Tenkte bare å skrive noen ord om at det fremdeles går greit med Amanda. Var spennende å komme hjem fra jobb i dag, bortsett fra at Amanda da glemte at hun skulle være rolig.
Nå er det 71 grader nord, og strikking. Rareste vrangborden jeg strikker noen gang, fant ut hva jeg gjorde feil, men vrangbord er så kjedelig at å rekke opp, det gjør jeg ikke!
Snakkes 🙂
Måned: november 2015
Overkant optimistisk
Fikk en liten nedtur i går kveld, først når jeg var ute med Amanda. Jeg «støtter» henne ned trappen ute her, er veldig redd hun skal falle der. Men når vi kom ned så tok jeg av kobbelet, og hun fikk gå løs (vi hadde ikke vært ute siden tidlig på morgenen, og da i bånd). Da så jeg at hun var nok ikke så bra som jeg egentlig trodde, og håpet på. Men hun var mye bedre enn dagen før uansett. Hun falt ikke en eneste gang i går, hverken ute eller inne.
Vi var så rolige inne i hele går på dagen, siden jeg og hun var alene. Men de andre som kom senere på ettermiddagen kunne si at de så det godt på henne, både på kroppen, hvordan hun gikk osv. Hodet er fremdeles skjevt også.
Jeg var vel i overkant optimistisk på hvor fort dette skulle gå, men man ser veldig godt forskjell fra fredag til i går når hun går ute her. Og inne ser man forskjell også, hun har holdt seg på føttene så langt jeg har sett og hørt.
Så, jeg er fremdeles optimistisk, og tror dette skal gå bra. Og som jeg har nevnt før, blir hun ikke helt 100% som hun var, så tar vi det fra der. Har ikke Amanda smerte og plager så ordner det meste seg.
Jeg har lest mye om hunder og slag disse dagene, og har egentlig stort sett vært positivt det jeg har lest. Har egentlig vært alle mulige forskjellige raser, men ikke noen boerboel.
Tror det er veldig tilfeldig hvem som får drypp/slag av hunder, også hvor alvorlig det er. Har lest en del om eldre hunder som har fått det, og flere av de de har hatt noen flotte år etterpå. Slik hjelper veldig å lese.
Klart det kan være litt verre med en boerboel eller en annen stor/tung hund som får noe slik, det er mye som er enklere med en liten lett hund, jeg har for eksempel ikke mulighet til å bære Amanda, eller løfte henne opp.
Jeg kommer nok til å ha det litt i bakhodet første tiden når vi begynner å gå tur igjen, blir ikke å gå langt fra hjemme her om vi går alene. Men samtidig kan man ikke tenke «tenk om» hele tiden heller, ihvertfall ikke etter første ukene 🙂
Amanda skal helst ikke hisse seg opp første tiden, håper det ikke gjelder glede.. Hun blir jo så glad hver gang vi kommer hjem, nå har jeg vært hjemme noen dager, men Tore har vært borte en del. Fredag kom han ikke hjem før veldig sent på kvelden, og Amanda ble jo så utrolig glad nå han kom inn døren, skulle tro han hadde vært borte i mange dager.
Vi var ute nå på ettermiddagene igjen, og jeg synes det går framover, Amanda «løper» litt også, selv om stilen kan diskuteres..
I morgen er mandag, så da blir det alene tid for Amanda igjen, men tror det skal gå helt fint. Hun er heldigvis en veldig rolig hund generelt sett, og vet at hun tar det veldig med ro når hun er alene på dagen slik.
Vi kjøpte filmen «Bølgen» i går, og jeg var veldig spent på filmen. Har hørt stort sett bare positivt om den.
Det er jo nærme oss der vi bor, på en måte.. og jeg er litt «fascinert» av denne typen filmer.
Jeg ble litt skuffet på filmen, kunne tenkt meg litt mer før selve bølgen kom, og kanskje litt mer fakta.. Men film er film, dette er jo ikke noen dokumentar.
Og så var selvsagt deler av filmen mørk, på den måten at det skjedde jo om natten, og der det var mørkt.. det blir selvsagt litt mer spenning og uhyggelig på den måten.
Men alt i alt så var det en ok film.
