Sitter å fyrer i ovn. Tidligere i uken var det meldt mildt vær i helgen, men det har flyttet seg og flyttet seg. Nå kommer varmegradene midt på dagen mandag, så får se da, om det stemmer. Jeg klarer meg veldig fint uten de gradene med pluss foran når vi er i januar og har snø (vi har forresten lite snø, men ønsker ikke mer). Det var veldig bra vær tidligere i uken, så ble det kaldere og kaldere, nå er det -25 ute.
Forrige helg hadde vi en cachetur lørdagen, kjørte til Otta, om Sel. Og fikk litt over poengene vi måtte ha for å få suveniren for denne perioden (fram til 6. februar) i Signals Labyrinth. En av cachene vi tok var Stampemølla/Ulafossen Liker slike cacher/steder 😊
Skye har fått turer nesten hver dag denne uken, i dag tviler jeg på at det blir noen tur. Kan ha på dekken og sokker, men så lenge det er så kaldt så gidder ikke jeg. Skulle det bli -17 eller der omkring ut på dagen, så tja, da kan det hende vi tar en tur.
Tore tar med Skye og møter meg etter jobb noen ganger, veldig koselig 🥰 Denne uken ble det bare en gang. Dette dekkenet er så godt med at man kan «dra» det helt ut, så får man dekket godt bak om det er litt kaldt. Og kan snøre det litt sammen bakerst ellers. Og så synes det veldig bra, greit når man går etter veien og det kanskje begynner å bli skumt. Det er et gammelt ett etter Jen.
Vi hadde en veldig fin tur med både Skye og Vesla midt i uken, tror hundene koste seg veldig også. Skulle jo hatt skikkelig (?) bilde av de, men det er nesten umulig å få til 😅 Kunne kanskje lagt ned litt større innsats for å få det til, men jeg er liksom ikke der heller, så da blir det ofte litt andre bilder, slik det vanligvis blir ellers også 😂
De jobber bra sammen også 😂
Vi er snart på maks vekt av kjettingtrekk, synes jeg. Skye kunne nok hatt en del mer vekt på (skal ha på en kilo til senere), men er ikke ute etter at hun kan dra mest mulig. Bruker det som variasjon i trening/turer. Veldig fint å bruke når det er vinter også 😊 Vi har trent inn stopp 😂
Da har søsteren til Skye kommet til Skjåk, og hun er veldig søt 😍
Skye blir litt stor i forhold til henne, men de har hilst på hverandre et par ganger, og ser ikke ut for annet enn at det går bra.
Jeg hadde tenkt å legge inn en video eller to her også, men når jeg så på videoene så var det ingen som var noe særlig. Er jo slik fart på de, og de forsvinner ut av syne før jeg rekker å følge etter. Men det blir nok flere sjanser 😅
Jeg skrev jo at tre av kullet på åtte kom til Norge, det ble plutselig fire. En av de andre kom til Skjåk også, så nå er det tre hannoveransk viltsporhunder i Skjåk.
Har vært skikkelig sommervær her, jeg synes det blir litt for varmt, men forhåpentligvis er det ikke mange dager med slik vær. Det som var utrolig fint var skyene et par netter når det var slik vær. Både fasong og farger var fantastiske.
Etter varmen som regnet.. ble forholdsvis vått rundt her, men ser ut som det verste er over nå, og tror ikke det ble så galt rundt omkring. Nedenfor hos oss i går kveld
Men først, GODT NYTTÅR! Bedre sent enn aldri heter det 😁
Har ikke tenkt å ha så veldig til oppsummering av året heller, mest på grunn av dårlig hukommelse 😄 Og så har jeg skrevet ujevnt gjennom hele året om forskjellig.
For å ikke starte innlegget med et dødt dyr, som kommer lenger nede her, så kommer bilde av Skye og et annet dyr vi møtte på når vi gikk et drev
Skye ble godkjent ettersøkshund i fjor, med tre forskjellige førere. Og hun fikk sitt første skarpe ettersøk. Etter det ble det flere søk, hun hadde en fantastisk fin ettersøkshøst, og det ble skarpe ettersøk, dødssøk, og når det passet slik så fikk hun gå innpå dyr som var skutt og lå døde uten at det var behov for noe ettersøk. All erfaring hjelper på, og vi er veldig glade for at de som trenger ettersøk tar kontakt 👍 Siste dyret i ene drevet en dag var en elgkalv som datt med det samme. Det var helt i enden av drevet, så Skye gikk bare rett på den når vi kom fram, og den var litt pussig..
