Rask oppdatering

Det ser igjen ut som det går greit med Amanda, ikke stor forskjell fra i går. Litt for spennende å komme hjem om ettermiddagen enda, men hittil har det gått greit, så jeg håper det fortsetter slik.
Hun blir jo en smule bortskjemt.. men slik er det bare akkurat nå.

IMG_1834 (640x427)

Et nytt drypp

Amanda fikk plutselig et nytt drypp i går kveld, og denne gangen så vi det når det skjedde.
Det var fryktelig å se henne etterpå, hvordan hun så ut 😦
Jeg vet ikke om det er bra eller ikke, men så ut til å være «bare» ansiktet denne gangen.
Jeg både håper og tror at dette fremdeles skal gå bra, et lite tilbakefall tåler vi, og nå ser vi framover.

Bilde fra desember i fjor

IMAG0672 (800x451)

Overkant optimistisk

Fikk en liten nedtur i går kveld, først når jeg var ute med Amanda. Jeg «støtter» henne ned trappen ute her, er veldig redd hun skal falle der. Men når vi kom ned så tok jeg av kobbelet, og hun fikk gå løs (vi hadde ikke vært ute siden tidlig på morgenen, og da i bånd). Da så jeg at hun var nok ikke så bra som jeg egentlig trodde, og håpet på. Men hun var mye bedre enn dagen før uansett. Hun falt ikke en eneste gang i går, hverken ute eller inne.
Vi var så rolige inne i hele går på dagen, siden jeg og hun var alene. Men de andre som kom senere på ettermiddagen kunne si at de så det godt på henne, både på kroppen, hvordan hun gikk osv. Hodet er fremdeles skjevt også.
Jeg var vel i overkant optimistisk på hvor fort dette skulle gå, men man ser veldig godt forskjell fra fredag til i går når hun går ute her. Og inne ser man forskjell også, hun har holdt seg på føttene så langt jeg har sett og hørt.
Så, jeg er fremdeles optimistisk, og tror dette skal gå bra. Og som jeg har nevnt før, blir hun ikke helt 100% som hun var, så tar vi det fra der. Har ikke Amanda smerte og plager så ordner det meste seg.
Jeg har lest mye om hunder og slag disse dagene, og har egentlig stort sett vært positivt det jeg har lest. Har egentlig vært alle mulige forskjellige raser, men ikke noen boerboel.
Tror det er veldig tilfeldig hvem som får drypp/slag av hunder, også hvor alvorlig det er. Har lest en del om eldre hunder som har fått det, og flere av de de har hatt noen flotte år etterpå. Slik hjelper veldig å lese.
Klart det kan være litt verre med en boerboel eller en annen stor/tung hund som får noe slik, det er mye som er enklere med en liten lett hund, jeg har for eksempel ikke mulighet til å bære Amanda, eller løfte henne opp.
Jeg kommer nok til å ha det litt i bakhodet første tiden når vi begynner å gå tur igjen, blir ikke å gå langt fra hjemme her om vi går alene. Men samtidig kan man ikke tenke «tenk om» hele tiden heller, ihvertfall ikke etter første ukene 🙂
Amanda skal helst ikke hisse seg opp første tiden, håper det ikke gjelder glede.. Hun blir jo så glad hver gang vi kommer hjem, nå har jeg vært hjemme noen dager, men Tore har vært borte en del. Fredag kom han ikke hjem før veldig sent på kvelden, og Amanda ble jo så utrolig glad nå han kom inn døren, skulle tro han hadde vært borte i mange dager.
Vi var ute nå på ettermiddagene igjen, og jeg synes det går framover, Amanda «løper» litt også, selv om stilen kan diskuteres..
I morgen er mandag, så da blir det alene tid for Amanda igjen, men tror det skal gå helt fint. Hun er heldigvis en veldig rolig hund generelt sett, og vet at hun tar det veldig med ro når hun er alene på dagen slik.

