Jeg skrev om Jen og siste blodprøven for en tid siden, og så om at hun ble dårlig like etterpå. Jeg fikk en liten nedtur etter den, når jeg fikk vite hva blodprøvene viste. Og når jeg samtidig har lest at når en hund får nyresvikt kan den med rett diett gå tilbake til stadie 2, og være der i flere år. Jen har vært bra stabil, ikke mye hun har gått opp og ned. Blodprøvene har jo vært for å se hvordan det går, men samtidig har det vært for å få en bekreftelse på at alt fremdeles er bra. Nå angret jeg faktisk nesten på at vi tok blodprøven. På en måte hadde det vært bedre å ikke visst, spesielt etter hva jeg husker å ha lest. Hunden kan etter å vært stabil i flere år gå tilbake til stadie 3 eller 4, der er Jen nå. Og så sto det ikke noe mer om hva som kunne skje..
Hadde ikke Jen blitt dårlig igjen etter blodprøven så hadde jeg kanskje ikke tenkt så mye på det, men det ble toppen av alt.
Jeg tenkte vi måtte ta ny blodprøve igjen nokså fort, når den forrige var som den var. Men nå er jeg ikke så sikker. På en måte hjelper ikke det verken Jen eller oss, den kan selvsagt vise at hun er stabil, men kan også vise at hun har blitt enda verre. Jeg tenker at det er mye viktigere å se hvordan Jen har det, uansett hva blodprøven viser.
Dessuten, nå går alt mye bedre igjen, formen ser ut til å være bra. Hun har vært med en del på jakt igjen,
Og på tur er hun så ivrig for tiden, går så «lett» (vanskelig å forklare uten å sett henne når hun er i en dårlig periode). Hun er litt mer leken av seg, en periode var hun veldig voksen i måten å være på, så jeg er «litt» mer positiv til at det skal gå bra framover slik det er nå ❤
Har blitt fine turer på hundene denne helgen. I dag ble Jen med Tore på jakt, og jeg og Skye gikk til Bismo til litt hundetrening med noen andre hunder, og så gikk vi hjem igjen.
Jen fra en kveldstur tidligere i ukene
Boerboelheidi 