I dag skal Amanda (og vi) på bytur igjen.
Jeg skal jo løpe fram og tilbake på kjøpesenter, fra butikk til butikk ute i gatene og virkelig få unna de siste juleinnkjøp… Neida, det skal nok bli en litt mer avslappet tur for oss alle. Amanda blir å sitte (ligge) rolig i bilen, noe hun heldigvis er vant til.
Hadde alt vært «perfekt» så kunne Amanda vært med å gått ute alle steder, men det kan hun altså ikke. Vil si, kan og kan.. Jeg synes ikke det er verdt det, så lenge Amanda er som hun er. Jeg synes fremdeles miljøtrening er utrolig viktig, men så er det de hundene som slettes ikke synes det er viktig, interessant, morsomt eller noe positivt.
Jeg tror nok at jeg til en viss grad kunne fått til Amanda litt mer «sosial» i forskjellige settinger med mye trening, men livet til Amanda består stort sett av hjemmeliv med skog og fjell (avhengig av årstider), familien og de nærmeste. Og i de situasjonene fungerer hun veldig bra, jeg vil påstå at hun koser seg «glugg ihjel» med livet hun har nå.
Vi så også i sommer at det fungerte bra å reise på ferietur med henne, vi overnattet i hytter på campingplasser, var i fremmede hus over flere dager, var med ferge for første gang osv, og alt gikk kjempebra.
Selvsagt la vi til rette for at det skulle gå bra, men det var ikke så mye ekstra enn når vi har reist på ferieturer med de andre hundene våre.
Det er nok helt sikkert en del vi ikke kan gjøre/dra på med Amanda, men da er spørsmålet, hadde vi gjort det uten Amanda? Og når jeg da stort sett kan svare nei på det så er det egentlig innlysende at vi ikke er på så feil spor.
Jeg ser jo også at ting blir noe enklere ettersom Amanda blir eldre, spesielt dette med hørsel som jeg har skrevet om før. Om hun ikke nødvendigvis er så happy i gitte situasjoner blir det lettere å godta de for henne.
Jeg skulle nå egentlig bare skrive noen ord om byturen vi skal på i dag, så alt det andre kom bare fram etterhvert 😛
Men det jeg vil fram med dette er at det ikke nødvendigvis er så veldig problematisk med hunder som ikke er A4, om de kommer til «riktig» sted og folk.
Skal vi ut på noe som innebærer mye folk og dyr såpass langt fra at Amanda ikke kan være hjemme, ja da skifter vi eventuelt på å være sammen med Amanda, og så har vi bilen (hytte) osv som Amanda kan være i alene uten problemer.
Det som er litt pussig er at vi aldri har hatt noen problemer eller «problemer» med noen av de andre hundene vi har hatt ang sosiale settinger, forskjellige miljø osv, og ingen av de har noen gang blitt bevisst sosialisert eller miljøtrent.
Amanda har gått valpekurs (totalt katastrofalt), vi har bevisst gått inn for å sosialisere og miljøtrene henne, og her er vi nå.. Ikke misforstå, jeg mener og vil alltid mene at sosialisering og miljøtrening er noe av det viktigste man gjør med valp og hund, noen trenger mer av det enn andre, både enkeltindivid og rase, men så er det da de enkelt hundene som ikke fungerer så bra i de situasjoner, men de kan fungere vel så bra bare de får sine rammer og grenser.
Amanda er en utfordring i mange sammenhenger, men hvem har sagt at en utfordring er negativ?
Dette ble vel et rotete og usammenhengende innlegg, men håper jeg fikk fram poenget, alle hunder er forskjellige, noen mer enn andre, men alle er de perfekte på sin måte.
Nå har jeg ikke fått tid til å lese gjennom innlegget før jeg postet det, så får rette opp igjen feilene siden 😛
Boerboelheidi 