IMG_1772 (640x427)


Vi kjøpte filmen «Bølgen» i går, og jeg var veldig spent på filmen. Har hørt stort sett bare positivt om den.
Det er jo nærme oss der vi bor, på en måte.. og jeg er litt «fascinert» av denne typen filmer.
Jeg ble litt skuffet på filmen, kunne tenkt meg litt mer før selve bølgen kom, og kanskje litt mer fakta.. Men film er film, dette er jo ikke noen dokumentar.
Og så var selvsagt deler av filmen mørk, på den måten at det skjedde jo om natten, og der det var mørkt.. det blir selvsagt litt mer spenning og uhyggelig på den måten.
Men alt i alt så var det en ok film.


Har fått ryddet litt i kjelleren i dag, og sortert papir og papp, tror vi seriøst må få levert litt av det snart.
Har funnet fram adventslysene, og litt annet. Adventsstjernen min fant jeg ikke, lurer på om den ble ødelagt et annet år.. jaja, får se litt mer senere, om ikke så får jeg kjøpe en ny en gang.
Jeg har fått hengt opp julegardinene mine! De rosa flotte julegardinene, som jeg oppdager begynner å bli litt slitt 😦
Jeg kommer aldri i verden til å finne så flotte julegardiner igjen (eller stoff), så får nyte synet av de i år, og forhåpentligvis neste år også.

Jeg har funnet julekanalen på radioen (p7 klem), bare julesanger hele dagen jo!

 

 

Amanda på bedringens vei

Det går greit med Amanda, jeg var utrolig spent og nervøs i morges når vi sto opp og etterpå.
Nå i ettertid tror jeg Amanda hadde et lite drypp om torsdagskvelden, den tiden vi skulle legge oss, og så hadde hun ett som var litt sterkere morgenen etter.
Jeg reagerte ikke noe om torsdagskvelden, satte det på»kontoen» uhell og klumsete.. Amanda datt da hun skulle ned av sofaen, men jeg trodde hun tråkket feil, gled på gulvet, eller noe.. Vi gikk ut, det hadde regnet litt, og når Amanda gikk under verandaen (for å ta en snarvei oppover) så dryppet det vann ned på henne, hun ristet seg, og falt. Det var sørpe og glatt, så jeg tenkte bare at hun gled pga det. Og etterpå så gikk vi inn og la oss, og Amanda sov som normalt hele natten.
Jeg reflekterte ikke så mye over det da vi sto opp morgenen etter heller, men så etterhvert måtte det ha skjedd noe, for hun falt ned fra sofaen (nå er sofaen stengt fra), hun falt ned fra sengen sin, hun falt fra madrassen sin i stue, hun falt når hun bare gikk på gulvet.
Hun gikk veldig skjevt, «kroppen» dro til ene siden, og hun måtte ta mange «støtteskritt» når hun gikk, for å ikke falle.
Kroppen hennes så også helt skjev ut, og nakken og hodet. Jeg ringte og fikk time klokken tre hos dyrlegene her.
Jeg var så overbevisst om at det måtte være noe i øret.. selv om det var ikke noe å se der i det hele tatt, ikke luktet det, ikke noe grums, ikke rødt eller hissig, eller annet.. Men folk får jo virus som går på balansen, så noe slik måtte det være med Amanda også, tenkte jeg..

Jeg har sikkert hørt og lest om hunder som får slag, men aldri reflektert over det, det er liksom ikke noe som har vært aktuelt. Og det er på en måte noe som skjer gamle hunder.. Men det er jo som hos folk, skjer jo ikke bare eldre folk heller, dessverre. Og selvsagt måtte da Amanda være en ung hund som fikk det.