Har fått ryddet litt i kjelleren i dag, og sortert papir og papp, tror vi seriøst må få levert litt av det snart.
Har funnet fram adventslysene, og litt annet. Adventsstjernen min fant jeg ikke, lurer på om den ble ødelagt et annet år.. jaja, får se litt mer senere, om ikke så får jeg kjøpe en ny en gang.
Jeg har fått hengt opp julegardinene mine! De rosa flotte julegardinene, som jeg oppdager begynner å bli litt slitt 😦
Jeg kommer aldri i verden til å finne så flotte julegardiner igjen (eller stoff), så får nyte synet av de i år, og forhåpentligvis neste år også.
Jeg har funnet julekanalen på radioen (p7 klem), bare julesanger hele dagen jo!
Amanda på bedringens vei
Det går greit med Amanda, jeg var utrolig spent og nervøs i morges når vi sto opp og etterpå.
Nå i ettertid tror jeg Amanda hadde et lite drypp om torsdagskvelden, den tiden vi skulle legge oss, og så hadde hun ett som var litt sterkere morgenen etter.
Jeg reagerte ikke noe om torsdagskvelden, satte det på»kontoen» uhell og klumsete.. Amanda datt da hun skulle ned av sofaen, men jeg trodde hun tråkket feil, gled på gulvet, eller noe.. Vi gikk ut, det hadde regnet litt, og når Amanda gikk under verandaen (for å ta en snarvei oppover) så dryppet det vann ned på henne, hun ristet seg, og falt. Det var sørpe og glatt, så jeg tenkte bare at hun gled pga det. Og etterpå så gikk vi inn og la oss, og Amanda sov som normalt hele natten.
Jeg reflekterte ikke så mye over det da vi sto opp morgenen etter heller, men så etterhvert måtte det ha skjedd noe, for hun falt ned fra sofaen (nå er sofaen stengt fra), hun falt ned fra sengen sin, hun falt fra madrassen sin i stue, hun falt når hun bare gikk på gulvet.
Hun gikk veldig skjevt, «kroppen» dro til ene siden, og hun måtte ta mange «støtteskritt» når hun gikk, for å ikke falle.
Kroppen hennes så også helt skjev ut, og nakken og hodet. Jeg ringte og fikk time klokken tre hos dyrlegene her.
Jeg var så overbevisst om at det måtte være noe i øret.. selv om det var ikke noe å se der i det hele tatt, ikke luktet det, ikke noe grums, ikke rødt eller hissig, eller annet.. Men folk får jo virus som går på balansen, så noe slik måtte det være med Amanda også, tenkte jeg..
Jeg har sikkert hørt og lest om hunder som får slag, men aldri reflektert over det, det er liksom ikke noe som har vært aktuelt. Og det er på en måte noe som skjer gamle hunder.. Men det er jo som hos folk, skjer jo ikke bare eldre folk heller, dessverre. Og selvsagt måtte da Amanda være en ung hund som fikk det.
Som jeg skrev tidligere, så er jeg så glad jeg ble hjemme denne helgen, det har ikke så mye å si for Amanda, eller hva og hvordan, ikke hadde det så mye å si om når vi var hos veterinæren heller, siden de ikke kunne gjøre noe. Jeg eller veterinæren kan heller ikke gjøre noe om det kommer igjen, eller jeg er der akkurat når det skjer. Det må bare gå sin gang..
Amanda kunne blitt satt på kortison, men det tåler hun ikke.
Ene øyet til Amanda er tydelig preget av dette, hun blunker ikke skikkelig, og reagerer ikke på det. Så jeg håper det bare er midlertidig det også, og at synet er der enda.
Hun søler litt mer.. en normalt med mat og vann, nå pleier hun ikke søle med maten da, men nå detter den ut igjen litt.. og hun bruker enda lenger tid på å spise.
Sofaen er som sagt stengt fra henne, sengen demonterte jeg i går, og nå har hun bare madrassen og dynen å ligge på der. Det blir bare litt større høydeforskjell, hun rekker fremdeles opp til meg med å legge hodet sitt på madrassen i sengen vår. Så får vi se det litt an med sofa og seng framover. Jeg lå sammen med henne på gulvet (teppet) i går, og så la vi oss lenge på soverommet. Er viktig med ro og hvile første tiden.
