofoten.
Vi prioriterte Lab cacher på turen, og det passet bra for da fikk Skye miljøtrent mye. Vi var innom å gikk i de fleste byene nordover, og det gikk så bra. Noen steder var det lite folk og lite gåing, andre steder var det mye folk og lite gåing, og så var det mye folk og mye gåing. Det var bygater, museum, parker, og mye annet.
Når vi kjører så mye over flere dager så må vi legge opp turen med tanke på at vi har med Skye. At hun får gått en del, og opplevd en del er viktig for at hun skal ha det bra. En helg er greit at det er forholdsvis rolig, men ikke over mange dager.

Når vi bestemte oss for å dra nordover så var det en tur som ble bestemt, tur til Storbåthallaren Jeg hadde ikke vært der siden jeg var unge, og da brukte vi båt (det forstår jeg godt nå 😅 ) Og for å være ærlig, nå når vi har gått der, jeg vil ikke anbefale denne turen med hund. Tore gikk med Skye, og jeg syntes det var risikabelt noen steder. Vi gikk fra Kilan og hadde en fantastisk tur 😊Vi vurderte å gå om Andopen tilbake, siden vi ikke hadde flere dager å være der etterpå. Den turen som er merket til Andopen er med kjetting, og der går jeg ikke med hund. Man kan gå en annen rute, men der er jeg ikke kjent, og vi var ikke sikre på om vi kom til å finne den, så vi gikk tilbake til Kilan. Andopen får vente til neste gang igjen. Dit er det ikke langt å gå, og et helt annet terreng.

Vi cacher jo på turen, og et mål vi hadde var GeoTour som hadde kommet i Harstad/Narvik. Den tok tid å fullføre, men var morsom og interessant. Vi hadde løst veldig mange mystery i området der også, men slapp opp for tid, så det ble ikke mange av de.

Et annet mål vi hadde for turen var brukssporsamlingen til Schweisshundklubben, oppe på Senja.
Det ble så koselig hele helgen, det blir ikke siste gangen vi drar nordover på treff, vi kommer igjen 😀
Jeg og Skye gikk til 1. premie på AK, så nå har hun blodsporchampionatet 🥇(når jeg får somlet meg til å ordne det på nett)

Når vi var ferdig på treffet på Senja så var det nesten rett hjem, det ble de stoppene vi måtte ha for Skye og oss selv. Jeg skulle bort om helgen igjen, det samme skulle Tore og Skye. Jeg tok tog og buss (østover), og Tore og Skye dro på sporprøve vestover. De gikk EK (elitespor), og ende opp med 1. premie 🥇

Vi planla å fricampe som hovedcamping i ferien, og inn på campingplass etter behov. Vi lå en natt på campingplass før vi kom til Senja, der var treffet på en campingplass. Begge campingplassene vi lå på var akkurat slike vi liker, og den på Senja hadde en fantastisk beliggenhet ved sjøen.

Vi kjøpte ikke ferdigmiddag mer enn en gang, og det var på tur sørover igjen. Vi kjøpte Omnia ovnen før vi dro på ferie, og det var veldig smart. Vi har en veldig bra grill, som jeg har nevnt noen ganger.. Men ikke alltid været er slik at det er kjekt å stå ute å grille. Vi hadde en del småregn (og litt større også) på turen første tiden.

Vi fant ca 340 cacher på turen, en del mer enn vi hadde sett for oss. Når man er borte så lenge kan man ikke ha for mange lange cachedager, vi trives best med litt av hvert. Pluss at 1 cache kan bety så mye mer enn 100 andre til sammen. Storbåthellaren er en slik cache.

Det ble noen bilder fra ferien, men de ble på snap, facebook og instagram.

Fra campingplassen på Senja

Da var sommerferien over, og tilbake til striskjorta..

