Fredag fikk jeg Botox behandling/injeksjoner. Jeg var veldig spent, men det var mest på hva jeg skulle prøve, eller om det var noe å prøve. Eller om det ble en stor skuffelse, at det ikke var noe mer å prøve.
Hver gang jeg startet med en ny forebyggende medisin mot migrene i fjor, så var jeg optimistisk, og tenkte at nå, denne gangen fungerer det. Jeg måtte slutte hver gang pga bivirkninger, noen til dels veldig ubehagelige og vonde.
Når man har mange migreneanfall hver mnd, så blir man veldig sliten. Jeg savner den tiden jeg hadde 5-6 migreneanfall i mnd, det var tider det 🙄
Når jeg endelig somlet meg til å bestille time hos legen igjen i fjor, så var jeg så sliten og lei.. Trodde jo at noe av det jeg prøvde skulle fungere, men nei.. Var bare å troppe opp til ny time hos legen og si at neida, dette fungerer ikke, ikke dette heller! 😦
Nå er det noen ting jeg ikke kan ta, eller bruke av forskjellige grunner. Da jeg var hos legen sist, så sa legen at han ville henvise meg videre til nevrolog. Det tok ikke lang tid før jeg fikk brev om time, og det var kort ventetid også.
Jeg klarte ikke se for meg hva nevrologen kunne gjøre, egentlig. Nå like før timen, gikk det opp for meg at jeg «tenkte» at nevrologen kom til å komme med den ultimate løsningen.. Men jeg ante ikke hva, så jeg prøvde å være litt mer realistisk, og tenke at det kanskje ikke var så mye annet å prøve.
Botox var ikke i mine tanker, og jeg ble litt 😯 når nevrologen sa botox. Det første jeg spurte om var om det var bivirkninger, om jeg fortsatt kunne bruke anfallsmedisin min, osv. Så vi snakket litt om Botox, og litt annet.. og så sa han «ja skal vi starte da»? Og jeg bare 😯 en gang til, og ble nesten målløs. Trodde jo ikke at det skulle være så enkelt. Men joda, jeg fikk mange sprøytestikk der og da. Jeg tenkte jeg skulle regne de, men ga opp etter de første åtte. Fikk rundt «hele hodet» (pannen, tinningen, nakken), ble litt overrasket over antallet, men heldigvis var de ikke vonde. Kjente jo selvsagt stikkene, og noen få litt bedre enn de andre, men ikke slik at det ble «au».
Det tar ca en uke før virkningen forhåpentligvis er der, så nå er jeg spent. Får man halvert antall migrene anfall så er det vellykket, og kanskje man kan få litt lettere anfall også, håper jeg da..
Behandlingen varer jo ikke evig, men er jo bare å gjenta behandlingen. Får ny time automatisk.
Fører hodepinekalender både på papir og app, så det blir spennende i ukene framover.
Jeg er jo så glad i å trene.. *host* så jeg fant ut at jeg skulle gå opp til nevrologen, den avdelingen ligger i 12 etasje.. Det var ikke så mange andre i de trappene, og før jeg var kommet halvveis så måtte jeg ta av jakken. Halvveis, så tok jeg meg nesten ett minutt pustepause 😀
Heldigvis så var hver etasje merket, så jeg slapp å gå opp på taket.. Var litt godt å se det bildet her, med tolv tallet på.
Pst, jeg gikk alle trappene ned igjen også 🙂
Boerboelheidi 