Det ble mye nytt i går, og morsomt!
Først var det jobb og alt det vanlige.. så når klokken nærmet seg seks på kvelden så dro vi bort til der CITO eventet skulle være. CITO betyr: Cache In Trash Out.
På eventet var det allerede noen, og jeg må innrømme at jeg faktisk ikke har vært på denne siden av vannet før, i «gamle dager» var badeplassen på den andre siden mot veien. Stedet så veldig fint ut, det er ikke ferdig enda, så det skal bli enda finere når det blir ferdig.
Det kom etterhvert enda flere, en del kjente fjes og noen nye. Det er jo veldig morsomt når folk fra både fjern og nær dukker opp, og at folk som drar mange timer for å komme er ekstra morsomt.
Lokalavisen dukket opp, og enda flere folk kom etterpå. Det var varme griller og kaffe.
Tiden gikk jo veldig fort, så vi bestemte oss for at vi måtte bare få plukket noe søppel, for jeg og Tore «måtte» på fjellet en tur også..
Vi og to til ryddet på et område ved Dønfoss/Bruvoll, og det var det forbausende mye søppel!
Tora hadde vært å hentet Amanda og noen cacher.. så vi dro etterhvert på Strynefjellet for å sjekke en cache. Cachen var borte, så vi fikk lagt ut ny. Det var ikke logget DNF på den, så hadde jeg ikke fått et hint om at den var borte så hadde jeg ikke sjekket den heller.
Vi sjekket et par andre cacher også, før vi kjørte til der nattcachen skulle begynne. Nå var det jo veldig mørkt, så alt lå til rette for en flott opplevelse i skogen.
Når vi kom fram så sto det en del folk fra eventet der, de hadde allerede gått løypen, så da var det å traske i vei for oss også.
Jeg er ikke glad i multi cacher, så jeg prøvde å glemme at dette var det, jeg hadde ikke slik veldig lyst til å ta denne nå, men greit å bli ferdig med den liksom.. Vi «måtte» jo ta den i går kveld/natt eller i kveld, så da var det bare å starte.
Ingen av oss hadde ladet mobilen før vi dro, og batterinivået var lavt.. Da var det jo en selvfølge at vi surret litt før vi fant nullpunktet, og jeg så for meg at vi kom til å bli der.. men vi kom oss da etterhvert til første refleks.
Fra første refleks så ble det bare morsomt! Jeg har ikke gått nattcache/refleksløype før, så har ikke noe å sammenligne med, men dette syntes jeg var morsomt. Etter vi hadde gått litt over halvparten slet vi litt med å finne neste, og måtte gå litt fra der vi sto for å finne den. Man skal være litt forsiktig med å gå fra refleksene, siden det er fort det kan bli tull..
Resten av turen gikk veldig bra, jeg hadde hørt noe om tiden man «skulle» bruke på løypen, og jeg syntes det var lenge.. men tiden forsvant underveis, og skal man først gå en slik løype, så må det jo være litt lengde på den også. Jeg tror vi brukte i underkant av 40 min, men det er vår første nattcache, så andre som er litt mer erfarne eller raskere vil nok sikkert bruke kortere tid.
Mens vi gikk der så begynte jeg å tenke på selve cachen, og så for meg at den lå godt gjemt, slik at vi kom til å bruke «evigheter» på å finne den, men når vi kom til siste reflekser (som var godt synlig at det var siste) så dukket cachen opp med det samme, flott!
Det er noe spesielt å gå slik i skogen i mørket, og jeg hadde aldri gått den alene! Det sto også at det var anbefalt med god hode/lommelykt, og det kan jeg forstå. Vi hadde med oss gode lykter begge to, og skulle jeg tatt en av de andre vi har hjemme så hadde vi ikke sett refleksene fra det ene stedet til det andre.
Det blir ihverfall ikke siste nattcache jeg tar, for dette var både morsomt og spennende, flott at vi fikk en slik en i Skjåk også, mangfold er bra!
Etter vi hadde kommet oss tilbake til bilen, så tok vi en tur over åsen.. måtte sjekke et par cacher i trailen, og de var forbausende enkel å se i mørket (med hodelykt). Nå visste jo vi hvor de skulle være i utgangspunktet, så det gjorde jo også «letingen» lettere.
Tore fikk logget en annen cache på tur nedover igjen, og så dro vi hjem, tror vi var hjemme ved ett tiden i natt.
I morges dro Tore på jobb, og jeg skal gjøre alt og ingenting hjemme i dag, og så er det nytt event i ettermiddag/kveld, og det blir jo morsomt, gleder meg!
Boerboelheidi 