Litt av veien fram til sporprøven (blodspor)

Vi (og spesielt jeg) var jo mildt sagt nybegynnere med sportrening og hund da Jen kom. Men man prøver å tilegne seg kunnskap der man kan, og så prøver man seg litt fram.
Å gå spor med Jen var (og er) fantastisk morsomt 😀 Men vi er jo to hjemme her, og jeg måtte jo legge noen spor også. Kan si det har vært både blod og tårer.. Vel, ok da, blod og nesten tårer 😉
Dette var etter vi hadde kommet «skikkelig» i gang, og jeg trasket opp i skogen med blodflasken, tørkepapir og foten.. Jeg fant en flott plass, og begynte. La ut blod med passende avstand, og etter en god stund oppdaget jeg at jeg hadde gått meg fast. Jeg hadde plutselig ikke noe sted å gå. Terrenget hadde endret seg litt siden jeg var på stedet sist (som var noen uker..) så det gikk ikke an å komme videre.
Jeg så på blodflasken, og så at jeg hadde nok til å legge et nytt spor. Så da var det bare å komme seg til et nytt sted, og starte på nytt. Jeg  gikk i gang med friskt mot, og nå gikk det så mye bedre, en stund… Blodet begynte å ta slutt, og jeg så et sted som passet bra som sporslutt. Jeg gikk fram til stedet, og skulle ta fram foten.. Der var ingen fot! Jeg hadde bare lagt den ned i baklommen på buksen, for å ha den lett tilgjengelig, og den hadde da selvsagt gått sin egen vei. Jeg prøvde å se meg tilbake, og rundt meg, for å se om den kunne ha falt ut i nærheten, men så lettvint skulle det ikke være nei. Så da sto jeg der, blodflekkete, tom for blod på flasken og ingen fot. Man kan jo ikke gå tilbake, eller begynne å surre rundt alle andre steder heller, så det ble ikke noe treningspor om kvelden. Humøret var ikke akkurat på topp når jeg gikk hjem, men slik skjer jo (ihvertfall med meg), så var bare å komme seg videre til neste gang.

Ett av de siste sporene jeg skulle legge til Jen før vi skulle melde henne opp til første prøven ble det litt rot med også.. Rart det der altså 🙄
Vi kjørte et godt stykke fra her (syntes det var greit å variere hvor vi la spor, bunnen, terrenger og alt annet..) Tore og Jen skulle gå en tur, og jeg gikk selvsagt en annen retning. Passet på å gå nokså «langt» bortover en skogsvei, før jeg gikk av veien og ned i skogen. Fant et fint sted å starte, og la i vei (foten lå godt i sekken, ikke hengende ut av baklommen, man har da litt vett..) Jeg hengte tørkepapir i trærne her og der (tidlig pynting) og var veldig påpasselig med blodet. Så kom jeg plutselig til en bekk, og den var stor. Jaja, da var det å prøve å finne et egnet sted å gå over. Det gikk jo greit, og jeg fortsatte. Denne gangen gikk jeg meg fast i et område med mye tett kjørr, med elv og bekk rundt. Jeg prøvde å finne smutthull, for å komme videre, men det lot seg ikke gjøre. Og etter litt hadde jeg trakket så mye rundt at det var bare å gi seg.
Jeg har jo mye blod med på sporlegging, så det var å finne seg et nytt sted, selvsagt langt nok fra der jeg rotet første gangen. Da gikk det så mye bedre, selv om det sporet ikke var av de enkleste.
Da jeg var ferdig så kom jeg på at jeg hadde jo glemt å merke av på veien, hvor man skulle gå ned i skogen.. På slike skogsveier er det ikke så mange kjennemerker, og jeg er håpløs til å legge merke til de som er. Skal jeg forklare til andre, er det enda verre. «Det står et tre, like bortenfor en grønn slette, etter den svingen til høyre» Det er mange tre, sletter og svinger i og ved en skogsvei!
Jeg fortsatte selvsagt lenger i skogen, så jeg ikke skulle ødelegge sporet selv. Og så kom jeg meg opp på skogsveien igjen. Da var det å prøve å finne et tre som var merket med tørkepapir..
For å gjøre en lang historie kortere, Jen og Tore gikk sporet dagen etter, og de fant foten!