Som jeg skrev tidligere, så er jeg så glad jeg ble hjemme denne helgen, det har ikke så mye å si for Amanda, eller hva og hvordan, ikke hadde det så mye å si om når vi var hos veterinæren heller, siden de ikke kunne gjøre noe. Jeg eller veterinæren kan heller ikke gjøre noe om det kommer igjen, eller jeg er der akkurat når det skjer. Det må bare gå sin gang..
Amanda kunne blitt satt på kortison, men det tåler hun ikke.

Ene øyet til Amanda er tydelig preget av dette, hun blunker ikke skikkelig, og reagerer ikke på det. Så jeg håper det bare er midlertidig det også, og at synet er der enda.
Hun søler litt mer.. en normalt med mat og vann, nå pleier hun ikke søle med maten da, men nå detter den ut igjen litt.. og hun bruker enda lenger tid på å spise.

Sofaen er som sagt stengt fra henne, sengen demonterte jeg i går, og nå har hun bare madrassen og dynen å ligge på der. Det blir bare litt større høydeforskjell, hun rekker fremdeles opp til meg med å legge hodet sitt på madrassen i sengen vår. Så får vi se det litt an med sofa og seng framover. Jeg lå sammen med henne på gulvet (teppet) i går, og så la vi oss lenge på soverommet. Er viktig med ro og hvile første tiden.

Jeg håper lammelsene går over og at hun blir seg selv igjen, er de første 14 dagene som egentlig avgjør det, ettersom jeg forsto. Hunder kommer seg bra fort etter slik, og hun har ingen smerter, noe som er veldig viktig.
Vi får ta tiden til hjelp, og tusen hjertelig takk for meldinger og hilsener fra en del av dere ❤
Det gjør godt når folk forstår hvordan det er om det er «bare en hund», og jeg er veldig sikker på at dette skal gå bra, noe annet er ikke aktuelt akkurat nå.

November i fjor

IMG_0394 (768x800).jpg

Amanda fikk drypp/slag

Amanda har hatt et drypp/slag, men av det moderate slaget. Det går etter forholdene bra med henne, og jeg håper så inderlig dette var en engangshendelse, og at hun blir bedre i løpet av de neste fjorten dagene.

Aldri har jeg vært mer glad for at planer har blitt avlyst! Jeg skulle jo egentlig bort fra torsdag, men det skjedde jo ikke.
Var hos veterinæren i ettermiddag, og det var ikke mye tvil. Jeg ble nok litt overrumplet.. hadde ikke ventet meg denne diagnosen, selv om jeg vet veldig godt hvordan dette er hos mennesker, og det er veldig mye likt. Jeg hadde ikke engang sett at Amanda var skjev i ansiktet, og at leppen hang på ene siden før veterinæren påpekte det.
Kroppen hennes er helt  skjev, hun går til ene siden, har lammelser, har falt en del.
Vi er alene i dag og i kveld, og har kost oss skikkelig, så feil som det egentlig kan høres. Amanda skal ha ro og fred framover, heldigvis er hun inne i en periode der hun er veldig rolig også.
Oppdaterer mer senere, nå er det Amandatid ❤

Bilde fra tidligere

IMG_1399 (640x563)

 

Amanda fire år

 

Enda ett år har gått, og Amanda er nå fire år, hipp hurra!
Det blir jo mye det samme fra år til år, men hun begynner å bli litt mer voksen, på en voksen måte.. Hun er fremdeles seg selv (selvsagt), på alle måter, og venter nok ikke noe mirakuløs endring på henne første årene heller.
De «negative» sidene ved henne er der enda, men det er så absolutt de positive sidene også. Det positive er på en måte blitt mer, og en del av det negative svakere.

Fødselsdag betyr jo ofte kake og gave, ble ikke noe kake i år heller (må seriøst ta meg sammen til neste år, og da er det jo halvt rundt tall også 😛 )
Men gave ble det, har visst lenge hva hun skulle få, og skrev det tidligere her også.
Kjøpte gaven tidligere i høst, og hun har fått «tyvstarte» med den et par ganger, siden det egentlig ikke er noen vinterleke.. Det ble selvsagt en lilla Kong jumbler (skal se om det kommer en video med lyd senere av den)
Her fra oktober

IMG_1062 (640x478)

Så var vi ute i går en stund for å ta bilder i anledning dagen, var selvsagt såpass kaldt at Amanda måtte ha på dekken, men alt kler jo den smukke..

