Sommeren går fort, altfor fort!
Etter Beitostølen kom LB med barnebarna og ble noen dager. Når de dro i går så ordnet jeg til litt hjemme her, og satt bare å slappet av å gjorde ingenting. Så begynte vi å snakke om Rendalen.. Vi hadde planer om dit i sommer, men hadde slått det fra oss. Og nå gikk det ca to timer fra vi begynte å snakke om det til vi var på veien (halv ni i går kveld). Jeg støvsugde litt i Nano, pakken inn sengeklær, litt ekstra klær, ordnet til kjølebag med maten til Amanda, og så dro vi.
Vel, i mellomtiden lastet vi ned en PQ til GPS’en, jeg prøvde først, men var så travel at jeg ikke kom lenger enn å få den på mail, så Tore ordnet resten. Jeg fant bare en tilfeldig trail, så om den er bra eller ikke i forhold til de andre der vet jeg ikke, og ikke hadde jeg tid til å lese om det heller.
Vi tenkte å være borte et par netter, inkludert den i går..
Vi kjørte innom en matbutikk på Vågå, siden ingen kom på at vi måtte ha med mat.. Etterpå kjørte vi opp på et fjell og la oss. Skal si det er mørkt om natten nå.. nesten så det var spennende å stå opp for å se hvor vi hadde lagt oss.. men bare nesten.. Amanda ble urolig utpå natten, og ga seg ikke heller, så etter litt sto vi opp… Nesten så vi tror Amanda syntes det var kaldt..
Siden det var så tidlig (sent) var det ingen som fikk frokost (nattmat), vi kjørte til der vi skulle begynne å cache, og der ble det frokost på alle tre, og jeg og Amanda gikk en liten luftetur, veldig fint turterreng i området rundt første cache i powertrailen.
Powertrailen heter forresten Rendalen powertrail, og har mange cacher.. Vi fikk lastet ned 168 cacher eller noe slik, og hadde ikke noe bestemt mål over hvor mange vi skulle finne.
Vi startet på nr 1, etter at vi selvsagt hadde navigert oss til 17 og videre til 1 fra der.
Jeg tenkte å skrive ned noen ord om alle cachene vi tok.. jadda.. Det begynte bra, men måtte bare gi opp. Fant ut at jeg fikk notere stikkord på de som det var/ble noe spesielt utav..
De aller fleste cachen var greie å finne, og helt uproblematiske, noen få var så godt gjemt man kunne tro det var gullskatter. På den ene hadde jeg gitt opp, og hadde snudd meg for å gå tilbake til Nano da Tore ropte «fant den», herlighet hvor glad jeg ble!! Jeg hadde lett og lett, og lett enda litt til, og trodde det måtte bli et ikke funn. Var en annen en jeg nesten ga opp også, men var med å lette når Tore fant den, der var hintet tre. Cachen lå ikke ved noe tre, den lå ved en stein, og flere meter fra der den skulle. Så den flyttet vi dit den sannsynligvis skulle være utifra hint og koordinater.
Var litt vanskelig med koordinatene noen steder, men det tror jeg en del trær får ta skylden for, de fleste koordinater var veldig bra.
Jeg har aldri gått i så mye brennesle som i dag, gang på gang.. i kort tights.. Kan ikke huske at det var såå vondt, men hadde jo ikke tid til å finne annen bukse, eller gå omvei, her skulle det finnes cacher uansett!
Jeg glemte å flytte meg en gang jeg slo igjen døren på Nano, med det resultat at spisseste stedet på døren skapte opp leggen min bra mye, så det ble en blodig affære.
Jeg danset limbo under strømgjerde.. jeg gikk fram og tilbake for å finne et sted jeg kunne gå over (har jo lange føtter.. men ikke lange nok) men måtte gi opp, da var det å danse seg under og håpe det beste, det gikk bra, ellers hadde jeg vel vært på andre siden av gjerdet enda.. men man er jo så atletisk..
Jeg synes litt synd i de som ikke er høye.. jeg er godt over gjennomsnittet høy, tror jeg.. og jeg måtte slite for å «hente» noen av cachene, ene plassen måtte jeg lage meg et hjelpemiddel som fungerte utrolig bra, problemet kom da jeg skulle legge cachen på plass igjen.. Den skal jo tilbake til der man fant den, men etter litt plunder gikk det greit, puh!
Det var en del veps og maur rundt omkring i dag, nesten så jeg lærte meg å steppe noen ganger.. alltid greit å lære noe nytt..
Men så etter vi hadde funnet 64 (tror jeg) cacher fikk Nano et anfall av hetetokter.. og etter en kort samtale fant vi ut at det var best å komme seg hjem, og håpe vi kom oss hjem velberget alle tre på «egenhånd».. På en måte var det dumt å måtte dra hjem så tidlig, men vi hadde funnet mange cacher, og hadde ikke lyst til å utsette Nano for noen ekstra påkjenning videre, så vi snudde snuten hjemover, tilfredse med dagen «fangst», og da må vi selvsagt tilbake senere en gang. Da skal vi nok være litt bedre forberedt også, så vi vet litt mer om trailene der og diverse.
Fikk tips av Kjersti i dag om at vi var observert med Nano 😀 Noen hadde tatt bilde av Nano og lagt ut bilde på fb, morsomt! Bare så synd TB’en ikke var kommet på riktig plass.
Vi stoppet forresten i Lom og fant en cache der, kan anbefale GC53XCV 🙂
Jeg hadde med fotoapparat, men det eneste bildet jeg tok var dette i «natt» der vi lå
Vi var så altfor opptatt, at ingen tenkte på å ta bilder.
Vi hadde en flott og morsom tur, nå gjenstår å skrive logger.. Det blir nok en felleslogg, men litt om hva jeg har skrevet her, i en slik powertrail er det ikke alltid så mye å fortelle om, men greit å få med litt 🙂
Har ikke glemt bort Amanda oppi alt «dette», kommer mer om henne i neste innlegg 🙂