Siden Skye var såpass fersk, så ble hun prioritert på ettersøk gjennom høsten. Jen hadde dessverre flere perioder der hun ikke var helt i form. Men hun hadde mange fine turer med Tore på jakt hun også, og fikk også vist at hun fremdeles fungerer kjempefint på ettersøk.
Det ble en skikkelig nedtur når blodprøven viste så dårlig resultat for Jen siste gangen. Vi var ikke forberedt på et slik resultat, siden blodprøven egentlig bare ble tatt for å se at hun holdt seg stabil. Men man må gjøre det beste utav det, og slik det er nå så går det helt greit med Jen. Vi tar litt mer hensyn i forhold til vær, temperaturer og turer. Hun storkoser seg både på turer og foran ovnen ❤
Vi hadde en fin og rolig tid i romjula, fikk til og med til en cachetur. Kjørte til Ulsteinvik og Flø, der vi gikk ut til Gotesteinen. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva en Gotestein er, men den var stor. Skulle ta bilde, men det glemte jeg 🙄 Lette «litt» etter cachen, en liten stund trodde jeg vi ikke kom til å finne den. Hjalp ikke at det var en del snø der heller. Heldigvis dukket den opp etterhvert.
Utsikt fra en cache på samme tur
Været i romjula var egentlig veldig greit, ble litt kaldt i perioder, men ikke verre enn at det gikk greit å kle på hundene og gå likevel.
Halen «danser» når Jen går tur 😄
Skye var med på en refleksløype som ble lagt ut i romjula. Refleksløyper er utrolig morsomt å gå 😁
Ikke bare Skye som har vært med på jervejakt
Skye har vært med på jobb et par ganger
Nyttårskvelden fikk hundene siste luftetur i hagen ved ti-tiden. Var ikke mye fyrverkeri rundt her, kan egentlig ikke huske det har vært så lite på mange år. Like greit synes jeg. Jen hadde gått å lagt seg på soverommet lenge før tolv, og hun kom ruslende litt gretten for at hun ble vekt «midt på natten». Hun bryr seg fint lite om fyrverkeriet. Skye var mer oppmerksom, forsto ikke helt hva det var, og varierte med å komme bort til oss, bort til verandadøren for å se ut, tilbake til oss, osv. Hun lurte vel på når hun skulle få ut å lete etter elgen..
Nå har vi begynt på nytt år, og har fremdeles covid-19 hengene over oss. Vi har tatt tre vaksinedoser, og jeg håper dette året blir mer normalt etterhvert..
Vi hadde besøk i går kveld. Hadde vært ute med hundene så de fikk herjet og lekt litt, og så gikk vi inn. En stund etter vi kom inn så ringte det noen som trengte en ettersøksekvipasje. Vi var da i den heldige stillingen at vi var alle tre med begge hundene her. Ble bestemt at jeg skulle gå, og på vei bort til stedet så sa jeg at om jeg skulle gå, så ville jeg gå med Skye. Jeg stoler 100 % på Jen, og vet hva hun kan. Med Skye har vi gått bare spor og prøver, og selv om det har gått veldig bra, så kan det ikke erstatte et reelt søk. Nå var vi alle tre med begge hundene, og jeg visste at jeg hadde backup med både førere og hund om det ikke lykkes for oss. Jegeren hadde gjort alt riktig, når vi kom bort til der de hadde parkert så sto det en oppe ved bilen. Skye fikk på selen, og så gikk vi ned til jegeren. Snakket litt, og så gikk vi. Skye søkte litt, og man så at hun jobbet. Vi så ikke noe blod, bein eller annet, men jegeren visste han hadde truffet rådyret. Plutselig slo Skye om modusen, og det var tydelig at hun fant sporet, og akkurat i området jegeren sa dyret sto. Etter en stund fant vi tydelig blod, og Skye undersøkte og slikket i seg en del.. For meg var det en virkelig god bekreftelse at vi var på riktig spor. Etter