Det er ikke alltid så enkelt å se eller forstå på forhånd når man nærmer seg en grense for når det er på tide å stoppe opp litt. I ettertid er det kanskje lettere å se det, men da er det uansett for sent. Forhåpentligvis har jeg lært ikke bare litt denne gangen her.
Jeg har skrevet om migrenen og forskjellige medisiner i flere innlegg. Både forebyggende og anfallsmedisiner. Jeg bruker fremdeles aimovig, og de samme triptanene som jeg har gjort i mange år, naramig. Triptaner er anfallsmedisin som man skal bruke maks 8-10 ganger i måneden. Bruker man mer enn det så kan man lett få MOH
Det har gått litt opp og ned med migrenen hos meg, noe som er helt naturlig. For noen måneder siden begynte jeg å få flere migreneanfall igjen (flere enn gjennomsnittet før), og det er ikke alltid det passer å få migreneanfall..
For å gjøre historien kort, jeg skjønte at dette ikke gikk så bra og bestilte time hos legen. Heldigvis var fastlegen min begynt igjen etter permisjon.
Det ble noen uker sykmelding, først 100 %, og så 50 %. Disse ukene har vært litt opp og ned, men etter de første par ukene så følte jeg at det gikk rett vei. Fikk telefontime med nevrologen veldig raskt også, og har oppfølgingstime der i desember.
Jeg merker at det er så godt å ha en skikkelig god fastlege, som bryr seg om pasienten. Jeg kommer fortsatt til å ha migrene, og jeg kommer fortsatt til å måtte bruke medisiner. Men bare det å få beskjed om «hva og hvordan» er gull verdt. Migrene er så mye mer enn de hodesmertene, og jeg sliter litt med at det virker så inn på livet og hva jeg gjør/vil gjøre. De samtalene med legen nå har virkelig fått meg til å tenke på en del i forhold til migrenen. Klarer jeg å følge mye av det vi har snakket om så tror jeg det blir litt lettere å leve med migrenen.
Og så er det jo veldig greit å ha en hund som bryr seg veldig mye også da, vet ikke om hun egentlig gjør det 😄 men hun er veldig koselig å ha rundt seg om man er dårlig 🥰
Boerboelheidi 