Måned: november 2021

Første advent

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Så er det 1. advent ✨ Det er så koselig når man henger opp stjerner og annet lys rundt omkring.
I år ble det et par nye stjerner, vi har jo en utestue.. Prøvde å ta bilde av det ute her, men ble litt pussig, så ble et nærbilde av ene stjernen isteden. Har en på hver side.

Jeg gikk en tur med Jen i går, og jeg frøs. Var 6-7 kuldegrader, og jeg hadde tydeligvis for lite klær på meg. Kan ikke huske sist jeg har gjort det, vanligvis er det omvendt. Når jeg gikk en tur senere med Skye så ble det litt mer klær ja, og ble en litt mer behagelig tur.
I dag ble det litt kaldere, -17 i morges, så tenkte jeg skulle gå når det var mildest.. Det rakk jeg ikke, for når jeg tok med Skye for å gå så hadde det begynt å bli kaldere igjen.
Da var det å finne fram ene vinterdekkene, og noen sokker. Sokkene la jeg i lommen, greit å ha med om hunden plutselig blir kald på føttene.

Ble bare 3,5 km i dag, men formen var mye bedre enn i går, og var skikkelig godt å være ute selv om det var litt kaldt. Merkelig hva nok klær har å si 😄

I morgen er det jobb igjen etter en del sykedager, så nå krysser jeg fingrene for at jeg holder meg frisk lenge.

Dårlig form

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Har blitt litt kjøligere. Har ligget på 6-8 kuldegrader siste dagene, og det er helt grei vintertemperatur. Skal bli kjøligere ut i neste uke, så får se om jeg synes det samme da.. Høsten har egentlig vært kjempefin med vær, knapt nok vi har fått snø også, og den har jo forsvunnet fort igjen.

Jeg fikk influensa for en tid siden, nekter å tro at man blir så syk så lenge av forkjølelse. Testet meg to ganger ang korona. Første gangen var jeg nokså sikker på at jeg ikke hadde det, men var litt mer i tvil andre gangen. Begge testene ble negative, så da var det influensa som satt igjen som synderen.
Kan ikke huske sist jeg hadde influensa, og ikke ønsker jeg å få det igjen heller. Forrige uke/helg hadde jeg mange planer, ble ikke noe av noe. Denne uken her skulle jeg gjøre en del også, det skjedde fint lite da også. Trøsten er at det ikke var noe livsviktig, klarer meg fint uten å vaske ned hele huset 😁 Og nå blir vi friske igjen til jul.
I går våknet jeg med det migreneanfallet. Har vært så «bra» lenge, og veldig lenge siden jeg har hatt et slik anfall. Våknet rundt halv fem, og var bare å komme seg opp å finne medisiner. Ble noen timer på sofaen etterpå.


Gikk en bitte liten tur med Jen i forgårs, og var helt utkjørt etterpå. Men var litt godt å komme seg ut å bevege seg litt. Tenkte å prøve en ny tur i dag.. Fint å gå litt om man bare rusler og ikke prøver å slå noen rekorder 😁

Mentaltest av hundene

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Hundene vi har hatt har stort sett gått veldig bra sammen, et lite unntak var Amanda og Kaos (som ikke var vår men som var her mye). De fleste tror at det er sikkert om man velger hunder av forskjellig kjønn, slik er det ikke alltid. Men det var ikke så stort problem med Amanda og Kaos, vi fikk det til å fungere på en grei måte.

Jen og Skye har gått bra sammen også. Skye har nok villet ha mer kontakt og nærhet av Jen enn hun av Skye. Jen har bare trekt seg unna når det har blitt for mye med Skye. Samtidig har Jen kanskje vært litt i overkant «tøff» mot Skye noen ganger. Vi hadde to-tre episoder der vi måtte bryte inn å snakke til de for å få det rolig, der det var litt mer alvor enn ellers.
Tidlig på høsten merket vi at det ble litt mer små episoder mellom de, og en dag vi hadde vært på jaktcampen ble det stopp. Vi prøvde å gå tur med de sammen etterpå, men det gikk ikke så bra. Vi lot de være adskilt så de ikke skulle trigge hverandre, mens vi tenkte på hvordan vi skulle få ordnet dette.
Vi vet ikke hva som gjorde at hundene ikke kom overens lenger, men det er to tisper, det er ikke alltid det går bra. Alderen til Skye kan spille inn (nå er hun 17 mnd), og så er det helsen til Jen. Det kan være flere av disse tingene, men nå i ettertid når vi vet at Jen ble veldig dårlig på den tiden, samtidig som Skye i den alderen hun var (er), så tror jeg det kan være noe av årsaken.