Jeg håper lammelsene går over og at hun blir seg selv igjen, er de første 14 dagene som egentlig avgjør det, ettersom jeg forsto. Hunder kommer seg bra fort etter slik, og hun har ingen smerter, noe som er veldig viktig.
Vi får ta tiden til hjelp, og tusen hjertelig takk for meldinger og hilsener fra en del av dere ❤
Det gjør godt når folk forstår hvordan det er om det er «bare en hund», og jeg er veldig sikker på at dette skal gå bra, noe annet er ikke aktuelt akkurat nå.
November i fjor
Amanda fikk drypp/slag
Amanda har hatt et drypp/slag, men av det moderate slaget. Det går etter forholdene bra med henne, og jeg håper så inderlig dette var en engangshendelse, og at hun blir bedre i løpet av de neste fjorten dagene.
Aldri har jeg vært mer glad for at planer har blitt avlyst! Jeg skulle jo egentlig bort fra torsdag, men det skjedde jo ikke.
Var hos veterinæren i ettermiddag, og det var ikke mye tvil. Jeg ble nok litt overrumplet.. hadde ikke ventet meg denne diagnosen, selv om jeg vet veldig godt hvordan dette er hos mennesker, og det er veldig mye likt. Jeg hadde ikke engang sett at Amanda var skjev i ansiktet, og at leppen hang på ene siden før veterinæren påpekte det.
Kroppen hennes er helt skjev, hun går til ene siden, har lammelser, har falt en del.
Vi er alene i dag og i kveld, og har kost oss skikkelig, så feil som det egentlig kan høres. Amanda skal ha ro og fred framover, heldigvis er hun inne i en periode der hun er veldig rolig også.
Oppdaterer mer senere, nå er det Amandatid ❤
Bilde fra tidligere
Hunder som blir borte
Leste i lokalavisen om en hund som hadde kommet til rette igjen, i høst (en husky som var i fjellene her i fire døgn)
Synes det har vært en del hunder som har blitt borte, men heldigvis kommer de fleste til rette igjen. Men så er det de som ikke kommer hjem igjen, det er forferdelig for de som sitter igjen og ikke vet hva som har skjedd.
Jeg tenker alltid på Lufsen som ble borte når det er snakk om hunder som blir borte. Det er mange år siden, men likevel så kjennes det godt enda. Det er nok fordi vi aldri fikk visst hva som skjedde.. Tore hadde kontakt med hunden like før den ble borte, og stille, og etter det var det ingenting.
De var på harejakt (var en Hamiltomstøver) og Lufsen kom aldri hjem igjen. Lufsen var en veldig rolig og behagelig hund, kan vel trygt si at av de tre harehundene vi har hatt så var det den mest spesielle.
Det ble lett mye etter Lufsen, som ble borte om høsten. Så fort det ble hørt hund som bjeffet i området, eller spor i snøen (det var ikke snø når han ble borte) så var det å dra å sjekke/lete. Vi syntes begge at vi hørte Lufsen ute her i perioder, og sto til og med opp for å sjekke om natta, sto han ute her og ville inn?
Men Lufsen kom aldri hjem, etter en stund så ble det slik at man syntes det hadde vært bedre å fått beskjed om at han var død, det uvisse i slike situasjoner er det som er vondest. Hva, hvordan, hvorfor?
Det er vondt når hunden dør, eller må avlives, men man vet da at hunden er død, og kan gå videre fra der. Er hunden borte så både håper og tror man at hunden skal komme til rette igjen, både første dagene, og uken.. helt til man innser at håpet begynner å bli veldig lite, og så borte.
Vi har hatt hunder etterpå som vi har måttet vært hos veterinæren å fått avlivet, det er også vondt og tar lang tid å komme over, men det er annerledes uansett hvorfor man gjør det. Jeg håper jeg aldri kommer i en slik situasjon at vi har en hund som blir borte igjen, og med en hund som Amanda bør jeg faktisk føle meg bra trygg på det også, selv om man aldri kan være 100% sikker. Rasen er kjent for å ikke stikke av, og å holde seg ved eier.
