Botox oppdatering

Litt oppdatering om Botox.
Jeg kjente ikke noe særlig til forandring første dagene, men etterhvert så kjente jeg at migreneanfallene ble mildere, på en måte.. Jeg fikk ikke færre anfall, men de ble såpass «greie» at det hjalp på.
Jeg var spent på hvordan det skulle bli, og hadde veldig til forhåpninger. Selvsagt skjedde det forskjellig som ødela det, tror jeg. Vet jo ikke hvordan det hadde vært ellers. Men ble litt mye å tenke på, og mye stress en periode. Da ble det like gale som før, og tildels verre igjen.
Ble mildt sagt en nedtur å ikke få den forbedringen jeg var så sikker på var igang, men nå har jeg hatt en liten «timeout», så håper det er nok til hodet og kroppen kan fortsette slik det så ut til å bli.

«Stivheten» i pannen merker jeg fint lite til, men det var ikke så plagsomt heller. Nå er det litt «stivt» i pannen når jeg gjør forskjellige «bevegelser» med pannen, slik bare for å kjenne etter..  I forhold til bivirkningene jeg fikk av de andre forebyggende medisinene, så er botox fantastisk, så jeg håper virkelig det hjelper.

Skal uansett nedover til sykehuset igjen i løpet av våren, så om det ikke blir så mye bedre igjen før det, så blir det vel å prøve en gang til.

hode

En fjær.. og Botox

.

Heldigvis er det ikke alltid en fjær blir til fem høns. Det kunne blitt i overkant interessant og spennende 😯
Når jeg og Tore skulle dra på jobb i morges så fløy en fjær ut av jakken min, og Tore nevnte de berømte hønsene. Jeg så plutselig for meg fem høns på kjøkkengulvet, med Jen..

Jen går å legger seg før oss stort sett til hver kveld nå, hun maser litt før hun går, men siden hun ikke får med seg noen så tusler hun i seng alene. Når jeg skulle legge meg i går kveld så var ikke Jen å se, men så oppdaget jeg plutselig at ene dynen i sengen beveget litt på seg, og der lå det en hund under!
Vi har det ikke varmt på soverommet, så slik sett er det rart hun gå å legger seg der alene om kvelden. Men hun har jo funnet en løsning på det selv, løsningsorientert hund 😀


Litt Botox oppdatering

Det er jo ikke så lenge siden Botox behandlingen, men kjenner allerede en del virkning..  Pannen kjennes litt «stiv» ut, finner ikke noe bedre ord. Det er ikke ubehagelig eller vondt, men når jeg kjenner etter så er det en litt irriterende stivhet der. Jeg regner med at man blir fort vant til den, og spesielt om det har virkning på selve migrenen også.
Jeg tror jeg har hatt færre migreneanfall nå etterpå, men er litt usikker (registrer alt, men har ikke sammenlignet, eller sjekket enda. Har lyst til å vente til det har gått en mnd, for å sammenligne litt bedre)
Migreneanfallene kommer litt forskjellig, og den verste perioden har ikke kommet enda.. Det blir veldig spennende, er de anfallene som varer flere dager, eller kommer igjen flere dager etter hverandre, som jeg sliter mest med.
De migreneanfallene jeg har hatt nå etter Botox har vært mye «bedre», og gått over utrolig fort når jeg har tatt medisin. Har ikke turt å la være å ta medisin, for å se hva som skjer.

Ellers fortsetter vi å kose oss foran ovnen

DSC_0628 (1) (800x450)

Botox

Fredag fikk jeg Botox behandling/injeksjoner. Jeg var veldig spent, men det var mest på hva jeg skulle prøve, eller om det var noe å prøve. Eller om det ble en stor skuffelse, at det ikke var noe mer å prøve.
Hver gang jeg startet med en ny forebyggende medisin mot migrene i fjor, så var jeg optimistisk, og tenkte at nå, denne gangen fungerer det. Jeg måtte slutte hver gang pga bivirkninger, noen til dels veldig ubehagelige og vonde.
Når man har mange migreneanfall hver mnd, så blir man veldig sliten. Jeg savner den tiden jeg hadde 5-6 migreneanfall i mnd, det var tider det 🙄

Når jeg endelig somlet meg til å bestille time hos legen igjen i fjor, så var jeg så sliten og lei.. Trodde jo at noe av det jeg prøvde skulle fungere, men nei..  Var bare å troppe opp til ny time hos legen og si at neida, dette fungerer ikke, ikke dette heller! 😦
Nå er det noen ting jeg ikke kan ta, eller bruke av forskjellige grunner. Da jeg var hos legen sist, så sa legen at han ville henvise meg videre til nevrolog. Det tok ikke lang tid før jeg fikk brev om time, og det var kort ventetid også.
Jeg klarte ikke se for meg hva nevrologen kunne gjøre, egentlig. Nå like før timen, gikk det opp for meg at jeg «tenkte» at nevrologen kom til å komme med den ultimate løsningen.. Men jeg ante ikke hva, så jeg prøvde å være litt mer realistisk, og tenke at det kanskje ikke var så mye annet å prøve.

Botox var ikke i mine tanker, og jeg ble litt 😯 når nevrologen sa botox. Det første jeg spurte om var om det var bivirkninger, om jeg fortsatt kunne bruke anfallsmedisin min, osv. Så vi snakket litt om Botox, og litt annet.. og så sa han «ja skal vi starte da»? Og jeg bare 😯 en gang til, og ble nesten målløs. Trodde jo ikke at det skulle være så enkelt. Men joda, jeg fikk mange sprøytestikk der og da. Jeg tenkte jeg skulle regne de, men ga opp etter de første åtte. Fikk rundt «hele hodet» (pannen, tinningen, nakken), ble litt overrasket over antallet, men heldigvis var de ikke vonde. Kjente jo selvsagt stikkene, og noen få litt bedre enn de andre, men ikke slik at det ble «au».
Det tar ca en uke før virkningen forhåpentligvis er der, så nå er jeg spent. Får man halvert antall migrene anfall så er det vellykket, og kanskje man kan få litt lettere anfall også, håper jeg da..
Behandlingen varer jo ikke evig, men er jo bare å gjenta behandlingen. Får ny time automatisk.
Fører hodepinekalender både på papir og app, så det blir spennende i ukene framover.

Jeg er jo så glad i å trene.. *host* så jeg fant ut at jeg skulle gå opp til nevrologen, den avdelingen ligger i 12 etasje.. Det var ikke så mange andre i de trappene, og før jeg var kommet halvveis så måtte jeg ta av jakken. Halvveis, så tok jeg meg nesten ett minutt pustepause 😀
Heldigvis så var hver etasje merket, så jeg slapp å gå opp på taket.. Var litt godt å se det bildet her, med tolv tallet på.

DSC_0391 (800x450)

Pst, jeg gikk alle trappene ned igjen også 🙂