Stikkord: nyresvikt hund

Vi trodde at Jen begynte å bli bedre før helgen, men så snudde det helt om. Fra å være på bedring til jeg trodde hun skulle dø.
De to episodene der det så ut som det var slutten var helt forferdelig. Det viste seg at Jen fikk akutt nyresvikt, og hun var veldig syk. Hun er ikke helt utenfor fare enda, men nå er jeg positiv til at det skal gå bra. Blodprøve denne uken her vil vise hvordan nyrene har det, og veien videre.
Vi var på Logre veterinærklinikk lenge lørdagsettermiddag/kveld. Veterinæren undersøkte Jen på måter som nok var både ubehagelig og vondt i hennes tilstand, men hun var så rolig og tillitsfull. Jeg ble så imponert over Jen.
For å skåne nyrene mest mulig så fikk hun ikke noe beroligende/doping. Hun ble røntget uten problem, tatt blodprøve av, og lå med intravenøs væsketilførsel, alt mens hun var rolig. Det hjalp nok også mye på at veterinæren er en som Jen (og vi) har full tillit til, og som er rolig og behagelig.
(Jeg har flere ganger før snakket og skrevet om veterinærtjenestene oppe her, og nå er jeg nesten fri for ord for hva jeg skal skrive.  Vi blir mottatt så bra, uansett hva det er. Og de stiller opp både i og utenfor åpningstidene.
At folk kjører milevis/timevis for å bruke klinikken her sier også sitt)

Jen sovner i hånden min

Jeg trodde at Jen kom til å være litt rolig når vi kom hjem lørdagskveld, men var litt væske som måtte ut igjen.. Det ble noen turer ut, og litt vasking igjen. Slik er det bare, og i slike situasjoner spille det ingen rolle. Vi var utslitte alle sammen, så vi gikk å la oss tidlig. Jen sov til ett/to-tiden, og da gikk vi ut en liten tur. Det var nok lurt.. for det var et helt hav som kom når Jen tisset. Etterpå så sov vi til rundt seks, og da sto jeg og henne opp.
Å se Jen når Tore sto opp litt senere 😀  Hun lyttet litt for å høre.. og så stormet hun fram for å møte han ❤ Ikke tvil om at det var ei som var mye bedre.
Hun får vann og brød.. (loff) og det er rasjonert. Nå er hun ikke helt utsultet og tørst lenger heldigvis, så hun drikker og spiser på en fin måte.
Kan hende hun må stå på spesialfôr en tid, eller lenger.. men akkurat det betyr ingenting. Tiden fram til blodprøven blir veldig spennende, men det se så bra ut nå, at jeg er bare optimist (med en liten tanke langt bak i hodet).

Det er jo kjent at hunder ofte ikke viser tegn på smerter, og skjuler det godt. Jeg synes det er litt skremmende. Jen har ikke en eneste gang under denne tiden sagt fra verbalt at det er noe galt, eller at hun har hatt vondt. Ikke ett eneste klynk, eller sutring. Ingenting! Jeg synes ikke at det er helt bra, men det er dessverre tydeligvis slik hun er.
Nå har vi jo tydelig sett at Jen har vært dårlig, og har vært mange fysiske tegn på det også. Men det er ikke alltid så enkelt.

Årsaken til at Jen fikk akutt nyresvikt vet vi ikke sikkert. Sannsynligvis pga Metacam, det er det eneste vi klarer å se kan forårsake noe slik. Men hun fikk Metacam bare en eneste gang, og det skal ikke bli slik utfall av noe slik, hun må ha hatt maks uflaks.
Ikke er Bayersk viltsporhund utsatt for problemer med nyrene heller, men det vil jo uansett alltid dukke opp enkelttilfeller av «alt mulig» med alle raser.
Det blir aldri noe metacam på Jen mer, og selv om man alltid skal være restriktiv med alt av medisiner, så skal det være veldig nødvendig for at Jen skal ha medisin igjen. Hun skal selvsagt ikke gå og ha det veldig vondt osv, men man må se an situasjonen osv. Og det er jo selvsagt alltid i samråd med veterinær.

Jeg er så heldig at jeg kan være fleksibel med arbeidstiden min, så i går var jeg på jobb for å gjøre meg ferdig med deler av dagens jobb. Da kan jeg jobbe i kveld, og det blir nok det tirsdag også, så får vi se.
Jen trenger ikke noen hjemme hos seg på en måte, men nå får vi passet på med rasjoneringen av vann og mat. Slik at det ikke plutselig blir for mye for henne. Jeg liker så absolutt best å jobbe fra tidlig morgen, men i slike situasjoner jobber jeg med glede på kveldstid.