Svart dag
Første feriedag over, og sylten står i press til i morgen. Litt spent på resultatet denne gangen også.
Jeg hadde forresten tenkt å ligge lenge i dag, slik forholdsvis.. Amanda var ikke helt enig, så hun vekte meg, men la seg til å sove igjen når jeg sa godnatt.. Men så hørte jeg Kaos bjeffe etter litt, og det pleier han ikke gjøre, og siden han vanligvis er luftet på den tiden når han er hos oss, så «turte» jeg ikke annet en å stå opp for å lufte han.
Ellers ble det til at jeg stort sett gjorde ingenting i dag, og siden jeg hadde anledning til det, så føltes det helt greit.
I morgen er det Black Friday, kan lese om det her. Det er jo en kjempeflott dag, egentlig.. Men jeg synes det er snakk om black week, black month, osv. Det er ikke lenger snakk om en spesiell dag plutselig (kan ikke huske at det var så ille i fjor), nå tyvstarter mange, noen starter dagen før, andre uken før, noen holder på hele mnd osv.
Det kommer reklame fra her og der, og alle andre steder. Noen har skikkelige avslag, som står veldig godt til black friday, andre har akkurat samme avslagene/tilbudene som ved alle de andre salgene og annet som er i løpet av ett år.
Nå er det jo salg godt som hele året, ikke slik som før da salg og tilbud var det det var.. Salg er salg.. jeg er egentlig bare litt småsnurt over å ikke være der jeg egentlig skulle være i morgen! 😦
Amanda liker ikke tyggebein, fant ett en dag som hun faktisk begynte på (og Kaos avsluttet)
Dette tyggebeinet var annerledes å se på, og ble liksom biter av det når Amanda tygget på det, noe som syntes godt på teppet også..
Strutsementalitet
Noen ganger er det litt overraskende å oppdage at man har et snev av strutsementalitet..
Jeg har migrene, har hatt det i mange år, men det går egentlig «greit», slik stort sett.. Med min hukommelse så er det veldig lett å skrive det nå når jeg ikke har anfall.
Jeg bruker forebyggende medisin, men de hjalp egentlig bare første mnd, men de er jo veldig bra til andre ting.
Så har jeg medisinen jeg bruker når jeg får migreneanfall, den medisinen fungerer stort sett utrolig bra.
En lang periode tidligere så hadde jeg veldig til motforestillinger mot å bruke disse medisinene. Medisinen er jo slik at til raskere man tar de når man kjenner at et migreneanfall starter eller kommer, til raskere og bedre virker den. Men i lang lang tid så tenkte jeg ofte at det går nok sikkert over.. som om det gjør det! Tror ikke jeg en eneste gang opplevde at et migreneanfall forsvant slik plutselig av seg selv.
Jeg måtte jo ta medisin uansett til slutt, med det resultat at det tok lenger tid før den virket osv. Man skulle da tro at jeg hadde lært til neste gang, joda på en måte, men så var det neste gang der igjen..
Selvsagt er det ikke bra å spise medisiner i hytt og vær, men man må jo ta medisinen når man trenger de, man gjør det ikke for moro.
Det finnes en del tilfeller der man må gå på smertestillende over en periode, dager, uker eller lenger. Da får man beskjed av legen om å ta medisinen x antall ganger i døgnet, og ikke vente til smertene blir forferdelige.. (jada, jeg har vært der også..) Da fungerer ikke de smertestillende som de skal. Det er en grunn til at legen sier hvordan og hva man skal ta av medisiner. Og i slike tilfeller man skal ta smertestillende jevnt over en periode, er jo for å slippe å få så forferdelig vondt.
Nå har jeg heldigvis blitt litt mer realistisk, og tar medisinen så fort jeg kjenner et anfall kommer/har begynt. Men.. det er selvsagt et lite men der. Før skrev jeg opp i min syvende sans når jeg hadde anfall, for å ha en oversikt, det ble litt så som så noen ganger, om jeg husket på å skrive opp.. gadd å skrive opp.. om boken var i nærheten.. husket på det.
Så oppdaget jeg hodepineappen, den er kjempefin. Kan registrere medisin, både forebyggende og migrenemedisinen. Når man får anfall, hvordan de er (styrke) osv osv. Med noen enkle trykk på mobilen er alt registrert, og man kan (som jeg fant ut for ikke lenge siden) sende alt over på mail til seg selv, anbefales.
