Stikkord: skarpe ettersøk

Litt fra det gamle

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

Men først, GODT NYTTÅR! Bedre sent enn aldri heter det 😁

Har ikke tenkt å ha så veldig til oppsummering av året heller, mest på grunn av dårlig hukommelse 😄 Og så har jeg skrevet ujevnt gjennom hele året om forskjellig.

For å ikke starte innlegget med et dødt dyr, som kommer lenger nede her, så kommer bilde av Skye og et annet dyr vi møtte på når vi gikk et drev

Skye ble godkjent ettersøkshund i fjor, med tre forskjellige førere. Og hun fikk sitt første skarpe ettersøk. Etter det ble det flere søk, hun hadde en fantastisk fin ettersøkshøst, og det ble skarpe ettersøk, dødssøk, og når det passet slik så fikk hun gå innpå dyr som var skutt og lå døde uten at det var behov for noe ettersøk. All erfaring hjelper på, og vi er veldig glade for at de som trenger ettersøk tar kontakt 👍
Siste dyret i ene drevet en dag var en elgkalv som datt med det samme. Det var helt i enden av drevet, så Skye gikk bare rett på den når vi kom fram, og den var litt pussig..

Siden Skye var såpass fersk, så ble hun prioritert på ettersøk gjennom høsten. Jen hadde dessverre flere perioder der hun ikke var helt i form. Men hun hadde mange fine turer med Tore på jakt hun også, og fikk også vist at hun fremdeles fungerer kjempefint på ettersøk.


Det ble en skikkelig nedtur når blodprøven viste så dårlig resultat for Jen siste gangen. Vi var ikke forberedt på et slik resultat, siden blodprøven egentlig bare ble tatt for å se at hun holdt seg stabil. Men man må gjøre det beste utav det, og slik det er nå så går det helt greit med Jen. Vi tar litt mer hensyn i forhold til vær, temperaturer og turer. Hun storkoser seg både på turer og foran ovnen ❤

Vi hadde en fin og rolig tid i romjula, fikk til og med til en cachetur. Kjørte til Ulsteinvik og Flø, der vi gikk ut til Gotesteinen. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva en Gotestein er, men den var stor. Skulle ta bilde, men det glemte jeg 🙄 Lette «litt» etter cachen, en liten stund trodde jeg vi ikke kom til å finne den. Hjalp ikke at det var en del snø der heller. Heldigvis dukket den opp etterhvert.

Utsikt fra en cache på samme tur

Været i romjula var egentlig veldig greit, ble litt kaldt i perioder, men ikke verre enn at det gikk greit å kle på hundene og gå likevel.

Halen «danser» når Jen går tur 😄

Skye var med på en refleksløype som ble lagt ut i romjula. Refleksløyper er utrolig morsomt å gå 😁

Ikke bare Skye som har vært med på jervejakt

Skye har vært med på jobb et par ganger


Nyttårskvelden fikk hundene siste luftetur i hagen ved ti-tiden. Var ikke mye fyrverkeri rundt her, kan egentlig ikke huske det har vært så lite på mange år. Like greit synes jeg. Jen hadde gått å lagt seg på soverommet lenge før tolv, og hun kom ruslende litt gretten for at hun ble vekt «midt på natten». Hun bryr seg fint lite om fyrverkeriet.
Skye var mer oppmerksom, forsto ikke helt hva det var, og varierte med å komme bort til oss, bort til verandadøren for å se ut, tilbake til oss, osv. Hun lurte vel på når hun skulle få ut å lete etter elgen..

Nå har vi begynt på nytt år, og har fremdeles covid-19 hengene over oss. Vi har tatt tre vaksinedoser, og jeg håper dette året blir mer normalt etterhvert..

Skye sitt første skarpe ettersøk

av boerboelheidi, lagt ut på Hverdagsblogg

ADVARSEL, inneholder video og bilder av dødt dyr.

