Juksemaker

I år er det 10 år siden jeg registrerte meg på geocaching.com, faktisk ikke mange dagene siden «jubileet» heller, 4. november 2012.
Har blitt noen funn etter det, ca 4500, og har lagt ut 245.

Mye har endret seg siden jeg begynte å cache synes jeg, ikke alt bare positivt.

Fant vi 3 cacher på en dag var det mange! Og fant vi 5 cacher på en dag var det helt fantastisk!
Jeg er glad jeg begynte med geocaching før det nærmest «eksploderte» i både cacher og geocachere. Nå mener jeg ikke at det er for mange av verken cacher eller geocachere, men det er noe med før og nå. Mange vil kanskje mene at det var mange av begge deler i 2012 også.

Funn av en cache kan være så mye. En opplevelse i selve cachen (en del er helt rå i å lage spesielle cacher), en opplevelse i turen fram til cachen (det finnes så mange fine turer som har en cache i enden av turen), en opplevelse sammen med en eller mange for å finne cachen, for å få en cache til..
Jeg liker å finne spesielle cacher, jeg liker å gå en tur for å finne en cache, jeg liker å finne mange cacher på kort tid. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Men så, over til et poeng, eller flere.
Geocaching er morsomt, spennende, interessant og ikke minst lærerikt, på flere måter
Det er få regler å forholde seg til, og det er på en måte kjempebra. Til enklere til bedre.
Men så var det dette med regler, eller «regler», som er/ikke er skrevet. Er det slik at det som ikke er en regel som er nedskrevet er innafor å gjøre? Er en regel helt bokstavelig? Kan man lage sin egen definisjon av den?

Geocaching er ingen konkurranse, man «konkurrerer» bare med seg selv sies det. Man kan ikke vinne noe, forsåvidt ikke forresten, men man kan oppnå noe. Det har blitt utrolig mange challenger, noe som faktisk kan være veldig morsomt. Da har man noe å jobbe mot, eller man kan ta en rask løsning..

Det finnes mange måter å jukse på, eller «jukse». Det en definerer som juks, er kanskje ikke juks i andres øyne. Og så har man alle gråsonene, som kanskje forskjellige grupper har forskjellig definisjon på.
Hva angår det andre at noen jukser, eller «jukser»? Går det utover de på noen måte?
Mitt syn er at det ikke går utover meg at noen jukser, men det irriterer meg litt likevel, såpass at jeg skriver dette innlegget.


Jeg har ikke som mål å oppnå x-antall cacher. Jeg bryr meg heller ikke om at folk som har startet lenge etter meg har mange tusen funn mer enn meg. Man cacher på den måten og i det tempoet som passer den enkelte. Men skal man «skryte» på seg mange tusen funn, så synes jeg at det bør være reelt, man bør ha fortjent det. Skal man kvalifisere seg for en vanskelig challenger, så bør man ha oppnådd det som er skrevet som krav i challengen.

Jeg har ikke tenkt å definere hva som er juks eller «juks», men kan jo komme med noen eksempler for hvordan noen kan oppnå mange funn av cacher / kvalifisere seg for challenger..

Få noen til å signere med ditt nick (eller fellesnick) når de er i et område med en cache eller flere som du vil ha. Hvem bryr seg vel om at du har vært der? Det viktigste er at du selv har veldig lyst til å ha den cachen i funnene dine? Eller at du virkelig trenger den til en challenge?

Finn en cahce eller ti på kartet, som du vet sjelden eller aldri blir sjekket. Du har jo veldig lyst til å ha den i funnene dine, så da er det vel fritt fram å logge?

Du kan også opprette en ny bruker (eller flere), noe som gjør at du kan legge ut cacher på steder du har lyst til å finne, eller med en D/T rating som du trenger.
Vil du ikke ha flere brukere selv, så kan du lage en bruker for katten din, hunden din, bilen din, ja hva med sofaputen din? Sofalogging er jo så populært blant flere..

For å legge ut challenger så må man være kvalifiser selv (tror jeg), så det kan jo være litt surt å legge ut en, om man vil logge den selv også. Men, løsningen er nær der også. Etter du har lagt den ut, så kan du bare la noen andre overta den, og da kan du logge den selv.

Om du vet om noen som skal legge ut en cache eller to, spør om du kan pre-logge. Du kan gjengjelde tjenesten senere med å spørre andre når du skal legge ut, om noen vil pre-logge. Ikke bry deg om personene ikke er tilstede akkurat da, bare skriv inn nickene deres.
Etter cachen er publisert og FTF av noen andre, så kan du bare finne en dato du har bruk for, med tanke på å runde noe, en Challenger for eksempel, og så logge da. Gjør ingenting at det er mange uker eller måneder etter publisering. Om FTF er viktig, så logg den som FTF på nett. Finnes ikke regler for FTF, så der gjør du akkurat som du selv vil.