vi hadde gått en stund til så spratt rådyret opp like foran oss, og løp avsted. Det så faktisk ikke ut som om det var så veldig skadet. Skye skvatt til med det samme og «hoppet» bakover et par meter, men med det samme så gikk det opp for henne hva som skjedde, og da ble det slutt på at linen var «løs» i hånden min. Jeg sa at vi skulle vente litt, men etter noen minutter bestemte jeg meg for at vi skulle gå. Tiden jobbet mot oss i forhold til at det begynte å ble sent. Skye fortsatte å jobbe, og vi fant mer blod etter litt. Terrenget ble litt mer kronglete, men Skye visste tydelig hva hun drev på med. Vi fant litt blod en gang til, og så kom vi ned på veien og i et kryss. Der mistet Skye sporet litt, og brukte et par tre minutter på komme innpå igjen. Vi gikk sakte for å prøve å unngå å støkke dyret. Vi kom gjennom noe kratt, over en vei, og så etter litt oppdaget jeg rådyret. Skye så det ikke, men jeg tok henne tilbake så jegeren fikk komme foran og få best mulig sikt. Når første skuddet kom så ble Skye mer forbauset enn redd. Hun skvatt til, og så nesten «hva var det» ut. Siste skuddet kom med det samme, og hun reagerte enda mindre. Vi har ikke engang hatt henne med til skytebanen for å gå tur i området der, så jeg ble veldig glad når jeg så reaksjonen hennes. Rådyret lå i vannet, men jeg og Skye gikk bort til landkanten der det lå (det hadde gått i vannet), og så dro jegeren det inn på land. Skye reagerte slik
Skye undersøkte dyret, og fikk slikket i seg litt blod. Men etter å ha undersøkt det så var det greit. Ettersøket varte 35-40 minutter, så tror hun var litt sliten etterpå.
Jeg er så glad for at vi ble ringt etter, og jeg er så glad for at jeg stolte på følelsen av å bruke Skye. Nå er jeg så stolt over henne.
Når vi startet med Jen hadde vi «bare» henne, så da var det ikke noe valg. Vi brukte henne, og stolte på henne. Var heller ikke noen grunn til annet. Nå kjente jeg på følelsen av å safe, og ta med Jen. Men når skulle vi da bruke Skye? Når er riktig tid og anledning for første skarpe ettersøk? Og som nevnt lenger oppe, det føltes riktig å bruke Skye. Eneste som hadde vært forskjell om jeg hadde brukt Jen nå, var at henne hadde jeg kanskje sluppet. Skye er vi ikke villig til å slippe enda tror jeg.
Vi er ikke ute etter å ha en hund som er godkjent «bare» på papiret. Ikke misforstå, alle ettersøksekvipasjer må være godkjent på papiret. Men enda viktigere er at man vet man har en hund som fungerer når det gjelder. Jeg vet også at man ikke i alle ettersøk finner såret/dødt dyr. Noen ganger må man bare gi seg, og man får aldri vist hva som egentlig skjedde. Det har heller ikke noe å si hvor god jegeren er, ingen kan garantere at man alltid treffer så dyret dør hver gang. Det er også grunnen til at det ikke ble mange ettersøksavtaler på oss i år. I utgangspunktet hadde vi bare Jen, og siden Tore er jaktleder og ettersøksansvarlig i laget, så må Jen være disponibel der. Vi kunne ikke vite med sikkerhet at Skye ble godkjent med en eller flere av oss før jaktstart, så da ble det dessverre nei til flere. Når vi gikk inn for å få Skye godkjent så gikk det veldig fort alt, så nå står vi litt friere. Vi går ikke ut med hvem vi går ettersøk for, eller bilder av dyret om det ikke er avtalt på forhånd.
På toppen av alt så var det akkurat 1 år siden Skye kom hjem til Skjåk i går, god timing. Dette året har vært utrolig fint, og Skye har utviklet seg til å bli en kjempeflott hund.
