Litt geocaching

Jeg har drevet med geocaching en tid, og synes dette er veldig morsomt.
Vi begynner å få «noen» cacher på statistikken, interessen er ikke dalende for å si det slik.
Cacher finnes i alle størrelser og fasonger, fra de bittesmå nanoer til gigantiske cacher. Jeg skal ikke skrive så mye om den store cachen jeg trodde jeg så på Dokka.. Siden cachen skulle være stor, og mange kommenterte størrelsen i loggen så var det bare såvidt LB klarte å forhindre meg i å sjekke en dør.. men cachen var av de største vi har funnet.

Andre cachen jeg fant når jeg startet med geocaching var en nano, og jeg syntes det var så morsomt. Det er noe eget med nanoer, mange har sterke meninger om de, helst de som ikke liker de.

Så er det powertrail (PT), jeg har funnet bare to, og bare litt av begge. Men de to PT’ene viser virkelig hvor stor forskjell det kan være på PT, jeg syntes begge var fine på hver sin måte.
For mange er en «vanlig» PT bare en anledning til å pynte på statistikken, kjedelig, ikke noen opplevelse, osv.
Vi hadde en kjempefin tur til en «kjedelig» PT i sommer, og hadde det veldig morsomt mens vi fant cachene. Det er vel ikke så mange som har brukt så mange timer på å finne så få cacher på den powertrailen, vi fant 64 eller noe slik.
Vi gikk virkelig inn for å få opp antall cacher på statistikken vår.. vi skulle i utgangspunktet være to dager, og hadde lastet ned 168 cacher (eller noe slik) Rendalen PT er på 501 cacher, om jeg ikke husker feil, så er nok å ta av.
Vi skulle tilbake der i høst, det ble ikke slik, men vi kommer garantert tilbake til Rendalen PT.
Vi skulle finne så mange caher på tur nordover i sommer, det ble ikke så mange.. men de ligger der vel neste gang også.
Vi har funnet cacher høyt og lavt, noen langt fra folk, og noen nesten i hagen til andre. Noen cacher har vi ikke funnet.. det er ikke mange, siden vi ikke har så lett for å gi oss, men man må nok bare innse at før eller siden kommer det noen som man ikke finner, DNF (did not find). Når man ikke finner en cache så synes jeg det er veldig viktig å logge DNF, for da forteller man andre at den ikke er funnet, og at man er elendig til å lete etter cacher.. Neida, så klart ikke derfor, men cachen kan være borte, den kan ha helt feil koordinater, noen kan ha flyttet den, og slik er viktig å si fra om, slik at CO kan sjekke etter et viss antall DNF. Selvsagt må man se an vanskelighetsgraden på cachen og terreng, på en cache som har 4 og/eller 5 i vanskelighetsgrad eller terreng må man regne med en del DNF. Ikke alle er som meg, som ikke klarer å finne de enkleste cachene..

Jeg har lagt ut noen cacher, 20 til nå.. Og har fått med meg at man helst skal ha et spesielt sted å legge cachen, et sted å vise fram osv, ellers skal cachen i seg selv være spesiell.. Jeg ser jo poenget, men samtidig er det jo ingen vits i å ha cacher som ingen finner.. Jeg gikk på med friskt mot, med utlegging. De jeg ser på som flotteste stedene har hatt 1-2 logger, og her snakker jeg om cacher som har ligget i mange mnd. Ikke er de milevis fra folk heller, men må gå litt. Til en av de er det ca 1 1/2 time i lett turterreng, kjempefint for barn, og de to som har logget den er i familien.. De som jeg la ut på fjellet visste jeg kom til å få lite besøk, håpet på 3 logger i året..
Jeg har litt forskjellig ellers, men er en veldig klar tendens, de cachene jeg har «langs veien» er de som får flest logger. Nå er det ikke om å gjøre å få flest mulig logger på cachene, jeg er ikke så opptatt av slik, men det er jo greit at noen finner cachene man legger ut.
Vi har ikke så stort miljø av geocachere her i Skjåk, og det tar selvsagt litt tid på å bygge opp noe slik. Da jeg begynte med geocaching var det 5 cacher i hele Skjåk, tror jeg, nå er det snart 50.
Det er selvsagt ikke noe mål å ha flest mulig cacher uten mål og mening, men jeg har nok noen cacher uten mål og mening.. merkelig nok så blir det en del logger på de også..
Jeg tror det er bra med variasjon, av både selve cachene og hvor de ligger

Vi som driver med geocaching er forskjellige, men det er jo så enkelt at man bare kan la være å finne/lete etter de man ikke liker. Liker man ikke cacher under en stein langs veien, ja da trenger man ikke lete etter de. Jeg liker ikke de cachene som er mange meter oppi trærne, ergo så leter jeg heller ikke etter de. Jeg kan ikke svømme, har heller ikke båt med på tur, derfor er det en del cacher jeg ikke klarer ta.
Det heter at ikke alle caher er for alle, og det forstår jeg godt. Noen cacher kan jeg ikke finne, noen vil jeg ikke finne, noen klarer jeg ikke finne, slik er det bare, for de fleste.

En link som er fin for de som har spørsmål ang geocaching, spørsmål og svar om geocaching

Noen av de første cachene jeg la ut

IMG_6660 (595x800) IMG_6663 (628x800)

 

 

IMG_6665 (552x800)

 

Det ser også ut til at det dukker opp noen eventer i nærheten i 2015, kommer nok tilbake til det 🙂

Powertrail Rendalen

Sommeren går fort, altfor fort!