Litt av hvert om Jen

14. april 2017 av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg, Jen

Vi var litt spente på hvordan det skulle bli å ha med en liten valp på bobiltur nordover, tiden vi var oppe der og hjem igjen. Det vi kan si nå etterpå, er at det gikk helt fantastisk bra!
Jen hadde bare såvidt sett bobilen før vi dro avsted, vi krysset fingrene og håpet det beste 😀
Jen fant seg utrolig godt til rette i bobilen, hun sov rett ut på ryggen, på magen, sidelengs, sammenkrøllet og alle andre stillinger.
Når vi kjørte så sov hun stort sett, men noen ganger lå hun våken, da lå hun å lekte litt, eller bare fulgte med.
Vi stoppet forholdsvis ofte pga henne, det ble ett og annet «uhellet» inne i bobilen, men ikke en eneste gang i buret. Jeg som hadde med ekstra sauskinn, ekstra dyne, og x-antall tepper pga jeg antok vi måtte skifte det i buret rett som det var.
Jen sov hele natten gjennom i bobilen hver eneste natt, to av morgenen var det hun som sa fra at vi måte stå opp.
Når vi sto rolig med bobilen så lekte hun seg inne i den som hjemme.. hun klarte å løpe fra ene enden til den andre også, snu og løpe tilbake.
Første tiden hadde vi gitter for å stenge frem i bilen når vi sto parkert, men det ble det slutt på.. Og Jen hadde fin plass på passasjersetet når jeg ikke var inne i bilen.
En ting som var litt slitsomt var at veldig mange steder vi stoppet så var det rene søppelfyllingen! Så det var litt av en jobb å følge med på en liten nysgjerrig valp.. Noen ganger var det også veldig kaldt og ille vær, så det var ikke snakk om å tisse nei, bare krype sammen og skjelve så man kunne få komme fort inn i bilen igjen.. Det hører med til historien at jeg fant et apotek å kjøpte en pakke med «kladder»..
Men noen ganger kunne det være mange kuldegrader, snø og vind, og Jen nærmest løp rundt omkring. Det var spesielt når det var ett eller annet hun gikk etter, spor etter både folk og hunder.
Jen ser ut til å være ei som elsker snøen. Så fort vi kom til et sted med snø, så var det bare å løpe, hoppe og glemme at været kanskje ikke var så bra. For å ikke snakke om hvor mye enklere det var å på do når det var snø.
Vi hadde noen småturer rundt omkring mens vi var oppe i Lofoten. Men det ble en «lang» tur også, og Jen var ikke den som stoppet opp. Vi fant et sted litt utenfor Leknes som vi sto om nettene helgen før vi dro hjem igjen, og det var det kjempeflott å gå både korte og lengre turer. (Det var en cache i nærheten også, men vi fant den ikke!)

Vi brukte hundesalongen på ferjen på tur hjem igjen også, syntes det var greiest. Denne gangen fikk Jen være i ett av burene under hele overfarten. Hun sutret litt første minuttet, men så var det ok. Hun hadde et teppe og et tyggebein som opptok henne mesteparten av tiden.

På tur nordover kjøpte jeg det største tyggebeinet jeg fant, slik kompakt/presset. Det var nok lurt, det var stort i forhold til henne, men hvor mange timer hun har med det beinet vet jeg ikke. Hun fikk det når hun var inne hos pappa, litt om kveldene når hun var i bobilen, og ellers når det passet seg. Her hjemme får det litt nå og da. Hun gnager og tygger, men har ikke minket så mye.

Jeg syntes hun hadde melketennene lenge.. men så plutselig bare forsvant mange av de 😯 Håper bare hjørnetennene går greit også, Amanda knakk to av sine, og hadde doble en stund, vi var hos veterinæren her pga det, men det gikk greit av seg selv når de først kom.

Jen er nå 4 mnd! Hun er 11,4 kg (var ihvertfall det i går..) og slik veldig ca, 38 cm høy. Noen dager synes jeg hun er bare liten, andre dager er hun stor! Hun er fremdeles veldig slank, men ikke for tynn. Hun spiser over det som er veiledende på fôrsekken, men hun trenger den mengden hun får. Skulle hun fått så mye hun ville.. så vet jeg ikke hvordan hun hadde blitt. Apetitten er stor uansett om det er bare tørrfôr eller V&H.