Finner du en challenger du er i tvil om du kvalifiserer for, eller vet du er kvalifisert for (det går jo ut på det samme), skriv et notat, og logg den som «funnet» på en dato du trenger den. Ikke bry deg med at du kunne ha logget funnet den den dagen du signerte, noen uker eller måneder fra eller til gjør ikke noe, eller hva med året etter?

Finner du ikke cachen du leter etter, legg ut en ny cache i nærheten av der du tror cachen skulle vært. Da har du et funn der også, og ikke DNF. Klart den er borte når du eller dere ikke finner den. Bry deg ikke med at CO ikke vet det. Hva gjør vel litt ekstra plast ute i naturen, som ingen tar ansvar for?

Er en cache arkivert, men du virkelig trenger den. Legg ut en ny slik cirka der du tror den gamle var, da kan du bare logge den.

Ett annet tips for juksemakere er virtuell gps for Adventure Lab, utrolig hvor mange cacher man da kan logge fra sofakroken.


Selvsagt kan man logge en cache feil, enten med feil dato, feil cache eller noe slik, men det er ikke de jeg tenker på når jeg mener at folk jukser. Juks er for meg noe man gjør bevisst.

Juks i et slik spill er kanskje ikke så alvorlig. Men når man f.eks logger en cache mange mil unna der man er, og har vært den dagen, så synes jeg det sier litt..

Hvordan du reagerer på innlegget sier kanskje noe om hvordan du spiller 😈

Sommerferie

Da er det hverdag igjen, og årets sommerferie er ferdig.


Vi var borte mesteparten av ferien i år, og det gikk forbausende bra.
På turen nordover hadde vi bestemt oss for å cache litt, men ikke bruke for lang tid på reisen før vi kom til Lofoten.
Vi prioriterte Lab cacher på turen, og det passet bra for da fikk Skye miljøtrent mye. Vi var innom å gikk i de fleste byene nordover, og det gikk så bra. Noen steder var det lite folk og lite gåing, andre steder var det mye folk og lite gåing, og så var det mye folk og mye gåing. Det var bygater, museum, parker, og mye annet.
Når vi kjører så mye over flere dager så må vi legge opp turen med tanke på at vi har med Skye. At hun får gått en del, og opplevd en del er viktig for at hun skal ha det bra. En helg er greit at det er forholdsvis rolig, men ikke over mange dager.

Når vi bestemte oss for å dra nordover så var det en tur som ble bestemt, tur til Storbåthallaren Jeg hadde ikke vært der siden jeg var unge, og da brukte vi båt (det forstår jeg godt nå 😅 ) Og for å være ærlig, nå når vi har gått der, jeg vil ikke anbefale denne turen med hund. Tore gikk med Skye, og jeg syntes det var risikabelt noen steder. Vi gikk fra Kilan og hadde en fantastisk tur 😊Vi vurderte å gå om Andopen tilbake, siden vi ikke hadde flere dager å være der etterpå. Den turen som er merket til Andopen er med kjetting, og der går jeg ikke med hund. Man kan gå en annen rute, men der er jeg ikke kjent, og vi var ikke sikre på om vi kom til å finne den, så vi gikk tilbake til Kilan. Andopen får vente til neste gang igjen. Dit er det ikke langt å gå, og et helt annet terreng.

Vi cacher jo på turen, og et mål vi hadde var GeoTour som hadde kommet i Harstad/Narvik. Den tok tid å fullføre, men var morsom og interessant. Vi hadde løst veldig mange mystery i området der også, men slapp opp for tid, så det ble ikke mange av de.

Et annet mål vi hadde for turen var brukssporsamlingen til Schweisshundklubben, oppe på Senja.
Det ble så koselig hele helgen, det blir ikke siste gangen vi drar nordover på treff, vi kommer igjen 😀
Jeg og Skye gikk til 1. premie på AK, så nå har hun blodsporchampionatet 🥇(når jeg får somlet meg til å ordne det på nett)

Når vi var ferdig på treffet på Senja så var det nesten rett hjem, det ble de stoppene vi måtte ha for Skye og oss selv. Jeg skulle bort om helgen igjen, det samme skulle Tore og Skye. Jeg tok tog og buss (østover), og Tore og Skye dro på sporprøve vestover. De gikk EK (elitespor), og ende opp med 1. premie 🥇

Vi planla å fricampe som hovedcamping i ferien, og inn på campingplass etter behov. Vi lå en natt på campingplass før vi kom til Senja, der var treffet på en campingplass. Begge campingplassene vi lå på var akkurat slike vi liker, og den på Senja hadde en fantastisk beliggenhet ved sjøen.