Skye er 1 år i dag ❤ Hun har ikke bodd her lenger enn 10 md, men for noen måneder det har vært. Har sittet å sett på «gamle» bilder og video fra da vi hentet henne og framover, og hun har vokst og forandret seg litt. Skye har blitt unghund, men har mye valp i seg enda, til Jen sin fortvilelse noen ganger. De går veldig godt overens, stort sett hele tiden. Er en og annen episode der Jen får nok av Skye og hennes ablegøyer, men to sekunder etter Skye blir knøvlet i bakken så er hun etter Jen igjen. Skye mener at de skal leke sammen selv om Jen ikke vil. Og leke skal de nesten hver gang de er ute, synes Skye. Har vært et par episoder der det har vært litt mer alvor, men ikke mer enn at de stopper når vi sier fra. Jen mener hun er over Skye, og slik det er nå så er det slik. Begge to lever fint med det, men de får ikke styre fritt. Vi stopper Jen når det blir for mye «sjefe» fra hennes side, og vi stopper Skye om det blir for mye herjing og masing fra hennes side.
Skye var veldig morgenhund en periode, og da snakker vi tidlig! Hun våknet og skulle opp mellom fem og seks om morgenen. Det var jo forsåvidt greit for min del, i ukedagene. Men selv om jeg synes det er greit å stå opp tidlig, så er fem en lørdag eller søndagsmorgen litt i tidligste laget. Problemet var ikke bare at Skye ville stå opp da, hun hadde behov for å opp da også. Etter en stund så blandet jeg inn et annet hundefôr, og hun fikk mindre mat på første måltidet, og mesteparten på ettermiddag/kveld. Det hjalp mye. Nå kan hun fint sove til både syv og åtte, hender seg hun har ligget lenger også. Puh!
Vi var veldig oppmerksomme på å dele de opp så de ikke skulle bli avhengige av hverandre, men en eller annen gang skled det litt ut.. Så nå har vi delt de litt mer på turer og slik igjen, og merket fort forskjell.
Skye både fikk og ble ferdig med løpetiden til hun var 1 år, så vidt det var. Tror det var mest på grunn at Jen hadde løpetid at Skye fikk da også, så blir spennende neste gang,
Jeg har lest at både Bayer og Hannoveransk kan være reserverte, noe Jen tydeligvis ikke har lest. Skye er veldig annerledes der, hun er nok ikke enkel å ta med seg om man ikke kjenner henne. Hun liker seg vanligvis på litt avstand til hun blir kjent med personen.
Spor, der trener vi ujevnt. Jeg synes jo at Skye er fenomenal bra i sporet, overhode ikke farget av at det er vår hund 😂 Neida, men hun er faktisk veldig flink synes jeg. Vi har ikke gått opp til noen godkjenning enda, kunne kanskje gjort det, men vi synes ikke det er noe å stresse med. Vi fikk begynt så sent i vår, og vil heller bruke litt tid og legge noen ekstra spor nå. Jen og Skye går på to helt forskjellige måter når de går spor, selv om de selvsagt går veldig likt også.. veldig morsomt og interessant å se forskjellen på de. Vi får nok somlet oss til å gått opp til godkjenning med Skye i løpet av sommeren.
Skye var på 1. års kontroll i går, alt gikk bra. Veide henne også, og hun er 21,8 kg. Målte høyden på henne når vi kom hjem, og den er (ca) 52 cm. Jeg som en periode var redd hun ikke skulle nå minimumshøyden sin 😂 Nå er ikke det så viktig for oss, men er jo greit at hun er innenfor rasestandard. Jen er nesten 47 cm, så er ikke så stor forskjell på de i cm, men det ser mye ut når man ser de sammen. Nå er det ikke bare høyden, Skye er jo mer «grov» enn hva Jen er også.
Skye er en hund med mye lyd, veldig mye lyd. Til tider så mye at det kan være slitsomt. Heldigvis har det bedret seg en del i mange situasjoner. Har funnet ut at vi må bare leve med noe av det 🙉
Skye er veldig glad i Jen, litt for mye synes Jen. Litt rart det der, småsøsken er ikke alltid så morsomt, men så er det veldig gode å ha likevel. Jen går inn for å beskytte Skye i noen situasjoner enda.
Det er mange positive sider med Skye, jeg synes vi har vært veldig heldig med henne. Hun har selvsagt noen ting som ikke er så positive også. Men når det verste er at det er så mye lyd i henne i en del situasjoner, da er det ikke så galt. Forresten, en ting til, hun hører veldig dårlig i perioder..