Etter Beitostølen kom LB med barnebarna og ble noen dager. Når de dro i går så ordnet jeg til litt hjemme her, og satt bare å slappet av å gjorde ingenting. Så begynte vi å snakke om Rendalen.. Vi hadde planer om dit i sommer, men hadde slått det fra oss. Og nå gikk det ca to timer fra vi begynte å snakke om det til vi var på veien (halv ni i går kveld). Jeg støvsugde litt i Nano, pakken inn sengeklær, litt ekstra klær, ordnet til kjølebag med maten til Amanda, og så dro vi.
Vel, i mellomtiden lastet vi ned en PQ til GPS’en, jeg prøvde først, men var så travel at jeg ikke kom lenger enn å få den på mail, så Tore ordnet resten. Jeg fant bare en tilfeldig trail, så om den er bra eller ikke i forhold til de andre der vet jeg ikke, og ikke hadde jeg tid til å lese om det heller.
Vi tenkte å være borte et par netter, inkludert den i går..

Vi kjørte innom en matbutikk på Vågå, siden ingen kom på at vi måtte ha med mat.. Etterpå kjørte vi opp på et fjell og la oss. Skal si det er mørkt om natten nå.. nesten så det var spennende å stå opp for å se hvor vi hadde lagt oss.. men bare nesten.. Amanda ble urolig utpå natten, og ga seg ikke heller, så etter litt sto vi opp… Nesten så vi tror Amanda syntes det var kaldt..
Siden det var så tidlig (sent) var det ingen som fikk frokost (nattmat), vi kjørte til der vi skulle begynne å cache, og der ble det frokost på alle tre, og jeg og Amanda gikk en liten luftetur, veldig fint turterreng i området rundt første cache i powertrailen.
Powertrailen heter forresten Rendalen powertrail, og har mange cacher.. Vi fikk lastet ned 168 cacher eller noe slik, og hadde ikke noe bestemt mål over hvor mange vi skulle finne.

Vi startet på nr 1, etter at vi selvsagt hadde navigert oss til 17 og videre til 1 fra der.
Jeg tenkte å skrive ned noen ord om alle cachene vi tok.. jadda.. Det begynte bra, men måtte bare gi opp. Fant ut at jeg fikk notere stikkord på de som det var/ble noe spesielt utav..

De aller fleste cachen var greie å finne, og helt uproblematiske, noen få var så godt gjemt man kunne tro det var gullskatter. På den ene hadde jeg gitt opp, og hadde snudd meg for å gå tilbake til Nano da Tore ropte «fant den», herlighet hvor glad jeg ble!! Jeg hadde lett og lett, og lett enda litt til, og trodde det måtte bli et ikke funn. Var en annen en jeg nesten ga opp også, men var med å lette når Tore fant den, der var hintet tre. Cachen lå ikke ved noe tre, den lå ved en stein, og flere meter fra der den skulle. Så den flyttet vi dit den sannsynligvis skulle være utifra hint og koordinater.
Var litt vanskelig med koordinatene noen steder, men det tror jeg en del trær får ta skylden for, de fleste koordinater var veldig bra.
Jeg har aldri gått i så mye brennesle som i dag, gang på gang.. i kort tights.. Kan ikke huske at det var såå vondt, men hadde jo ikke tid til å finne annen bukse, eller gå omvei, her skulle det finnes cacher uansett!

Jeg glemte å flytte meg en gang jeg slo igjen døren på Nano, med det resultat at spisseste stedet på døren skapte opp leggen min bra mye, så det ble en blodig affære.

Jeg danset limbo under strømgjerde.. jeg gikk fram og tilbake for å finne et sted jeg kunne gå over (har jo lange føtter.. men ikke lange nok) men måtte gi opp, da var det å danse seg under og håpe det beste, det gikk bra, ellers hadde jeg vel vært på andre siden av gjerdet enda.. men man er jo så atletisk..

Jeg synes litt synd i de som ikke er høye.. jeg er godt over gjennomsnittet høy, tror jeg.. og jeg måtte slite for å «hente» noen av cachene, ene plassen måtte jeg lage meg et hjelpemiddel :mrgreen: som fungerte utrolig bra, problemet kom da jeg skulle legge cachen på plass igjen.. Den skal jo tilbake til der man fant den, men etter litt plunder gikk det greit, puh!

Det var en del veps og maur rundt omkring i dag, nesten så jeg lærte meg å steppe noen ganger.. alltid greit å lære noe nytt..

Men så etter vi hadde funnet 64 (tror jeg) cacher fikk Nano et anfall av hetetokter.. og etter en kort samtale fant vi ut at det var best å komme seg hjem, og håpe vi kom oss hjem velberget alle tre på «egenhånd».. På en måte var det dumt å måtte dra hjem så tidlig, men vi hadde funnet mange cacher, og hadde ikke lyst til å utsette Nano for noen ekstra påkjenning videre, så vi snudde snuten hjemover, tilfredse med dagen «fangst», og da må vi selvsagt tilbake senere en gang. Da skal vi nok være litt bedre forberedt også, så vi vet litt mer om trailene der og diverse.

Fikk tips av Kjersti i dag om at vi var observert med Nano 😀 Noen hadde tatt bilde av Nano og lagt ut bilde på fb, morsomt! Bare så synd TB’en ikke var kommet på riktig plass.

Vi stoppet forresten i Lom og fant en cache der, kan anbefale GC53XCV 🙂

Jeg hadde med fotoapparat, men det eneste bildet jeg tok var dette i «natt» der vi lå

IMG_8686 (800x533)

Vi var så altfor opptatt, at ingen tenkte på å ta bilder.

Vi hadde en flott og morsom tur, nå gjenstår å skrive logger.. Det blir nok en felleslogg, men litt om hva jeg har skrevet her, i en slik powertrail er det ikke alltid så mye å fortelle om, men greit å få med litt 🙂

Har ikke glemt bort Amanda oppi alt «dette», kommer mer om henne i neste innlegg 🙂