Jeg hadde en operasjon først i mars. Operasjonen gikk bra, men så måtte jeg vente på et svar.
Jeg var hos legen i januar, jeg hadde ikke tenkt å bestille noen time, men siden jeg allerede hadde vært så mye hos fastlegen så tenkte jeg at en time fra eller til..
Når jeg var der så sa jeg at jeg ikke var noe bekymret, eller trodde det var noe galt. Men ville bare ha en bekreftelse av at det som «plaget» meg var naturlig. Etter å ha snakket litt og slik.. så ville legen gjerne henvise meg videre til sykehuset. Jeg hadde ikke så mye lyst til det, hadde vært på Lillehammer så mye siste halvåret, og var ikke ferdig der med andre ting. Så jeg lurte på om det virkelig var nødvendig, og om hun ikke bare kunne bekrefte at mine plager var helt vanlige. Men legen sa at det var slike symptomer de var obs på, med tanke på kreft.
Jeg hørte hva hun sa, men det var ikke noe som angikk meg syntes jeg. Legen var fremdeles sikker på at det var best at jeg fikk time på sykehuset, så da ble det slik etter litt.
Jeg fikk time til undersøkelse i februar, og dro da nedover. Kom inn, ble undersøkt, gynekologen tok en prøve (uten at jeg tenkte over hva hun tok prøve av, bortsett fra at det var vondt..) Jeg kledde på meg igjen, og gikk inn til undersøkelserommet. Så ultralydbildene på bordet, og var på tur til å fleipe litt om at disse ultralydbildene ikke var så mye å ta med seg. Jeg rakk ikke å si noe før legen begynte å snakke, og da ble det et lite sjokk. Jeg burde ha vært forberedt, men det var jeg ikke i det hele tatt. Hun hadde funnet noe som ikke skulle være der (i livmoren), og var det hun hadde tatt prøve av. Og det kunne være kreft. Og da var videre gang i det litt ettersom hva videre undersøkelser sa. Men det kunne også være godartet.
Jeg ble «litt» satt ut, og sa at jeg hadde sett på timen nede der som bortkastet, og syntes nesten det var flaut å komme med noe slik. Men hun fortalte akkurat hva legen min hadde sagt, og nå hørte jeg etter.. Og så tok hun blodtrykket mitt, for å se om det var normalt. Det var det selvsagt ikke.. Tror det var 185/103, eller 183/105. Det var visst litt høyt.. Men jeg sa at vanligvis er det normalt, så er sikkert bare en reaksjon på hva de fant. Men måtte sjekke det igjen på legekontoret hjemme fikke jeg beskjed om, pga operasjonen.
Nå skulle prøven sendes inn, og så skulle jeg få ny time til operasjon. Utveksten skulle fjernes uansett, for den hadde ikke noe å gjøre der selv om det ikke skulle være noe galt med den.
Jeg sa at jeg hadde fått resultatet av celleprøven bare et par dager før, og at den var helt fin. Men det hadde ikke noe med dette å gjøre, dette var lengst inne i livmoren. Noe å tenke på..
Jeg dro hjem, fikk ny time til operasjon nokså fort, og resultatet av prøven viste ikke noe galt. Men de skulle som sagt operere likevel, og sende inn hele «greien».
Jeg ble operert nå i mars, med narkose. Prøvde å snakke meg ut av narkose, og få en annen type bedøvelse.. Men vi ble enige om at det var best med narkose med en slik operasjon, (det er en annen historie)
Alt gikk greit, var dagkirurgi, så var ute igjen om ettermiddagen. Det så fint ut, og skulle få brev i løpet av 4-6 uker.. Jeg synes det var lenge, men det var den tiden det tok, mye pga prøven de tok tidligere så fin ut, tror jeg.
Jeg har selvsagt tenkt på det nå og da, og håpet resultatet skulle komme før påske. Sjekket posten nøye noen dager, men ikke fått noe.
I dag når jeg var på jobb så sjekket jeg mobilen (driver med maskiner og slik, så merker ikke alltid at det ringer). Der var et ubesvart anrop, jeg kjente ikke nummeret, og jeg pleier ikke ringe opp igjen ukjente mobilnumre. Denne gange gjorde jeg det, og det var fra sykehuset. Legen kunne fortelle meg at svaret var kommet, og ikke tegn til noe galt. Da kjente jeg virkelig at jeg lettet, mye! Tror det hadde ligget å «gnagd» mer enn jeg hadde tenkt over.
Boerboelheidi 