Vi kjøpte ikke ferdigmiddag mer enn en gang, og det var på tur sørover igjen. Vi kjøpte Omnia ovnen før vi dro på ferie, og det var veldig smart. Vi har en veldig bra grill, som jeg har nevnt noen ganger.. Men ikke alltid været er slik at det er kjekt å stå ute å grille. Vi hadde en del småregn (og litt større også) på turen første tiden.


Vi fant ca 340 cacher på turen, en del mer enn vi hadde sett for oss. Når man er borte så lenge kan man ikke ha for mange lange cachedager, vi trives best med litt av hvert. Pluss at 1 cache kan bety så mye mer enn 100 andre til sammen. Storbåthellaren er en slik cache.

Det ble noen bilder fra ferien, men de ble på snap, facebook og instagram.

Fra campingplassen på Senja

Da var sommerferien over, og tilbake til striskjorta..


Cache og bobiltur

Etter litt att ög fram om vi skulle på tur eller ikke, så ble det en liten cache/bobiltur i helgen.
Jeg hadde et mål for turen, og det var en cache. Vi gikk en tur i området for 6 år siden, og fant en fin tur med fire cacher, Øystein (botanisk hage), Antonshagen, Skogahagen, og Ramla ned . Vi startet med Øystein, og fortsatte til Antonshagen, den er dessverre arkivert. Vi kom til Skogahagen, og der ble det DNF. En veldig irriterende en også. Etter hvert fortsatte vi til Ramla ned, men det ble ikke så stor innsats for å finne den, så ble DNF der også.
Jeg har tenkt på Skogahagen mange ganger etterpå, og snakket om at vi skulle prøve igjen, men årene går.. ,
Nå når vi skulle på tur uten å ha planlagt så mye . Når vi først snakket om å dra på tur denne helgen, så var det østover vi tenkte oss. Men så er det denne koronaen da.. Og da vi fant ut vi skulle vestover, så var det en ting jeg kom på, Skogahagen
Som tenkt, så gjort. Vi dro vestover. Sist vi gikk der så startet vi oppe ved Øystein, og gikk hele turen. Nå parkerte vi på et egnet sted.. og gikk fra andre kanten. Vi gikk forbi Ramla ned, siden jeg knapt nok kunne vente til vi kom fra til Skogahagen. Jeg kjente meg igjen når vi kom fram, og så var det å begynne å lete da, på samme stedene som sist 🤣
Når vi kjørte vestover så var jeg inne på appen å så på cachen, for n’te gang. Gikk inn å så på bildene også, og oppdaget et spoiler bilde. Jeg kunne ikke huske å ha sett det før, men det kom der før vi var der i 2015. Så sannsynligvis så vi ikke på bildene, men tror ikke det hadde hjulpet så mye heller.. Jeg hadde mange meter off, men tror det har med området å gjøre.
Denne gangen brukte vi ikke mange minutter på å finne cachen, veldig rart det der. Det var originalboks og loggbok, så den hadde vært er hele tiden, men desto mer moro når vi fant den nå. Tror ærlig talt humøret mitt hadde blitt litt labert om det hadde blitt ny DNF der.
På tilbaketuren så mistet vi stien, heldigvis.. Fant vår egen sti, som var mye bedre å gå. Gikk innom Ramla ned, og der fant vi cachen på 1 minutt 🤣

Resten av turen ble bare bonus, siden vi fant den ene. Det ble noen cacher til, men ikke så mange. Var sent før vi dro fra hjemme, så ble sent før vi kom fram dit vi skulle ligge også. Dagen etter ble det noen cacher og turer, og så grillet vi før vi dro hjem.
Jeg hadde med kamera på tur, men det kom aldri ut av bilen 😆 Akkurat det er litt irriterende nå i ettertid. Mobilbildene ble ikke så gode, men jeg lærer jo ikke heller.

Vi hadde fått besøk før vi dro, som hadde vært flittig mens vi var borte. Det forandrer seg stadig vekk bak huset her.
Laderen til datamaskinen min, eller datamaskinen streiker.. Så bruker en gammel maskin der mange av tastene er slitt, og fungerer dårlig. Jeg prøver å sjekke at det ikke blir for mange feil, men fort gjort å overse noen. Så er det noe som ser litt rart ut, er forklaringen der.