Vi hadde besøk i går kveld. Hadde vært ute med hundene så de fikk herjet og lekt litt, og så gikk vi inn. En stund etter vi kom inn så ringte det noen som trengte en ettersøksekvipasje. Vi var da i den heldige stillingen at vi var alle tre med begge hundene her. Ble bestemt at jeg skulle gå, og på vei bort til stedet så sa jeg at om jeg skulle gå, så ville jeg gå med Skye.
Jeg stoler 100 % på Jen, og vet hva hun kan. Med Skye har vi gått bare spor og prøver, og selv om det har gått veldig bra, så kan det ikke erstatte et reelt søk. Nå var vi alle tre med begge hundene, og jeg visste at jeg hadde backup med både førere og hund om det ikke lykkes for oss.
Jegeren hadde gjort alt riktig, når vi kom bort til der de hadde parkert så sto det en oppe ved bilen. Skye fikk på selen, og så gikk vi ned til jegeren. Snakket litt, og så gikk vi. Skye søkte litt, og man så at hun jobbet. Vi så ikke noe blod, bein eller annet, men jegeren visste han hadde truffet rådyret. Plutselig slo Skye om modusen, og det var tydelig at hun fant sporet, og akkurat i området jegeren sa dyret sto.
Etter en stund fant vi tydelig blod, og Skye undersøkte og slikket i seg en del.. For meg var det en virkelig god bekreftelse at vi var på riktig spor. Etter vi hadde gått en stund til så spratt rådyret opp like foran oss, og løp avsted. Det så faktisk ikke ut som om det var så veldig skadet. Skye skvatt til med det samme og «hoppet» bakover et par meter, men med det samme så gikk det opp for henne hva som skjedde, og da ble det slutt på at linen var «løs» i hånden min. Jeg sa at vi skulle vente litt, men etter noen minutter bestemte jeg meg for at vi skulle gå. Tiden jobbet mot oss i forhold til at det begynte å ble sent. Skye fortsatte å jobbe, og vi fant mer blod etter litt. Terrenget ble litt mer kronglete, men Skye visste tydelig hva hun drev på med. Vi fant litt blod en gang til, og så kom vi ned på veien og i et kryss. Der mistet Skye sporet litt, og brukte et par tre minutter på komme innpå igjen. Vi gikk sakte for å prøve å unngå å støkke dyret. Vi kom gjennom noe kratt, over en vei, og så etter litt oppdaget jeg rådyret. Skye så det ikke, men jeg tok henne tilbake så jegeren fikk komme foran og få best mulig sikt. Når første skuddet kom så ble Skye mer forbauset enn redd. Hun skvatt til, og så nesten «hva var det» ut. Siste skuddet kom med det samme, og hun reagerte enda mindre. Vi har ikke engang hatt henne med til skytebanen for å gå tur i området der, så jeg ble veldig glad når jeg så reaksjonen hennes.
Rådyret lå i vannet, men jeg og Skye gikk bort til landkanten der det lå (det hadde gått i vannet), og så dro jegeren det inn på land. Skye reagerte slik

Skye undersøkte dyret, og fikk slikket i seg litt blod. Men etter å ha undersøkt det så var det greit.
Ettersøket varte 35-40 minutter, så tror hun var litt sliten etterpå.

Jeg er så glad for at vi ble ringt etter, og jeg er så glad for at jeg stolte på følelsen av å bruke Skye. Nå er jeg så stolt over henne.

Når vi startet med Jen hadde vi «bare» henne, så da var det ikke noe valg. Vi brukte henne, og stolte på henne. Var heller ikke noen grunn til annet.
Nå kjente jeg på følelsen av å safe, og ta med Jen. Men når skulle vi da bruke Skye? Når er riktig tid og anledning for første skarpe ettersøk? Og som nevnt lenger oppe, det føltes riktig å bruke Skye.
Eneste som hadde vært forskjell om jeg hadde brukt Jen nå, var at henne hadde jeg kanskje sluppet. Skye er vi ikke villig til å slippe enda tror jeg.

Vi er ikke ute etter å ha en hund som er godkjent «bare» på papiret. Ikke misforstå, alle ettersøksekvipasjer må være godkjent på papiret. Men enda viktigere er at man vet man har en hund som fungerer når det gjelder. Jeg vet også at man ikke i alle ettersøk finner såret/dødt dyr. Noen ganger må man bare gi seg, og man får aldri vist hva som egentlig skjedde.
Det har heller ikke noe å si hvor god jegeren er, ingen kan garantere at man alltid treffer så dyret dør hver gang. Det er også grunnen til at det ikke ble mange ettersøksavtaler på oss i år. I utgangspunktet hadde vi bare Jen, og siden Tore er jaktleder og ettersøksansvarlig i laget, så må Jen være disponibel der. Vi kunne ikke vite med sikkerhet at Skye ble godkjent med en eller flere av oss før jaktstart, så da ble det dessverre nei til flere. Når vi gikk inn for å få Skye godkjent så gikk det veldig fort alt, så nå står vi litt friere.
Vi går ikke ut med hvem vi går ettersøk for, eller bilder av dyret om det ikke er avtalt på forhånd.

På toppen av alt så var det akkurat 1 år siden Skye kom hjem til Skjåk i går, god timing. Dette året har vært utrolig fint, og Skye har utviklet seg til å bli en kjempeflott hund.