IMG_1649 (640x427)

IMG_1663 (640x427)

IMG_1683 (640x427)

IMG_1689 (640x401)

 

 

Reiser bust

Amanda har stort område som hun må passe på, og det er selvsagt på sin plass å si fra om det skjer noe «uventet», som egentlig kan være så mye..
Amanda har brukt verandaen siden hun var liten, og går ut og inn som hun vil på sommeren og høsten, når været er slik at vi har oppe verandadøren.
Må innrømme at det skjer både det ene og det andre som går henne «hus forbi», fordi hun sover.. man kan jo ikke være «på jobb» hele tiden!
Men så er det en katt eller to som synes det er veldig morsomt å gå forbi verandaen, og som overhode ikke bryr seg om «brølingen» fra verandaen, neida, er bare å gå sakte forbi 😀 Men samme katt går ikke sakte når Amanda kommer ned i hagen.. er noen ganger jeg har vært veldig glad for at katter hopper..

«Stripen» på ryggen blir ofte mer markert når hun reiser bust, noe som kan skje i mange forskjellige situasjoner.

ryggstripe boerboel

mørk stripe boerboel

ståpels boerboel

Amanda har aldri (*bank bank bank*) brukt gelenderet på verandaen til å støtte seg på. De fleste hunder ville ha brukt det til å ha labbene på, men ikke Amanda, noe jeg synes er veldig greit. Men da blir det litt problematisk når det skjer noe hun ikke klarer å se skikkelig mellom plankene.. og hun må da opp i «luften» for å få litt oversikt, er man liten så er man liten 🙂

Amanda på tur, og andre dyr

Velger å dele opp helgens opplevelser litt, og siden vi kom hjem sent i kveld blir dette om Amanda og andre dyr vi så.. så kommer resten i morgen.
Jeg har jo skrevet om minimoskusen, og jammen traff vi ikke på en hel flokk av de dagen etter også, da var jeg snar om å knipse de med mobilen, bare så synd jeg ikke hadde med fotoapparatet. Kommer forresten ikke til å glemme stedet de var på heller, siden vår eneste DNF på hele turen kom der!
Jeg turte jo ikke gå for nærme disse minimoskusene, siden jeg har hørt forskjellig.. så bildet ble litt på avstand

minimoskus

Så kom vi over noen andre dyr, de var mye større. Jeg hadde en mistanke om at jeg skulle vært der disse var, og det stemte jo. Ikke liker jeg å forstyrre dyr heller, så jeg prøvde å snakke litt til de på avstand, og da løp de avsted.. Neida, de sto opp litt etter litt å ruslet bortover veien, og jeg hadde klar bane

større dyr

Amanda tror jeg har hatt en grei helg, hun har vært lite med på turer denne helgen, men kost seg alene i bilen nå og da.
Vi har erfart at Amanda liker best powertrailer når det gjelder cacher, da «stresser» hun lite og ligger til og med under kjøring. Slik sett passet det bra med en slik trail i helgen, ble en litt lang tur hjem i dag, men det var fordi det ble litt sent.
Kan tenke meg det er ei som sover veldig godt i natt,og i morgen etter vi har reist på jobb.
Amanda tar plass på mange måter, men jammen er hun grei og enkel å ha med på turer slik.