For å gjøre det litt kort, så tok jeg kontakt med en hundeinstruktør. Hadde en veldig fin samtale med han på telefon. Vi snakket litt om hva som kunne være grunnen og hva vi kunne gjøre. Jeg ville helst at han skulle se på hundene selv, og se de sammen.
Vi har hatt hunder i «alle år», men det gjør oss ikke til eksperter. Noen ganger kan det være veldig greit å få hjelp, både om det man ikke kan eller ser selv, og ikke minst hva og hvordan man skal gjøre det framover for at alle skal få det bedre.
Vi dro nedover, og hadde et hyggelig møte. Så startet det med mentaltest av begge hundene. Det var interessant og lærerikt. Vi visste nok det meste av det, men ble veldig overrasket av en ting på skjemaet også. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å filme/få filmet litt av det, men det var ikke engang i tankene når vi var der.
Etterpå trente vi litt med instruktørene. Det gikk over all forventning, jeg hadde ikke trodd vi skulle komme «så langt» allerede den dagen.
Så skulle vi trene med en annen hund også, en schæfer som en av instruktørene hadde. Akkurat det så jeg ikke for meg skulle gå så bra, men altså, der fikk jeg meg en overraskelse (igjen). Sjelden det er noe problem når vi går alene med en av hundene på tur, men har vi med begge to så blir det ofte litt mer. Etter en episode i fjor så ser det ut som Jen vil «beskytte» Skye når vi møter andre hunder.
Vi fikk en en del råd og tips, og vi har litt å jobbe med. Men etter denne turen så har jeg virkelig troen på at vi skal få det til.

Ikke ett eneste bilde ble det av hundene våre mens vi var der, men det ble av schæferen som var med, og det er en av de flotteste schæferne jeg har sett. Stor og kraftig, med rett rygg. Han gikk for øvrig løs alt mens vi trente der.



Vi har to hunder av to forskjellige raser, men rasene er veldig like. Både bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund er ofte reserverte for fremmede. Jen har ikke lest den beskrivelsen.. Skye tar den veldig seriøst. Dette gjorde at det ble litt forskjell på resultatet på testene også, men begge hundene kom bra gjennom den.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er å mentalteste disse rasene, men det var spennende.

Så ørene flagret

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Tenk, nå har vi kommet over halvveis i november. Det betyr at det snart er desember ✨
Jeg lurer på om julegardinene mine blir til novembergardiner.. Er ikke verken 🎅 eller 🤶 på de 😁

Jeg og Skye gikk en liten kveldstur i går kveld, var lyst når vi dro, og mørkt når vi kom hjem. Ikke det at vi gikk så langt men mørket kommer veldig fort.

I dag gikk Jeg og Jen en liten tur i skogen etter jobb i dag, helt utrolig hvor lang tid vi kan klare å få til på en liten tur. Når vi varierer turene en del så er det nye lukter nesten hver gang, og det meste skal jo sjekkes.

Når vi kom hjem ble det kosetid i sofaen, der Jen prøvde å trykke nesen min flat..

Litt ned og opp

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Jeg skrev om Jen og siste blodprøven for en tid siden, og så om at hun ble dårlig like etterpå. Jeg fikk en liten nedtur etter den, når jeg fikk vite hva blodprøvene viste. Og når jeg samtidig har lest at når en hund får nyresvikt kan den med rett diett gå tilbake til stadie 2, og være der i flere år. Jen har vært bra stabil, ikke mye hun har gått opp og ned. Blodprøvene har jo vært for å se hvordan det går, men samtidig har det vært for å få en bekreftelse på at alt fremdeles er bra. Nå angret jeg faktisk nesten på at vi tok blodprøven. På en måte hadde det vært bedre å ikke visst, spesielt etter hva jeg husker å ha lest. Hunden kan etter å vært stabil i flere år gå tilbake til stadie 3 eller 4, der er Jen nå. Og så sto det ikke noe mer om hva som kunne skje..
Hadde ikke Jen blitt dårlig igjen etter blodprøven så hadde jeg kanskje ikke tenkt så mye på det, men det ble toppen av alt.
Jeg tenkte vi måtte ta ny blodprøve igjen nokså fort, når den forrige var som den var. Men nå er jeg ikke så sikker. På en måte hjelper ikke det verken Jen eller oss, den kan selvsagt vise at hun er stabil, men kan også vise at hun har blitt enda verre. Jeg tenker at det er mye viktigere å se hvordan Jen har det, uansett hva blodprøven viser.

Dessuten, nå går alt mye bedre igjen, formen ser ut til å være bra. Hun har vært med en del på jakt igjen,
Og på tur er hun så ivrig for tiden, går så «lett» (vanskelig å forklare uten å sett henne når hun er i en dårlig periode). Hun er litt mer leken av seg, en periode var hun veldig voksen i måten å være på, så jeg er «litt» mer positiv til at det skal gå bra framover slik det er nå ❤

Har blitt fine turer på hundene denne helgen. I dag ble Jen med Tore på jakt, og jeg og Skye gikk til Bismo til litt hundetrening med noen andre hunder, og så gikk vi hjem igjen.