En annen gang jeg hadde lagt spor, så var jeg med å gikk, merkingen var heller dårlig fant jeg ut. Jeg kjenner meg ikke igjen i skogen, vi fant ikke noe mer papir, og vi syntes Jen «rotet». Så vi avbrøt, og begynte på nytt. Jen gikk samme vei som første gang, nå lot vi henne gå, og plutselig dukket det opp noe papir på et tre.. Var vel da jeg virkelig så at man bør stole på hunden. Jen fullførte det sporet også, foten lå til og med på plass 😉
Vi har jo lagt spor, og foten har forsvunnet også. Og vi plukker selvsagt med oss papiret vi henger opp i trærne, så ikke noen tror det henger papir i halvparten av trærne i Skjåk 😛

Jeg har gjort veldig mye feil underveis, og lært mye om sporlegging.  Noen av sporene jeg har lagt har også blitt så vanskelige at jeg har tvilt på om Jen kom til å fullføre. Har ved et par anledninger etter  sporlegging sagt til Tore at de kanskje ikke bør gå sporet jeg har lagt. Nå har de jo gått sporene likevel, og heldigvis har Jen fullført også.
Tore har lagt de fleste sporene, og har nok lagt mer skikkelige spor enn hva jeg har rotet med. Men jeg tror Jen har lært litt av alt, og det skal jo ikke være for enkelt heller 😉

Dette var jo bare litt av det vi drev med, vi begynte jo med blod på stuegulvet.. Og etterhvert som våren kom så ble det mange spor. Vi hadde korte veldig enkle spor til å begynne med, med mye blod. Det er skrevet en del om hvordan man skal være ved sporslutt, og det var ikke vanskelig å være glad og superentusiastisk  😀
Hadde det heller ikke travelt med å komme videre. For oss var det viktig at Jen klarte og var trygg før vi gikk videre til «neste steg».
Det hjalp jo veldig på at Jen var veldig interessert, og storkoste seg når vi gikk. Tror vi gikk i gjennomsnitt to spor i uken i lange perioder. Dette var noe vi likte (og liker) å drive med, så vi prioriterte Jen og spor foran en del annet, noe vi også hadde bestemt oss for før Jen kom 🙂

DSC03493 (800x534)

Nyttårsaften og hund

Det er jo ikke første nyttårsaften til Jen i år, men jeg antar hun ikke husker så mye fra i fjor.. Jeg tror at det går bra i år, noe reaksjon er greit synes jeg, så lenge det ikke er fordi Jen blir redd eller sint.
Jeg har skrevet en del om nyttårsaften og hund før, så hadde ikke tenkt å skrive så mye i år.. Men så kommer jeg over råd som jeg reagerer så mye på, så må bare skrive noen ord. Nå er det ikke slik at det jeg mener og skriver nødvendigvis er så riktig for alle andre, men det er ikke alt man skal råde andre til å gjøre!
Det er ikke så enkelt å vite på forhånd hvordan hunden reagerer, og man kan dessverre gjøre mye selv for å ødelegge for hunden.
Jeg synes det er idiotisk å ta med valpen/hunden for å SE og HØRE på fyrverkeri nyttårsaften. Og å råde andre til å gjøre det samme er faktisk veldig stygt gjort.
At man med å ta med en valp ut for å se og høre på fyrverkeri og oppføre seg normalt selv, er IKKE veien å gå for å få en trygg hund.
Det er bare å se på alle hundene som blir borte i løpet av nyttårsaften/natt. Og hvor mange som blir skremt og redde for alltid etterpå.
Nå kan man være maks uheldig, uansett hvor mye man passer på. Men her kommer ikke Jen til å være løs i hagen i det hele tatt den kvelden, hun klarer fint å luftes i bånd.

Jeg synes denne her (forskning.no) er veldig fin, har linket til den tidligere. Her skrev jeg om et «nytt» middel man kunne bruke på hunder som var redde. Jeg har ingen erfaring med det, og kommer nok aldri til å bruke det heller, men greit å vite at det finnes noe man kan bruke.

Det skrives så mye og mange steder om at man ikke skal trøste hunden. Da har de ikke hatt en livredd hund!
Og i den første linken oppe her, under punkt 4 (og 5) synes jeg det står mye man bør tenke gjennom ang det å trøste hunden.