Skogahagen

På tur til en annen cache

Ut på tur

I helgen ble det bobil og cachetur igjen 😀
En av turene jeg har sett på en stund var til Sukkertoppen, så ut som en veldig fin runde, med 17 cacher til sammen.
Vi tok noen cacher på tur nedover, var kommet forbausende mange «nye» i området. Vi dro såpass tidlig at vi fikk gått til Sukkertoppen fredag på ettermiddagen. Og da fikk vi gått noen andre småturer i området dagen etter. En av de hadde en cache.. og en annen fire cacher. Det ble ikke så mange cacher tilsammen, men hovedmålet denne helgen var turene, og slappe av litt. Og vi fikk kost oss skikkelig på tur.
Ble noen bilder.. og her kommer de i tilfeldig rekkefølge

Fra Sukkertoppen (Kvam)

20200710_175037 (2)

20200710_180235 (2)

20200710_182122 (2)

Vi våknet opp ved dette vannet første morgen.20200711_081947 (2)

Hit ble det ikke så lange turen, men så bratt de siste 150 meterne! Terrenggrad 2.. Jeg hadde nok ville lagt på ihvertfall 1 1/2 til.

20200711_103408 (2)

Nydelig oppe der. Filmet, men tror ikke jeg lagret den 😖

20200711_103527 (2)

20200711_104247 (2)

Så var det å komme seg ned igjen, man får trimmet litt både opp og ned i slik terreng.20200711_104553 (2)

20200711_105123 (2)

 

Litt morsomt, her står vi på en topp, og på ene siden har vi utsikt mot Sukkertoppen, en litt liten flat høyde ca midt på bildet

20200711_125257 (2)

 

.. og på andre siden der vi gikk første turen andre dagen. Er der det er en mørk «flekk» litt til høyre av midten. Nede i den gikk vi, oppover.

20200711_125325 (2)

 

Man blir litt sliten etter en tur. Når man ikke vil gå alene å legge seg i sengen, så ender man opp slik.20200710_204646 (2)

Og trenger man litt ekstra støtte når setet blir for lite, så er det greit med et kne å hvile hodet på, og så sover man videre

20200710_211434 (2)

 

Her våknet vi andre morgen, oppe på Venabygdsfjellet. 5 grader og nydelig vær20200712_060928 (3)

 

Her var det litt mye trafikk når vi gikk over første gang, men når vi kom tilbake var det bare såvidt jeg kom meg over..
Var forresten et par bruer vi gikk over, den andre var smalere og litt verre enn denne, men Jen gikk som den største selvfølge. Hun går der det bare er en planke også.. da gjelder det å følge fort etter 😂

 

Nå må vi finne nye steder å gå til 🙂

Pinsehelg, bobil og cachetur

Vi har hatt en fin bobil og cachetur i pinsen. Dro etter jobb fredag, og 1 time etter vi dro stoppet vi etter «alle» tunnelene på fjellet, og jeg tok en liten hvil på 40 min 😴 Jeg var så sliten, og kjente det murret oppi hodet. Fordelene med bobil er mange, og dette er en av de. Vi kjørte inn på en passende plass, og jeg la meg i sengen en stund.

Nå skulle vi innover en dal, finne cacher og gå turer. Vi fant cacher der, men turene vi hadde tenkt forsto vi nokså fort at det ikke ble noe av. Det var så vått, og fremdeles snø i noe av området vi hadde tenkt. Vi parkerte bilen for kvelden, og tenkte å gå en liten luftetur med Jen. Det ble litt lenger tur enn vi tenkte, været var perfekt, og vi fant cacher oppover veiene. Tror vi ende opp med 8 cacher på den lille lufteturen. (ble vel ca 5 kn)
Vi møtte på andre også, bl.a disse tre 😀

20200529_203649 (2)

Lenger oppe var hintet «ved stor stein», ikke så vanskelig å finne hverken steinen eller cachen 😄

20200529_211556 (2)

Vi gikk opp til en kjempefin samlingsted, naturmøtested eller noe slik 🤔

Dagen etter fant vi ut at vi kjører bare litt hit og dit, og tar med de cacher som faller seg naturlig å ta.

Vi fant noen flotte steder (om man ser bort fra veien noen steder, hjelpes!)
Jeg filmet en del og la ut på Snap, men det tar litt mye plass med mange videoer på bloggen, og så synes jeg det er greit å ikke legge ut det samme på blogg og snap, så da blir det litt forskjellig.

Bilder i tilfeldig rekkefølge fra turen, bl.a fra Kjølsdalen, Vestkapp, Hoddevik, Selje og litt til. Var cacher på alle stedene, og disse stedene hadde vi ikke reist til hadde det ikke vært for geocaching.

Husker ikke hva det het her, men cachen var ikke enkel! Jeg hadde gitt opp når Tore fant den. Nydelig sted da.