Hjemme alene trening har det ikke blitt noe av, vi har jo vært borte.. Neida, men Jen har ikke vært klar for slik trening. Hun reagerer med det samme en av oss «forsvinner», og er utrolig påpasselig på oss. Om Tore går og jeg er igjen med henne så «sutrer» hun, og omvendt. Det bryr vi oss ikke om, siden hun roer seg med det samme.
Men nå etter vi kom hjem fra Lofoten ser det ut som hun ikke har samme «borrelås» behovet som før vi dro. Jeg kan fint stenge grinden inn til kjøkken og stue mens jeg mopper gulvene, mens hun er i gangen her. Hun gikk til og med å la seg i døråpningen til soverommet mens jeg moppet i stuen. Tore var ute å gikk med Kaos, så jeg og Jen var alene, og den innhegningen vi har i stuen blir ikke brukt mer. Så det går seg nok til etterhvert. Ute her så bryr hun seg ikke! Hun løper glatt motsatt vei fra oss, og forsvinner vi på en annen side av huset så har ikke hun det travelt med å komme etter.

Vi har hatt Kaos et par dager etter vi kom hjem, siden PH har hatt vakt (røde kors), og Jen ble så glad over å se igjen Kaos at det om en liten «happyskvett» når han kom inn. Han ble nok glad han også, men ikke såå glad som henne.
Nå når vi er ute løper hun ned til hundegården der han er litt, og nesten så hun prøver å bryte seg inn. Kaos er sikkert bare glad over nettingen imellom de.. *innpåslitne masefjott* mumlet han..

Hvor ble det av «pappa»? DSC_0368 (522x640)

Eggum, vi hadde tenkt å overnatte her, men været fristet ikke DSC_0381 (800x450)

Viktig å ha utstyret klart DSC_0389 (800x450)

Vi gikk kveldstur DSC_0395 (1) (800x450)

Sofaen i bobilen er stor nok til oss begge synes lille Jen :D dav

dav

Se hvor søte «vi» er ;-) sdr

Påsketur tur/retur Lofoten

4. april 20154. april 2015 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Hverdagsblogg

Da er vi hjemme igjen etter en flott påsketur til Lofoten. Amanda har hatt det greit under hele turen, tatt i betrakting av at det har vært mye kjøring.Vi har prøvd å stoppe tidlig for å ta kveld, slik at hun har fått hele kvelden og natten rolig, og det har gått greit.
Ellers har vi hatt mange småstopp der vi bare har stoppet bilen en stund, åpnet døren til buret så Amanda har fått kommet fram i bilen. Jeg synes det har fungert overraskende bra. Dt syntes nok Amanda også, når jeg skulle ut i Micro etter noe i dag så var hun med, hoppet rett inn i bilen, og ventet til jeg hadde gått ut igjen før hun gikk ut hun også.
Har prøvd å holde noenlunde mat tidene hun er vant til, med litt slingringsmonn, bare for å ha en rutine for når hun må på do. Det er ikke alle steder det egner seg å stoppe har vi funnet ut tidligere.

Jeg trodde Amanda kom til å være utslitt etterpå, men hun la seg samtidig med oss i går kveld, og våknet før meg i morges, og som vanlig slo hun til meg med labben og la hodet på sengekanten, tid for kos syntes hun 😆 Bortskjemt? Neida.

Micro fungerte utmerket i vinterværet, vi sov utrolig bra om nettene, og hadde det godt og varmt, til og med i -7 grader. Da sto ikke ovnen på så mye heller, vi skrur den ned om kvelden når vi legger oss.
Vi må ha en utrolig stor bil i mitt hode, en kveld vi satt ved bordet så spurte Tore etter noe, og jeg svarte at det lå på kjøkkenet.. For å ikke snakke om fergetidene som lå i bilen, da satt vi også ved bordet, i stua.. Og ja, jeg snakker om bordet i Micro. Badet er greit, det er jo eget rom, men alt det andre er jo egentlig i ett, og jeg tenker kjøkken.. bilen (førerhuset) osv, og Amanda må gå på rommet sitt når hun skal legge seg (nederste køyeseng) Jaja, er vel slik det er når man har så stor bobil 😆

Jeg har funnet ut hvordan man tømmer toalettet, slike ting synes jeg det er greit å kunne. Det er jo veldig enkelt også, siden man bare åpner en dør på utsiden, drar ut tanken og tømmer i en tømmestasjon. Var nok litt annerledes med disse løse toalettene man hadde før. Man bør forresten låse døren som tanken sitter i, da flere har vært borti at de har blitt stjålet, det har jeg egentlig litt vanskelig for å tro, men på den annen side så er det kanskje ikke så rart, folk stjeler det merkeligste.
Det som har med gass å gjøre er jeg mer skeptisk til, men bør nok lære meg det også. Vi har heldigvis alarm.