Skye er beste Hannoveransk viltsporhund i mils omkrets ❤
Allerede for et par måneder siden begynte jeg å få spørsmål om hvem jeg gikk tur med når jeg gikk med Skye. Det er jo to forskjellige raser, selv om de er litt like mange av de. Enkelt sagt så er Bayersk viltsporhund en rase som kommet fra Hannoveransk viltsporhund. Det var behov for en lettere hund enn den hannoveranske, så da blandet de inn litt annet på 1800-tallet, og fikk etter hvert bayeren. Størrelsen på Hannoveransk viltsporhund er tisper 48-53 cm, hannhund 50-55 cm. Bayersk viltsporhund, tisper 44-48, hannhund 47-52, og der skal det ikke være noe avvik verken ned eller opp. Jeg har syntes at Jen har vært liten, men i forhold til rasestandarden er hun helt perfekt. Om jeg ikke husker feil er hun ca 46 cm.
Skye har vokst over Jen i høyden nå, og føttene hennes er «mye» lengre. Hun er selvsagt mye slankere enn Jen, rett å slett hengslete. Men hun er jo en valp, noe man ser veldig godt både på utseende og oppførselen 😆 Ansiktet til Jen og Skye er veldig forskjellig, så om man ser de ved siden av hverandre er det ikke tvil om hvem som er hvem. Men slik i forbifarten så er det ikke så enkelt. Vi har tatt feil i farten her hjemme også, spesielt om en skal noe med ene hunden, og det er den andre som kommer. Tore hadde luftet Jen nå en kveld, så jeg sa jeg sa jeg tok med Skye ut en stund etterpå, så gikk jeg med Jen ut i gangen.. Skye lå og sov, Jen var den som tilfeldigvis var i nærheten.
Ikke så lett å se størrelsesforskjellen her, Jen står rolig mens Skye drar bakover.
Og så et bilde som lyver litt.. Jen er den som er nærmest ovn, og så stor forskjell som det ser ut til å være her er det ikke.
Tore hadde med Skye og gikk tur tidlig i dag, så da gikk jeg og Jen i ettermiddag. Var blitt kaldere igjen, fra -4 i morges til -9. Så det ble på med klær.
Det har vært stor etterspørsel etter bayersk viltsporhund siste årene, men få valpekull. Til neste år så planlegges det minst 5 kull i Norge. Nå har ikke jeg fulgt med i så mange år, men vet ikke om at det har vært fem kull på ett år tidligere. Forresten, planlegging og kull er ikke det samme. Det kan skje at hundene ikke vil pare seg, tispen går tom, noe kan skje underveis osv. Men krysser fingrene for at det går bra med alle.
I registrene til NKK så ser man at det er varierer med registeringen fra år til år
Det er (og det skal det være også) en del krav for at de som er med i Norsk Schweisshund Klubb får godkjent hunden sin for avl. Og ikke skal bare hunden være godkjent, selve kombinasjonen av tispe/hannhund må godkjennes også. Noen reiser til andre land for å hente valp, og andre reiser til andre land for å pare hunden. Med så liten rase er det jo veldig greit å utvide genpoolen.
Norsk Schweisshund Klubb har egen nettside med mye interessant, du finner liste med oppdrettere av bayersk viltsporhundog valpeliste bayersk viltsporhund Klubben er for både bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund, men det er ikke så mange oppdrettere av hannoveransk viltsporhund i Norge. Fra 2006 til 2019 ble det registrert 21 hannoveranske viltsporhunder. 13 i 2015, og 8 i 2017
På valpelisten står forresten akkurat nå bare tre av de fem som jeg vet planlegger kull (har sett på hjemmesidene til oppdretterne) Og for alt jeg vet så kan det komme både ett og flere andre kull i løpet av neste år. Det ser i hvert fall lovende ut for de som ønsker seg bayer som ettersøkshund, til neste år.
Med så mange kull er det viktig å finne det kullet man har lyst på valp fra, om det er foreldrene til valpen, valpen, eller oppdretteren man legger vekt på er vel litt ettersom. Men uansett hva man velger, IKKE velg valp etter hvem som bor nærmest (om det ikke er slik at det passer best uavhengig om de bor nærmest). Om man må kjøre 2 timer, eller 20 timer, det har ikke noe å si. Man skal ha hunden i mange år, må man bruke et par dager ekstra på å hente rett hund, så er det verdt det. Oppdretteren til Jen bor ikke så langt fra, men det var helt tilfeldig. Og oppdretteren til Skye bor «litt» lenger fra, men vi hadde gladelig kjørt enda lenger for å få valpen vår. Vi trodde jo en stund at vi måtte enda lenger enn Sverige for å finne valp nå sist. Så 17 timer i bil tur/retur var ikke langt.