20200530_081153 (2)

Sau som fulgte med på hva vi drev med
20200530_081207 (2)

Helt greit å spise frokost med en slik utsikt
20200530_101232 (2)

Her må jeg bare skrive «litt»
Det er fra Tusentrinnstrappa. Cachen er ikke mange meter fra bilen, så det var fort gjort.
Jeg fant ut at det hadde vært litt morsomt å gå oppover og ta  bilde, og som sagt så gjort. Jeg spurtet oppover 🙄 med pust og pes, men det gikk forbausende «fort» oppover med noen pauser 😄 Jeg tok snap av meg selv i trappa (dokumentasjon for de som ikke kom til å tro meg 🤣 ), og fant ut at jeg skulle nedover igjen. Da fikk jeg faktisk litt problemer. Hadde ikke snudd meg på vei oppover, var så fokusert på å komme meg opp. Snudde meg, så nedover og trodde et lite øyeblikk jeg måtte ha hjelp.. Jeg ble svimmel, og det var skikkelig ekkelt å se nedover. Men klarte å holde fokus, og tror jeg brukte nesten like lang tid nedover som oppover.
Tok flere bilder på turen nedover, men ikke snap. Når jeg kom helt ned og skulle ta snap av skiltet, så oppdaget jeg at jeg ikke var logget på Snap, og måtte logge inn. En liten mistanke kom krypende, og jeg sjekket bildene mine, ingen  bilde av meg i trappa nei 😣 Jeg hadde brukt nettbrettet litt før dårlig dekning med mobilen), og logget på Snapchat med nettbrettet for å ta bilde. Og da ble jeg tydeligvis logget av på mobilen, uten at jeg la merke til det. Så da ble det ikke noe bilde av meg oppe i trappa 😖 Jeg gikk jo ikke opp hele trappa, kunne tenkt meg det, men vi hadde ikke tid.. (og vi skulle gå mer senere på dagen) men var jo oppe der, og dokumenterte det trodde jeg 😂
Ble bilder lenger nede da. Og se bilde med den røde pilen, den peker på bilen vår, en bitteliten bil

 

20200530_161504 (2)

20200530_161525 (2)

20200530_162106 (3)

Det finnes mange forskjellige..20200530_172611 (2)

20200530_173543 (2)

Ser utover havet 😍20200530_174404 (2)

Litt mørkt.. 20200530_174427 (2)

Fantastisk utsikt 20200531_075851 (2)

20200531_075856 (2)

Ser dere mannen på bildet? Han fant hva han lette etter før jeg var ferdig med å ta bilde20200531_075931 (2)

20200531_080044 (2)

20200531_081028 (2)

20200531_093529 (2)

Surfers paradise20200531_094157 (2)

Olavkrossen, Dragseidet 20200531_100931 (2)

20200530_174526 (2)

Vi hadde som vanlig en fin tur, og ende opp med ca 40 cacher. Ble 2-3 DNF også, det hører liksom med 😂

Skjåk som GeoArt

Da er Skjåk på kartet som en GeoArt 😀
Begynner å bli en stund siden Tore begynte å snakke om å lage denne, og nå i vår fant han ut at det var på tide å få den publisert.
Denne består av 54 mystery.
Selv om vanskelighetsgraden er veldig variert så er de slik at man klarer å løse alle sammen selv. Er ikke avhengig av å kjenne noen som kjenner noen som vet om noen som har løst de vanskeligste 😂
Jeg har ikke tålmodighet til å lage en slik GeoArt, men nok tålmodighet til å løse den 😀 Første cachen finner du oppgaven til her
Når man går inn på kartet ser den slik ut, vel nesten..

Art (2)

 

 

Puslespill og geocaching

Jeg har alltid likt å legge puslespill, det største jeg har lagt var vel på 5000 biter 🧩 Det var utrolig morsomt.
Vi driver med geocaching, der er det en del cacher som er «Mystery», det vil si at man må løse en oppgave for å få riktige koordinater. Mange av oppgavene synes jeg er helt umulige, jeg forstår ikke engang hva som er oppgaven. Og en del av de er så «dumme» at jeg blir bare irritert 🙄😂 Så stort sett så hopper jeg bare over mysterycacher når jeg ser de på kartet. De er enkle å kjenne igjen (her hadde jeg tenkt å legge ut kart fra Skjåk, men vi har ikke så mange mystery, så da ble det fra et annet sted)
Mystery er de med blått spørsmålstegn

myst (2)