Rasteplasser finnes det mange av rundt omkring i dette landet, noen litt finere og bedre enn andre, den siste vi lå på måtte være bra ny, såpass at jeg sto å funderte hvordan jeg skulle få «startet» vannet når jeg skulle vaske hendene, man er jo ikke så bereist.. Men vannet kom det, for ikke å snakke om at toalettet tydeligvis hadde automatisk spyling. Jeg er jo vant til at man spyler ned på toalettet (på mange av toalettene på rasteplasser er det også slik nå) og jeg trykket på knappen for å spyle ned, alt fungerte greit, men når jeg har vasket hendene , tørket de, og låser opp døren for å gå ut, da spyler toalettet en gang til, jeg skvetter til å snur meg, men ingen andre der (heldigvis..) Etter å ha opplevd dette en gang til noe senere så konkluderte jeg med at det måtte ha vært noe automatisk «greier» som gjorde det når man låste opp døren, smart.
Mange rasteplasser var fortsatt stengt, noen pga snø, de var ikke brøytet, andre vet jeg ikke. De så ut til å være klare for sesongen,men var sperret med bom, steiner eller kjetting/tau.
Kanskje de har bestemte datoer de åpner de på, jeg vet ikke. Det er uansett synd, på flere steder så vi at det lå poser og søppel nedover plassene, folk har tydeligvis bare stoppet og kastet søplet sitt uansett. Noen steder vi stoppet var det så ekkelt og stygt at vi ikke engang luftet Amanda.

Skrev jo tidligere om rasteplasser og parkering, dessverre ikke siste gang vi var borti det. Man må da kunne ta litt hensyn, siden man tross alt er så heldige å kunne overnatte på slike plasser. Ikke kan jeg forstå hvorfor folk vil kline seg helt inntil toalettanlegg heller, men noen liker det tydeligvis.

På tur hjem møtte vi påskeværet på Dovrefjell, skikkelig knallvær!

Om cacher, «historier» og forskjellig ble det en del å skrive om fant jeg ut, så da kan jeg like godt ta det i et eget innlegg.

Tok ikke så mange bilder på denne turen heller, blir så opptatt av andre ting, en del dårlige bilder har jeg allerede delt, tar med noen flere nå, pluss at jeg har korrigert et par av de tidligere for å få de litt klarere. Bildene er tatt stort sett med nettbrett eller mobil, de hadde jeg med ut nesten hele tiden av en eller annen grunn..

Lofotenturen vår

20. juli 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Hundeutstyr/Friluftsutstyr

Da var vi hjemme fra Lofoten, og så fantastisk godt å komme hjem til Sommer!
Nå dro vi ikke på ferie for å få sol og varme heller, men har hatt stort sett 11-13 grader når vi var borte, var oppe i 16 en dag, en liten stund…
Men var igrunn ok vær, var ute på noen småturer med Amanda, ellers var vi med far min.

Amanda imponerte stort under oppholdet, som jeg skrev tidligere. Hun er ikke den enkleste hunden å ha med å gjøre, så når det går så bra som det gjorde føles det veldig godt. Hun «vokser» jo på slike opplevelser selv også, og det er kjempeflott.

Hjemturen gikk like «greit» som den oppover, bortsett fra at nå sov hun når vi kom ned til bilen igjen etter fergeturen. På fergeturen på tur nordover og sørover igjen så laget jeg til litt snacks til Amanda, som hun fikk i buret når vi gikk fra bilen.

Jeg rev strimler av tørrfisk og dyttet inn i et digert tyggebein, passet på å dytte godt inn i sprekker og åpninger i beinet, så Amanda hadde litt å gjøre. Så ut til å fungere bra, jeg bruker ofte å gjøre slik eller lignende, og Amanda koser seg.

Var en del pesing i bilen på samme måte som oppover, men vet egentlig ikke hvorfor hun peser slik. Når vi stoppet for å lufte henne og fant fram vann og mat, så drakk og spiste hun helt normalt som hun gjør hjemme. Hoppet inn i bilen med det samme vi var ferdige med lufteturene, og satte/la seg med det samme. Ikke pistret eller klynket hun en eneste gang, så er vel kanskje bare at hun føler litt ubehag ved bilkjøring.