Jeg kommer jo til å følge litt ekstra med på ett av kullene. Ene søsteren til Jen, Jatzi skal pares neste sommer.
Jeg skulle skrive om det ene og det andre.. men så gikk vi et blodspor i dag. Det var så morsomt at jeg må bare skrive om det 😄 Selve sporet var ikke så langt, men det gikk som en drøm. Er tredje blodspor til Skye, og nå så vi virkelig at hun vet hva hun skal. Hun har gått greit tidligere også, men alt må jo læres. Skye er Hannoveransk viltsporhund, og selv om de er avlet for dette så må det til trening. Hun gikk av et par ganger i dag, men gikk så fint innpå igjen av seg selv. Og jeg, jeg blir jo så stolt 😂 Vi har en lang vei å gå enda, har knapt nok begynt, og snart er det vinter.. Men vi tar det litt om litt, av erfaring vet jeg at ikke alle spor som blir like bra heller. Og det er ikke sikkert vi kan «kjøre» samme framgangsmåte som vi gjorde med Jen hele veien. Men det får vi ta når det eventuelt kommer. Jeg tok noen videoer.. Her er en på tur hjem igjen, etter sporslutt (hun gikk sporet i et annet tempo enn dette, tror hun hadde det travelt for å komme seg hjem med skanken) se for en stolt hund 🤩
Har selvsagt ikke fått gjort halvparten av det jeg skulle i helgen, men har fått gjort en del annet som jeg ikke hadde tenkt å gjøre. Altså, helt som vanlig 😊 Har ikke fått ryddet inn en eneste ting fra ute, gulerøttene står i jorden enda også.. Alt i putekassen ligger der, vil si var noen som hentet et par stoler fra der. Men må få sortert og ryddet inn en del. Finnes jo ikke en eneste pute der, men mye hundeutstyr og hageutstyr, en del sko også når jeg tenker meg om, og litt verktøy.. Helt sikkert en del jeg kommer til å bli litt forundret over også *er det her det er* 😮 😆
Har vært på jobb en tur også, greit å få unna litt før ny uke starter, eller ta etter litt fra uken som har gått 😄 Men nå er det litt jobb, og snart høstferie! Jeg gleder meg så mye, i år også 😁
Det har blitt noen turer på hundene. Vi har såvidt gått sammen, men som oftest deler vi oss. En går en lenger tur med Jen, og den andre rusler litt rundt med Skye. Skye liker best å gå med Jen, men det blir for mye ser vi. Så det blir helst «snuseturer» når de er sammen. Jen har fått en del turer alene ellers også, og Skye og Tore har som oftest en «skogstur» hver dag.
Vi har tatt i bruk andre selen Jen hadde, utrolig hvor Skye vokser!
Jen og Tore gikk bruksprøven for schweisshunder (schweisshunder er alpin dachsbracke, bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund) i Stryn i går kveld, og gikk et flott spor. Bedømmingen kom på 188 poeng 😀
Fra NKK
«NORSK SCHWEISSHUNDCHAMPIONAT (N J(SCH)CH): Minst tre ganger poengrekken 6‐6‐4‐6 i de fire momentene (det vil si minimum 6 poeng i moment 1, 6 poeng i moment 2, 4 poeng i moment 3 og 6 poeng i moment 4) på offisiell prøve for minst to forskjellige dommere. Dersom hunden har Norsk viltsporchampionat (se pkt. 2.10) eller tilsvarende utenlandsk premiering trenger den en gang ovennevnte poengrekke for oppnåelse av tittelen. I tillegg kreves minst en Excellent på utstilling ved fylte 24 måneder for bayersk og hannoveransk
viltsporhund. For alpinsk dachsbracke er aldersgrensen 15 måneder.»
Så nå får Jen bokstavene N VCH NJ(SCH)CH foran navnet sitt 😀 Og for å være ærlig, så er jeg «litt» stolt 😂 Mest av Jen, men litt av oss selv også 😄
Når de kom hjem i går kveld så regnet det en del. Jeg skulle ta bilde av de, men det ble en våt fornøyelse, Jen ville helst inn igjen 😄
Boerboelheidi 