Jeg har etterhvert funnet ut at noen av disse likevel er greie/morsomme. Da jeg fant ut at noen av de inneholdt puslespill, så ble jeg litt mer ivrig 😀
En del av de har veldig enkle oppgaver også. Det er som med disse som de andre cachene, det er forskjellig vanskelighetsgrad. Jeg hopper fremdeles over de fleste av de når vi er ute på tur, men hender seg at jeg er inne å sjekker en og annen hva oppgaven går ut på. Mysterycacher er slike man kan (bør) løse før man kommer til de, da en del oppgaver kan ta litt tid. Noen kan ta veldig lang tid!
Vi løste flere i fjor, men har ikke somlet oss til å vært der cachene er enda. Nå er det slik at når man legger inn riktige koordinater, så kommer en puslespillbrikke opp på kartet der cachen er. Så da finner man den igjen om man er i området.
I jula begynte jeg på et puslespill som var akkurat passe vanskelig. Og når jeg nevnte det for en annen geocacher, så fikk jeg tips om en del mystery som var formet som et «?», altså mange mystery, som hver enkelt var et puslespill. Og det ble vanskeligere og vanskeligere til lenger man kom. Så da gjorde jeg det enkelt, jeg startet på nr 16, det siste 😀 Jeg så litt svart på det, bokstavelig talt.. Men det var ikke verre enn at jeg skulle komme i mål. Jeg nevnte det for en annen geocacher også.. som tydeligvis også fant det morsomt å legge puslespill.
Etter litt så mitt slik ut

pusle (2)

Det er ikke så mange biter, 416 tror jeg det var. Og det er jo greit.. Så for meg å ha litt å drive med en stund.. men etter «litt» fikk jeg mld på messenger, og et bilde. Det så slik ut

l

Mangler litt der da, boksen med koordinater 😄 Så da startet jeg på det som er nest vanskeligst. Er kommet godt i gang, er ferdig med blå himmel, og da gjenstår brikkene med snø. Det er jo mye enklere enn bare sorte brikker

puzhvit (2)

Dette er på 540 🧩 Så jeg har nok litt å gjøre en stund.

Jeg ble tipset om en serie med mange puslespill, i sommer. Men ikke helt sikker på hvor det er. Må se om jeg finner det igjen, så jeg har litt å gjøre i vinter 😃

 

 

 

 

Litt om mye

Det ble en veldig innholdsrik helg, pluss en dag 🙂
Vi dro på tur fredag, og hadde en fin og morsom tur. Vi fant alle cachene vi skulle (og noen til), fant noen fine steder, fikk gått noen små turer, som kunne blitt lange..
Langs Kongevegen er det mange fine cacher, og det er langt! Vi har tatt noen cacher der før, og nå ble det tid til bare de vi «måtte» ha, men fikk gått en liten tur der. Skal tilbake å gå et par lenger turer langs Kongevegen senere, mye pga cacher, men også fordi det ser ut til å være veldig fint turområde 🙂

DSC05982 (800x533)

Det er en del snakk om tallerkener som er på taket til en del bobiler. Vi har aldri hatt det. Men jeg tenkte jeg måtte prøve å finne ut hva det var for noe, så vi prøvde vi også.

DSC_1512 (800x450)Vi merket ikke noen forskjell på hverken det ene eller andre. Kanskje størrelsen har noe å si? Ser jo at de fleste tallerkener som er på bilene er litt større. Bilen som sto foran oss hadde en veldig stor en. Jaja, vi får bare klare oss uten tallerken på taket.
Da vi dro fra der bildet ble tatt, så dro vi til en butikk, siden vi manglet forskjellig. Når jeg kom ut fra butikken og gikk inn i bilen så kom det en mann ut fra en annen bybobil, og spurte hva vi hadde på taket? Jeg bare 😯 Tok vi ikke ned tallerken tenkte jeg med det samme.. men det var ikke den. Det tok litt tid før jeg forsto hva han mente (han snakket ikke norsk), men vi har en antenne på bilen, som er rund.. den ser ut som en diger sopp. Så det var den han lurte på, og jeg sa at jeg antok det var den til tv’n. Det viste seg å være riktig 😀 Han håpet på at det var til noe nett.. så han ble vel litt skuffet.
Her kan man såvidt se «soppen», midt på taket til bilen. Var forøvrig en cache her 😉 DSC_1520 (800x383)

Vi ble veldig tilfeldig FTF på en cache, tror den hadde ligget ute ca 2 uker, og ingen hadde funnet den. Vi kom ut av en tunnel, og da blir den blå «prikken» på geocaching kartet ofte litt forvirret stakkar.. og den sto på en cache et helt annet sted enn vi var, ikke på samme vei som vi var, og ikke på noe vei vi skulle til. Jeg gikk inn på cachen bare for å se, og oppdaget at det ikke var noen logg der, på nett.. Jeg sa at den var sikkert logget i boksen, men vi hadde det ikke travelt, så vi tok en bitteliten avstikker. Jeg snudde loggen alle mulige kanter, men ingen signatur noe sted, veldig morsomt 😀

 

 

Vi ble ferdige tidlig lørdag, og se for et område vi var i 😀

DSC05987 (800x533).jpg

DSC05999 (800x533)

Så isteden for å fortsette turen nedover.. så dro vi til Dombås, og hjem.
Vi skulle besøke yngste sønnen med samboer søndag, og være til mandag. Så vi dro igjen fra hjemme søndag, og ikke lenge etter møtte vi både lyn, torden og regn. Heldigvis ble det opphold imellom, så vi fikk funnet noen cacher imellom regnbygene.

