Norboerboel – Boerboelheidi

Hund som blodgiver

16. desember 201418. desember 2014 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Kan hunden være blodgiver?
Ja, hunder kan være blodgivere, til andre hunder.
Både ved sykdommer og ulykker er det hunder som trenger blodoverføringer. Noen steder har de blodbank så de har liggende blod, andre steder har de lister over hunder (hundeeiere) de kan ringe til etter behov.
De som har blodbank for hunder har ofte faste hunder som kommer og gir blod et par ganger i året, blodet kan ikke lagres så lenge, så er viktig å ha hunder som kommer til forskjellige tider, så de alltid har blod liggende klart.

Hvilken hunder kan bli blodgivere?
Hunden skal være minst 25-28 kg, voksen, under 7-8 år, frisk, ikke vært drektig. Det hjelper også på om det er en rolig hund. Vanlige vaksiner tatt.
Blodet tappes som oftest fra en blodåre på halsen, fordi den er stor og enkel å finne.
Det er ikke noen risiko å gi blod for en hund, man tapper vanligvis ca 450 ml, og det tar ikke mange minuttene.
Hunden blir selvsagt helseundersøkt først, for å sjekke om den er frisk.
Etter å ha gitt blod anbefaler man at hunden ikke utsettes for store fysiske påkjenninger første par dagene.

Boerboel er jo en tung rase, og passer da selvsagt godt som blodgiver, nå forrige uke stilte Zulu, pappaen til Amanda opp som blodgiver, kan lese om det her (Ringerike Dyreklinikk, Facebook)

ZULU

Ikke første gang hunder fra Finn (Norboerboel) stiller som blodgiver, og ser nå at innlegget på facebooksiden til Ringerike dyreklinikk har gjort at de har fått mange henvendelser ang hunder som blod-donor, kjempeflott. Til flere som kan hjelpe til enklere er det å få tak i hund og eier den dagen det trengs.

1 år i Skjåk

14. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Nå er det 1 år siden vi hentet Amanda hos Norboerboel, og må si det har vært et år med veldig mange opplevelser og følelser.
Når en ser tilbake på et år så føles det som oftest kort, året med Amanda føles både kort og langt på samme tid.
Med en valp så skjer det så utrolig mye hele tiden, også en Boerboel valp, utviklingen skjer i en rasende fart, og det samme gjør veksten. Nå er ikke Amanda av de største hverken i høyde eller vekt, men for en utvikling det har vært likevel.

Jeg kan anbefale både rasen Boerboel og Norboerboel som Amanda kommer fra. Norboerboel er Norges (og nordens) eldste oppdrett på Boerboel, og sitter inne med veldig mye informasjon om rasen, noe som kan være en trygghet underveis med valp og hund.
Den første Boerboel ble importert til Norge i 1999, så det er fremdeles en forholdsvis «ny» rase i Norge.

Nå er de fleste bildene på bloggen fra før, men må ha med noen fra første tiden hjemme her, så da blir det litt reprise

Har vel knapt nok tilbrakt så mye tid på gulvet som dette året, en av oss var der stort sett hele tiden.
Jeg tror at en får igjen for all den tiden en bruker på valpen når den er voksen, vi har ihvertfall en utrolig kosete tillitsfull hund, for oss.
Jeg er også veldig glad for at jeg i utgangspunktet visste hvor mye «jobb» en valp er, og at jeg viste en del om Boerboel på forhånd også. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg kanskje gitt opp underveis. Men jeg har alltid trodd at dette skal gå bra, det blir en «hund» ut av henne en dag, osv.
Jeg har ikke villet vært Amanda foruten, og må da leve i «spenning» ett år til for å se hvordan hun blir som skikkelig voksen, utviklingen lover ihvertfall bra 😉
Det blir sikkert morsomt, utfordrende på en annen måte, og spennende. Vi får se hvordan innlegget rundt hennes 2 års dag blir.

Amanda koser seg foran ovnen denne dagen

Boerboel valper

10. januar 2013 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Jeg er som tidligere sagt ikke noen «valpeperson», men må si jeg blir litt varm om hjertet og nesten litt misunnelig på kommende valpeeiere når jeg ser slike bilder

Bildet har jeg lånt av ei på facebook, som snart skal å hente en av de *sukk*. De er fra samme oppdretter som Amanda kommer fra, Norboerboel, men andre foreldre. Far til valpene har en nydelig dyp brunfarge, så skal bli veldig spennende å se hvordan en eller flere av disse blir seendes ut som voksne.

Har funnet ut at jeg må passe meg for hva jeg sier når Amanda hører på… Hunder er merkelige noen ganger. Jeg og Amanda har vært alene i kveld, og da er det jo hun jeg går å småsnakker til…Og av en eller annen grunn ble Kaos nevnt, det var dumt! Amanda løp bort til døren her og sto å ventet og logret som bare det, men ingen Kaos kom, så gikk hun bort til vinduet, men var mørkt ute, så var ikke noe å se der heller. Fikk henne på andre tanker med godbitball osv.
Noe senere skulle vi ut, og Amanda var veldig målrettet, rett bort til campingvognen, og når det ikke var noe respons der så var det rett ned til hundegården, og stå å logre der. Jeg skal ikke nevne Kaos mer når han ikke er her.