Hva vi skal gjøre (bortsett fra å lufte i bånd), tja.. oppføre oss normalt, og ha litt hodebry og «lydighetstrening» om vi ser at det blir nødvendig. Og så tar vi det fra der.

DSC03833 (800x521)

Romjul og ferie

Da er det juleferie, igjen 😀
Th dro igjen i dag etter å ha vært hjemme noen dager, LB og ungene kom tilbake, og LB dro hjem igjen alene 😀
Jen skal ikke klage på at det blir for rolig i jula 😉

DSC04490 (800x620)

DSC04497 (800x534)
I dag prøvde jeg en ny matrett.. jeg ble en smule skeptisk underveis når jeg så mengde av noen ingredienser 😯 Men lager man noe nytt er det greit å følge oppskriften, og det ble godt o_O
Det så ikke helt ut som på bildet der jeg så oppskriften.. Men smaken var veldig god, her er blandet salat (middelhavssalat) i bunn, syrlige epler, reddik, pepperstekt «resteribbe», soyasaus, brunsukker, og dressing med balsamico.

DSC04502 (800x502)

 

Jul i Skogheim

Julekvelden gjør jeg ikke så mye, på dagtid, egentlig ikke så mye på kveldstid heller.. Ordner til litt til julefrokost/lunsj første dagen, ja og så dessert til julekvelden.. I år ble det bær, men molter denne gangen, og de skal ikke være hverken lune eller kokt! Hadde krem, sjokoladepudding og vaniljesaus til, noe for alle.
Jen og jeg fikk en flott tur i skogen, mens Tore begynte på middagen.
Julekvelden kom, med små og store, to og firbente. Kaos holdt Jen med selskap 😀
Det ble en koselig kveld, som vanlig 😉
Første juledag kom det etterhvert mye snø! Så når jeg og Jen dro til skogs var Tore hjemme og brøytet.
Jeg tok nesten en «minutt for minutt» versjon av turen vår på snap 😛 Vi hadde en veldig fin tur, og møtte på mange folk. Jen er grei når vi møter folk og hunder nå, og det er veldig godt kjenner jeg. Det hun ikke liker er folk som drar på kjelker.. det er skummelt. Men heldigvis var det folk jeg kjenner alle gangene, så vi stoppet opp for å snakke litt, så da var det greit for Jen etter litt også.
Det var jo fantastisk flott turvær at vi glemte oss litt bort, og plutselig begynte det å mørkne.. når vi kom hjem så var det mørkt 😯
Jen var nok sliten etter noen «hektiske» dager, for tror hun var rolig resten av kvelden.
Her kommer og reiser det unger og barnebarn «hele jula», koselig 🙂 I morgen er det jobb igjen for meg og Tore, blir vel litt jobb torsdag også, men så er det fri igjen, resten av året..

Spenningen stiger, blir det middag? Ribben ble perfekt, i år også 😀

DSC_0124 (534x800)

DSC_0138 (800x450)

DSC04434 (800x533)

Hva fikk du der, noe man kan spise?DSC04438 (800x555)

Har vært en lang dag DSC04448 (800x495)

DSC04456 (800x772)

 

 

 

Siste video ble plutselig stopp, når jeg trakket gjennom snøen..

Ny blodprøve

I går var det igjen tid for ny blodprøve. Jeg hadde ikke vært så veldig spent nå, før det nærmet seg dagen. Det gikk jo så bra forrige gang, og jeg var litt usikker på hva vi kunne vente av resultat nå.
Skulle kanskje tro at Jen var forsiktig i forhold til å inn på veterinærklinikken, men neida. Hun går rett inn på venterommet, og føler seg veldig trygg der 😀
Og nå som sist, så hun etter veterinæren, og så fort hun hørte stemmen til Arne, så begynte halen å slå 🙂

DSC_0046 (1) (800x450)

Jeg hadde med noen tørrfôr/godbiter jeg puttet i henne når hun tok blodprøven, så det gikk smertefritt denne gangen også. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å kunne ta blodprøver slik uten videre, men det gjør det veldig enkelt når vi må sjekke.