Det er en del kunstverk nedover dalen, den som har fått mest oppmerksomhet vet jeg ikke om er på plass igjen, tror den ble fjernet, og husker ikke hvordan det gikk. Men her er to av de andre

DSC_1522 (800x450)

DSC_1524 (800x450)

Den første er vel noe med drage/orm.. den andre mammut, den tredje jeg vet om, vet jeg ikke hva er.. men kan se bilde av den, og lese om den her (gd.no)  En annen link, som er åpen  her   (nrk) Litt forskjell hva man legger vekt på, kan man si..
Ved dragen/ormen og mammuten er det forresten cacher 😀

Vi kom fra dit vi skulle, og jeg var spent på valpen 😀 Det viste seg at hun syntes Jen var litt småskummel. Og det var ikke et slik område jeg turte slippe Jen løs på, så vi ventet til litt senere, så gikk vi en tur. Det er stort sett veldig greit, og det gikk så bra med de også.

DSC_1531 (800x450)

Vent på meg daDSC_1538 (800x450)

Merkelig nok så kunne man tro det var Jen som var valp, og valpen voksen. Jen oppførte seg som en valp, og hoppet og spratt både her og der..
Jeg har alltid syntes Jen har vært eksemplarisk i valpetiden, vi har ikke hatt makan til valp (positivt ment). Men det ble ikke noe i forhold til denne, jeg sa at jeg var sikker på at det var en voksen hund på 10-12 år, som så ut som valp..
Det kan nok ha litt å gjøre at det har vært så varmt, og fremdeles var varmt. Morgenen etter var det litt hopp og sprett på henne også.
Jeg fikk tatt ett fint bilde som viser bedre, på snap. Og det lagret jeg jo ikke.. Jeg prøver å legge ut forskjellige bilder på forskjellige steder, noe jeg kan angre på nå. Jeg tok ett fra siden

DSC_1545 (800x746)

Og så «stjal» jeg ett jeg fikk noe tidligere 😛 Hun er så søt å se på, så må vise fram ansiktet også. Og så er det så fint med hunder som har slike søte små ører..

34368439_1429340793879019_3339643621635784704_n (800x450)

Hun blir nok litt større enn Jen.. 😛 Regner med at hun ratt har vokst over henne neste gang de møtes.

Så kjørte vi til Lillehammer og på kjøpesenteret en tur. Der var det salg.. Jeg hadde «glemt» igjen vesken min hjemme, og fant ut det kunne være greit å ha en når jeg skulle opp til sykehuset. Og når det er 50 % avslag.. da ble det en ny flott veske. Ble «litt» annet også 🙂
Så var det opp til sykehuset for Botox. Var en annen lege denne gangen, og han syntes ikke så mye om at det tok så lang tid mellom behandlingene. Så blir spennende å se når jeg får neste time..
Jeg fikk samme spørsmål denne gangen som forrige, om jeg brukte blodfortynnende. Noe jeg ikke gjør, men kan se slik ut siden jeg blør en del når de stikker.
Denne nevrologen satte injeksjonene på litt andre steder enn første gangen, men det har sikkert ikke noe å si. Blir jo satt hele veien rundt. Jeg kom ut av tellingen denne gangen også, men er mange, veldig mange stikk.

Når vi kom hjem hadde selen til Jen kommet! Jeg var så spent, og gleder meg til å få prøvd den skikkelig. Har prøvd den på henne, men det blir ikke helt det samme å bare ha den på, og å bruke den. Får se om vi får litt ledig tid en kveld, så vi får «syklet»/»sparket» litt 😀
Sjekk den fargen 😀 Hadde tenkt på grønn, men så var det ikke riktig grønnfarge..

DSC_1555 (800x450)

Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få tak i en sele som passet bra til en bayersk viltsporhund.  Den vanlige turselen passer veldig bra (har prøvd noen der også..) Så trodde jo at det var bare å bestille nomesele av samme merke, så satt den også. Men det gjorde den ikke.
Tror vi har prøvd seks forskjellige typer/størrelser av  nomesele, og ingen har passet. Så da ble det å få sydd en sele.
Jen har både sporsele og tursele, og de er jo ikke beregnet til å dra/trekke med, selv om det kan bli litt der også.
Om Jen nå, etter jeg har brukt så mye tid, prøvd så mange seler på henne, og så bestilt etter mål, ikke trekker, ja da blir jeg litt gretten 😛
Er heldigvis meldt litt annet vær, så da er det håp om snarlig trekktur 😀

