Nå er det 1 år siden vi hentet Amanda hos Norboerboel, og må si det har vært et år med veldig mange opplevelser og følelser.
Når en ser tilbake på et år så føles det som oftest kort, året med Amanda føles både kort og langt på samme tid.
Med en valp så skjer det så utrolig mye hele tiden, også en Boerboel valp, utviklingen skjer i en rasende fart, og det samme gjør veksten. Nå er ikke Amanda av de største hverken i høyde eller vekt, men for en utvikling det har vært likevel.
Jeg kan anbefale både rasen Boerboel og Norboerboel som Amanda kommer fra. Norboerboel er Norges (og nordens) eldste oppdrett på Boerboel, og sitter inne med veldig mye informasjon om rasen, noe som kan være en trygghet underveis med valp og hund.
Den første Boerboel ble importert til Norge i 1999, så det er fremdeles en forholdsvis «ny» rase i Norge.
Nå er de fleste bildene på bloggen fra før, men må ha med noen fra første tiden hjemme her, så da blir det litt reprise
Har vel knapt nok tilbrakt så mye tid på gulvet som dette året, en av oss var der stort sett hele tiden.
Jeg tror at en får igjen for all den tiden en bruker på valpen når den er voksen, vi har ihvertfall en utrolig kosete tillitsfull hund, for oss.
Jeg er også veldig glad for at jeg i utgangspunktet visste hvor mye «jobb» en valp er, og at jeg viste en del om Boerboel på forhånd også. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg kanskje gitt opp underveis. Men jeg har alltid trodd at dette skal gå bra, det blir en «hund» ut av henne en dag, osv.
Jeg har ikke villet vært Amanda foruten, og må da leve i «spenning» ett år til for å se hvordan hun blir som skikkelig voksen, utviklingen lover ihvertfall bra 😉
Det blir sikkert morsomt, utfordrende på en annen måte, og spennende. Vi får se hvordan innlegget rundt hennes 2 års dag blir.
Amanda koser seg foran ovnen denne dagen
Boerboelheidi 
Gratulerer med jubileet! Jeg har samme følelsen når det gjelder tid, både for min egen del, men også når det gjelder deg og Amanda. Har hun virkelig vært der ett år allerede? Samtidig som jeg tenker: Jøss, har hun ikke vært der lengre enn ett år? 🙂
Vakker var hun da hun var liten (selv om jeg ikke helt forstår at de voksne hundene våre har vært så små) og vakker er hun nå. Gi henne en gratulasjonsslafs fra meg 😉
LikerLiker
Er litt fascinerende dette med tid slik, at det kan føles som begge deler.
Amanda så jo knøttliten ut som liten valp, og husker jeg var så redd for å tråkke på henne, nå er jeg redd hun skal tråkke på meg, haha.
Amanda slafser tilbake 😉
LikerLiker
*ler* Er noen kilo trykk i de labbene hvis de kommer settende i full fart ja 😉 Hvor mye veide hun da dere hentet henne?
LikerLiker
Det kjennes ja…
Jeg husker ikke vekten hennes, har det oppskrevet, men det var 6 eller 8 kg, noen kg siden altså 😉
LikerLiker
Da er det jaggu stor forskjell på rasene selv ved 8 ukers alder, Nairo var nemlig 3 kg da 😉 Smått er det uansett 🙂
LikerLiker
Og jeg syntes Amanda var veldig liten…3 kg er jo nesten ingenting. Heldigvis blir de litt større etterhvert 🙂
LikerLiker
Grattis med dagen kjære Amanda 🙂 Blir gøy å se hvordan hun utvikler seg videre ja, men syns nå hun virker nydelig med masse sjarm utifra innleggene dine iallefall 🙂
LikerLiker
Nydelig er hun, og sjarm har hun fått mye av 😉
LikerLiker
Gratulere med jubileet ja 🙂 Rart å se bilder av henne så liten…hihi. Skikkelig sjarmtroll, både før og nå 🙂
Snakker om vekt; Sheela er nå ca. 6 kg, like tung som Amanda var som valp…hehe.
LikerLiker
Hehe, litt forskjell på hunderaser ja, men Sheela ser jo mye større ut en 6 kg, er nok en fordel å ha litt pels når en er så liten 🙂
LikerLiker