Nå var godt som alle verdier normale, var en som så vidt var over, men den betyr ikke så mye. Og kan nok nokså sikkert si at nyrene ikke har tatt noe skade. Så da kan vi senke skuldrene og ta det litt med ro.
Vi skal bruke foret hun går på nå til neste kontroll, men Jen er så glad i det foret, så det er ikke noe problem. Jeg var jo redd for at hun ikke skulle like det, eller ikke spise så mye hun burde, men hun spiser alt hun får av det.

 

I dag etter jobb så tok jeg med Jen oppi skogen. Der ble det litt spennende en stund syntes Jen.. når hun plutselig kom på sporet 😯

DSC_0059 (1) (450x800)

DSC_0062 (450x800)

DSC_0064 (450x800)

Har nok vært en jeger her før vi gikk i dag.

Kokoskaker, sylte, juletre, og kveldstur

I dag har det vært en alt mulig dag 😀 Jeg har bakt kokoskaker med vaniljekrem, oppskrift her (detsoteliv.no) De smakte helt fantastisk,og veldig enkle å lage. (Trykk på play-knappen så snur filmen seg riktig vei, det gjør den ihvertfall her..)

 
Sylten jeg laget i går var klar for sjekk i morges, og jeg var spent! Den ble fin, og veldig god, mye smak. Enda bedre blir den når den får ligget litt i lake til jul.

Snapchat-309285104

Har som vanlig en liten en til meg selv (den nederste) med bare kjøtt.. 😀

 

Så har jeg fått pynta juletre! Jepp. Nå lyser det så fint og koselig her. Jeg synes det er greit å ha det oppe litt, og når jeg er lei det med en gang vi passerer nyttår, så blir det å sette det opp tidlig. Før så pyntet jeg juletreet lille juleaften, men greit med nye tradisjoner også.

 

Det ble til at vi tok med hundene og gikk en tur i ettermiddag, og det var litt av en «kamp», før vi dro.. Skulle ha på Jen sokker, haha. Etter litt mye om og men fikk vi de på, og så gikk hun og jeg ut mens vi ventet på Tore og Kaos. Jeg trodde det skulle bli det spetakkelet på henne, men med det samme vi kom ut så glemte hun sokkene 😯
Jeg var redd de skulle falle av fort, men de holdt nesten hele turen. Ene falt av på tur nedover, men da fikk vi den på igjen.
Det var ikke de sokkene jeg var så tilfreds med, dette var noen mykere og billigere (kjøpte de etter hun skadet kloen), tenkte det var greit å begynne forsiktig.. De er uten noe slite/beskyttelsefelt, så de holder nok ikke slik veldig lenge.
Men jeg ble imponert og forbauset over hvor lite hun brydde seg om de når vi kom ut.
Vi fikk et par ekstra turer oppi her også.. når vi gikk oppover kom det tømmerbiler, og de skulle selvsagt laste (?), det tok sin tid. Når vi kom nedover igjen så drev de på enda, så vi snudde og gikk oppover igjen 😛 Frister lite å passere slike biler i mørket på en smal vei i skogen. Og da fikk vi vært ute lenger også 😀
Det var lyst når vi dro.. utrolig hvor fort det blir mørkt.

 

Hundene fikk mat etter en stund, og Tore laget middag til oss 😀 Nå er det å gjøre ingenting resten av kvelden.

Juleforberedelser

Har fått handlet litt til jul i dag, blant annet fra vinmonopolet 😀 De hadde ikke alt jeg skulle ha (ikke at jeg skulle ha så mye..) så da ble det et par nye vinflasker på meg. Forhåpentligvis er de gode.. tenkte å tyvstarte litt i kveld 😉 Har gardert meg med vin som jeg vet jeg liker også.
Fikk kjøpt drikke til julematen og slik.. Jeg drikker ikke øl, akevitt og lignende. Men i fjor så kjøpte jeg en fantastisk god eplemost, og kjøpte det i år også.
Vi har ikke vinmonopol her i kommunen, så må til nabokommunen. Det er jo greit nok, ikke så langt. Men når jeg da først er der.. så handler jeg i de matbutikkene som er der også, siden de er større og er andre butikker enn her. Så et vinmonopol i kommunen hadde nok begrenset handelslekkasjen litt..