Det ble jakt på Tore til høsten 😀 husker ikke helt, men er vel 12-13 elg/hjort på kvota 😀

 

 

360 degrees of Norway

Dette er den utfordringen som jeg synes må være den mest spennende og morsomme 😀
Kan lese om den her (geocaching.com)

Den kom i 2013, og vi ble nr 19 og 20 (det kan være noen som har logget i cachen og ikke på nett enda, så det kan endre seg) som har logget den på nett!
Vi kunne vært ferdig minst et par år tidligere om vi hadde gjort litt ekstra for det, men det var ikke så mye hast. I fjor lå vi veldig godt an, men så ble det isteden det året vi nesten ikke cachet i det hele tatt.

Siden vi bor i Skjåk så ligger vi greit til, siden «midtpunktet» er Galdhøpiggen, noe vi ikke får gjort så mye med.. Har fått med meg noen kommentarer på akkurat dette 🙂  Men det er slik at man kan ikke hverken finne eller legge ut en cache, uten at den ligger i en sektor.

Vi har ikke alltid valgt den enkleste og raskeste cachen i alle sektorer, mye fordi vi synes det er litt greit å gå en tur. Eller det har vært en cache som har fristet litt mer enn den nærmeste og enkleste.

Når vi startet innspurten i år så hadde vi igjen 29 sektorer, og de var litt spredt.. Det ble to turer. Jeg trodde siste turen skulle bli senere i sommer, men plutselig hadde vi en helg ledig.
Vi var ikke 100 % sikre på at vi hadde greid utfordringen før vi fikk logget, og sjekket inne på project-gc. Men da hele Norge ble grønt, så føltes det herlig!

Før vi startet å cache så Norge slik ut

360grader

 

Jeg hadde såvidt vært inne å sett på cachen på Dombås etter jeg startet å cache, men det var på eventet i mars 2015 jeg så litt mer på den, og sjekket hvordan jeg lå an.. Kan lese mer om det (og se bilde av kartet mitt da) her

Nå i går kveld ble kartet helt grønt!

360gr

Isslottet (The Ice Palace)

I dag kom vi oss ned til isslottet 🙂 Eller The Ice Palace som cachen heter.
Vi har tenkt å ned dit flere ganger, og en gang tidligere i vinter kom vi så langt at vi fant hvor man kunne parkere.. Vil si, hvor vi tok sjanse på å parkere. Det er ikke så mange steder man kan parkere vinterstid, og sommerstid er cachen nokså utilgjengelig.

Vi hadde avtalt med LB om å hente henne så hun ble med også, og litt før ti så parkerte vi ved parkeringen..
Tre elger sto midt i stien, de ville ikke bli med nedover, så de dro videre enn annen kant.
Hadde lest litt logger på forhånd, så var litt forberedt på hvordan turen ned skulle være (og opp..) Det gikk fort nedover, til tider nokså fort.. haha, men tok ikke mange minutter ned.

Vi var litt uheldige med været, det snødde. Kan bare tenke meg hvordan det er når det er klarvær og sol. Men det var utrolig spesielt, og bildene klarer ikke vise hvordan det egentlig var. Stemningen, isen, lyden fra elven.. Man går på «elven», og er åpent noen steder.. så det er veldig greit å se hvor man går.

DSC04845 (800x533)

DSC04850 (533x800)

1/2 meter til åpent vann, et lite feilsteg så er man veldig våtDSC04853 (800x533)

Forskjellige hindringerDSC04854 (800x533)

DSC04856 (800x568)

Noen ganger faller små og store isblokker nedDSC04860 (800x533)

Elven går helt inntil bergveggenDSC04862 (800x705)

Mer is har falt nedDSC04864 (800x533)

DSC04867 (800x533)

DSC04871 (800x533)

DSC04876 (1024x683)

Far og datter, utstyrt med skikkelige brodderDSC04878 (800x533)

 

Her står jeg og LB å studerer bergveggen.. Neida, det var nok noe helt annet, viktig med selfie snap :Dcof

Oppover brukte vi litt lenger tid enn nedovercof

Men blide er vi, som alltid 😉 is (800x483)

LB dukket ned så jeg skulle få med hvor utrolig bratt det var, men det synes ikke 😦 DSC04889 (800x533)

 

Ingen av bildene viser hvor cachen er 🙂 Men den var veldig enkel å finne, om man var på rett side..
Jeg var litt spent på om vi kom til å finne cachen, siden den var ikke logget siden mars i fjor. Så når jeg hørte de velkjente ordene fra Tore «her er den», så pustet jeg lettet ut 😀
Vi gikk gjennnom hele «palasset», og det var så absolutt verdt turen, om man ikke skal lete etter cachen også 😛