Fortsettelse på en utfordring

I dag skal Amanda (og vi) på bytur igjen.
Jeg skal jo løpe fram og tilbake på kjøpesenter, fra butikk til butikk ute i gatene og virkelig få unna de siste juleinnkjøp… Neida, det skal nok bli en litt mer avslappet tur for oss alle. Amanda blir å sitte (ligge) rolig i bilen, noe hun heldigvis er vant til.
Hadde alt vært «perfekt» så kunne Amanda vært med å gått ute alle steder, men det kan hun altså ikke. Vil si, kan og kan.. Jeg synes ikke det er verdt det, så lenge Amanda er som hun er. Jeg synes fremdeles miljøtrening er utrolig viktig, men så er det de hundene som slettes ikke synes det er viktig, interessant, morsomt eller noe positivt.
Jeg tror nok at jeg til en viss grad kunne fått til Amanda litt mer «sosial» i forskjellige settinger med mye trening, men livet til Amanda består stort sett av hjemmeliv med skog og fjell (avhengig av årstider), familien og de nærmeste. Og i de situasjonene fungerer hun veldig bra, jeg vil påstå at hun koser seg «glugg ihjel» med livet hun har nå.
Vi så også i sommer at det fungerte bra å reise på ferietur med henne, vi overnattet i hytter på campingplasser, var i fremmede hus over flere dager, var med ferge for første gang osv, og alt gikk kjempebra.
Selvsagt la vi til rette for at det skulle gå bra, men det var ikke så mye ekstra enn når vi har reist på ferieturer med de andre hundene våre.
Det er nok helt sikkert en del vi ikke kan gjøre/dra på med Amanda, men da er spørsmålet, hadde vi gjort det uten Amanda? Og når jeg da stort sett kan svare nei på det så er det egentlig innlysende at vi ikke er på så feil spor.
Jeg ser jo også at ting blir noe enklere ettersom Amanda blir eldre, spesielt dette med hørsel som jeg har skrevet om før. Om hun ikke nødvendigvis er så happy i gitte situasjoner blir det lettere å godta de for henne.
Jeg skulle nå egentlig bare skrive noen ord om byturen vi skal på i dag, så alt det andre kom bare fram etterhvert 😛
Men det jeg vil fram med dette er at det ikke nødvendigvis er så veldig problematisk med hunder som ikke er A4, om de kommer til «riktig» sted og folk.
Skal vi ut på noe som innebærer mye folk og dyr såpass langt fra at Amanda ikke kan være hjemme, ja da skifter vi eventuelt på å være sammen med Amanda, og så har vi bilen (hytte) osv som Amanda kan være i alene uten problemer.
Det som er litt pussig er at vi aldri har hatt noen problemer eller «problemer» med noen av de andre hundene vi har hatt ang sosiale settinger, forskjellige miljø osv, og ingen av de har noen gang blitt bevisst sosialisert eller miljøtrent.
Amanda har gått valpekurs (totalt katastrofalt), vi har bevisst gått inn for å sosialisere og miljøtrene henne, og her er vi nå.. Ikke misforstå, jeg mener og vil alltid mene at sosialisering og miljøtrening er noe av det viktigste man gjør med valp og hund, noen trenger mer av det enn andre, både enkeltindivid og rase, men så er det da de enkelt hundene som ikke fungerer så bra i de situasjoner, men de kan fungere vel så bra bare de får sine rammer og grenser.
Amanda er en utfordring i mange sammenhenger, men hvem har sagt at en utfordring er negativ?
Dette ble vel et rotete og usammenhengende innlegg, men håper jeg fikk fram poenget, alle hunder er forskjellige, noen mer enn andre, men alle er de perfekte på sin måte.