Vi sto opp ved firetiden fredagen når vi dro hjem, og dro ved femtiden. Skulle rekke fergen som gikk åtte fra Lødingen, og det gikk greit.
Vi kjørte forbi avkjørselen til campingen der det er Boerboel treff i helgen, den var litt «tung». Kjøre så langt på ferie (134 mil), og være så nært et Boerboeltreff uten å være med. På grunn av forskjellige omstendigheter så klaffet det ikke slik at vi fikk vært med på treffet i nord, så håper vi får plottet det inn senere.
Vi kom oss velberget over Vestfjorden (såvidt…) Jeg er mildt sagt vettskremt på sjøen, om det er en liten gummibåt eller en stor ferge går ut på det samme. Nå fikk vi selvsagt litt vind over, ikke så mye (6 m/s) men nok til at jeg kjente veldig stort ubehag.

Her sto/satt jeg mesteparten av overfarten, er viktig å være førstemann i køen ved utdeling av vester… Hadde egentlig tenkt å spørre om jeg kunne reservere en av disse boksene, men noe sa meg at jeg kom til å få nei…

Jeg vet jo at frykten min er «dum», det var nesten bra vær, ihvertfall ikke slik at det var fare for hverken det ene eller andre, men det hjelper ikke når frykten kommer. Men, jeg kan le av den og ha det morsomt med den, ihvertfall nå etter fergeturen er over… 😆

Etter fergeturen var det bare å kjøre… og kjøre… Vi hadde pauser ca hver tredje time for å lufte Amanda. Vi skulle i utgangspunktet overnatte i hytte igjen, men etterhvert slo vi fra oss det, og fant ut at vi skulle ta litt hviletid i bilen underveis, etter behov. Siden vi startet så tidlig gikk milene lett utover dagen.

Vi stoppet bl.a på Statoil i Fauske, og måtte bare ta bilde av toalettet der (og legge ut på fb også, haha) men toalettet der var ikke til å tro, det så slik ut

Dette er bare en liten del av rommet, var skikkelig stellebord, speil som dekket en hel vegg, og ikke minst det var var rent og pent der. Må ta med at de hadde noen fantastiske baguetter også 🙂

Når vi begynte på Saltfjellet så var det skilt der det sto stor fare for reinsdyr (eller noe slik) Og mannen sa at han tvilte på at de var der. Nå hadde vi kjørt så mange ganger der, og aldri sett et reinsdyr.
Like etterpå å løp en hel haug med joikaboller over veien…Tror faktisk det var den flotteste reinsimlen jeg har sett, helt mørk, og så flott. Etterpå så ploppet det fram rein alle steder rundt veien… Var da jeg benyttet anledningen til å si at jeg ikke trodde på julenissen…

Vi hvilte en halvtime på Oppdal, og var hjemme litt over tre i natt. Ikke å anbefale egentlig, men var veldig godt å komme hjem. Vi kjørte 134 mil på under et døgn. Da var det godt med en dusj, og gå å legge seg.

Da er det klart for en haug med bilder

Overnatting i hytte på tur nordover, Amanda må selvsagt ha litt kos før hun sovner, hun hadde også med sin egen dyne (og pute…) mens vi hadde med sovepose, det er litt forskjell ja.

Nedover mot der vi var, kjempeflott utsikt utover

Vi dro til en strand som ikke er så langt fra, var Amanda sitt første møre med sjøen. Det var både spennende, skummelt og morsomt. Hun sto veldig klar til å ta bølgen som kom innover, men etterhvert var det helt ok.

Må undersøke litt det som er på stranden, det kan jo være det kan spises…

Nå etterpå ser jeg at jeg skulle hatt av Amanda selen når vi var der og tok bilder, men tenkte selvsagt ikke på det.
Bånd har hun på uansett, hun er ikke en hund som får gå løs, jeg stoler ikke på Amanda slik at hun får gå løs, og dessuten er det båndtvang.
Hadde hun vært slik at jeg hadde stolt 99 % på henne så hadde hun likevel ikke gått løs, om jeg har (eller tror jeg har) kontroll på hunden min og situasjonen vi er i, så har jeg ikke kontroll på andre hunder, dyr, mennesker eller situasjoner som kan oppstå. Og i veldig mange tilfeller er det dessverre slik at denne «type» hunder blir den tapende part, selv om det ikke burde være slik. Jeg tør rett å slett ikke utsette Amanda for den faren at hun må «betale» for at andre oppfører seg idiotisk.