IMG_0665 (628x800)

IMG_0671 (800x533)

IMG_0676 (800x534)

Slikker sine sår

Nå ble det ikke så galt, men vondt nok tror jeg. Klipper klørne til Amanda en gang i uken, og det går jo veldig greit.
Alderen setter mye spor.. bl.a så trenger jeg litt mer lys enn før for å se skikkelig, så i vinter har jeg brukt hodelykt når jeg har klippet klør. Nå i sommer har jeg gått ut på verandaen ofte, for der er dagslys, og det er godt nok.
I ettermiddag så skulle jeg klippe klør igjen, og verandadøren sto oppe (fint vær) så jeg tok med klotangen ut, Amanda sto der fra før. Kaos sto å bjeffet litt, og Amanda ble litt opptatt med å svare litt.. jeg tenkte på det, at det kanskje lunne vært lurt å gått inn  og funnet hodelykten og klippe inne, men gjorde jeg det? Nei!
Plutselig så bjeffet Kaos i litt ekstra, og Amanda måtte jo bare sjekke og rykket til, og jeg klippet. Skulle tro at man da klippet ytterst på kloen, men jeg klarte å klippe litt lenger inn. Amanda hylte og løp inn, kan ikke huske hun har hylt når jeg har gjort det før 😦
Jeg ropte på henne, hun kom ut i døråpningen, så på meg og hoppet tilbake. Jeg snakket til henne en gang til, og da kom hun ut på verandaen, jeg var nesten ferdig med å klippe, hadde igjen to klør, en på hver fot framme. Tok den andre labben, og fikk klippet den kloen, og tok opp den andre for å se på, og den blødde selvsagt.
Erfaringer sier at det kan bli spennende neste uke..

Vi har fått besøk, som skal være i helgen, det var den rolige helgen liksom.. Men blir sikkert veldig koselig 🙂

Amanda måtte ut å få av seg litt energi i kveld

IMG_0543 (800x534)

Geocachingtur

Så dro vi på tur igjen.. Jeg hadde ikke den helt store lysten til å lete etter cacher, så i utgangspunktet skulle vi være rolige en tid. Tid kan være så mangt.. så fredag dro vi på tur. Jeg har hatt lyst til å finne de cachene jeg kan i/ved Geiranger, nå jeg ikke ha en spesiell der lenger (earth) men vil jo gjerne ha den og noen til fra der likevel. Og pga diverse.. så liker jeg meg ikke så godt i Geiranger, så har hatt lyst til å «få det unna», men vi dro ikke den kanten, vi dro andre kanten.
Uten å ha andre planer enn å overnatte på Venabygdsfjellet natt til lørdag, så dro vi etter jobb fredag. Vi fikk med fem cacher om kvelden, det blir jo så fort mørkt nå, og vi stresset ikke med noe. Vi snakket om hva vi skulle gjør videre, og ble enige om å cache oss over/ned til Atna, og ta det videre fra der.
Har kommet utrolig mange cacher over der nå, såpass mange at vi faktisk ikke kom over før om kvelden på lørdag. Nå bruker vi litt tid på dette.. vi stresser ikke, men har litt problemer med å reise fra en cache vi ikke har funnet.

Vi fant oss et fint sted fredagskvelden, og ordnet oss til. Mens vi satt der så fløy det en liten f i meg.. og jeg sende inn cachene jeg hadde liggende klare til publisering. Det var 41 cacher i powertrailen som jeg hadde tenkt å sende inn om 14 dager, men siden ikke noe var avtalt eller noe så fant jeg ut at det var litt morsomt å sende de inn plutselig uten noe forvarsel.
Overraskende nok så ble cachene publisert få minutter etter innsending, morsomt 😀
Siden alt skjedde så brått hadde jeg ikke ordnet med ny beskrivelse osv, så det kommer etterhvert, ikke så enkelt å forandre på den har jeg funnet ut.