Jen fra en kveldstur tidligere i ukene


Å være støttende

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Om vinteren måles i snømengde, så har vi fått bittelite vinter, ca 1 cm. Men jeg skal ikke glede meg for tidlig, jeg antar det kommer til å komme litt mer etterhvert.

Jeg og Skye hadde en kjempefin tur etter jobb i dag, traff på elger både bort og hjem. De hadde det ikke travelt, noe som resulterte i at vi fikk det travelt, stirrekonkurranse fristet ikke 😂

Flott å se at trær kan være støttende, det ser nesten flott ut med disse trærne. Bråker forresten mye når det er litt vind, skriker og uler..

Skye har vært på ufrivillig slankekur noen dager. Hun har ikke hatt noen slik «fauke» tidligere, men nå kom den skikkelig. Vet ikke om hun har fått i seg noe, eller hva det var. Heldigvis ser det ut til at det har bedret seg nå. Var i hvertfall ikke noe smittsomt, verken Jen eller de andre som var her har blitt syke.
Hun har hatt et par enkelt episoder med litt løs mage tidligere, men ikke noe diare. Nå sprutet nærmest når hun var på do, og det bråkte så mye at hun første gangene nesten ble skremt 💩😱
Heldigvis var hun veldig flink til å varsle når hun måtte, men minuset var at da måtte hun ut nesten på sekundet.. Heldigvis gikk det bra.
Hun var slank på forhånd, men å leve på ris og gulrotmos.. Vel, vi får ta det igjen litt forsiktig nå.
Hun var merkelig nok ikke berørt av det på noe annet vis, like livlig og fin. For å ikke nevne at hun var veldig sulten da også.

Tiden går

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Det heter seg at tiden går raskere til eldre man blir. Og med denne farten tør jeg knapt nok tenke på hvordan det blir senere. I dag er det vinter, 1. november. Hvor ble høsten av liksom 🤷‍♀️ Forresten, er det vinter i november? Jeg har alltid sett på vinteren fra november og ut mars, selv om jeg vet at noen mener at også oktober er vinter. Uansett, her er det faktisk skikkelig høstvær i dag, blåser og regner.
Måtte lete etter siste «kulen» på de gedigne lysene vi hadde ute på plen i mørket i morges. Tok inn alle de andre for lenge siden, men klarte seriøst å overse en av de. Tror det hadde med hvor den var plassert. I natt hadde selve kuppelen blåst av. men fant den heldigvis igjen, i ett stykke.
I helgen har de fleste klokker i heimen stilt seg, til normaltid! Ikke vintertid, men normaltid. Så mye bedre spør du meg. Jeg trives best med denne tiden, selv om jeg nå sitter å kladder på et blogginnlegg halv seks om morgenen.. Skye er en morgenfugl, og dette med at vi stilte klokken tilbake har hun ikke helt fått med seg.
I høst en gang begynte hun å «mase» om å opp, og jeg liker ikke så godt å vaske gulv og slik tidlig på morgenen, så sto opp med henne, og gikk ut. Joda, hun gjorde «begge deler» ute hun, og så inn igjen. Men det var ikke det å ut som var første tanken hennes når vi gikk fram fra soverommet oppdaget jeg. Med det samme jeg åpnet soveromsdøren så løp nærmest Skye bort til der hundematen er, og så forventningsfull opp. Så jepp, Skye vil opp for å spise frokost.
Jeg syntes det var i tidligste laget, så det ble ikke frokost ved femtiden. Skye er egentlig veldig sulten av seg, hun er første hunden vi har som rett å slett maser om mat. Hun kan begynne ved tre tiden på ettermiddagen. Hun er fin og slank, men jeg begynte å lure på om hun var for slank. Prøvde å utsette siste måltidet litt for at hun ikke skulle være så sulten om morgenen, men det hjalp ikke så mye. Gir henne litt mer mat på siste måltidet, det hjelper kanskje litt.
Jen er jo det stikk motsatte, om morgenen er hun ikke mye sulten. Ofte er det for at hun ikke er i form også, men hun sover så sant noen av oss andre sover. Og det er sjelden noe hast med maten.
Hundene får maten sin til nesten faste tider. Om morgenen varierer det mellom fem og åtte, litt ettersom hva vi skal. På ettermiddagen er det mellom tre og seks. Jeg har tenkt at jeg ikke vil ha hunder som alltid får maten sin til ett bestemt klokkeslett, for at da kan de få forventninger til at det skjer hele tiden. Og om vi er ute på tur, borte, eller annet, så ikke alltid det passer med mat akkurat på et bestemt tidspunkt. Vel, det ser ikke ut som det har hjulpet, Skye tror jeg er sulten nesten hele tiden. Får prøve å fylle på med litt mer «grønt».

Ellers har det blitt noen turer siste tiden også