Ikke så kaldt i dag, men fremdeles litt for kaldt for Jen, som er skikkelig «kløyen». På det kaldeste så begynte hun å skjelve allerede når vi sto i yttergangen og skulle ut på tissetur i hagen.
Men er man i bevegelse så blir man ikke så fort frossen, så vi slapp ut begge hundene i dag. Da er ikke Jen mye rolig, hun løper og løper. Hun hadde tydeligvis mye hun skulle sagt også, for kjeften sto ikke på henne.

Elendig mobilbilde, men den lille er Jen, og den store er Kaos 😛

DSC_0031 (3) (800x450)

 

Jeg har laget sylte i dag, men resultatet vet jeg ikke før i morgen.. Alltid spennende å se hvordan den blir. Hittil har jeg vært veldig heldig, så kommer vel snart det året der alt ramler sammen.
Og for å virkelig være husmor så hadde jeg både grønnsaker og krydder oppi kraften som jeg hadde kokt kjøttet i, og lot det koke lenge etterpå. Så nå står det flere bokser med kraft til avkjøling på kjøkkenbenken 😀

 

 

Varmt i kulden

Når det er kaldt er det greit med litt varme 😀

DSC_0023 (3) (360x640)

DSC_0025 (4) (800x450)

Jeg er lei kulden, selv om det ikke har vært noe sprengkulde. Var vel -24 på det kaldeste, men har ikke vært turvær for Jen hele uken!
Jen begynner å bli voksen.. hun er i full gang med å løfte på foten når hun tisser.. Det har ikke vært like enkelt, det trengs litt trening så man ikke velter 😛

 

Nye godbiter til Jen

Jen har måtte holde seg unna alt av godbiter og snacks i en periode nå, og den som sliter mest med det, er jeg.. 🙄 Ja altså, Jen er vant til godbiter for mye, og ikke bare hun. Kaos synes det er helt på sin plass at han får godbit når Jen kommer inn fra ute.. Vi har brukt mye forskjellig som godbiter, også tørrfôr, så det trenger ikke nødvendigvis være så «voldsomt». Fungerer ofte bra med tørrfôr/et annet tørrfôr enn hva hunden får til vanlig.
Nå har vi brukt av tørrfôret til Jen som godbiter til henne, og det har fungert veldig greit 😀 Jen ser ut til å like tørrfôret sitt veldig godt! Jeg var redd for at det kanskje var litt spesielt og ikke så godt.. Men neida, Jen nærmest «sluker» det, og spiser det hun skal, hun hadde garantert spist mer av det om hun hadde fått.
Men så er det jo slik at noen ganger kan det være greit med litt bedre godbiter.. Og plutselig kom jeg på noe jeg måtte prøve, tørke våtfôr..
Jen får Specific kidney support

DSC_0018 (4) (360x640)

..og det finnes som våtfôr også. Jeg sjekket konsistensen på våtforet, og det gikk fint å skjære i både biter og skiver.

DSC_0004 (10) (800x524)

Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle bruke under.. så det ble halve brettet med bakepapir, og halve med alu.folie.
Det kan nok være greit å ha mest mulig lik tykkelse og størrelse på bitene når man skal tørke de, men jeg tenkte jeg skulle prøve meg litt fram.

DSC_0002 (6) (800x450)

Etter fem timer med varmluft i stekeovnen var det ferdig, og alt var tørt.

DSC_0013 (5) (800x450)

Jeg ble så ivrig at jeg laget til litt mer, men nå på rist, og satte det inn i stekeovn før vi la oss, da var det ferdig i morges når vi sto opp 😀

DSC_0015 (800x684)

Dette ble litt tykkere biter, og flere «strips».
Jeg syntes det var en veldig god  idé når Jen pga hun hadde nyresvikt ikke kan spise andre godbiter enda. Jeg har enda ikke funnet noen godbiter som er bra for hunder med nyresvikt eller nyreproblem. Selvsagt er det ikke livsnødvendig med godbiter, men det kan i en del situasjoner hjelpe på litt. Og om det kan gjøres så enkelt som dette, ja da er det greit synes jeg. Disse har veldig lite fettinnhold også, i forhold til tørrforet.
Jeg regner jo med at Jen etterhvert er tilbake på både vanlig hundemat og godbiter, men til da er det greit med litt annet.