——————————————————————————————————

Lørdag så sto vi opp i tide.. og ordnet oss litt før vi dro avsted. Amanda var som vanlig helt grei å ha med å gjøre og hadde sovet bra hele natten. Om morgenen spiste hun frokost, ut på en liten luftetur og på do, og så dro vi etterhvert.
Det var varierte cacher over der vi dro, en fant vi ikke, og den lette vi bra «lenge» etter også.
Ved ene cachen datt jeg så at det kom en del gloser, tre steder fikk jeg sår, som enten blødde eller ble store bål/grønne/røde merker, og jeg får da alltid falt slik at jeg slår meg på de merkeligste plassene..
En annen cache hadde fire stjerner på terreng, så den var vi litt spent på.. vi lette litt og jeg må innrømme at jeg ikke likte stedet. Men siden vi ikke fant noe der så gikk vi litt rundt, og plutselig oppdaget Tore cachen, vi ble fort enige om at denne skulle vi ikke ta! Men vi snakket om hvordan vi ikke skulle gjøre det for å ta den.. Så snudde vi og gikk tilbake til bilen, og når vi var nesten framme så snudde vi igjen.. Dette var en cache som jeg veldig greit hadde kunnet dra fra uten å «ta», men samtidig var det litt morsomt å kunne ta den.. Tore syntes det var en god ide om jeg holdt i leggene hans, så kunne han ta cachen, jaha? Det var da en veldig dårlig ide, jeg er tros alt veldig glad i mannen min, så jeg foreslo vi byttet, han kunne holde i mine legger. Jeg sa også at han måtte ta et godt tak i de, og glemme å holde fast i skoene.. Etter litt om og men så fikk jeg cachen, og nå etterpå så håper jeg ikke noen så oss, det kunne se bra «morsomt» ut.
Jeg hadde aldri tatt denne cachen alene, og heller ikke med noen jeg ikke kunne stolt 100% på, ikke alle cacher er for alle, og slik er det bare. Det er en grunn til at det er «gradering» fra en til fem på vanskelighet og terreng.

Jeg oppdaget plutselig to cacher «litt unna» veien, og når jeg gikk inn for å lese beskrivelse osv, så oppdaget jeg at de ikke hadde noen logger, ingen som hadde logget de på nett! Nå er jeg ikke så veldig interessert i FTF, men nå var vi langt fra hjemme, og disse hadde ligget ute noen få dager, så vi fattet interesse for de. Etter en kort rådslagning fant vi ut at vi var på tur, så vi dro avsted.. Det tok oss vel et par tre timer å finne alle tre, og ble FTF på to av de. Traff på to søte CO’er 😀 Som faktisk hjalp oss med et lite tips når vi hadde funnet en av cachene..

Vi dro nå videre og fikk med oss mesteparten (?) av cachene over der, på slutten ga vi oss pga klokken og at vi fant ut at vi måtte komme oss videre.
Vi snakket litt om hva vi skulle videre og hvilken kant vi skulle dra, og ble enige om Bull-trailen om kvelden/neste morgen, og kanskje litt av Rendalen PT før vi dro hjem igjen.
Bull ble raskt lokalisert (vi begynte naturlig nok på slutten og «jobbet» oss over til starten). Jeg så raskt på denne trailen (på nett) i fjor sommer, siden det så ut til å være en kort og fin trail, og det er det også. Cachen var flott plassert, og den kan virkelig anbefales. For de som er interessert så er det GC2YYCP første i serien (jeg skal skrive loggene mine etter helgen) Jeg har forresten ikke bannet så mye på så få cacher noen gang.. noe CO ikke kan noe for, på en måte.. Det er litt mer morsomt nå etterpå enn når vi drev på med cachene, forklaringen kommer i noen av loggene 😛
Etter å ha tatt noen av cachene så tenkte jeg at dette går så fort og enkelt at vi kommer til å kunne klare hele trailen om kvelden, (det er 22 cacher i trailen). Men uansett hvor enkel den er så tar det da litt tid, og mørket kan vi ikke gjøre så mye med. Fikk etterhvert litt problemer med å finne cachene..  slike cacher på slike steder er ikke det enkleste når det begynner å bli mørkt, så jeg måtte bare innse at dette ikke gikk. Det var litt surt å måtte «gi seg», men vi kjørte tilbake til et sted vi passerte og fant en cache tidligere på kvelden, og overnattet. Må forresten få med at det var veldig fine parkeringskoordinater ved hver cache.