Det var så godt å våkne hjemme i sin egen seng i dag, greit å være borte, men jammen er det godt å komme hjem. Vi kom hjem til DET flotte været, har vært 24-25 grader i dag, akkurat slik en sommer skal være. Og det beste er at det er meldt slik vær utover en stund.
Dagen i dag ble brukt til å klippe plen (synes igrunn plenklipping er helt ok…) vanning, klevask, fylle kjøleskap og slappe av.
Har ikke vært noe nedbør siste tiden så det er passe uttørket ute, men får jeg et par dager med vanning så har jeg vel kommet over alt her, for så å starte på ny runde…

Boerboel treff i Lofoten

21. februar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Chakira, Heidi

Det skal være Boerboel treff i Lofoten i sommer, 19-21 juli. Boerboel treffet skal være på Sandsletta Camping i Vågan kommune.

Det er jo kjempeflott å ha et Boerboel treff så langt nord som Lofoten også, og en kjempefin anledning for mange å være med, komme å se, og hilse på flotte hunder.
Det står info inne på Norsk Boerboel klubb sin gruppe på facebook, og kommer sikkert info på Norsk Boerboel klubb sin hjemmeside etterhvert også.

Nå skal det være det vanlige treffet til Norsk Boerboel klubb i sommer også, og selvsagt SABT bedømmingen i august. Ikke helt sikker på datoer osv, men det kommer.
SABT bedømmingen er jo den «utstillingen» Boerboel rasen har, siden rasen ikke er i NKK.

Vet ikke om eller hva vi skal på i sommer av alt «slik», er mye som skal klaffe med forskjellig.
Men siden vi brukte så kort tid sist, vi begynte å snakke om det midt på dagen en dag, bestemte oss på ettermiddagen, og i løpet av neste formiddag var vi på veien nordover. Så man vet aldri, plutselig dukker vi opp et sted 😉

Amanda har jo ikke vært nordover, men det ser jeg ikke på som noe problem nå når hun er «så gammel» blitt.
Chakira var med sist, og det gikk helt greit, litt plundrete på fergen, men jeg fikk ordnet det.
Bilder fra Chakira sin Lofoten ferie

Snakk om grei hund å ha i bil på ferie, men nå har vi egentlig alltid vært heldige med hundene vi har hatt og bilkjøring. Nesten alle hundene vi har hatt har vært med til Lofoten, og det er litt å kjøre (ca 130 mil, 260 mil tur/retur) og vi har aldri hatt problemer med de. Det var jo hovedgrunnen til at vi avlyste Lofoten ferien i fjor, det hadde blitt et mareritt og ingen ferie å hatt med Amanda den gangen. Hun skulle jo i utgangspunktet ikke være med heller.

Jeg er jo ikke noe glad i å være i båt, ikke små, og ikke store. Nå slipper vi heldigvis unna med en ferge for å over til der vi er i Lofoten, og den er ikke så lang heller (tiden fergen tar over, hehe).
Første gangene var det tre ferger, og folk kjørte som «villmenn» mellom fergene for å komme langt fram i køen til neste ferge. Og fergen Skutvik-Svolvær er et mareritt om det er stygt vær.
Fergen mellom Skutvik-Svolvær går jo enda, men vi bruker den lenger oppe vi… Bognes-Lødingen heter det vel, om jeg ikke tar mye feil. Det blir litt mer bilkjøring, men mindre tid på ferge… og bedre vei.
Før Lofast kom, så var det engang vi skulle hjem igjen, og det ble så stygt vær. Jeg så med skrekk for meg fergeturen over Vestfjorden. Vi dro nå, tidlig en morgen, da vi kom fram til fergeleiet i Svolvær og jeg så sjøen… og visste hvordan været var lenger utpå… var det bare å glemme hele fergeturen. Så vi tok en liten omvei, lenger nord… husker ikke hvor vi kjørte, men kjørte ihvertfall om Narvik. Vi måtte bruke to ferger på turen oppi der, men det var bare over små strekninger, og nesten langs land.
Men, vi hadde ikke kommet over Vestfjorden med fergen Svolvær-Skutvik uansett, den ble innstilt pga dårlig vær. Og «alle» måtte da kjøre (nesten) samme strekning som oss, og da lå vi langt framme, selv om vi kjørte «litt» feil også.
Jeg er så «pinglete» når det gjelder båter slik at det nesten er flaut. Og for å gjøre det enda verre, er likedan med fly, og det er pga flyturene oppi nord, med disse søte små flyene…