Fridager
En mnd til juleaften! Det går fort, veldig fort.
Siden jeg litt uventet fikk et par «fridager» så var det å finne ut hva jeg skulle bruke de til, kan jo ikke bare daffe. Joda, kan så klart bare gjøre ikke noe, men så var det å ha ro til det.
Jeg fant ut at det kunne passe litt med jatakk begge deler, og daffer litt, og gjør litt. Torsdagen tenkte jeg å lage sylte, det er enkelt, men tar tid, må jo koke kjøttet, og så er det å «lage» sylten. Jeg skulle lage sylte til jul uansett, så passer egentlig bra på en slik dag. Enkel oppskrift på sylte finner du her (min blogg)
Så er det fredag, tja.. finner sikkert på noe..
Jeg har kjøpt meg litt garn, hva det blir til kommer jeg tilbake til om et år eller to.. men er noe fra boken her som garnet ligger på, ble forresten litt feil nyanser på garnet da jeg tok bildet, merkelig.
Amanda er ingen tilhenger av «tyggebein», hun spiser de bare ikke. Hun gikk med på å posere på et bilde for meg, etterpå spyttet hun nærmest beinet ut
Kaos spiser disse, og leker med de.. Men ikke oppe her, det er å be om bråk selv om de er adskilt.
Kvelden i kveld ble bare borte.. og jeg er trøtt! Tror det blir tidlig i seng, i kveld også.. Trøsten er at resten av kveldene denne uken kan jeg være oppe lenge.. legg merke til kan, ikke dermed sagt at det blir slik.
Til helgen skal vi leie film,»Bølgen». Jeg kom ikke så langt at jeg dro til Geiranger i sommer, så spørs når jeg kommer meg dit etter å ha sett filmen.. Men jeg gleder meg veldig til filmen, har sett en del klipp fra den.
Boerboel klubb
Tok meg den frihet å kopierte et innlegg fra fb
«Finn Gjetanger
VIKTIG INFORMASJON FOR BOERBOEL EIERE OG INTERESSERTE !!!
Da vil jeg gjerne ønske alle boerboel eiere og interesserte velkommen til ny boerboel gruppe her på FB. Søk på boerboel klubb. Av årsaker jeg etter hvert vil komme inn på er det et behov for en ny upartisk boerboel gruppe for absolutt alle, dvs. med unntak av nett troll og andre som ikke klarer å oppføre seg. Målsetningen er en gruppe med god ekspertise og hvor tonen er vennlig og konstruktiv og hvor den enkelte skal få svar på det de lurer på, og jeg skal være ubeskjeden nok til å si at vi sitter med personer som uten sammenlikning har mest erfaring med rasen i Norden. Tanken er også at dette vil bli springbrettet til ny og velfungerende klubb som vil ta opp arven etter den gamle klubben jeg var med å starte i 2002. Jeg håper mine nye og gamle valpekjøpere stikker nesa inn på denne siden og sier hei , men jeg ønsker vel så mye at alle andre med interesse for rasen gir den nye gruppa en sjanse, så får vi se om den har livets rett. Skal man være realistisk så tar det tid å legge et godt grunnlag for ny klubb, men jeg tenker dette kan være den spede begynnelse og vi som står som moderatorer for gruppa vil gjerne ha tilbakemeldinger fra noen hyggelig oppegående personer med tanke på et midlertidig styre for vår påtenkte klubb. Og tanken er allerede klar på at vi må ha et treff til sommeren, hyggelig og sosialt over en hel helg som vi hadde i den gamle klubben vært år. Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke skal ha noe verv i noen klubb verken nå eller senere, men jeg har en personlig interesse i en velfungerende raseklubb og håper at mange vennlige sjeler med rett innstilling vil ta seg tid til et besøk. Som sagt søk på FB på boerboel klubb så sees vi der»
Ting (turer) går ikke som planlagt, nedtur på nedtur.
Noen ganger kan man virkelig lure på om det er en mening bak noe.