Her er Amanda på utkikk etter Kaos i kveld

Tok bilde av henne sittende å se ut i morges, men det var med mobilen så kvaliteten er så som så

Det var ikke før nå før jul jeg begynte å ha blomster osv på blomsterbrettet igjen, jeg måtte fjerne «alt» tidligere fordi Amanda var så «brautete». Tror ikke hun alltid mente å rive ned det som sto der, men med så stor nese… så var det lett for at det skjedde saker og ting når hun skulle sjekke, eller kom i hundre og ikke stoppet…
Nå er alt greit, kan ha alt bortsett fra Duke i vinduet 😉

Og når jeg snakker om vinduer, tok ned julegardinene i dag, og hengte opp de gamle. Tror ikke jeg har tatt ned julegardiner så tidlig før, de har en tendens til å bli hengende. Og oppdaget at de andre gardinene er helt strykefri 😀

Nor Amanda

6. mai 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Ukategorisert

Nå denne uken kom det offisielle papiret på Amanda, og hennes offisielle navn er Nor Amanda. Nor er etter Norboerboel, som er den første og største oppdretteren i Norge. Og når jeg først er inne på Boerboel rasen og oppdrett, her er en fin side om man vurderer hvor man skal kjøpe Boerboel fra: her.
Jeg har ikke somlet meg til å skrive noe tilbakemelding enda, men det kommer 🙂

Nå er jeg ikke så sikker på hvordan de papirene fra NKK ser ut i forhold til aner bakover. Vi har hatt papirer på alle hunder vi har hatt, men har vel aldri vært så interessert i «slik». Må innrømme at jeg så litt mer grundig etter nå, og det ser bra ut 😀 Det viser forresten 5 generasjoner, om kan kan si det på den måten.

Litt etter fem er langt fra litt før seks, om morgenen.Jeg kan gjerne stå opp litt før seks, også en søndag. Men litt etter fem er tidlig. Så da sto vi opp, gikk ut en tur, og gikk å la oss igjen. Man venter ikke så lenge når det er en valp som vil ut på do, uansett når på døgnet det er. Amanda våknet litt igjen rundt syv, men så sov vi til ca åtte.

Siden vi var så godt i gang med å være oppe, så var vi på tur allerede ved ti tiden. Vi fikk en fin tur oppi skogen her.

Amanda har vært veldig «klådig» med ansiktet, gnir ansiktet, kjeven og munnen inntil oss, biter på alt av leker og andre ting…Og kommer med tyggebein som hun ikke har sett på, på flere uker, og legger seg til å gnage på de. Vet ikke om det er pga jeksler som «gror fram» eller hva, men hun gnager ikke så mye på meg 😛

Ellers har vi hatt en stille søndag, som bare plutselig snart er slutt.
Amanda viser plutselig huslige tendenser, hadde blåst ned noe fra klesnoren min ute i dag (ja, fy meg som har klær hengende ute en søndag 😛 ) Men Amanda kom opp på verandaen med det, med kleklype og alt. Det er husmorhunden sin det 😆

Foreldre til Amanda

20. mars 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Amanda er veldig heldig med foreldrene sine, de er noen flotte representanter for Boerboel. Både mammaen og pappaen sto å «dyttet» hverandre bort for å få mest mulig kos og klapp fra oss da vi var og hentet Amanda.
Pappaen har vi hilst på før også, og han var om mulig enda mer blid nå.

Hils på pappaen

Zulu februar 2012.2 — Spitsvuur Uil (Zulu)

Zulu ble vinner av Norsk Boerboel dag 2011, med en SABT score på 91,6 %. Det er imponerende mye, og gjør han til en av de beste i verden i 2011.
Jeg synes han er utrolig flott å se på, og når han da har et flott gemytt også, så kan det knapt bli bedre.

Så er det mammaen

India fikk en SABT score på 85,9 % i 2011. Se på det flotte uttrykket India har 🙂 Jeg er så imponert over at så store hunder er så gode og trygge.

Her et bilde av mamma og pappa sammen

Nå er ikke India av de helt minste Boerboel, hun har en vekt på ca 50 kg, og Zulu en vekt på 70-75 kg. Høyden deres er vel 62 cm og 70 cm.

Når jeg først er i gang, mormoren til Amanda

Og morfaren til Amanda

Alle bilder er kopiert fra Norboerboel sin hjemmeside. Der finnes flere bilder av foreldrene og andre slektninger av Amanda, og mange andre bilder.

For mange som ikke har hørt om eller lest så mye om Boerboel kan tallene på scoren forvirre noe, så jeg kopierte fra Norboerboel sin side:

«For at en Boerboel skal bli godkjent som rasetypisk og kunne brukes i avl må den ha minimum 75 %. Kort sagt, jo høyere tall jo nærmere idealet vil den være. Hvor vi kan si at ned mot 75 % er mindre bra, og opp mot 80 % er greit nok. Men bra er det ikke før hunden passerer 80 %. Boerboeler mellom 80 og 85% holder god standard. At hunder blir vurdert til over 85 er for de fleste oppdrettere og eiere sjelden kost, men for de som gjør det, betyr det at om de tilfredsstiller kravene om helse (HD fri mm) vil disse boerboelene få status som champion og havne i et spesielt register hvor bare kremen av de beste boerboelene verden over vil være og finne. Bedømmingen blir gjort av erfarne bb dommere i fra den Sørafrikanske foreningen SABT / SABBA»

Så er ikke noe tvil om at Amanda har skikkelig bra foreldre å slekte på 🙂

Det er vel ikke så mange nettsiden jeg har lest så mye på, eller sett så mye på som Norboerboel sin hjemmeside. Kan trygt si at det er den siden det står mest om Boerboel på som jeg har sett, mye nyttig og viktig informasjon, og så er det alle de nydelige bildene. Kan jo drømme seg bort i evigheter med å se på bilder.

BOERBOELHEIDI

Stikkord: Norboerboel