Planer som endres

12. juni 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Noen ganger går det ikke slik som man tror eller håper.

Pga at Amanda ikke takler så mange dyr (hunder) uten å stresse mye, så valgte vi å la henne være på et hundehotell helgen som var, når vi var på Boerboelshow, (jada, vet at på et hundehotell er det mye hunder, men er ikke så mange på denne tiden, og man må ikke omgå de på samme måte som når man går ute) Hundehotellet er det samme som jeg hadde bestilt plass på om 14 dager når vi skulle til Lofoten. Jeg var veldig i tvil når jeg bestilte plassen for sommeren, så sende de en mail på forhånd for å spørre om de tok imot så unge hunder. Det var ikke noe problem, for de tok seg ekstra av så unge hunder. Nå når det begynte å nærme seg så begynte jeg å tenke enda mer over det, og fant ut at siden vi skulle være borte denne helgen som var, og Amanda er som hun er, så var det greit å se hvordan det gikk, på en kort helg, og vi ikke var så langt unna.

Leverte Amanda fredagskvelden, og jeg var nok litt spent.

Søndag når vi hentet Amanda var hun vill av glede, noe hun alltid er når vi har vært borte. T bar henne ut i bilen, og jeg ble igjen for å betale og snakke med henne som har stedet. Det var ikke så positivt, Amanda hadde ikke trives og hadde slettes ikke hatt det bra. Ikke morsomt å høre, men hadde en liten mistanke på forhånd, så var veldig greit å prøve nå, og ikke være borte over en uke om 14 dager. Hun jeg snakket med sa at hun ville ikke anbefale å ha Amanda der slik hun var nå, noe som sier seg selv, jeg lar ikke Amanda være et sted hun ikke trives bare for å ha det «lettvint» selv.

Og setter stor pris på de som driver stedet som sier det som det er, og tenker mest på hundene.

Så da blir det til at Amanda blir med til Lofoten, var min første tanke. Men etter å ha tenkt litt sa jeg til T at vi avlyser turen nordover i år. Slik som Amanda er nå, så blir det bare stress og mas. Nå er det ikke det å ha med hund som er problemet, men hvordan hunden er. Hadde Amanda vært eldre hadde det sannsynligvis ikke vært noe problem. Vi har hatt med de fleste av hundene vi har hatt nordover, vi har innrettet ferien deretter, og har igrunn ikke vært noe problem. Chakira var med i fjor, og det gikk veldig greit. Men med Amanda vet jeg at det blir annerledes, og etter å ha snakket litt ble vi enige om av vi avlyser turen.

En annen ting som veide litt for avlysning var at den dagen vi skulle dra (og dagen før) skal jeg opp til fagprøven, slik «plutselig». Det gjorde bare at turen ble en dag kortere, men siden vi har bare en uke med ferie akkurat da, så var det en liten medvirkende årsak.

Jeg var veldig spent på Amanda når vi kom hjem, og dullet og dillet selvsagt veldig mye ekstra med henne. Nei, vi gjorde ikke det, vi oppførte oss som normalt, og det samme gjorde Amanda 🙂
Hun var kanskje hakket mer klengete og kosete, men hun er jo en kosejente i utgangspunktet, så det var helt greit. Kaos kom en tur, så da fikk hun lekt seg litt også.

kos — T satte seg ved gjerdet for å komme fra hundene….

Nå vet jeg at det kan virke «drastisk» å avlyse en ferie pga en hund…men jeg synes slett ikke det. Har ikke Amanda det bra, har ikke jeg det bra heller. Og har man først gått til det skritt å skaffe seg en hund (eller flere) så må man innrette seg deretter på mange områder.

BOERBOELHEIDI

Stikkord: Lofoten