I går fant vi ut at vi skulle dra på «overaskelsesbesøk» i dag, var et event ikke så langt unna her, og siden vi ikke hadde noen planer, så hvorfor ikke.
Vi ordnet til litt i går kveld, satte alarmen på klokken seks i morges, og var på veien før syv i morges. Etter en stund kom en merkelig lyd.. og jeg bare «hva var det?» Men Tore visste ikke.. vi kjørte videre, og lyden kom igjen noen ganger. Jeg begynte å bli en smule bekymret, var -17 grader hjemme i morges, og der vi var «nå» var det -18. Vi skulle videre til Sunnmøre, så der var det jo uansett bedre vær. Vi testet og sjekket bilen et par ganger på Dovre, men fant ikke ut noe om lydene, så vi snudde og kjørte hjemover 😦
Vi hadde på/med klær som var tilpasset vinteren, men så var det Amanda da, som ikke hadde med noe, snakk om å tenke.. Det fristet lite å bli stående et sted lenger fra hjemme, og selv om det forhåpentligvis er en bagatell, så kunne det være litt mer også. Og skulle vi kjørt videre hadde jeg kommet til å sittet og tenkt på de lydene hele veien til vi var hjemme igjen.
Jeg trodde en stund at lyden kom ved bremsing, men oppdaget plutselig at det var ikke det gitt. Har jo erfart at en del biler har lyder ved bremsing, uten at det har så mye å si..
Så vi snudde, og jeg satt bare å tenkte at vi nærmet oss hjemme for km vi kjørte tilbake, og håpet det ikke skulle skje noe. Og plutselig hadde jeg mest lyst til å banke mannen min i hodet med noe hardt! han plystret slik «kvast» en gang (for å få oppmerksomheten til Amanda), og jeg skvatt til forsto ikke at det var plystring med det samme jeg hørte det, og trodde bilen nærmest skulle ramle fra hverandre. Jeg så egentlig ikke det morsomme i det før vi var hjemme igjen.. Og vi kom oss hjem uten at noe skjedde, og lyden forsvant også.
Jeg vet ikke om jeg skal være glad og lettet over at lyden ble borte, eller hva. Hva og hvorfor var lyden der, kommer den igjen!? Jaja, vi får vente å se..
Det ble en liten nedtur, siden vi skulle på tur og event. Vi dro såpass tidlig fordi vi skulle finne cacher i området før eventet. Og så var det litt morsomt å dra overraskende syntes jeg. Men, det kommer vel flere anledninger, og da skal jeg melde meg på 😛
Vi sto ihvertfall opp tidlig, på en søndag..
Tidlig i høst bestilte jeg og datteren togbilletter, for å ha en skikkelig langhelg på Østlandet, greit å besøke søsteren/tanten sin 🙂
Fikk ordnet med ferie/fri, togbilletter og alt annet.. Siden jernbaneverket skulle drive med en del arbeid i høst/vinter på den strekningen vi skulle ta tog, så ble turen bestemt til etter den tiden.
I dag skulle jeg inn å sjekke når vi var framme dit vi skulle (skulle bytte tog i Oslo) og oppdaget da at det sto det samme om jernbaneverket nå, det var blitt forlenget en uke!
Jeg liker ikke å kjøre buss (blir rett å slett dårlig) og nå var det en stor del av strekningen med buss istedenfor tog. Hadde det vært en halvtime eller noe slik hadde det vært greit.. men her er det snakk om timer. Og vi skulle jo mye lenger enn Oslo, og da ble bare «tull og rot» så jeg, både fram og tilbake. Så det ende med av vi avlyste turen, denne gangen også! Er det mulig å være så uheldig. Og så tilfeldig at jeg oppdaget det, hadde det ikke vært for at søsteren min hadde spurt om når vi var hos henne, så hadde jeg ikke oppdaget det før vi hadde reist..
Skulle møte Kjersti igjen og være sammen med henne en hel dag også, siden vi var «i nærheten», det er egentlig det mest «ironiske», siden det ikke ble noe av forrige tur nedover heller (når vi brått ble uten bobil i vår). Men vi prøver igjen til neste år, gir jo ikke opp enda.
Nå skal jeg ikke legge planer om noe på lang tid! 😡 👿
Boerboelheidi 