——————————————————————————————————

Så kom vi til i morges, og vi fullførte Bull-trailen.
Siden vi hadde funnet 64 av Rendalen PT i fjor, så passet det bra å starte på 65 i år, syntes vi.. Vi kjørte bort til nr 65 og fant den enkelt og skulle fortsette til nr 66. Da stoppet vi, og konkluderte med at dette kom nok ikke til å gå så bra.. vi kunne ikke fortsette der, Vi ble nok for høye, maks høyde var under høyden på Mystery, det hadde vi ikke tatt med i betrakting. Vi ble lit slukøret og snakket litt om hva vi skulle gjøre. Vi fant ut at trailen kom til å være der neste år også, og kom fram til at vi skulle kjøre tilbake til hovedveien og cache oss oppover til Tynset med vanlige cacher, og hjem igjen fra der.

Det starte ikke så bra, første cachen var 30 meter feil, og det er litt for mye. På en av de neste ble vi veldig usikre på om Mystery kom fram, så vi valgte å la den være. Så ble det en DNF, og etter der var det en til som hadde mange meter feil (det sto forøvrig i beskrivelsen, men slike leser man jo ikke..)
Så leste man litt logger etterhvert, før man begynte å lete.. og det resulterte i at vi ikke lette noe.
Heldigvis hadde jeg ikke tenkt på noe bestemt antall cacher denne dagen/helgen, for dette begynte å se mørkt ut.
Vi fortsatte nå ferden oppover, og plutselig kom vi inn i en rekke med veldig enkle og greie cacher, slik blir det når man kommer rett inn i en trail 😀
Denne delen av Rendalen PT som vi kom inn i var utrolig enkel og grei, den gikk langs hovedveien, men vi hadde ikke problemer med å parkere, og de fleste cachene var lett å finne, mange så vi før vi var ute av bilen.
Det ble plutselig en del cacher, såpass mange at vi bare måtte gi oss og kjøre for å komme hjem «i tide». Lit «surt» å gi seg på en måte, men samtidig greit å gi seg mens «leken er god».

Vi hadde en flott tur, noen minus var det, dårlig mobilnett mange steder, noe som kan gjøre det litt vanskelig å cache..

Amanda klarte å snike seg til et aldri så lite gjørmebad lørdagen, en våt hund er forsåvidt ok, men ikke en hund med gjørme. Nå var ikke hele Amanda full av gjørme, bare under og bak.. Det var jo bare å la henne vasse litt der det var rent og fint vann, problemet var at hun vasset ikke langt nok ut.. Men har man en lydig og veloppdratt hund (hahaha) så løser man enkelt slike problem.. Tore sa: sitt, og Amanda satte seg ned der hun sto, i vannet, og vi hadde igjen en våt og ren hund. Hun tørket en del på tilbaketuren, og så la jeg et teppe over dynen hennes i buret, så det skulle ta til seg mesteparten.

Jeg har som sagt ikke logget cachene vi fant, men det kommer med det første.
Og når jeg snakker om logger, jeg har vel bortimot 1000 mailer å lese tror jeg. Nå leser jeg ikke alle.. blir en del mailer når man sender inn og får publisert nye cacher. Og så får man mail for hver gang cacher man har lagt ut blir logget på nett.. og i helgen har det vært en del av alt dette.

Noen få bilder fra turen

IMG_0447 (800x533)

IMG_0453 (800x533)

IMG_0458 (800x533)

IMG_0466 (800x533)

IMG_0474 (533x800)

IMG_0485 (800x533)

IMG_0498 (800x533)

IMG_0502 (800x533)