Vi har vært på miljøtrening for hund og folk i kveld, og det gikk jo veldig bra 🙂
Det så kanskje ikke slik ut, for de som ikke kjenner oss, men jeg syntes det gikk bra. Jeg grudde meg litt på forhånd, men fant ut at det var bare å la det stå til, regnet med at de husket oss fra valpekurset, de som så oss der glemmer nok ikke oss så fort…
Jeg skrev en melding på forhånd til kontaktpersonen for treningen, bare for å være sikker på at vi ikke skulle bli for «voldsomme», Amanda blir jo nesten hysterisk når hun ser andre hunder, så jeg syntes det var greit å komme med en liten advarsel. Men vi var veldig velkomne 😀
Jeg var usikker på hvordan det var der treningsbanen var, og hvordan opplegget var. Men likte området, og hvordan det var i kveld, og var god plass til å holde seg i litt tilbake. Hadde bestemt meg for at vi holdt oss litt for oss selv, og prøvde å finne riktig avstand.
Vi var jo ikke i nærheten av de andre hundene, men det som var viktigst er at Amanda selv om hun hylte litt… dro som en gal… osv… så oppførte hun seg som en «tulling» på en positiv måte, ihvertfall på den avstanden vi holdt i kveld.
Hun satte seg på kommando noen ganger… satte seg ned av seg selv i perioder, så joda, dette gikk bra. Det frister ihvertfall til gjentagelse, og var jo så mye hyggelige folk der, så vi kommer nok tilbake ja 🙂
Grunnen til at vi begynte på dette nå var at jeg fikk en melding på fb fra ei i hundeklubben forrige uke, om diverse kurs og treninger som startet opp nå i vår, og når jeg leste gjennom på hjemmesiden så jeg at det sto miljøtrening. Miljøtrening er jo det vi trenger, vet at mange som sliter med forskjellig med hunden sin ikke er med på noe slik, siden de ikke vil vise at de ikke «takler» alt med hunden, eller gruer seg for hva «alle andre» sier om den vanskelige hunden osv. Litt dumt, siden det er «vi» som «sliter» som har stort behov for slik trening.
Slik sett er jeg heldig, har lang erfaring gjennom bloggen med å fortelle om alt hva vi ikke får til, hva vi sliter med osv. Mye av det er helt vanlig, det er ikke alltid så enkelt med hverken valp eller unghund, og da er det veldig greit å se/lese/høre at andre vet hvordan det er, og at det kanskje ikke er så uvanlig.
Og nå har freden senket seg for i kveld, og kosedyret mitt har tatt natten, hun drømmer sikkert om neste kveld, og at vi skal nærme oss med en meter eller to…
Boerboelheidi 