IMG_3813 (526x640) - Kopi (400x318)

 

 

 

Nå har jeg ikke fått tid til å lese gjennom innlegget før jeg postet det, så får rette opp igjen feilene siden 😛

5 kommentarer om “Fortsettelse på en utfordring

  1. Sosialt har jo egentlig Amanda og Nairo de samme problemene, selv om hundenes reaksjon kanskje er vidt forskjellig. Jeg har også sosialisert og miljøtrent, og selv om jeg absolutt kunne gjort mer av det, så har jeg sett at det har blitt for mye for Nairo i enkelte situasjoner. Og da har jeg også tenkt: trenger han faktisk å takle akkurat dette miljøet? Oppholder vi oss i en slik situasjon ofte? Har svaret mitt vært nei, så har jeg sluttet å «presse» han. For når alt kommer til alt fungerer han også stort sett greit i de fleste situasjoner han MÅ takle.
    Du skriver: «hadde vi gjort det uten Amanda?», og det er et utrolig viktig spørsmål vi som har hunder som ikke er helt A4 må ta stilling til. Hadde svaret vært ja, måtte vi ha jobbet mye mer med problemområdene eller kanskje innsett at dette hundeholdet ikke fungerer til det beste for alle parter. Men så lenge svaret er nei, ser jeg ikke helt hensikten med å trene hunden på det. F.eks. hvorfor skulle du og jeg trent våre hunder til å ta trikk og t-bane? Jeg har ikke satt mine bein i et sånt fremkomstmiddel på mange år, og Nairo kommer garantert aldri til å sette sine poter i et sånt kjøretøy. Men ja, sosialisering og miljøtrening er viktig uansett.
    Kos deg i by’n! 🙂

    Liker

    1. Ja det er dette med nødvendigheten av «alt».
      Og så er det dette med å legge til rette, om det passer.
      Vi snakket jo litt om det i sommer, og jeg har snakket med andre om det også, men mange er dessverre av den oppfatning at de ikke «kan» si noe om det, fordi det da viser at hunden (eller de) har mislykket. Og dette gjelder alle raser, det vil uansett rase dukke opp individer som ikke passer inn i A4 livet, som man må ta mindre og større hensyn til osv. Jeg synes det er veldig viktig å få fram, og også dette at slike og andre hunder med andre «problemer» kan få et flott liv og at de er minst (om ikke mer) like flotte hunder som alle andre.

      Liker

  2. Hadde jo vært rimelig kjedelig om alle var like! Tror nok samfunnnet/hundemiljøet har krav til hunder, som ikke alltid tilsvarer med det man trenger for å ha en velfungerende hund. Disse kravene tar man jo på en måte med seg, når man skaffer seg hund. Det forventes at hunden skal takle alt mellom himmel og jord, oppføre seg i enhver gitt situasjon. Det viktigste for meg er at hundene fungerer i situasjoner de opplever, samt situasjoner som kan komme brått på (øver på å omgås barn, selvom vi vanligvis ikke gjør det, rett og slett fordi barn kan komme brått på, i situasjoner hvor vi ikke ventet å se dem). Utover det, er vi ikke så nøye på det. De fleste ville rynket på nesen og ristet på hodet, om de så hvordan Frisbee oppførte seg, når han forstår vi skal ut. Det plager ikke meg, og det er jeg som ser det. Dermed er det ikke noe vi terper på.

    Tinka småboffet på fremmede (litt ettersom humøret) hele livet. Og levde godt slik :p

    Liker

    1. Ja jeg synes egentlig at det stilles for mye krav i enkelte tilfeller. Selvsagt skal en hund takle forskjellige utfordringer osv men så er det dette med om nødvendigheten av alt.
      Amanda ser ut til å takle barn hun blir kjent med bra, nesten for bra. Hun flater ut midt på stuegulvet her og sover, selv om barnebarnet er rundt omkring. Men hun er jo samtidig så «voldsom» pga tyngden sin i forhold til små barn, om hun står ved siden av en liten unge og snur seg.. eller blir glad og logrer..
      Det er viktig å lærehundene å omgår barn, men nesten mer viktig å lære unger å omgås hunder.

      Liker

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..